Norgesferie med elbil

De pla­ner vi had­de både for vår­en og som­mer­en ble, som for så man­ge and­re, kull­kas­tet av korona­pan­de­mi­en. Det ble Nor­ges­fe­rie. Nær­me­re bestemt en tur rundt Sør- og Vest­lan­det med elbil. Vi had­de en Jagu­ar i‑Pace fra Bil­kol­lek­ti­vet.

Vi kjør­te rundt Sør­lan­det til Stav­an­ger, der­fra via Ryfyl­ke til Hauge­sund, og via Har­dan­ger til Ber­gen.

Ved Låte­foss kun­ne man få dusjet bilen
På Fløy­en var det lagt til ret­te for syk­ling

Fra Ber­gen gikk turen nord­over, og vi kjør­te på kryss og tvers i ind­re og ytre Sogn, hvor vi blant annet stop­pet på Tor­vund.

Min olde­far far født på en av Tor­vund-går­de­ne, men flyt­tet der­fra

Turen fort­sat­te via Geir­an­ger, til­ba­ke til Sogn og Nord­fjord­eid, Stad, og der­et­ter over øyene til Åle­sund.

Vi kun­ne nyte utsik­ten til Geir­an­ger­fjor­den uten et enes­te cruis­skip.

Her­fra kjør­te vi til Åndals­nes hvor vi over­nat­tet, og gjor­de en avstik­ker opp Troll­sti­gen, opp Roms­da­len til Dom­bås med sis­te over­nat­ting på Otta, og der­fra E6 hjem.

Et mål var å fin­ne geocacher i dis­se områ­de­ne, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Det betyr at etap­pe­ne blir gans­ke kor­te, med man­ge stopp langs vei­en. En strek­ning som iføl­ge Goog­le maps skul­le ta ca 1,5–2 timer, kun­ne i prak­sis ta 6–8 timer inklu­si­ve stopp for å lete etter geocacher, spi­se mat osv. Med så man­ge stopp på litt mer­ke­li­ge ste­der, er indi­vi­du­ell trans­port det enes­te som fun­ge­rer. Hvis jeg had­de hatt 2,5 måne­der i ste­det for 2,5 uker, kun­ne jeg kan­skje ha syk­let. Men da had­de det blitt solo­tur for meg, uten fami­li­en. Dess­uten er man­ge av stig­nin­ge­ne på den­ne ruten hef­ti­ge­re enn hva jeg er i form til å syk­le opp.

Jeg synes lan­ge trans­port­etap­per med bil er kje­de­lig. Da fore­trek­ker jeg å rei­se til et sted som kan være utgangs­punkt for turen, og leie bil og/eller syk­kel der. Helst skul­le jeg ha reist mer med tog. Men Nor­ge er et uland når det gjel­der jern­bane, så det er ofte ikke et alte­ra­tiv ver­ken internt i Nor­ge eller til og fra and­re land. Der­for blir det fly ofte­re enn jeg liker. Men den­ne gan­gen skul­le vi kys­ten rundt i kor­te etap­per.

Mens vi var på ferie, les­te vi den­ne saken om lade­køer på nrk.no. Vi er debu­tan­ter når det gjel­der å ferie med elbil, men vi ble litt over­ras­ket over at det­te skul­le være så vans­ke­lig. Vi had­de ingen sto­re pro­ble­mer med å få ladet bilen, hvil­ket er utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren.

Et utgangs­punkt er å ikke leg­ge opp til len­ger dagsetap­per enn man kan rek­ke med fulla­det bil. Det­te kan sik­kert snus rundt til at man må ha en bil som har til­strek­ke­lig rekke­vid­de for en ikke alt­for ambi­siøs dagsetap­pe. “Vår” bil anga at den had­de strøm til 370–375 km når den var fulla­det. Jeg har ikke vel­dig god over­sikt over hvil­ke elbi­ler som fin­nes på mar­ke­det, men jeg har inn­trykk av at man­ge har en god del kor­te­re rekke­vid­de enn “vår” bil.

Noen gan­ger var vi ste­der hvor bilen kun­ne stå til lading over nat­ten, i par­ke­rings­hus, på hotel­ler mm. Det var greit, ved at vi had­de fulla­det bil nes­te mor­gen. Man­ge ste­der var det­te ikke en mulig­het. Vi sjek­ket da om det var hur­tig­la­de­re i næhe­ten av der vi skul­le over­nat­te. Jeg dro så ut for å set­te bilen til lading før fro­kost. Det var ikke så stor kon­kur­ran­se om dis­se lader­ne tid­lig på mor­ge­nen. Så kun­ne bilen lades mens vi spis­te fro­kost, pak­ket og sjek­ket ut. Og vi had­de en fulla­det eller i alle fall nes­ten fulla­det bil til dagens etap­pe.

