RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i faget RINF 1100 Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, vår­en 2020. Den er først og fremst ment som en fel­les til­bake­mel­ding til stu­den­ter som var oppe til eksa­men, samt å være til hjelp for frem­ti­di­ge stu­den­ter. Selve opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Litt generelt om eksamen i denne koronatiden

Eksa­men vår­en 2020 ble gjen­nom­ført som hjem­me­ek­sa­men. Det var en avgjø­rel­se pre­get av panik­ken da korona­pan­de­mi­en før­te til ned­stengt uni­ver­si­tet. Det var ikke en tra­di­sjo­nell hjem­me­ek­sa­men, hvor man gjer­ne har gans­ke lang tide, kan­skje to uker på eksa­men. Det­te var skole­ek­sa­men hjem­me, som skul­le gjen­nom­fø­res på omtrent sam­me tid som en van­lig skole­ek­sa­men. Men kilde­til­gan­gen var som ved annen hjem­me­ek­sa­men, med all lit­te­ra­tur til­gjen­ge­lig, fri til­gang til inter­nett, osv. Det er fris­ten­de å si at det­te ikke var sær­lig vel­lyk­ket. Man­ge besva­rel­ser bærer preg av intens goog­ling og at kan­di­da­ten har lett i lit­te­ra­tur og and­re kil­der, for å fin­ne noe som så ut til å kun­ne bru­kes.

Det man ikke har lært før eksa­men, det rek­ker man ikke å lære under eksa­men. Under eksa­men må man base­re seg på og sto­le på det man kan. Alle har nå til­gang til en litt begren­set ver­sjon av Lov­data Pro under eksa­men. Man har blant annet ikke til­gang til lov­for­ar­bei­der og juri­dis­ke artik­ler.

Det ble ikke satt karak­te­rer på den­ne opp­ga­ven, bare bestått/ikke bestått. Det er det gans­ke man­ge som bør være gla­de for, for det var used­van­lig man­ge dår­li­ge besva­rel­ser den­ne gan­gen. Men det var også enkel­te som ved det­te gikk glipp av en god karak­ter.

Så til oppgaven.

Spørsmål 1.

Vi har dess­ver­re kun­net lese en del om koro­na­ra­sis­me mot folk med asia­tisk opp­rin­nel­se. De to førs­te avsnit­te­ne i opp­ga­ven er bare med for å byg­ge opp situa­sjo­nen, og gir ikke noe til løs­ning av opp­ga­ven. Det er først da Peder Ås begyn­ner å skjel­le ut Mar­te at han kom­mer med utsagn som kan være ulov­li­ge.

«Din jæv­la kinaflag­ger­mus. Hvor­for har dere kom­met hit med dis­se koro­na­grei­e­ne og kom­mu­nist­reg­le­ne deres? Hva er vit­sen med at dere tar med dere det­te viru­set og smit­ter nord­menn som byg­de det­te lan­det? Jeg vil snak­ke med sje­fen din!»

«Men når dere anset­ter slik kine­sis­ke koro­na­da­mer som kom­mer og smit­ter gode nord­menn, da blir det vel bare sli­ke kom­mu­nist­reg­ler. Butik­ken bur­de anset­te nors­ke jen­ter»

«Jeg skal sør­ge at den dritt­bu­tik­ken ikke får fle­re kun­der»

Peder Ås ytret seg også på Face­bo­ok. Vi må vur­de­re ytrin­ge­ne i de to situa­sjo­ne­ne hver for seg.

