Dette er en kommentar til eksamensoppgaven i faget RINF 1100 Ytringsfrihet og medieregulering, våren 2020. Den er først og fremst ment som en felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen, samt å være til hjelp for fremtidige studenter. Selve oppgaveteksten finnes her.
Litt generelt om eksamen i denne koronatiden
Eksamen våren 2020 ble gjennomført som hjemmeeksamen. Det var en avgjørelse preget av panikken da koronapandemien førte til nedstengt universitet. Det var ikke en tradisjonell hjemmeeksamen, hvor man gjerne har ganske lang tide, kanskje to uker på eksamen. Dette var skoleeksamen hjemme, som skulle gjennomføres på omtrent samme tid som en vanlig skoleeksamen. Men kildetilgangen var som ved annen hjemmeeksamen, med all litteratur tilgjengelig, fri tilgang til internett, osv. Det er fristende å si at dette ikke var særlig vellykket. Mange besvarelser bærer preg av intens googling og at kandidaten har lett i litteratur og andre kilder, for å finne noe som så ut til å kunne brukes.
Det man ikke har lært før eksamen, det rekker man ikke å lære under eksamen. Under eksamen må man basere seg på og stole på det man kan. Alle har nå tilgang til en litt begrenset versjon av Lovdata Pro under eksamen. Man har blant annet ikke tilgang til lovforarbeider og juridiske artikler.
Det ble ikke satt karakterer på denne oppgaven, bare bestått/ikke bestått. Det er det ganske mange som bør være glade for, for det var usedvanlig mange dårlige besvarelser denne gangen. Men det var også enkelte som ved dette gikk glipp av en god karakter.
Så til oppgaven.
Spørsmål 1.
Vi har dessverre kunnet lese en del om koronarasisme mot folk med asiatisk opprinnelse. De to første avsnittene i oppgaven er bare med for å bygge opp situasjonen, og gir ikke noe til løsning av oppgaven. Det er først da Peder Ås begynner å skjelle ut Marte at han kommer med utsagn som kan være ulovlige.
«Din jævla kinaflaggermus. Hvorfor har dere kommet hit med disse koronagreiene og kommunistreglene deres? Hva er vitsen med at dere tar med dere dette viruset og smitter nordmenn som bygde dette landet? Jeg vil snakke med sjefen din!»
«Men når dere ansetter slik kinesiske koronadamer som kommer og smitter gode nordmenn, da blir det vel bare slike kommunistregler. Butikken burde ansette norske jenter»
«Jeg skal sørge at den drittbutikken ikke får flere kunder»
Peder Ås ytret seg også på Facebook. Vi må vurdere ytringene i de to situasjonene hver for seg.
«Alle bør boikotte KIMA. Det er en drittbutikk som er helt nazi. Jeg var innom for å kjøpe øl lenge før ølsalget stengte. Men de har altfor få åpne kasser, og i kassene sitter det trege kinadamer som skal tvinge sin kommunisme på oss. Da jeg endelig kom fram til kassen, sa kinaflaggermusen at ølsalget var stengt. Hun var helt nazi, og sa bare at disse kommunistreglene gjorde at jeg ikke kunne kjøpe øl. Hun påsto at kassene gjorde at det ikke var mulig å selge øl. De er sikkert laget i Kina de også, med mye overvåkning. Jeg forsøkte å snakke med butikksjefen. Men han var like håpløs. Hva annet kan du vente av en fyr som fyller opp butikken med kinesere? Vi vet hvordan det går når vi slipper inn disse kinesiske rottene. En gang kom de med svartedauen, nå kommer de med korona. Putt dem i ølbokser og send dem tilbake til Kina.»
«Jeg har ikke noe imot asiadamer».. «Jeg har vært i Thailand flere ganger, og der er damene serviceinnstilt og vet hvordan de skal behandle norske mannfolk»
Spørsmålet er om en eller flere av uttalelsene, eventuelt uttalelsene sett i sammenheng, er i strid med strl. § 185.
Bestemmelsen lyder:
Ǥ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deresa) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.»
