Supperåd: Aspargessuppe

Det er aspargessesong. Jeg liker asparges, og vi spiser ofte den grønne utgaven, som er tilgjengelig hele året. Men nå er den hvite tilgjengelig, og den er best. Grønn asparges bruker jeg ofte som tilbehør. Hvit asparges er en (for)rett i seg selv. Noen ganger, litt senere på året, kan man få tak i lokal, kortreist, grønn asparges, vi kan i alle fall få den i utvalgte butikker her i Osloområdet. Den kommer ofte fra Vestfold. Når man får asparges helt fersk, høstet samme dag, kan man spise den rå.

De hvite aspargesene jeg har kjøpt til nå denne sesongen, har kommet fra Nederland eller Belgia. Jeg spurte i den butikken hvor vi pleier å gjøre våre hovedinnkjøp, Jacobs på Majorstuen (som for meg fortsatt er Centra), om tilgang på varer i disse koronatider. Det var vanskelig med varer fra noen land, sa hun i fiskedisken. De fikk f.eks. ikke inn fransk østers. Mens fra andre land var det ikke noe problem. Dessuten, og det var ikke akkurat hennes ord, så er den enes død den andres brød, også her: Hun fortalte at siden restaurantene er stengt, fikk de inn en del varer som vanligvis ville ha gått til restauranter. Men om det påvirker tilgangen på asparges, og hvor de kommer fra, vet jeg ikke. Det er uansett Tyskland som er det store aspargeslandet. Der er aspargessesongen omtrent hellig, fra den starter, til den slutter brått ved St. Hans.

Continue reading Supperåd: Aspargessuppe

En enkel løsning for å gjøre det bedre å sykle Gamle Mossevei

Gamle Mossevei er hovedsykkelrute for folk som sykler sydover fra Oslo eller som kommer sydfra inn mot Oslo, på Østsiden av Oslofjorden. Som vanlig har Statens vegvesen ikke gjort noe for å legge til rette for sykling her. Deres ubrukelige “filosofi” pleier å være at når det bygges ny vei for biltrafikk, da blir det mindre trafikk på den gamle. Akkurat det stemmer nok.

Men de lever så i den villfarelse at mindre trafikk også betyr at det blir bedre å sykle der. Det er ofte ikke tilfelle, og i alle fall ikke på Gamle Mossevei. Vel er trafikken mindre, men de som kjører der kjører gjerne fortere, og blikkboksfolket tror fortsatt at de eier veien. I disse koronatider, da fornuftlige land og byer stenger veier for biltrafikk for å gi mer plass til gående og syklende, har det kommet mange meldinger om stygg kjøring på Gamle Mossevei. Det er vel noen som vil ut av kjedsommeligheten ved å kjøre fort med blikkboksen sin.

Men hvis Statens vegvesen fortsatt er befolket med folk som Karin Høystad i noe som påstås å være fra noe som kalles “trafikksikkerhetsseksjonen” som mener at det vil være en favorisering av syklende som er utrettferdig overfor bilister, om det legges til rette for sykling, da er det egentlig ikke noe særlig håp. Dette var i 2015 hennes kommentar i en sak om farlig kjøring på Gamle Mossevei:

Begge [bilistene og syklistene] har de samme rettighetene og de samme pliktene. Vi vil ikke favorisere syklistene, men de myke trafikantene har minst å stille opp med. Vi råder syklistene til å tenke sikkerhet når de er på veiene.”

Jeg håper hun nå er pensjonert eller omplassert til en stilling hvor hun ikke kan gjøre skade.

Continue reading En enkel løsning for å gjøre det bedre å sykle Gamle Mossevei

Musikk i koronaens tid: Beethoven symfoni no 5

Det har vært laget mange koronasanger. Selv venter jeg på at noen skal lage en versjon av bluesklassikeren “Corrina, Corrina” som “Korona, korona”. Her er den i et konsertopptak med Wynton Marsalis og Eric Clapton.

Det begynner å bli noen år siden jeg sluttet å følge med i hva som skjer innen popmusikken. Jeg foretrekker å grave gull i musikkhistorien, fremfor å lete etter mikroskopiske gullkorn blant all den gråstein dagens musikkindustri drukner oss i. Det betyr på ingen måte at jeg mener at alt var bedre før. Men av det gamle er det bare det beste som har blitt stående gjennom historien. All gråstein, som det også da ble komponert mest av, og som var mest populært i samtiden, er glemt.

I år er det 250 år siden Ludvig van Beethoven ble født, og torsdag 26. mars var det 193 siden han døde. Da jeg minnet om dette på Twitter, ble jeg utfordret med spørsmålet om hvilken av hans komposisjoer jeg ville velge i tider som dette. Om man skal være optimistisk, kunne man ha valgt hans symfoni no 6, Pastorale. Er man mer pessimistisk, kunne man ha valgt hans pianosonte No 26, Op 81a, “Les Adieux”. Skjønt også den ender litt optimistisk i sistesatsen, som Beethoven selv ga tittelen “Wiedersehen” (gjensyn). Men jeg landet på hans symfoni no 5.

Continue reading Musikk i koronaens tid: Beethoven symfoni no 5