Bruk av fotografier og sosiale medier

Kom­men­ta­ren er opp­da­tert 31. mars 2020 kl. 23.50, se til­føy­el­se til slutt i kom­men­ta­ren.

NRK mel­der at det har blitt tvist mel­lom den pris­be­løn­ne­de natur­fo­to­gra­fen Audun Rikard­sen og «For­enin­gen mot kli­ma­hys­te­ri» om bruk av et av Audun Rikard­sens bil­der. Som van­lig er mei­da mer opp­tatt av å få fram kon­flik­ten, at par­te­ne kre­ver pen­ger av hver­and­re og kom­mu­ni­se­rer via advo­ka­ter, enn av å få fram fak­ta i saken. Så jeg har gans­ke spar­som­me opp­lys­nin­ger å byg­ge på, når jeg kom­men­te­rer det­te.

Vi kan star­te med noen utgangs­punk­ter. Hvis foto­gra­fi­et er resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats vil foto­gra­fi­et være ver­net som et ånds­verk, et foto­gra­fisk verk. De fles­te av de bil­der vi tar med våre mobil­te­le­fo­ner, enten det er sel­fi­er eller bil­der av biler par­kert i syk­kel­felt, er ikke resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats. Så de vil ikke være ånds­verk. Men sli­ke bil­der er ver­net som foto­gra­fisk bil­de, etter åvl § 23.

Den vik­tigs­te for­skjel­len er for­skjell i verne­tid. Et ånds­verk er ver­net i 70 år et utlø­pet av opp­ha­vers døds­år, mens et foto­gra­fisk bil­de er ver­net i 15 år etter ulø­pet av foto­gra­fens døds­år, men minst 50 år fra utlø­pet av det år bil­det ble tatt. Vide­re har ånds­verk vern mot etter­gjø­ring, noe foto­gra­fis­ke bil­der ikke har. De man­ge klise­fyl­te bil­der av vak­re sol­ned­gan­ger, som vi i peri­oder ser vel­dig man­ge av i sosia­le medi­er, er nep­pe mer enn foto­gra­fis­ke bil­der. Om and­re for­sø­ker å ta sitt eget, til­sva­ren­de bil­de av en sol­ned­gang, så er ikke det pla­giat. Om noen skul­le for­sø­ke å etter­lig­ne Audun Rikard­sens bil­der og ta sine egne, til­sva­ren­de bil­der, så kan man i prin­sip­pet si at de pla­gie­rer Audun Rikard­sen. Jeg skri­ver “i prin­sip­pet”, for­di det er så arbeids- og tid­kre­ven­de å ta sli­ke bil­der, at det ikke er noe prak­tisk pro­blem.

Foto­gra­fis­ke verk av foto­gra­fer som døde i 1950 eller sene­re, er i dag ver­net som ånds­verk, uav­hen­gig av når bil­de­ne ble tatt. Foto­gra­fis­ke bil­der tatt av foto­gra­fer som døde i 2005 eller sene­re vil være ver­net, uav­hen­gig av når bil­det ble tatt. Dess­uten vil alle bil­der tatt i 1970 eller sene­re være ver­net. Om vi ser bort fra etter­gjø­rings­ver­net, vil ver­nets omfang være det sam­me for foto­gra­fis­ke bil­der og foto­gra­fis­ke verk. Foto­gra­fen har ene­rett til å frem­stil­le eksemp­lar av og å gjø­re foto­gra­fi­et til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten.

Det er vans­ke­lig å trek­ke noen gren­se mel­lom foto­gra­fis­ke verk og foto­gra­fis­ke bil­der, så vans­ke­lig at at det i prak­sis stort sett er bort­kas­ted tid og bort­kas­te­de pen­ger å for­sø­ke seg på det — med mind­re det er helt åpen­bart at det ikke er et foto­gra­fisk verk. For alle prak­tis­ke for­mål bør man hånd­te­re alle foto­gra­fi­er som om de er foto­gra­fis­ke verk. Det er først hvis man alle­re­de har dum­met seg ut ved å bru­ke et foto­gra­fi tatt mel­lom 1950 og 1969 av en foto­graf som døde i 2005 eller sene­re at det kan være et poeng å argu­men­te­re for at det er et foto­gra­fisk bil­de som kan bru­kes fritt, og ikke et foto­gra­fisk verk. Skjønt også da vil man stort sett kom­me bed­re fra det ved å beta­le ret­tig­hets­ha­ver, frem­for å bru­ke pen­ger på advo­ka­ter som skal bru­ke tid på nes­ten uløs­lei­ge spørs­mål.