Det er et vilkår at uttalelsene er fremsatt offentlig. Hva som skal regnes for offentlig fremgår av strl. § 10:
Ǥ 10. Offentlig sted og offentlig handling
Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.
En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.»
Spørsmålet om ytringen er fremsatt offentlig, bør kunne kvitteres ut ganske enkelt. Mange bruker (for) mye plass på dette. La oss begynne med ytringen i butikken. Spørsmålet er om den er «fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer».
Den var i alle fall egnet til å nå de som sto ved kassen i butikken. Hvor mange som sto der, sier oppgaven ikke noe om. I forarbeidene sies at 20-30 personer vil være «et større antall». I høyesterettsdommen Rt 2006-799 Rikshospitalet ble 11-14 personer ansett som et «større antall». Det kommer også an på sammenhengen hvor utsagnet fremsettes.
Det er ikke avgjørende om ytringen faktisk har nådd fram til et større antall personer, men om den er egnet til å nå et større antall personer. Det man sier så høyt at andre reagerer i kassakøen i en matvarebutikk, er etter min vurdering egnet til å nå et større antall personer, uavhengig av hvor mange som faktisk hørte det.
Hvis man ser at det er et vilkår at ytringen må fremsettes offentlig, finner fram til strl. § 10, og så ser at kriteriet er egnet til å nå et større antall personer, og får fram poenget med at ytringen faktisk ikke behøver å ha nådd et større antall personer, da har kandidaten kommet lenger enn hva vi med rimelighet kan vente av studenter på dette nivået.
Det er imidlertid ikke nødvendig at ytringen er fremsatt offentlig. Strl. § 185 første ledd, annet punktum, sier:
«Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år»
I HR-2012-689-A – Rt-2012-536 Dørvakt siteres i avsnitt 14 følgende fra forarbeidene, med tilslutning:
«Dersom ytringen ikke er egnet til å nå et ‘større antall personer’, kan den likevel rammes av straffebudet dersom den er fremsatt på et offentlig sted. Det er imidlertid da et vilkår at minst én person må ha oppfattet ytringen.»
Det er på det rene at minst én annen hadde oppfattet ytringen. I oppgaveteksten står det:
«Mange hadde reagert på Peder Ås’ oppførsel i butikken [og på hans facebookinnlegg.]»
Facebookinnleget kommer jeg tilbake til.
Rasistiske ytringer kommer ofte i spenn mellom at rasistiske ytringer i seg selv har et beskjedent ytringsfrihetsvern, mens politiske ytringer har et sterkt ytringsfrihetsvern. I flere saker har Høyesterett strukket seg langt i å akseptere rasistiske ytringer når de er fremsatt i en politisk sammenheng.
Peder Ås hevdet at «han var blitt ulovlig sensurert da han hadde benyttet seg av sin ytringsfrihet til å si hva han mente om norsk innvandrings- og alkoholpolitikk».
I HR-2020-184-A Kakerlakk, skriver førstvoterende i avsnitt 28:
«I denne forbindelse fremhever jeg at det også her, utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten, gjelder «en relativt rommelig margin for smakløse ytringer». Jeg viser til krangeldommen avsnitt 17, med henvisning til tidligere praksis.»
I oppgaven ytret Peder Ås seg om Marte, ikke om verken innvandrings- eller alkoholpolitikk.
Det neste, og det vanskelige spørsmålet under spørsmål 1 (som ganske mange egentlig ikke drøftet) er om ytringen etter sitt innhold er i strid med strl. § 185. Det er ingen tvil om at ytringen gjelder Martes
! a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
At han blander folk med kinesisk og koreansk bakgrunn, er i denne sammenheng uten betydning.
I HR-2020-184-A hadde tiltalte kommet med følgende utsagn:
«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.»
Sett i sammenheng med at flaggermus ofte er smittebærere, og at koronaviruset så langt man vet oppsto i Kina, vil uttrykket «kinaflaggermus» være like krenkende som «kakerlakk». Ubegrunnede beskyldninger om å være korrupt og å være smittebærer eller smitteimportør, er etter min vurdering like krenkende som ubegrunnede påstander om at en person er korrupt.