«Alle bør boi­kot­te KIMA. Det er en dritt­bu­tikk som er helt nazi. Jeg var inn­om for å kjø­pe øl len­ge før ølsal­get steng­te. Men de har alt­for få åpne kas­ser, og i kas­se­ne sit­ter det tre­ge kina­da­mer som skal tvin­ge sin kom­mu­nis­me på oss. Da jeg ende­lig kom fram til kas­sen, sa kinaflag­ger­mu­sen at ølsal­get var stengt. Hun var helt nazi, og sa bare at dis­se kom­mu­nist­reg­le­ne gjor­de at jeg ikke kun­ne kjø­pe øl. Hun påsto at kas­se­ne gjor­de at det ikke var mulig å sel­ge øl. De er sik­kert laget i Kina de også, med mye over­våk­ning. Jeg for­søk­te å snak­ke med butikk­sje­fen. Men han var like håp­løs. Hva annet kan du ven­te av en fyr som fyl­ler opp butik­ken med kine­se­re? Vi vet hvor­dan det går når vi slip­per inn dis­se kine­sis­ke rot­te­ne. En gang kom de med svarte­dau­en, nå kom­mer de med koro­na. Putt dem i ølbok­ser og send dem til­ba­ke til Kina.»
«Jeg har ikke noe imot asia­da­mer».. «Jeg har vært i Thai­land fle­re gan­ger, og der er dame­ne ser­vice­inn­stilt og vet hvor­dan de skal behand­le nors­ke mann­folk»

Spørs­må­let er om en eller fle­re av utta­lel­se­ne, even­tu­elt utta­lel­se­ne sett i sam­men­heng, er i strid med strl. § 185.

Bestem­mel­sen lyder:

«§ 185. Hate­ful­le ytrin­ger
Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.
Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres

a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livs­syn,
c) homo­fi­le ori­en­te­ring, eller
d) ned­sat­te funk­sjons­evne.»

Det er et vil­kår at utta­lel­se­ne er frem­satt offent­lig. Hva som skal reg­nes for offent­lig frem­går av strl. § 10:

«§ 10. Offent­lig sted og offent­lig hand­ling

Med offent­lig sted menes et sted bestemt for almin­ne­lig ferd­sel eller et sted der all­menn­he­ten fer­des.

En hand­ling er offent­lig når den er fore­tatt i nær­vær av et stør­re antall per­soner, eller når den lett kun­ne iakt­tas og er iakt­tatt fra et offent­lig sted. Består hand­lin­gen i frem­set­tel­se av en ytring, er hand­lin­gen også offent­lig når ytrin­gen er frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall per­soner.»

Spørs­må­let om ytrin­gen er frem­satt offent­lig, bør kun­ne kvit­te­res ut gans­ke enkelt. Man­ge bru­ker (for) mye plass på det­te. La oss begyn­ne med ytrin­gen i butik­ken. Spørs­må­let er om den er «frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall per­soner».

Den var i alle fall egnet til å nå de som sto ved kas­sen i butik­ken. Hvor man­ge som sto der, sier opp­ga­ven ikke noe om. I for­ar­bei­de­ne sies at 20–30 per­soner vil være «et stør­re antall». I høy­este­retts­dom­men Rt 2006–799 Riks­hos­pi­ta­let ble 11–14 per­soner ansett som et «stør­re antall». Det kom­mer også an på sam­men­hen­gen hvor utsag­net frem­set­tes.

Det er ikke avgjø­ren­de om ytrin­gen fak­tisk har nådd fram til et stør­re antall per­soner, men om den er egnet til å nå et stør­re antall per­soner. Det man sier så høyt at and­re rea­ge­rer i kassa­køen i en mat­vare­bu­tikk, er etter min vur­de­ring egnet til å nå et stør­re antall per­soner, uav­hen­gig av hvor man­ge som fak­tisk hør­te det.

Hvis man ser at det er et vil­kår at ytrin­gen må frem­set­tes offent­lig, fin­ner fram til strl. § 10, og så ser at kri­te­ri­et er egnet til å nå et stør­re antall per­soner, og får fram poen­get med at ytrin­gen fak­tisk ikke behø­ver å ha nådd et stør­re antall per­soner, da har kan­di­da­ten kom­met len­ger enn hva vi med rime­lig­het kan ven­te av stu­den­ter på det­te nivå­et.