Jeg er uan­sett ikke i tvil om at Audun Rikard­sens pre­mi­er­te bil­der er foto­gra­fis­ke verk. På Twit­ter har jeg sett føl­gen­de kom­men­tar til den­ne saken:

Hvis et bil­de er tatt med noen form for auto­ma­tikk så er en ikke foto­graf, men til­rette­leg­ger av foto­gra­fi­et. En har ret­tig­he­ter som til­rette­leg­ger, men en har ikke ordi­nær opp­havs­rett, er jeg blitt for­talt.”

Man blir for­talt så mye. Jeg kan ikke se at det har noen betyd­ning om man er “til­rette­leg­ger” eller tryk­ker på kna­ppen. Spørs­må­let er om foto­gra­fi­et er resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats. Hva den­ne ånds­inn­sat­sen består i, er uten betyd­ning. Det kan være til­rette­leg­ging for å få inter­es­san­te per­spek­ti­ver, lys­set­ting, og mye annet. Gode foto­gra­fi­er hand­ler i stor grad om å kun­ne se moti­vet, se lyset og fin­ne det ret­te øye­blik­ket. Den ame­ri­kans­ke land­skaps­fo­to­gra­fen Ansel Adams, sa det omtrent slik: Først må man fin­ne moti­vet og ste­det, så er det bare å ven­te på at lyset blir rik­tig. Den frans­ke foto­gra­fen Henri Car­ti­er-Bres­son had­de en annen til­næ­ring. Han var opp­tatt av “det avgjø­re­ne øye­blikk”, når alle ele­men­ter i bil­det var i per­fekt balan­se. Hans bil­der var på en måte snap shots, tatt med nor­mal­ob­jek­tiv og ikke beskå­ret. Men han had­de et blikk for visu­el­le situa­sjo­ner som de fær­res­te av oss har. Også de sto­re foto­gra­fe­ne har gans­ke sik­kert tusen­vis av ikke vel­lyk­ke­de bil­der, og noen av dis­se vil nep­pe være foto­gra­fis­ke verk. Men det er liten tvil om at de av deres bil­der som de fant gode nok til å kun­ne offent­lig­gjø­res, er foto­gra­fis­ke verk.

Den tek­nis­ke kva­li­te­ten er ikke avgjø­ren­de. Et uskarpt bil­de kan også være et foto­gra­fis­ke verk. Men en foto­graf med respekt for seg selv vil ikke pub­li­se­re et uskarpt bil­de, med mind­re uskarp­he­ten er bevisst valgt eller det er et av få bil­der som fin­nes av en vik­tig hen­del­se.

Vi kan lese at Audun Rikard­sen bruk­te tre år på å få tatt vin­ner­bil­det. Det inklu­der­te å leg­ge til ret­te for at ørnen skul­le kom­me. Hvor mye arbeid som har gått med, er ikke avgjø­ren­de for om noe er et ånds­verk eller ikke. Det er man­ge eksemp­ler på at noe er resul­tat av en omfat­ten­de, kva­li­fi­sert hånd­verks­inn­sats, uten at det blir ånds­verk av den grunn. Og det er eksm­p­ler på verk som er skapt nes­ten på et øye­blikk, og det gjel­der ikke bare foto­gra­fis­ke verk.

Bil­der tatt med over­vå­kings­ka­me­ra­er, også vilt­ka­me­ra­er hvor bil­det tas auto­ma­tisk når en sen­sor regist­re­rer beve­gel­se, vil nep­pe være foto­gra­fis­ke verk, men de vil være ver­net som foto­gra­fis­ke bil­der.

Utgangs­punk­tet for ret­ten til å gje­gi bil­det offent­lig, er klart: Foto­gra­fen har ene­rett til å frem­stil­le eksemp­lar og å gjø­re bid­let til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten. Hvis vi and­re vil gjen­gi Audun Rikard­sens bil­der offent­lig, må vi ha hans sam­tyk­ke. Han kan set­te som vil­kår for et slikt sam­tyk­ke at vi beta­ler for bru­ken. Han kan selv set­te pri­sen. Aksep­te­rer vi ikke den, kan vi ikke gjen­gi bil­det.