Utsagnet
«Men når dere ansetter slik kinesiske koronadamer som kommer og smitter gode nordmenn, da blir det vel bare slike kommunistregler. Butikken burde ansette norske jenter»
har en del til felles med Rt-2012-536 Dørvaktdommen, hvor tiltalte blant annet hadde spurte fornærmedes overordnede om «hvor lenge han hadde tenkt å la en neger styre døren til utestedet».
Etter min vurdering er Peder Ås’ utsagn i butikken diskriminerende og hatefulle på en måte som gjør dem ulovlige etter strl. § 185.
Vi kan mene hva vi vil om at Peder Ås hevder at norske jenter er penere og mer sexy enn kinesiske jenter, men det er ikke ulovlig å si slikt. Noen var innom likestillingsloven, men den treffer ikke her.
I Facebookinnlegget skrev Peder Ås:
«Alle bør boikotte KIMA. Det er en drittbutikk som er helt nazi. Jeg var innom for å kjøpe øl lenge før ølsalget stengte. Men de har altfor få åpne kasser …»
Peder Ås står fritt til å mene hva han vil om butikken, og å gi uttrykk for det. Første del av utsagnet er en vurdering, andre del en faktapåstand, men ikke av en slik karakter at den i denne situasjonen var egnet til å skade butikkens omdømme.
Han sier at butikken er helt nazi, og sier litt senere det samme om Marte Kirkerud.
Dette er ikke et utsagn som rammes av strl. § 185. Her må vi vurdere om utsagnet kan være ærekrenkende. Spørsmålet om hvordan man skal vurdere en slik påstand, var opp i saken om en «nazifrisør på Bryne». Gulating lagmannsrett vurderte utsagnet, og skriver i LG-2018-41075-2:
«Praksis viser at det kan vere vanskeleg å sette klare grenser mellom faktapåstandar og verdivurderingar, slik ankande part synes å leggje til grunn. (…) Omgrepet «nazi-frisør» har ikkje eit klart innhald. Når «nazi» vert nytta om ein person, kan det isolert sett bety «nazist» eller tilhengar av den nasjonalsosialistiske ideologi. Men slik ordet vert nytta i dag, kan det bety at ein person er særleg streng eller rigid slik tingretten har lagt til grunn, noko som kan finne støtte i Det Norske Akademis Ordbok. Det vert nemnd som ein av fleire tydingar. Lagmannsretten viser òg til at det heller ikkje er uvanleg at ordet «nynazist» vert nytta om ein person med ytterleggåande, gjerne høgreekstreme, nasjonalistiske og rasistiske meiningar. (…) Den isolerte tolkinga av ordet «nazi» er likevel ikkje avgjerande. Etter lagmannsretten sitt syn skal eit utsegna tolkast ut frå den settinga den vart sett fram i og korleis ein mottakar objektivt sett vil oppfatte utsegna. I denne saka må ei tolking skje i høve til korleis publikum oppfatta revyinnslaget som inneheld den aktuelle utsegna. (…)»
Saken ble anket til Høyesterett, men ankeutvalget slapp den ikke inn til behandling HR-2019-1249-U.
Dette med kinadamer og smitte har vi alt vært innom, men nå har han lagt til kommunisme i rekken av skjellsord, uten at det bør få noen betydning.
Peder Ås fortsetter:
At han mener at butikksjefen er håpløs, er en vurdering som vil være lovlig.
Når Peder Ås snakker om kinesiske rotter, er vi tilbake i strl. § 185. I HR-2020-185-A hadde tiltalte kommet med blant annet følgende utsagn, som gjaldt muslimer og ikke en bestemt etnisk gruppe:
« det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg.»
Førstvoterende skriver i avsnitt 31:
«Etter mitt syn er det ikke tvilsomt at den alminnelige leser vil oppfatte As ytring om fjerning av de avskyelige rottene slik at den likestiller en gruppe mennesker med skadedyr, og at han mener disse bør utryddes. Ytringen er både sjikanøs og hatefull. Jeg finner det videre klart at kommentaren retter seg mot alle muslimer her i landet og dermed rammer mennesker på grunn av deres religion.»
