Supperåd: Aspargessuppe

Det er aspar­ges­se­song. Jeg liker aspar­ges, og vi spi­ser ofte den grøn­ne utga­ven, som er til­gjen­ge­lig hele året. Men nå er den hvi­te til­gjen­ge­lig, og den er best. Grønn aspar­ges bru­ker jeg ofte som til­be­hør. Hvit aspar­ges er en (for)rett i seg selv. Noen gan­ger, litt sene­re på året, kan man få tak i lokal, kort­reist, grønn aspar­ges, vi kan i alle fall få den i utvalg­te butik­ker her i Oslo­om­rå­det. Den kom­mer ofte fra Vest­fold. Når man får aspar­ges helt fersk, høs­tet sam­me dag, kan man spi­se den rå.

De hvi­te aspar­ge­se­ne jeg har kjøpt til nå den­ne seson­gen, har kom­met fra Neder­land eller Bel­gia. Jeg spur­te i den butik­ken hvor vi plei­er å gjø­re våre hoved­inn­kjøp, Jacobs på Major­stu­en (som for meg fort­satt er Cen­tra), om til­gang på varer i dis­se koro­na­ti­der. Det var vans­ke­lig med varer fra noen land, sa hun i fiske­dis­ken. De fikk f.eks. ikke inn fransk østers. Mens fra and­re land var det ikke noe pro­blem. Dess­uten, og det var ikke akku­rat hen­nes ord, så er den enes død den and­res brød, også her: Hun for­tal­te at siden res­tau­ran­te­ne er stengt, fikk de inn en del varer som van­lig­vis vil­le ha gått til res­tau­ran­ter. Men om det påvir­ker til­gan­gen på aspar­ges, og hvor de kom­mer fra, vet jeg ikke. Det er uan­sett Tysk­land som er det sto­re aspar­ges­lan­det. Der er aspar­ges­se­son­gen omtrent hel­lig, fra den star­ter, til den slut­ter brått ved St. Hans. 

Con­ti­nue read­ing Suppe­råd: Aspar­ges­sup­pe