Ny bok: Ytringsfrihet og medieregulering

I dag fikk jeg ende­lig et eksemp­lar av min nye bok “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” i hån­den. Ytrings­fri­het har “all­tid” opp­tatt meg, selv om det ble til at jeg som uni­ver­si­tets­ju­rist i stor grad kom til å arbei­de med and­re spørs­mål. Man rek­ker ikke alt. 

Da vi for en del år til­ba­ke, jeg hus­ker ikke når det var, etab­ler­te stu­die­pro­gram­met “Digi­ta­le medi­er” i et sam­ar­beid mel­lom Insti­tutt for infor­ma­tikk, Insti­tutt for medi­er og kom­mu­ni­ka­sjon og Det juri­dis­ke fakul­tet ved Insti­tutt for rett­in­for­ma­tikk (som siden har blitt omor­ga­ni­sert til sen­ter), var jeg ikke i tvil om hvil­ke to juri­dis­ke emner som skul­le inn­gå i et slikt stu­die­pro­gram: Ytrings­fri­het og opp­havs­rett. Noen vil­le sik­kert ha ment at vi også bur­de ha hatt med per­son­vern, men det var ikke plass til mer enn to sli­ke emner innen­for de ram­mer vi had­de. Så da ble det slik.

Dess­ver­re fant noen i sin “klok­skap” på at de vil­le leg­ge ned stu­die­pro­gram­met. Uni­ver­si­te­tet i Oslo er ikke orga­ni­sert for å kun­ne dri­ve sli­ke tverr­fag­li­ge pro­gram­mer. Det snak­kes sta­dig om hvor vik­tig tverr­fag­lig­het er, men sli­ke ini­tia­ti­ver har en tendens til å dø omtrent på den­ne måten: Når pio­ner­ti­den er over, må det plas­se­res i lin­jen ved et eller annet insti­tutt. Digi­ta­le medi­er ble plas­sert hos Insti­tutt for infor­ma­tikk. Insti­tut­te­ne vel­ger gjer­ne å prio­ri­te­re “den sen­tra­le”, hvil­ket gjer­ne er det de all­tid har dre­vet med. Det som gren­ser mot and­re fag, prio­ri­te­res ned og for­vit­rer. Slik døde pro­gram­met “Digi­ta­le medi­er”, og slik har jeg også sett annen tverr­fag­lig virk­som­het dø. Påfal­len­de ofte er det noen frem­syn­te som har etab­lert pro­gram­me­ne, og så blir de lagt ned omtrent på det tids­punkt inter­es­sen er i ferd med å “ta av”. For meg er det gans­ke åpen­bart at det er behov for et stu­die­til­bud om digi­ta­le medier.

Con­ti­nue read­ing Ny bok: Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring

Er klage over sensur ved Det juridiske fakultet forsvarlig?

Det­te er en kom­men­tar som har lig­get upub­li­sert en stund. Men etter at NRK.no pub­li­ser­te en sak hvor hvor en “Rea­ge­rer på at ny sen­sor får vite karak­te­ren når ele­ve­ne kla­ger”, med litt etter­føl­gen­de Twit­ter-dis­ku­sjon, hen­ter jeg den fram og går gjen­nom den på nytt.

Spørs­må­let kun­ne ha vært for­mu­lert som hvor­vidt eksa­mens­sen­sur er for­svar­lig. Jeg mener at den i utgangs­punk­tet er det. I alle fall er den så for­svar­lig som den kan bli, uten over­dre­ven res­surs­bruk. Vi har all­tid to sen­so­rer, og det mener jeg det bør være. Jeg har til­strek­ke­lig man­ge gan­ger erfart at min med­sen­sor og jeg har bedømt en opp­ga­ve så ulikt at vi har måt­tet gå til­ba­ke og se på den en gang til, for å kom­me til et resul­tat vi kun­ne bli eni­ge om. Hvis en av oss had­de bedømt opp­ga­ven ale­ne, vil­le resul­ta­tet ha blitt feil, i den ene eller annen ret­ning. Der­for mener jeg at det bør være to sen­so­rer for at bedøm­mel­sen skal bli forsvarlig.

Con­ti­nue read­ing Er kla­ge over sen­sur ved Det juri­dis­ke fakul­tet for­svar­lig?

Les vins du Tour de France 2020: 3. etappe: Nice > Sisteron

Jubel i Frank­ri­ke, men etappe­sei­er og gul trøye til Juli­an Alap­hi­lip­pe. Han vil nok behol­de den gule trøy­en len­ger enn hva Alex­an­der Kristoff gjor­de. Han og laget hans kom­mer nok til å kjem­pe for å behol­de den. Alex­an­der Kristoff får kon­sen­tre­re seg om den grøn­ne. Det er i år man skul­le ha vært i Nice, med start og mål­gang på de to førs­te etap­pe­ne og rike­lig tid til å nyte god mat og vin mens ryt­ter­ne er ute og sli­ter, og start på den tred­je etap­pen. I dag for­la­ter Touren Nice. Dagens etap­pe på 198 km går for en stor del opp­over, uten at det er spe­si­elt kre­ven­de stig­nin­ger. Alap­hi­lip­pe og hans lag Dece­unick Quick Stetp bør kun­ne kon­trol­le­re dette. 