Det enes­te ste­det hvor det­te med hur­tig­la­ding så ut til å kun­ne bli en utford­ring, var i Geir­an­ger. Der fin­nes, eller i alle fall fan­tes i juli 2020, bare én hur­tig­la­der. I alle fall klar­te ikke vi å fin­ne fle­re enn den­ne ene. Det vis­te seg å være man­ge van­li­ge lade­re på det ste­det hvor den­ne hur­tig­la­de­ren var. Jeg så i over­sik­ten i en av lade­ap­pe­ne at det skul­le være man­ge lade­plas­ser, så jeg dro dit rundt kl 06.00, slik at bilen skul­le rek­ke å bli bruk­bart ladet før vi skul­le vide­re, om hur­tig­la­de­ren ikke had­de vært ledig. Men det var den.

Om vi had­de sett det i tide, kun­ne bilen ha stått der over nat­ten. Men da måt­te vi ha kjørt bilen dit før vi spis­te mid­dag. Etter å ha spist mid­dag og druk­ket vin, var det helt uak­tu­elt å flyt­te bilen til en lade­sta­sjon. Åle­sund var også et sted vi ikke klar­te å fin­ne hur­tig­la­de­re, men der sat­te vi bilen i et par­ke­rings­hus med lade­mu­lig­he­ter over nat­ten. Så bilen var fulla­det da vi star­tet nes­te etap­pe.

Hvis mulig­he­ten bød seg, lot vi for sik­ker­hets skyld bilen stå til lading mens vi spis­te lunsj, eller had­de pau­se i nær­he­ten av en lade­sta­sjon av and­re grun­ner.

Våre til nå begren­se­de erfa­rin­ger med elbil, fikk meg til å reflek­te­re litt rundt plas­se­ring av lade­re. Man­ge er plas­sert ved ben­sin­sta­sjo­ner. Det er kan­skje en slags logikk i det­te, ved at ben­sin­sta­sjo­ner har vært og fort­satt i stor grad er kult­ste­der for bilis­ter. Men kjø­rer man elbil, er ben­sin­sta­sjo­ner gans­ke uin­ter­es­san­te.

Hotel­ler, cam­ping­plas­ser og and­re over­nat­tings­ste­der bør kun­ne til­by lade­plas­ser, som de selv­føl­ge­lig kan og bør ta betalt for. Den sam­me mulig­he­ten bør man ha i par­ke­rings­hus hvor man kan stå over nat­ten. Det­te behø­ver ikke være hur­tig­la­de­re.

De som bør sør­ge for å få instal­lert hur­tig­la­de­re er kjøpe­sent­re, vei­kro­er og and­re ste­der som gjer­ne vil at folk skal kom­me inn­om og bru­ke litt tid (og pen­ger) hos dem. Muse­er og and­re sever­dig­he­ter som vil at folk skal til­brin­ge tid hos dem, bør også sør­ge for ha hur­tig­la­der. Uten­for Bre­mu­se­et i Fjær­land var det hur­tig­la­der.

En av de mest menings­løst plas­ser­te lade­sta­sjo­ner vi var inn­om, var på en Circle‑K sta­sjon et sted som heter San­de, litt syd for Før­de. Vi had­de sett på en av appe­ne med over­sikt over lade­sa­sjo­ner at her skul­le det være hur­tig­la­der. Vi had­de litt lite strøm, uten at det var kri­tisk. Beho­vet for et toa­lett var nok mer kri­tisk enn beho­vet for lading av bil. Vi viss­te bare at det var en Circle‑K sta­sjon, og kjør­te inn­om for å gå på toa­let­tet, kan­skje kjø­pe litt “nød­pro­vi­ant”, og få litt eks­tra strøm til bilen sam­ti­dig. Det vis­te seg å vær en selv­be­tjent sta­sjon. Her var det ingen ting, annet enn selv­be­tjen­te ben­sin- og die­sel­pum­per, og lade­sta­sjon (med hur­tig­la­der). Det var ikke et toa­lett, ikke en kafe eller kiosk. Den var ikke en gang plas­sert slik at det var noen bus­ker som man kun­ne gå bak for å gjø­re sitt for­nød­ne. Ingen øns­ker å til­brin­ge tid et slikt sted. Så vi kob­let fra bilen etter at vi had­de kun­net kon­sta­te­re at her var det ikke noe av inter­es­se, og kjør­te vide­re til Før­de, som var slut­ten på den dagens etap­pe.