Det er imid­ler­tid ikke nød­ven­dig at ytrin­gen er frem­satt offent­lig. Strl. § 185 førs­te ledd, annet punkt­um, sier:

«Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år»

I HR-2012–689‑A – Rt-2012–536 Dør­vakt site­res i avsnitt 14 føl­gen­de fra for­ar­bei­de­ne, med til­slut­ning:

«Der­som ytrin­gen ikke er egnet til å nå et ‘stør­re antall per­soner’, kan den like­vel ram­mes av straffe­bu­det der­som den er frem­satt på et offent­lig sted. Det er imid­ler­tid da et vil­kår at minst én per­son må ha opp­fat­tet ytrin­gen.»

Det er på det rene at minst én annen had­de opp­fat­tet ytrin­gen. I opp­gave­teks­ten står det:

«Man­ge had­de rea­gert på Peder Ås’ opp­før­sel i butik­ken [og på hans face­bo­ok­inn­legg.]»

Face­bo­ok­inn­le­get kom­mer jeg til­ba­ke til.

Rasis­tis­ke ytrin­ger kom­mer ofte i spenn mel­lom at rasis­tis­ke ytrin­ger i seg selv har et beskje­dent ytrings­fri­hets­vern, mens poli­tis­ke ytrin­ger har et sterkt ytrings­fri­hets­vern. I fle­re saker har Høy­este­rett struk­ket seg langt i å aksep­te­re rasis­tis­ke ytrin­ger når de er frem­satt i en poli­tisk sam­men­heng.
Peder Ås hev­det at «han var blitt ulov­lig sen­su­rert da han had­de benyt­tet seg av sin ytrings­fri­het til å si hva han men­te om norsk inn­vand­rings- og alko­hol­po­li­tikk».

I HR-2020–184‑A Kaker­lakk, skri­ver først­vo­te­ren­de i avsnitt 28:

«I den­ne for­bin­del­se frem­he­ver jeg at det også her, uten­for kjerne­om­rå­det for ytrings­fri­he­ten, gjel­der «en rela­tivt rom­me­lig mar­gin for smak­løse ytrin­ger». Jeg viser til kran­gel­dom­men avsnitt 17, med hen­vis­ning til tid­li­ge­re prak­sis.»

I opp­ga­ven ytret Peder Ås seg om Mar­te, ikke om ver­ken inn­vand­rings- eller alko­hol­po­li­tikk.

Det nes­te, og det vans­ke­li­ge spørs­må­let under spørs­mål 1 (som gans­ke man­ge egent­lig ikke drøf­tet) er om ytrin­gen etter sitt inn­hold er i strid med strl. § 185. Det er ingen tvil om at ytrin­gen gjel­der Mar­tes

! a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,

At han blan­der folk med kine­sisk og kore­ansk bak­grunn, er i den­ne sam­men­heng uten betyd­ning.

I HR-2020–184‑A had­de til­tal­te kom­met med føl­gen­de utsagn:

«Fan­dens svar­te avkom reis til­ba­ke til Soma­lia og bli der din kor­rup­te kaker­lakk.»

Sett i sam­men­heng med at flag­ger­mus ofte er smitte­bæ­re­re, og at korona­vi­ru­set så langt man vet opp­sto i Kina, vil uttryk­ket «kinaflag­ger­mus» være like kren­ken­de som «kaker­lakk». Ube­grun­ne­de beskyld­nin­ger om å være kor­rupt og å være smitte­bæ­rer eller smitte­im­por­tør, er etter min vur­de­ring like kren­ken­de som ube­grun­ne­de påstan­der om at en per­son er kor­rupt.

