Det har vært laget mange koronasanger. Selv venter jeg på at noen skal lage en versjon av bluesklassikeren “Corrina, Corrina” som “Korona, korona”. Her er den i et konsertopptak med Wynton Marsalis og Eric Clapton.

Det begynner å bli noen år siden jeg sluttet å følge med i hva som skjer innen popmusikken. Jeg foretrekker å grave gull i musikkhistorien, fremfor å lete etter mikroskopiske gullkorn blant all den gråstein dagens musikkindustri drukner oss i. Det betyr på ingen måte at jeg mener at alt var bedre før. Men av det gamle er det bare det beste som har blitt stående gjennom historien. All gråstein, som det også da ble komponert mest av, og som var mest populært i samtiden, er glemt.

I år er det 250 år siden Ludvig van Beethoven ble født, og torsdag 26. mars var det 193 siden han døde. Da jeg minnet om dette på Twitter, ble jeg utfordret med spørsmålet om hvilken av hans komposisjoer jeg ville velge i tider som dette. Om man skal være optimistisk, kunne man ha valgt hans symfoni no 6, Pastorale. Er man mer pessimistisk, kunne man ha valgt hans pianosonte No 26, Op 81a, “Les Adieux”. Skjønt også den ender litt optimistisk i sistesatsen, som Beethoven selv ga tittelen “Wiedersehen” (gjensyn). Men jeg landet på hans symfoni no 5.

Continue reading Musikk i koronaens tid: Beethoven symfoni no 5 →