Men det fin­nes en del unn­tak. Et unn­akt er at vi etter åvl § 26 kan frem­stil­le eksemp­la­rer til pri­vat bruk. Hvis jeg skul­le øns­ke det, kan jeg skri­ve ut Rikard­sens bil­de på en høy­kva­li­tets­skri­ver, for å ha det på veg­gen hjem­me.

Et bil­de av et kunst­verk er et eksemp­lar av ver­ket, om om bli­det gjø­res til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten, gjø­res også det avbil­de­de ver­ket til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten.

Vi har noen reg­ler som gjel­der verk gene­relt. Vi kan etter åvl § 30 gjen­gi verk når det utgjør en del av bak­grun­nen eller på til­sva­ren­de måte spil­ler en til­fel­dig eller under­ord­net rol­le i sam­men­hen­gen. Vi kan offent­lig­gjø­re bil­der hvor ver­ne­de kunst­verk er en del av bak­grun­nen. Vi behø­ver hel­ler ikke være red­de for om det skul­le stå på litt bak­grunns­mu­sikk om vi inter­vju­er en per­son på rasiio eller TV, bort­sett fra at det vil kun­ne vir­ke for­styr­ren­de på inter­vju­et. Etter åvl § 31 kan et verk også avbil­des når det varig er plas­sert på eller ved offent­lig plass eller vei eller til­sva­ren­de offent­lig til­gjen­ge­lig sted. Jeg plei­de len­ge å bru­ke Gus­tav Vige­lands “Sinna­tag­gen” når jeg skul­le illust­re­re det­te. Men Gus­tav Vige­land døde i 1944, slik at hans verk ikke len­ger er opp­havs­retts­lig ver­net. Jeg har der­for gått over til å bru­ke Dami­an Hir­sts “Anat­ho­my of an Angel, som er en del av Chris­ti­an Ring­nes’ skulp­tur­park på Eke­berg. Dami­an Hirst er fort­satt i live, så hans verk vil i alle fall være ver­net langt ut over min leve­tid.

Etter åvl § 37 førs­te ledd kan et offent­lig­gjort kunst­verk og offent­lig­gjort foto­gra­fisk verk kan gjen­gis i til­slut­ning til teks­ten i kri­tisk eller viten­ska­pe­lig frem­stil­ling som ikke er av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter. Det­te er en gans­ke vans­ke­lig bestem­mel­se, som det kun­ne ha vært sagt mye om. Det skal jeg ikke gjø­re her. Men om noen skul­le skri­ve en dok­tor­av­hand­ling eller en viten­ska­pe­lig artik­kel om hav­ørn, eller for den sak skyld om natur­fo­to­gra­fe­ring, kun­ne man ha benyt­tet Audun Rikard­sens bil­de uten å spør­re om lov, og uten å beta­le veder­lag. Det er noen modi­fi­ka­sjo­ner her når det gjel­der digi­tal gjen­gi­vel­se, som jeg ikke går nær­me­re inn på.

Bestem­mel­sens annet ledd inne­hol­der en tvangs­li­sens som ikke gjel­der kunst­verk gene­relt, men er begren­set til foto­gra­fis­ke verk (den gjel­der også for foto­gra­fis­ke bil­der). En tvangs­li­sens inne­bæ­rer at man ikke behø­ver sam­tyk­ke for å gjø­re bruk av et verk, men man må beta­le veder­lag. Det­te omfat­ter bruk “kri­tisk eller viten­ska­pe­lig frem­stil­ling av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter” og “i til­slut­ning til teks­ter bestemt til bruk i opp­læ­ring”. Det er ikke vans­ke­lig å ten­ke seg en bok om hav­ørn, eller om fug­ler langs kys­ten i Nord-Nor­ge, som har viten­ska­pe­lig karak­ter, og sam­ti­dig er en prak­ti­bok med flot­te fugle­bil­der. I en slik bok kun­ne man ha inklu­dert Rikard­sens ørne­bil­de, uten å inn­hen­te sam­tyk­ke, men man må beta­le veder­lag. Man kan på til­sva­ren­de måte bru­ke bil­de i en lære­bok.

