Bruk av bilder i sosiale medier

Bil­led­by­rå­et Scan­pix har begynt å sen­de fak­tu­ra for bil­led­bruk uten til­la­tel­se på sosia­le medi­er.

Foto­gra­fen, eller den foto­gra­fen har over­dratt ret­tig­he­ter til — f.eks. et bil­led­byrå som Scan­pix, har ene­rett tli å gjø­re foto­gra­fi­et til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten. Pub­li­se­rer man et bil­de på sosia­le medi­er, gjør man det til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten, og man kren­ker foto­gra­fens opp­havs­rett. Det­te er en gjen­gan­ger, som jeg har kom­men­tert fle­re gan­ger, senest i mars 2020.

Man kan også bru­ke and­res bil­der i for­bin­del­se med nyhets­dek­ning, noen gan­ger mot å beta­le veder­lag, and­re gan­ger uten å beta­le veder­lag. Dis­se reg­le­ne går jeg ikke inn på nå.

Man­ge snub­ler her. Det gjel­der diver­se pri­va­te nett­si­der og pub­li­se­ring på sosia­le medi­er, det gjel­der kom­mu­ner, orga­ni­sa­sjo­ner, kom­mer­si­el­le aktø­rer og and­re. Det gjel­der ikke bare bil­der, selv om det her pro­ble­met er størst. Jeg har f.eks. vært borte i til­fel­ler hvor noen har brukt and­res dikt, uten sam­tyk­ke. Det er de sam­me reg­ler som gjel­der for det­te.

For foto­gra­fi­er skil­les det i den­ne sam­men­heng mel­lom foto­gra­fisk verk som er opp­havs­retts­lig ver­net som ånds­verk, og foto­gra­fisk bil­de, som har et mer begren­set vern. Det er vans­ke­lig å trek­ke gren­sen mel­lom de to, så vans­ke­lig at det ikke er noen grunn til å for­sø­ke annet enn i helt åpen­ba­re til­fel­le­ne. De sel­fi­ene som man­ge av oss tar, er nep­pe resul­tat av en ori­gi­nal, ska­pen­de inn­sats, og ikke ånds­verk. Å bru­ke tid og pen­ger på sak­kyn­dig vur­de­ring er bort­kas­tet. Man bør i prak­sis behand­le alle foto­gra­fi­er som om de er foto­gra­fis­ke verk. Det er kun hvis man alle­re­de har dum­met seg ut, og det kan ha betyd­ning om bil­det er i den ene eller annen kate­go­ri, at det kan ha noen hen­sikt å gå inn i dis­se spørs­må­le­ne.

Det er foto­gra­fens ska­pen­de, kuns­te­ris­ke inn­sats som er avgjø­ren­de. Det er man­ge bil­der som har his­to­risk inter­es­se, og der­for også fort­satt kan ha en viss kom­mer­si­ell ver­di, uten at det gjør dem til foto­gra­fis­ke verk.

Om det er foto­gra­fisk bil­de eller foto­gra­fisk verk har betyd­ning for to for­hold:

Et ånds­verk, også et foto­gra­fisk verk er ver­net i 70 år etter utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. Det vil si at foto­gra­fis­ke verk av foto­gra­fer som døde i 1949 eller tid­li­ge­re i dag er fri, mens verk av foto­gra­fer som døde i 1950 eller sene­re, som selv­føl­ge­lig også inklku­de­rer nåle­ven­de foto­gra­fer, fort­satt er ver­net.

Et foto­gra­fisk bil­de er ver­net i 15 år etter utlø­pet av foto­gra­fens døds­år, men uan­sett i 50 år etter utlø­pet av det år bil­det ble tatt. Foto­gra­fis­ke bil­der tatt i 1969 eller tid­li­ge­re, av foto­gra­fer som døde i 2004 eller tid­li­ge­re, er fri. Hvis man har brukt et bil­de som er tatt i peri­oden mel­lom 1950 og 1969, av en foto­graf som døde i 2004 eller tid­li­ge­re, kan det kan­skje være et poeng å argu­men­te­re for at det er et foto­gra­fisk bil­de, ikke et foto­gra­fisk verk. For nyere bil­der er det stort sett bort­kas­tet tid og bort­kas­te­de pen­ger å gå inn på det­te.

Hvis man gjør and­res bil­der til­gjen­ge­lig i sosia­le medi­er, kan foto­gra­fen kre­ve erstat­ning og/eller veder­lag. Om det er kom­mer­si­ell eller ikke kom­mer­si­ell bruk er i den­ne sam­men­hen­gen uten betyd­ning. Men det kan få betyd­ning for erstat­nings­ut­må­lin­gen, som jeg ikke går nær­me­re inn på.

En av de som har fått fak­tu­ra fra Scan­pix, sier blant annet:

Jeg har vært i kon­takt med Poli­ti­ets nett­pa­trul­je, som ald­ri had­de hørt om noe lig­nen­de og rådet meg til ikke å sva­re eller beta­le noe. Da gjør jeg som poli­ti­et sier, avslut­ter Hagen.”