Det er ikke vanskelig å overføre denne vurderingen til utsagn om folk med bestemt etnisk opprinnelse. Referansene til svartedauden og koronasmitte viser at PÅ anser dem som skadedyr. Utsagnet om svartedauden og koronasmitte har her neppe selvstendig betydning, med bidrar til å kvalifisere karakteristikken som kinesiske rotter.
Det siste utsagnet vi må vurdere, er dette:
Putt dem i ølbokser og send dem tilbake til Kina.»
I HR-2020-185-A hadde tiltalte blant annet skrevet følgende:
«fyll opp disse sotrøra i containere å sveis de igjen å slepp de på det dypeste havet.»
Tiltalte var blitt dømt for dette utsagnet i lagmannsretten, LA-2018-171851, og denne delen av lagmannsrettens dom var ikke påanket. Tiltalte hadde ikke bestridt at dette utsagnet ble rammet av strl. § 185. Lagmannsretten skriver om dette:
«Det er ingen tvil om at ytringen «fyll opp disse sotrøra i containere å sveis de igjen å slepp de på det dypeste dyp på havet» – særlig når den knyttes direkte til et bilde av mørkhudete personer som bor i Norge, og i særdeleshet i forbindelse med et drap på en fra denne gruppen – av den alminnelige leser vil oppfattes å forhåne noen eller å fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Ytringen både oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelse og innebærer en grov nedvurdering av en gruppes – mørkhudedes – menneskeverd, og har kvalifisert krenkende karakter.»
Strl. § 10 om offentlig sted og offentlig handling omfatter også ytringer på FB, jf. strl. 10 annet ledd annet punktum.
Min konklusjon er at både Peder Ås utsagn i butikken og innlegget på Facebook er ulovlig etter strl § 185.
Man kan også diskutere om noen av utsagnene er ærekrenkende, uten at det er nødvendig å ta opp dette. Oppgaven spør bare etter om noen utsagn er ulovlig, så da er det også forsvarlig å behandle ærekrenkelse. Ærekrenkelser er ikke straffbart, men er rettsstridige etter skadeserstatningsloven § 3-6a
Spørsmål 2
Mange er innom spørsmålet om KIMA og Peder Ås har et redaktøransvar. Det blir helt feil. Etter dagens bestemmelse i strl. § 269 gjelder redaktøransvaret for redaktører av trykti skrift og kringkasting. Butikkens FB-sider er ikke noen av delene.
Et lovforslag som per i dag, 19. mai 2020, er vedtatt i Stortinget, men så lang ikke sanksjonert i statsråd, og da selvfølgelig heller ikke satt i kraft, gjør redaktøransvaret medienøytralt, slik at også nettaviser vil omfattes. Men det vil fortsatt bare omfatte redaktørstyrte medier.
Noen drøfter medvirkning, og da kan man fort komme ut på dypt vann. Det kan hevdes at KIMA ved å ha en FB-side hvor andre kan skrive kommentarer, rent faktisk medvirker til at ytringene blir spredt blant allmenheten. Den som medvirker må opptre forsettlig, og det er vanskelig å hevde at kan opptrer forsettlig når man er passiv – selv om det ikke helt kan utelukkes.
Lars Holm oppdaget innlegget, og ba webansvarlig slette det.
I en sak om Hegnar Online, LB-2012-40927, kom Borgarting lagmannsrett til at det under de konkrete omstendighetene (det var noen misforsåelser som gjør at faktum ikke er helt rent i denne saken) hadde handlet tilstrekkelig raskt når krenkende kommentarer ble fjernet etter ti dager. I denne saken burde man ha diskutert spørsmålet etter ehandelsloven § 18, noe lagmannsretten ikke gjorde.
I oppgaven vil ikke ehandelsloven kunne anvendes i dette tilfellet, da KEMA ikke er tjenesteyter. Kanskje kan man anvende den analogisk, for så vidt gjelder at man uansett er ansvarsfri om man fjerner ulovlig innhold uten ugrunnet opphold. Men her er jeg nok langt forbi det vi med rimelighet kan vente at studenter i dette faget skal se.