Ende­lig kan man etter åvl § 36 gjen­gi verk som inn­går i en dags­hen­ding ved omta­le av den­ne dags­hen­din­gen. Førs­te ledd gjel­der verk gene­relt, som i medias omta­le av dags­hen­ding kan gjen­gis i sam­svar med god skikk og i den utstrek­ning for­må­let betin­ger. Da Audun Rikard­sen fikk pris for sitt ørne­bil­de, var det en dags­hen­ding som bil­det inn­gikk i, slik at bil­det kun­ne gjen­gis fritt i den sam­me­hen­gen. Det kan man også gjø­re nå, ved omta­le av stri­den rundt bil­det.

Annet ledd inne­hol­der en bestem­mel­se som gjel­der kunst­verk, foto­gra­fisk verk og film­verk. Den­ne lyder:

Også et offent­lig­gjort kunst­verk, offent­lig­gjort foto­gra­fisk verk eller offent­lig­gjort film­verk som har til­knyt­ning til dags­hen­din­gen uten å inn­gå i den, kan på sam­me vil­kår som i førs­te ledd gjen­gis mot veder­lag. Det­te gjel­der ikke verk som er skapt i ervervs­virk­som­het med hen­blikk på gjen­gi­vel­se i media.”

Vi skal her mer­ke oss at det står at det kan “gjen­gis mot veder­lag”. Det­te er alt­så en tvangs­li­sens­be­stem­mel­se, og den gjel­der bruk av bil­de ved omta­le av dags­hen­ding, hvor vi må for­ut­set­te at bil­det er rele­vant, men hvor hen­din­gen ikke er knyt­tet direk­te til det­te bil­det. Hvis det er en nyhets­sak om hav­ørn, kan man bru­ke Rikard­sens bil­de som illust­ra­sjon. Men man må beta­le veder­lag.

Åvl § 36 gjel­der ved “medias omta­le av dags­hen­din­gen”. I dagens medie­vir­ke­lig­het kan man dis­ku­te­re hvil­ke medie som omfat­tes av bestem­mel­sen. Kun­ne jeg, i min blogg­om­ta­le, ha gjen­gitt Rikardsns bil­de når jeg omta­ler den dags­hen­ding kon­flik­ten om bru­ken av bil­det er? Jeg mener at jeg kun­ne ha gjort det, men har hel­ler valgt å bru­ke et av mine egne hav­ørn­bil­der, som ikke kan måle seg med Audun Rikard­sens bil­de.

Begre­pet “dags­hen­ding” kan også være pro­ble­ma­tisk i dagens medie­vir­ke­lig­het. I dag er saken om kon­flik­ten rundt bil­det aktu­ell. Men artik­ke­len om at han fikk “natur­fo­to­gra­fens Oscar” er i dag omtrent et halvt år gam­mel. Kon­flik­ten har gjort at den har fått en for­ny­et aktua­li­tet, men artik­ke­len, med Audun Rikard­sens bil­de, har vært til­gjen­ge­lig hele tiden siden den ble pub­li­sert 16. okto­ber 2019. Og den vil nok bli lig­gen­de len­ge ennå. Da vil bil­det være knyt­tet til en his­to­risk dags­hen­ding, ikke til en aktu­ell dags­hen­ding, Det er ikke klart hvor len­ge et bil­de som i utgangs­punk­tet inn­gikk i en dags­hen­ding, fort­satt kan hol­des til­gjen­ge­lig i med­hold av åvl § 36 førs­te ledd.

Gjen­gi­vel­se i sosia­le medi­er gir også utford­ring. I utgangs­punk­tet gjel­der de sam­me reg­ler for gjen­gi­vel­se i sosia­le medi­er som for annen offent­lig gjen­gi­vel­se av bil­der. Jeg antar at medias omta­le og vil omfat­te omt­le i sosia­le medi­er, men her har jeg ingen sik­re holde­punk­ter. Om jeg skul­le ha skre­vet en mel­ding på Face­bo­ok med gra­tu­la­sjon da han fikk pri­sen, og len­ket til artik­ke­len slik at bli­det ble gjen­gitt, vil­le det kan­skje vært innen­for.

NRK gir oss spar­som­me opp­lys­nin­ger om hvor­dan «For­enin­gen mot kli­ma­hys­te­ri» har gjen­gitt Audun Rikard­sens bil­de, annet enn at det var på Face­bo­ok. Lede­ren for for­enin­gen, Tho­mas Rolén, sier noe om Face­bo­oks API. Face­bo­ok fun­ge­rer slik at hvis man len­ker til en sak, vil det som er angitt som “featu­red ima­ge” gjen­gis i FB-opp­sla­get. Når jeg leg­ger ut en len­ke til det­te blogg­inn­leg­get på Face­bo­ok, vil mitt hav­ørn­bil­de bli vist.