Utsag­net

«Men når dere anset­ter slik kine­sis­ke koro­na­da­mer som kom­mer og smit­ter gode nord­menn, da blir det vel bare sli­ke kom­mu­nist­reg­ler. Butik­ken bur­de anset­te nors­ke jen­ter»

har en del til fel­les med Rt-2012–536 Dør­vakt­dom­men, hvor til­tal­te blant annet had­de spur­te for­nær­me­des over­ord­ne­de om «hvor len­ge han had­de tenkt å la en neg­er sty­re døren til ute­ste­det».

Etter min vur­de­ring er Peder Ås’ utsagn i butik­ken dis­kri­mi­ne­ren­de og hate­ful­le på en måte som gjør dem ulov­li­ge etter strl. § 185.

Vi kan mene hva vi vil om at Peder Ås hev­der at nors­ke jen­ter er pene­re og mer sexy enn kine­sis­ke jen­ter, men det er ikke ulov­lig å si slikt. Noen var inn­om like­stil­lings­lo­ven, men den tref­fer ikke her.

I Face­bo­ok­inn­leg­get skrev Peder Ås:

«Alle bør boi­kot­te KIMA. Det er en dritt­bu­tikk som er helt nazi. Jeg var inn­om for å kjø­pe øl len­ge før ølsal­get steng­te. Men de har alt­for få åpne kas­ser …»

Peder Ås står fritt til å mene hva han vil om butik­ken, og å gi uttrykk for det. Førs­te del av utsag­net er en vur­de­ring, and­re del en fakta­på­stand, men ikke av en slik karak­ter at den i den­ne situa­sjo­nen var egnet til å ska­de butik­kens omdøm­me.

Han sier at butik­ken er helt nazi, og sier litt sene­re det sam­me om Mar­te Kirke­rud.

Det­te er ikke et utsagn som ram­mes av strl. § 185. Her må vi vur­de­re om utsag­net kan være ære­kren­ken­de. Spørs­må­let om hvor­dan man skal vur­de­re en slik påstand, var opp i saken om en «nazifri­sør på Bry­ne». Gula­ting lag­manns­rett vur­der­te utsag­net, og skri­ver i LG-2018–41075‑2:

«Prak­sis viser at det kan vere vans­ke­leg å set­te kla­re gren­ser mel­lom fakta­på­stan­dar og verdi­vur­de­rin­gar, slik ankan­de part synes å leg­gje til grunn. (…) Omgre­pet «nazi-fri­sør» har ikkje eit klart inn­hald. Når «nazi» vert nyt­ta om ein per­son, kan det iso­lert sett bety «nazist» eller til­hen­gar av den nasjo­nal­so­sia­lis­tis­ke ideo­lo­gi. Men slik ordet vert nyt­ta i dag, kan det bety at ein per­son er sær­leg streng eller rigid slik ting­ret­ten har lagt til grunn, noko som kan fin­ne støt­te i Det Nors­ke Aka­de­mis Ord­bok. Det vert nemnd som ein av flei­re tydin­gar. Lag­manns­ret­ten viser òg til at det hel­ler ikkje er uvan­leg at ordet «nyna­zist» vert nyt­ta om ein per­son med ytter­leg­gå­an­de, gjer­ne høgre­eks­tre­me, nasjo­na­lis­tis­ke og rasis­tis­ke mei­nin­gar. (…) Den iso­ler­te tol­kin­ga av ordet «nazi» er like­vel ikkje avgje­ran­de. Etter lag­manns­ret­ten sitt syn skal eit utseg­na tol­kast ut frå den set­tin­ga den vart sett fram i og kor­leis ein mot­ta­kar objek­tivt sett vil opp­fat­te utseg­na. I den­ne saka må ei tol­king skje i høve til kor­leis pub­li­kum opp­fat­ta revy­inn­sla­get som inne­held den aktu­el­le utseg­na. (…)»

Saken ble anket til Høy­este­rett, men anke­ut­val­get slapp den ikke inn til behand­ling HR-2019–1249‑U.