Sis­te etap­pe på søn­dag, fra Otta og hjem, var slik at det kun­ne være greit å få ladet bilen en gang under­veis, uten at det var kri­tisk. Men det var åpen­bart man­ge som had­de behov for å lade bilen på hjem­tu­ren, så da var det kø ved alle hur­tig­la­de­re. Vi fant et sted på Ringe­bu med langsom­la­der. Der kun­ne bilen stå, mens vi spis­te lunsj. Det ble ikke mye strøm på bilen, men det var nok til at vi kun­ne kom­me oss hjem uten rekke­vidde­angst, og få levert til­ba­ke bilen (og satt den til lading der bilen er sta­sjo­nert).

Det mel­des om økning i farts­bø­ter til nors­ke som­mer­bi­lis­ter. Hvis man kjø­rer den sam­me bilen ofte, får man en viss følel­se av hvor fort man kjø­rer. Siden jeg bru­ker gans­ke mye leie­bil og kol­lek­tiv­bil, kjø­rer jeg man­ge uli­ke biler. Når jeg får en kom­for­ta­bel Jagu­ar med vel­dig man­ge heste­kref­ter — jeg vet ikke hvor man­ge, kan det lett kom­me til å gå alt­for fort. For ikke ufor­va­ren­de å risi­ke­re farts­bø­ter og fører­kort­be­slag, plei­er jeg å set­te cruise­kon­trol­len omtrent på farts­gren­sen. Jeg sat­ser på at GPSen og farts­må­le­re som viser has­tig­he­ten langs vei­en, er mer pre­si­se enn bilens speedo­me­ter. Jeg kor­ri­ge­rer for mis­vis­ning, og stil­ler inn cruise­kon­trol­len der­et­ter.

Regn­bue mel­lom Åle­sund og Åndals­nes. Regn og sol om hver­and­re, det er vest­lands­vær.

Jeg har fle­re gan­ger kri­ti­sert Nor­ges elbil­po­li­tikk. Folk som mang­ler evne og/eller vil­je til å opp­fat­te nyan­ser, har ofte tol­ket det­te som om jeg er mot­stan­der av elbil. Det er jeg ikke.

Kon­sep­tet at man skal frak­te man­ge blikk­bok­ser på et par tonn hver, for å trans­por­te­re én og én per­son i kø av biler er ikke bære­kraf­tig, uan­sett hva slags motor bilen har og hva slags energi­bæ­rer man bru­ker. Gjen­nom sin elbil­po­li­tikk bru­ker Nor­ge vel­dig mye pen­ger på til­tak med i bes­te fall begren­set kli­ma- og miljø­ef­fekt. Dagens elbil­po­li­tikk hind­rer det som fak­tisk er miljø­venn­lig: Kol­lek­tiv­trans­port, ved at kol­lek­tiv­fel­te­ne fyl­les opp av elbi­ler. Elbil­po­li­tik­ken er grønn­vas­king av pri­vat­bi­lis­men.

Man­ge, dess­ver­re også man­ge poli­ti­ke­re og miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ner, synes å tro at elbil er selve løs­nin­gen med stor L. Man snak­ker gjer­ne ikke om elbi­ler, men om null­ut­slipps­bi­ler, som er et mis­vi­sen­de mar­keds­fø­rings­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man vur­de­re utslipp, må man ta med hele kje­den fra råvare­ut­vin­ning til trans­port av fer­dig bil til mar­ke­de­ne, og selv­føl­ge­lig alle sider ved bruk av bilen. Elbi­ler bidrar til sveve­støv. De brå­ker like mye som fos­si­bi­ler, i alle fall om vi hol­der “penis­for­len­ge­re” som skal brå­ke uten­for. Og ikke minst: Elbil tar like mye plass som fos­si­bi­ler. Pri­vat­bil er et sær­de­les area­lin­ef­fek­ti­vit trans­port­mid­del, uav­hen­gig av motor og energi­bæ­rer. I byer er pri­vat­bi­ler først og fremst et plass­pro­blem, som ikke løses ved å byt­te motor.

I Nor­ge føres det en poli­tikk for å øke bil­tra­fik­ken. Det synes å være et mål om flest mulig elbi­ler på vei­ene. Jo fler elbi­ler det er på vei­ene, desto mer miljø­venn­li­ge tror man at man er. Det har len­ge vært byg­get motor­vei­er paral­lelt med jern­bane­lin­jer, som det ikke inves­te­res i. Da jeg på Twit­ter kri­ti­ser­te mang­len­de jern­bane­sat­sing, ble jeg møtt med at Nor­ge ald­ri har brukt mer, 26,8 mrd. Det hol­der til ca 7 km av den nye E18 som regje­rin­gen vil byg­ge vest for Oslo. Uan­sett var nok sat­sin­gen langt stør­re da f.eks. Ber­gens­ba­nen ble byg­get. Til sam­men­lig­ning har Avinor fått 5 mrd i “koro­na­s­tøt­te”, slik at den såkal­te jern­bane­sat­sin­gen er omtrent 5x koro­na­s­tøt­ten til fly­plass­ope­ra­tø­ren.