Jeg kan for­stå at man hen­ven­der seg til Poli­ti­ets nett­pa­trul­je i sli­ke saker. Men Poli­ti­ets nett­pa­trul­je bur­de ha selv­inn­sikt nok til å inn­se at det­te kan de ikke noe om, og ikke kom­me med håp­løse råd som ikke å sva­re eller ikke beta­le noe.

En del bruk av bil­der på sosia­le medi­er rei­ser fle­re spørs­mål som så vidt jeg har over­sikt over, er uav­klart. Her har jeg kan­skje syn­det en del selv også. Man kan i en del til­fel­ler bru­ke

Hvis man bru­ker funk­sjo­nen “featu­red ima­ge” i en nett­ar­tik­kel, vil det­te bil­det bli (re)publisert om noen len­ker til artik­ke­len hvor bil­det har vært brukt på f.eks. Face­bo­ok og Twit­ter, og sik­kert også and­re medi­er. Hvis jeg deler en artik­kel fra en nett­avis, hvor de har et bil­de fra Scan­pix som “featu­red ima­ge”, pub­li­se­rer man også bil­det som Scan­pix har ret­tig­he­te­ne til. Det er en til­gjenge­lig­gjø­ring for all­men­he­ten, der­om er det ingen tvil.

Når det gjel­der len­king gene­relt sier prak­sis fra EU-dom­sto­len at det ikke er en ny til­gjenge­lig­gjø­ring når det som det len­kes til ikke gjø­res til­gjen­ge­lig for en ny all­men­het. En artik­kel i en nett­avis er van­lig­vis til­gjen­ge­lig for den sam­me all­men­he­ten som den man når om man len­ker til den. (Det kan sies mye om len­king, men det skal jeg ikke gjø­re i den­ne sam­men­hen­gen.)

Man kan også argu­men­te­re for at det fore­lig­ger et impli­sert sam­tyk­ke til redis­tri­bu­sjon av bil­det i for­bin­del­se med len­king til en nett­ar­tik­kel, hvis de som har pub­li­sert bil­det har gjort bruk av “featu­red ima­ge” funk­sjo­nen.

Jeg har ingen sym­pa­ti med de som bare tar and­res bil­der eller and­re typer verk, og repub­li­se­rer dem uten sam­tyk­ke og uten å beta­le veder­lag. Men len­ker man til en artik­kel med et “featu­red ima­ge” blir situa­sjo­nen en annen.

Selv prø­ver jeg å hol­de min sti ren på det­te områ­det. For det mes­te bru­ker jeg mine egne bil­der, og jeg tar gans­ke man­ge bil­der som kan være “kjek­ke å ha” til uli­ke tema­er. Ellers søker jeg etter bil­der som er lisen­siert for gjen­bruk. Goog­le lar oss spe­si­fi­se­re søket til å fil­tre­re etter lisens. Ellers har jeg noen gan­ger spurt foto­gra­fen. Jeg for­kla­rer da hva jeg skal bru­ke det til, og at jeg ikke kan beta­le hono­rar for bil­det, men kredi­te­rer foto­gra­fen på ordent­lig måte. Jeg respek­te­rer selv­føl­ge­lig at pro­fe­sjo­nel­le foto­gra­fer ikke kan leve av “heder­lig omta­le” ved at and­re bru­ker deres bil­der. De er avhen­gig av å få betalt for bil­de­ne. Sier foto­gra­fen nei, respek­te­rer jeg det.

Jeg har en gang valgt å bru­ke et bil­de uten å inn­hen­te til­la­tel­se, i den­ne kom­men­ta­ren om et vegg­ma­le­ri av Syl­vi List­haug. Det var fak­tisk Scan­pix som har ret­tig­he­te­ne til det bil­det jeg først bruk­te. Jeg mener at jeg kun­ne ha for­svart bil­led­bru­ken ut fra reg­le­ne om nyhe­ter. Men tok ikke lang tid fra jeg had­de pub­li­sert kom­men­ta­ren, til en venn i Ber­gen send­te meg et bil­de som jeg kun­ne bru­ke. Så syn­den var­te i alle fall ikke len­ge.

For mer om opp­havs­rett gene­relt, gå til min bok “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”, som kom i en ny utga­ve i 2019, basert på ånds­verk­lo­ven av 2018. Boken er skre­vet med tan­ke på de som har behov for kunn­skap om opp­havs­rett, men som ikke har ambi­sjo­ner om dypt­gå­en­de stu­di­er i faget. Støtt din loka­le bok­hand­ler og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker, eller bestill den på nett. For mer dypt­gå­en­de stu­di­er i opp­havs­ret­ten, anbe­fa­ler jeg Ole Andreas Rogn­stad: Opp­havs­rett.

Print Friendly, PDF & Email