Det­te med kina­da­mer og smit­te har vi alt vært inn­om, men nå har han lagt til kom­mu­nis­me i rek­ken av skjells­ord, uten at det bør få noen betyd­ning.
Peder Ås fort­set­ter:

At han mener at butikk­sje­fen er håp­løs, er en vur­de­ring som vil være lov­lig.

Når Peder Ås snak­ker om kine­sis­ke rot­ter, er vi til­ba­ke i strl. § 185. I HR-2020–185‑A had­de til­tal­te kom­met med blant annet føl­gen­de utsagn, som gjaldt mus­li­mer og ikke en bestemt etnisk grup­pe:

« det er vel bed­re at vi fjer­ner dis­se avskye­li­ge rot­te­ne fra jor­dens over­fla­te selv ten­ker jeg.»

Først­vo­te­ren­de skri­ver i avsnitt 31:

«Etter mitt syn er det ikke tvil­somt at den almin­ne­li­ge leser vil opp­fat­te As ytring om fjer­ning av de avskye­li­ge rot­te­ne slik at den like­stil­ler en grup­pe men­nes­ker med skade­dyr, og at han mener dis­se bør utryd­des. Ytrin­gen er både sji­ka­nøs og hate­full. Jeg fin­ner det vide­re klart at kom­men­ta­ren ret­ter seg mot alle mus­li­mer her i lan­det og der­med ram­mer men­nes­ker på grunn av deres reli­gion.»

Det er ikke vans­ke­lig å over­fø­re den­ne vur­de­rin­gen til utsagn om folk med bestemt etnisk opp­rin­nel­se. Refe­ran­se­ne til svarte­dau­den og koro­nasmit­te viser at anser dem som skade­dyr. Utsag­net om svarte­dau­den og koro­nasmit­te har her nep­pe selv­sten­dig betyd­ning, med bidrar til å kva­li­fi­se­re karak­te­ris­tik­ken som kine­sis­ke rot­ter.

Det sis­te utsag­net vi må vur­de­re, er det­te:

Putt dem i ølbok­ser og send dem til­ba­ke til Kina.»

I HR-2020–185‑A had­de til­tal­te blant annet skre­vet føl­gen­de:

«fyll opp dis­se sot­røra i con­tai­ne­re å sveis de igjen å slepp de på det dypes­te havet.»

Til­tal­te var blitt dømt for det­te utsag­net i lag­manns­ret­ten, LA-2018–171851, og den­ne delen av lag­manns­ret­tens dom var ikke påan­ket. Til­tal­te had­de ikke bestridt at det­te utsag­net ble ram­met av strl. § 185. Lag­manns­ret­ten skri­ver om det­te:

«Det er ingen tvil om at ytrin­gen «fyll opp dis­se sot­røra i con­tai­ne­re å sveis de igjen å slepp de på det dypes­te dyp på havet» – sær­lig når den knyt­tes direk­te til et bil­de av mørk­hud­e­te per­soner som bor i Nor­ge, og i sær­de­les­het i for­bin­del­se med et drap på en fra den­ne grup­pen – av den almin­ne­li­ge leser vil opp­fat­tes å for­hå­ne noen eller å frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se. Ytrin­gen både opp­ford­rer eller gir til­slut­ning til integri­tets­kren­kel­se og inne­bæ­rer en grov ned­vur­de­ring av en grup­pes – mørk­hud­e­des – men­neske­verd, og har kva­li­fi­sert kren­ken­de karak­ter.»

Strl. § 10 om offent­lig sted og offent­lig hand­ling omfat­ter også ytrin­ger på FB, jf. strl. 10 annet ledd annet punkt­um.

Min kon­klu­sjon er at både Peder Ås utsagn i butik­ken og inn­leg­get på Face­bo­ok er ulov­lig etter strl § 185.