Når på FB len­ker til en sak fra f.eks. nrk.no, da vises hoved­bil­det i opp­sla­get. Det gjø­res da til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten, og omfat­tes der­med av foto­gra­fens ene­rett. Hvis det ikke gjel­der en dags­hen­ding, kan vi gjel­le de bestem­mel­se­ne som er omtalt oven­for. Kan­skje kun­ne man ha påbe­ropt seg den almin­ne­li­ge sitat­ret­ten, eller man kun­ne ha for­søkt seg med et impli­sitt sam­tyk­ke, når bil­det gjen­gis på den­ne måten har man også aksep­tert at det spres vide­re ved at det len­kes til saken i sosia­le medi­er. Men hel­ler ikke her har jeg fas­te holde­punk­ter for å kun­ne si hva som gjel­der.

Når det gjel­der kra­vet om 45 000 kr for å ha gjen­gitt en fak­se­mi­le av en FB-side, vir­ker kra­vet absurd. Hva var det som var ver­net der, annet enn foto­gra­fens bil­de? Men når jeg ikke har sett fak­se­mi­len, er det vans­ke­lig å si noe mer om den saken.

Det­te er en annen situa­sjon enn det som gjel­der lek­ning gene­relt. Når jeg i den­ne blogg­om­ta­len har len­ket til to artik­ler hos nrk.no, har jeg ikke gjen­gitt noe bil­de. Jeg har bare opp­lyst hvor man kan fin­ne saken.

Det er etter åvl 79 straff­bart å kren­ke noens opp­havs­rett. Skyld­kra­vet er for­sett etter straffe­lo­ven § 21.. Det vil si at man må ha gjort hand­lin­gen med vil­je. Man må ha pub­li­sert bli­det med vil­je. At man ikke trod­de det vil­le være ulov­lig, og ikke had­de til hen­sikt å kren­ke noens rett, er i den­ne sam­me­hen­gen uten betyd­ning. Hvis jeg len­ker til en artik­kel på nrk.no, da har jeg for­sett­lig pub­li­sert len­ken. Men har jeg også for­sett­lig pub­li­sert bil­det som da også auto­ma­tisk vil bli vist? Hel­ler ikke her kan jeg gi klart svar.

Etter åvl § 81 kan man kre­ve erstat­ning og/eller veder­lag hvis noen “for­sett­lig eller uakt­somt gjør inn­grep i en annens rett”. Det er ikke klart at man i et til­fel­le som det som er skis­sert for­sett­lig pub­li­se­rer bil­det, men det vil nok være en uakt­som pub­li­se­ring. Man vil jo se at bil­det blir pub­li­sert.

Det er ikke opp­lyst noe nær­me­re om i hva slags sam­men­heng og på hvil­ken måte bil­det har blitt brukt. Det kan ten­kes at foto­gra­fen også vil kun­ne påbe­ro­pe seg de ide­el­le ret­tig­he­ter, som er regu­lert i åvl § 5. I bestem­mel­sens annet ledd, står det:

Et verk må ikke end­res eller gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­ha­ve­rens eller ver­kets anse­el­se eller egen­art.”

At et verk f.eks. blir bruk poli­tisk på en måte man ikke vil asso­si­e­res med, kan være eksem­pel på bruk i en sam­men­heng som er kren­ken­de. Et sted i hodet mitt spret­ter det opp en sak hvor noan anti­a­bort-akti­vis­ter (ms)brukte et av den svens­ke foto­gra­fen Lennart Nils­sons bil­der av fos­ter inne i morens liv­mor (ikke spør meg om hvor­dan han tok de bil­de­ne). De bruk­te et bil­de av et gans­ke langt utvik­let fos­ter, som de utga for å være bil­de av et 12 uker gam­melt fos­ter, alt­så et fos­ter på det sta­di­et hvor abort er til­latt. Det­te er såpass len­ge siden, at jeg ikke den gang tenk­te vel­dig langt når det gjaldt de opp­havs­retts­li­ge spørs­må­le­ne. Jeg garan­te­rer hel­ler ikke at min hukom­mel­se stem­mer, hukom­mel­sen er ingen sik­ker kil­de.