Spørsmål 3:
Facebook er ikke et redigert medium, slik at redaktøransvar ikke er aktuelt verken etter den någjeldende lov eller den nye loven.
Også for FB vil det bli spørsmål om medvirkning, som for KIMA og Peder Ås. Det neste spørsmålet er om ehandelsloven § 18 kan frita for et eventuelt ansvar.
Det første spørsmålet er om FB kan regnes som en tjenesteyter som «lagrer informasjon på oppfordring fra en tjenestemottaker».
I denne sammenhengen vil det være bra om studentene ser spørsmålet, selv om vi ikke kan regne med at de klarer å gjøre særlig mye ut av det.
Overraskende mange diskuterte FB-ansvar etter ehandelsloven § 16, som ikke gjelder denne type tjenesteytere. Bestemmelsen omfatter kun tilbydere av «ren videreformidling», dvs. tilbydere av kommunikasjonsnett som f.eks. Internett. Om jeg skal være litt slem her, så fikk jeg et inntrykk av at en del har bladd seg gjennom ehandelsloven og da de kom til § 16 tenkte de at den kanskje kunne anvendes, og så har de ikke gått videre.
Vi har ingen holdepunkter for at FB kjente til Peder Ås’ kommentarer om Marte Kirkerud. At Lars Holm kjente til dem, er i denne sammenhengen uten betydning.
FB har ingen plikt til å overvåke hva som skjer på deres nettsider, se ehandelsloven § 19.
Noen kandidater er innom Facebooks vilkår for brukere. Det vil bare ha betydning i forholdet mellom FB og deres brukere, ikke i konflikter om krenkende utsagn mellom to eller flere av FBs brukere. Disse vilkårene er helt irrelevante i vår sammenheng.
Konklusjonen må bli at FB ikke kan holdes ansvarlig.
Spørsmål 4.
Her ble det skrevet ganske mye merkelig. Ytringsfriheten innebærer ikke at man har krav på å få ytre seg gjennom andres medier. Jeg kan ikke kreve at NRK skal lage et innslag på Dagsrevyen om en sak jeg synes de burde ta opp. Jeg kan heller ikke kreve at en avis eller et tidsskrift tar inn en artikkel jeg har skrevet. Vi har heller ikke krav på å få publisert noe på FB, i diverse kommentarfelt m.m.
At Caroline Vold sletter en kommentar fra Peder Ås, som hun mener er upassende eller eventuelt ulovlig, krenker ikke Peder Ås’ ytringsfrihet. Detter gjelder uansett om Peder Ås kommentar er lovlig eller ikke.
En liten, avsporende kommentar til slutt, som ikke har noe direkte med oppgaven å gjøre, men som berører det som tas opp i spørsmål 4. Noen som kaller seg «Folkets Strålevern» har fått rykket inn helsides annonser i en del aviser hvor de påstår at alle former for trådløse nett påfører oss stråleskade. De hevder at vitenskapen forteller at slike trådløse nett ikke er trygge. Det er helt feil.
Dette har vakt mye debatt, se for eksempel sak i Kampanje. Noen aviser tok inn annonsen, andre gjorde det ikke. Diskusjonen gjelder om avisene burde ha tatt den inn.
Man har ikke rett til å få inn en annonse i avisene eller i andre medier. Også annonser er underlagt redaktøransvaret. Hvis en redaktør nekter å ta inn en annonse fordi det fremmes mange uholdbare påstander, eller et innhold som avisen mener er upassende og i strid med deres praksis, men ikke ulovlig, så krenker ikke det ytringsfriheten.
Men «Folkets Strålevern» og andre kan lage sine egne nettsider, trykke løpesedler, stå på en såpekasse og rope ut sitt budskap, arrangere demonstrasjoner osv.
Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver
Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.
- RINF 1100 Eksamen vår 2023 med kommentarer.
- RINF 1100 Eksamen vår 2021 med kommentarer.
- RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.
Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-