Man kan også dis­ku­te­re om noen av utsag­ne­ne er ære­kren­ken­de, uten at det er nød­ven­dig å ta opp det­te. Opp­ga­ven spør bare etter om noen utsagn er ulov­lig, så da er det også for­svar­lig å behand­le ære­kren­kel­se. Ære­kren­kel­ser er ikke straff­bart, men er retts­stri­di­ge etter ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a

Spørsmål 2

Man­ge er inn­om spørs­må­let om KIMA og Peder Ås har et redak­tør­an­svar. Det blir helt feil. Etter dagens bestem­mel­se i strl. § 269 gjel­der redak­tør­an­sva­ret for redak­tø­rer av tryk­ti skrift og kring­kas­ting. Butik­kens FB-sider er ikke noen av dele­ne.

Et lov­for­slag som per i dag, 19. mai 2020, er ved­tatt i Stor­tin­get, men så lang ikke sank­sjo­nert i stats­råd, og da selv­føl­ge­lig hel­ler ikke satt i kraft, gjør redak­tør­an­sva­ret medi­e­nøy­tralt, slik at også nett­avi­ser vil omfat­tes. Men det vil fort­satt bare omfat­te redak­tør­styr­te medi­er.

Noen drøf­ter med­virk­ning, og da kan man fort kom­me ut på dypt vann. Det kan hev­des at KIMA ved å ha en FB-side hvor and­re kan skri­ve kom­men­ta­rer, rent fak­tisk med­vir­ker til at ytrin­ge­ne blir spredt blant all­men­he­ten. Den som med­vir­ker må opp­tre for­sett­lig, og det er vans­ke­lig å hev­de at kan opp­trer for­sett­lig når man er pas­siv – selv om det ikke helt kan ute­luk­kes.

Lars Holm opp­da­get inn­leg­get, og ba weban­svar­lig slet­te det.

I en sak om Heg­nar Online, LB-2012–40927, kom Bor­gar­ting lag­manns­rett til at det under de kon­kre­te omsten­dig­he­te­ne (det var noen mis­forså­el­ser som gjør at fak­tum ikke er helt rent i den­ne saken) had­de hand­let til­strek­ke­lig raskt når kren­ken­de kom­men­ta­rer ble fjer­net etter ti dager. I den­ne saken bur­de man ha dis­ku­tert spørs­må­let etter ehan­dels­lo­ven § 18, noe lag­manns­ret­ten ikke gjor­de.

I opp­ga­ven vil ikke ehan­dels­lo­ven kun­ne anven­des i det­te til­fel­let, da KEMA ikke er tje­neste­yter. Kan­skje kan man anven­de den ana­lo­gisk, for så vidt gjel­der at man uan­sett er ansvars­fri om man fjer­ner ulov­lig inn­hold uten ugrun­net opp­hold. Men her er jeg nok langt for­bi det vi med rime­lig­het kan ven­te at stu­den­ter i det­te faget skal se.

Spørsmål 3:

Face­bo­ok er ikke et redi­gert medi­um, slik at redak­tør­an­svar ikke er aktu­elt ver­ken etter den någjel­den­de lov eller den nye loven.

Også for FB vil det bli spørs­mål om med­virk­ning, som for KIMA og Peder Ås. Det nes­te spørs­må­let er om ehan­dels­lo­ven § 18 kan fri­ta for et even­tu­elt ansvar.

Det førs­te spørs­må­let er om FB kan reg­nes som en tje­neste­yter som «lag­rer infor­ma­sjon på opp­ford­ring fra en tje­neste­mot­ta­ker».

I den­ne sam­men­hen­gen vil det være bra om stu­den­te­ne ser spørs­må­let, selv om vi ikke kan reg­ne med at de kla­rer å gjø­re sær­lig mye ut av det.