Det­te betyr ikke at man helt skal slut­te å kjø­re bil. Men poli­tik­ken bør ret­tes inn mot at det skal bli mind­re bil­kjø­ring, ikke mer. I Hel­sin­ki har man satt som mål at det skal bli unød­ven­dig å eie bil. I Oslo for­sø­ker byrå­det å føre en poli­tikk for å begren­se bil­bruk, men regje­rin­gen fører en poli­tikk for mer bil­kjø­ring. Vi tren­ger mas­siv sat­sing på kol­lek­tiv­tra­fikk, sær­lig jern­bane. Og vi tren­ger en stor­sa­ting på å leg­ge til ret­te for syk­ling, som kos­ter lite og gir gode resul­ta­ter.

Når man kri­ti­se­rer nye motor­vei­pro­sjek­ter, er sva­ret gjer­ne at det skal jo bare være “null­ut­slipps­bi­ler” som kjø­rer på dem. Slik blir det ikke. Selv om det ikke skul­le bli solgt en enes­te fos­si­bil etter 2025, vil det fort­satt kjø­re man­ge fos­sil­bi­ler på vei­ene i alle fall til etter 2040. Dess­uten er poli­ti­ker­ne for fei­ge til å gjø­re det som må til om man ikke vil ha salg av fos­sil­bi­ler etter 2025: Da må man ved­ta at etter det­te tids­punk­tet vil det ikke være til­latt å sel­ge nye fos­sil­bi­ler.

Hva som er utslip­pe­ne fra alle motor­vei­pro­sjek­te­ne i anleggs­pe­rioden, har ikke jeg sett noen tall på. Utslipp fra anlegg er visst noe man bare trek­ker fram når man skal tor­pe­de­re høy­has­tig­hets­tog og annen jern­bane­sat­sing. Man bryr seg ikke om slikt når det gjel­der motor­vei og bil.

Elbil er anta­ge­lig­vis mind­re ille enn fos­si­bi­ler. Vi har i dag en liten, gam­mel besin­dre­vet Peuge­ot. Den er 13–14 år gam­mel, men er ikke kjørt mer enn ca 50 000 km. Når den blir moden for utskif­ting, kjø­per vi anta­ge­lig­vis en rela­tivt liten elbil, som vil dek­ke fami­li­ens nor­ma­le bil­be­hov. Det har ingen hen­sikt å beta­le 400 000 eks­tra for en Jagu­ar eller en annen bil i til­sva­ren­de klas­se. Om vi igjen skul­le dra på bil­fe­rie i Nor­ge og øns­ke en litt stør­re bil, er det en bed­re og vel­dig mye bil­li­ge­re løs­ning å bru­ke en bil fra Bil­kol­lek­ti­vet eller en leie­bil. Man må bare pas­se på å bestil­le før alle and­re kom­mer på at de skal gjø­re det sam­me.

Bruk av bilder i sosiale medier

Bil­led­by­rå­et Scan­pix har begynt å sen­de fak­tu­ra for bil­led­bruk uten til­la­tel­se på sosia­le medi­er.

Foto­gra­fen, eller den foto­gra­fen har over­dratt ret­tig­he­ter til — f.eks. et bil­led­byrå som Scan­pix, har ene­rett tli å gjø­re foto­gra­fi­et til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten. Pub­li­se­rer man et bil­de på sosia­le medi­er, gjør man det til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten, og man kren­ker foto­gra­fens opp­havs­rett. Det­te er en gjen­gan­ger, som jeg har kom­men­tert fle­re gan­ger, senest i mars 2020.

Man kan også bru­ke and­res bil­der i for­bin­del­se med nyhets­dek­ning, noen gan­ger mot å beta­le veder­lag, and­re gan­ger uten å beta­le veder­lag. Dis­se reg­le­ne går jeg ikke inn på nå.

Man­ge snub­ler her. Det gjel­der diver­se pri­va­te nett­si­der og pub­li­se­ring på sosia­le medi­er, det gjel­der kom­mu­ner, orga­ni­sa­sjo­ner, kom­mer­si­el­le aktø­rer og and­re. Det gjel­der ikke bare bil­der, selv om det her pro­ble­met er størst. Jeg har f.eks. vært borte i til­fel­ler hvor noen har brukt and­res dikt, uten sam­tyk­ke. Det er de sam­me reg­ler som gjel­der for det­te.

Con­ti­nue read­ing Bruk av bil­der i sosia­le medi­er