Det er aspargessesong. Jeg liker asparges, og vi spiser ofte den grønne utgaven, som er tilgjengelig hele året. Men nå er den hvite tilgjengelig, og den er best. Grønn asparges bruker jeg ofte som tilbehør. Hvit asparges er en (for)rett i seg selv. Noen ganger, litt senere på året, kan man få tak i lokal, kortreist, grønn asparges, vi kan i alle fall få den i utvalgte butikker her i Osloområdet. Den kommer ofte fra Vestfold. Når man får asparges helt fersk, høstet samme dag, kan man spise den rå.

De hvite aspargesene jeg har kjøpt til nå denne sesongen, har kommet fra Nederland eller Belgia. Jeg spurte i den butikken hvor vi pleier å gjøre våre hovedinnkjøp, Jacobs på Majorstuen (som for meg fortsatt er Centra), om tilgang på varer i disse koronatider. Det var vanskelig med varer fra noen land, sa hun i fiskedisken. De fikk f.eks. ikke inn fransk østers. Mens fra andre land var det ikke noe problem. Dessuten, og det var ikke akkurat hennes ord, så er den enes død den andres brød, også her: Hun fortalte at siden restaurantene er stengt, fikk de inn en del varer som vanligvis ville ha gått til restauranter. Men om det påvirker tilgangen på asparges, og hvor de kommer fra, vet jeg ikke. Det er uansett Tyskland som er det store aspargeslandet. Der er aspargessesongen omtrent hellig, fra den starter, til den slutter brått ved St. Hans.