Over­ras­ken­de man­ge dis­ku­ter­te FB-ansvar etter ehan­dels­lo­ven § 16, som ikke gjel­der den­ne type tje­neste­yte­re. Bestem­mel­sen omfat­ter kun til­by­de­re av «ren videre­for­mid­ling», dvs. til­by­de­re av kom­mu­ni­ka­sjons­nett som f.eks. Inter­nett. Om jeg skal være litt slem her, så fikk jeg et inn­trykk av at en del har bladd seg gjen­nom ehan­dels­lo­ven og da de kom til § 16 tenk­te de at den kan­skje kun­ne anven­des, og så har de ikke gått vide­re.

Vi har ingen holde­punk­ter for at FB kjen­te til Peder Ås’ kom­men­ta­rer om Mar­te Kirke­rud. At Lars Holm kjen­te til dem, er i den­ne sam­men­hen­gen uten betyd­ning.

FB har ingen plikt til å over­våke hva som skjer på deres nett­si­der, se ehan­dels­lo­ven § 19.

Noen kan­di­da­ter er inn­om Face­bo­oks vil­kår for bru­ke­re. Det vil bare ha betyd­ning i for­hol­det mel­lom FB og deres bru­ke­re, ikke i kon­flik­ter om kren­ken­de utsagn mel­lom to eller fle­re av FBs bru­ke­re. Dis­se vil­kå­re­ne er helt irre­le­van­te i vår sam­men­heng.

Kon­klu­sjo­nen må bli at FB ikke kan hol­des ansvar­lig.

Spørsmål 4.

Her ble det skre­vet gans­ke mye mer­ke­lig. Ytrings­fri­he­ten inne­bæ­rer ikke at man har krav på å få ytre seg gjen­nom and­res medi­er. Jeg kan ikke kre­ve at NRK skal lage et inn­slag på Dags­revy­en om en sak jeg synes de bur­de ta opp. Jeg kan hel­ler ikke kre­ve at en avis eller et tids­skrift tar inn en artik­kel jeg har skre­vet. Vi har hel­ler ikke krav på å få pub­li­sert noe på FB, i diver­se kom­men­tar­felt m.m.

At Caro­li­ne Vold slet­ter en kom­men­tar fra Peder Ås, som hun mener er upas­sen­de eller even­tu­elt ulov­lig, kren­ker ikke Peder Ås’ ytrings­fri­het. Det­ter gjel­der uan­sett om Peder Ås kom­men­tar er lov­lig eller ikke.

En liten, avspo­ren­de kom­men­tar til slutt, som ikke har noe direk­te med opp­ga­ven å gjø­re, men som berø­rer det som tas opp i spørs­mål 4. Noen som kal­ler seg «Fol­kets Stråle­vern» har fått ryk­ket inn hel­si­des annon­ser i en del aviser hvor de påstår at alle for­mer for tråd­løse nett påfø­rer oss stråle­ska­de. De hev­der at viten­ska­pen for­tel­ler at sli­ke tråd­løse nett ikke er tryg­ge. Det er helt feil.

Det­te har vakt mye debatt, se for eksem­pel sak i Kam­pan­je. Noen aviser tok inn annon­sen, and­re gjor­de det ikke. Dis­ku­sjo­nen gjel­der om avi­se­ne bur­de ha tatt den inn.

Man har ikke rett til å få inn en annon­se i avi­se­ne eller i and­re medi­er. Også annon­ser er under­lagt redak­tør­an­sva­ret. Hvis en redak­tør nek­ter å ta inn en annon­se for­di det frem­mes man­ge uhold­ba­re påstan­der, eller et inn­hold som avi­sen mener er upas­sen­de og i strid med deres prak­sis, men ikke ulov­lig, så kren­ker ikke det ytrings­fri­he­ten.

Men «Fol­kets Stråle­vern» og and­re kan lage sine egne nett­si­der, tryk­ke løpe­sed­ler, stå på en såpe­kas­se og rope ut sitt bud­skap, arran­ge­re demon­stra­sjo­ner osv.

Print Friendly, PDF & Email