Jeg er nøye med å hol­de min opp­havs­retts­li­ge sti ren. Jeg bru­ker der­for for­trinns­vis egne bil­der for å illust­re­re mine blogg­kom­men­ta­rer. Der­for tar jeg man­ge “kjekt å ha” bil­der, som det er greit å ha i arki­vet. Ellers søker jeg etter bil­der som er lisen­siert for fri gjen­bruk. Noen gan­ger kon­tak­ter jeg foto­gra­fer og spør om jeg kan bru­ket bil­det. Mitt nett­sted er ikke kom­mer­si­elt, og jeg har ikke mulig­he­ter for å beta­le for bruk av and­res bil­der, men jeg kredi­te­rer ordent­lig. Stort sett har jeg fått ja, også fra foto­gra­fer som lever av bil­de­ne sine. Men jeg aksep­te­rer selv­sagt om de sier nei. Den enes­te gan­gen jeg kan hus­ke å ha fått nei, var fra en foto­graf som had­de tatt bil­der for Sta­tens veg­ve­sen. Han lik­te ikke at jeg var så kri­tisk til deres “syk­kel­sat­sing”, så da fikk jeg ikke lov til å bru­ke bil­det. Greit nok. Jeg fant sik­kert et annet bil­de jeg kun­ne bru­ke.

<edit>Etter at jeg skrev den­ne kom­men­ta­ren, har jeg fått vite mer om den saken som var utgangs­punk­tet for kom­men­ta­ren. Det drei­er seg ikke om ørne­bil­det, og kli­ma­hys­te­ri­ker­ne har ikke len­ket til en NRK-sak, som gjør at bil­det blir syn­lig på FB-siden. De har skre­vet en artik­kel, det ser ut til å være på deres egne nett­si­der. Den­ne artik­ke­len har de anta­ge­lig­vis også pub­li­sert på Face­Bo­ok, slik at bil­det også har duk­ket opp der. Saken er til­gjen­ge­lig på Audun Rikard­sens FB-side, og jeg har til­latt meg å låne litt der­fra. Av grun­ner som jeg har rede­gjort for oven­for, vil det være til­latt å bru­ke bil­det i en sam­men­heng som det­te, i alle fall ut fra en litt vel­vil­lig tolk­ning av ånds­verk­lo­ven.

Det­te har ingen til­knyt­ning til noen dags­hen­ding, så hys­te­ri­ker­ne har ingen rett til å bru­ke det­te bil­det. Refe­ran­sen til FB API vir­ker menings­løs. Det inne­bæ­rer bare at hys­te­ri­ker­nes ulov­lig bil­led­bruk har blitt gjen­tatt på FB.

Hvis det er den fak­se­mi­len jeg her har gjen­gitt, som hys­te­ri­ker­ne kre­ver 45 000 for, så er det gans­ke enkelt helt van­vit­tig. Det­te kren­ker ikke noens ret­tig­he­ter, annet enn even­tu­elt Audun Rikard­sens, men han kan jo ikke kren­ke seg selv.

Når hans bil­de blir brukt som en illust­ra­sjon til en artik­kel skre­vet av kunn­skaps­for­nek­te­re, som hev­der et syn Audun Rikard­sen etter det jeg for­står ikke vil asso­si­e­res med, kren­ker de også hans ide­el­le rettigheter.</edit>

Det er man­ge spørs­mål rundt bruk av bil­der som ikke har noen kla­re svar. Medie­u­vik­lin­gen gjør at vi som hol­der på med opp­havs­rett nep­pe blir arbeids­løse med det førs­te.

For mer om opp­havs­rett gene­relt, gå til min bok “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”, som kom i en ny utga­ve i 2019, basert på ånds­verk­lo­ven av 2018. Boken er skre­vet med tan­ke på de som har behov for kunn­skap om opp­havs­rett, men som ikke har ambi­sjo­ner om dypt­gå­en­de stu­di­er i faget. Støtt din loka­le bok­hand­ler og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker, eller bestill den på nett. For mer dypt­gå­en­de stu­di­er i opp­havs­ret­ten, anbe­fa­ler jeg Ole Andreas Rogn­stad: Opp­havs­rett.

Print Friendly, PDF & Email