Ryt­ter­ne skal nå i stor grad føl­ge Route Napo­lé­on til Sis­te­ron. Det var den­ne ruten Napo­le­on fulg­te etter å ha rømt fra Elba 28. febru­ar. De mar­jer­te til Gre­nob­le, men så langt skal ikke syk­lis­te­ne i dag. Jeg inbil­ler meg at det er den­ne mar­sjen som har gitt opp­ha­vet til san­gen “Napo­le­on med sin hær over Alpe­ne dro”, men jeg har ikke under­søkt det nærmere.

Litt syd for Gre­nob­le møt­te han Frank­ri­kes fem­te regi­ment, som skul­le avkjæ­re ham. Han red ale­ne mot dem, steg av hes­ten og rop­te: “Her er jeg. Drep deres kei­ser om dere vil.” Sol­da­te­ne svar­te med “Vive L’Em­pereur!” (Leve Kei­e­ren) og slut­tet seg til Napo­le­on. De mar­sjer­te mot Paris, med en sta­dig stør­re hær. Vi kan ikke ta hele his­to­ri­en her. Men Napo­le­on angrep nord­over, og det end­te med Napoelons neder­lag i sla­get ved Water­loo i dagens Bel­gia, 18. juni 1815. Etter neder­la­get reis­te Napo­le­on til Paris, men han had­de ikke len­ger støt­te i Frank­ri­ke. Det end­te med at han over­ga seg til bri­te­ne 15. juli 1815. Bri­te­ne had­de vel lært at det var for far­lig å ha en per­son som Napo­le­on på en øy i Mid­del­ha­vet, så den­ne gang ble han plas­sert på øya Saint Hele­na i det sør­li­ge Atlanterhavet.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020: 3. etap­pe: Nice > Sis­te­ron

Les vins du Tour de France. 2. etappe Nice Haut Pays — Nice

Så ble det en dra­ma­tisk og meget kao­tisk åpnings­etap­pe som end­te sær­de­les godt sett med nors­ke øyne. En fan­tas­tisk spurt sik­ret Alex­an­der Kristoff seg etappe­sei­er og den gule trøy­en. Jeg reg­ner med at han må gi den fra seg etter den­ne etap­pen. Selv om det også i dag er mål­gang i Nice, reg­ner jeg ikke med at Alex­an­der Kristoff kom­mer først over mål den­ne gan­gen. Nå går ryt­ter­ne rett inn i fjel­le­ne, med to første­ka­te­go­ri og en and­re kate­go­ri stig­ning. Etap­pen er 186 km. Det­te skul­le nok være enda en pub­liums­etap­pe i Nice, med start og to pas­se­rin­ger inne i byen, før de går i mål i byen. Men det blir nok mind­re pub­li­kum enn man had­de ven­tet da det­te ble planlagt. 

Som anty­det i går, hol­der vi oss i det sam­me vin­om­rå­det som i går, Bel­let. Men nå er det rosé­vin og rødvin.

Det dyr­kes to røde dru­er i det­te områ­det, i alle fall så len­ge vi hol­der oss til klas­si­fi­ser­te områ­der: Le Bra­quet og La Fol­le-Noire. Skjønt, hvor eks­klu­siv Le Bra­quet er, har vært usik­kert. Den dyr­kes ikke and­re ste­der i Frank­ri­ke. Noen kil­der sier at det er et åpent spørs­mål om det er den sam­me dru­en som den ita­li­ens­ke Bra­chet­to, som er en av de mest van­li­ge dru­ene i Ita­lia. Oz Clar­ke skri­ver i sin Gra­pes & Wines i omta­len av ita­li­ens­ke Bra­chet­to:

It may or may not be the same as the French gra­pe Bra­quet which is found in the wines of Bel­let, near Nice.”

Men i den nyes­te boken om dru­er, Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes, er dru­en nevnt de blant “varie­ties often mis­ta­ken for Bra­chet­to del Pie­mon­te”, og skri­ver at Brac­quet Noir (den frans­ke) er omtalt alle­re­de i 1783–84. Hun nev­ner også en hvit mutant, Bra­quet Blanc de Nice. Siden Jan­cis Robin­sons bok er den nyes­te og mest omfat­ten­de, vel­ger jeg å sto­le mest på den i den­ne saken.

Uan­sett gir Le Bra­quet en aro­ma­tisk vin med rela­tivt svak far­ge. Den tåler godt lag­ring. La Fol­le-Noir, den svar­te gær­nin­gen, gir en vin med mye far­ge og kropp, og kom­plet­te­rer La Bra­quet. Det dyr­kes ellers de røde dru­ene vi er kjent med fra Mid­del­havs­om­rå­det, som Cinsaut og Gre­nache.

Det lages også rosé­vin på Le Bra­quet, som er rela­tivt kraf­tig med en kryd­ret smak.

Jeg har ikke druk­ket mye vin fra Bel­let. Mine vur­de­rin­ger er basert på noen flas­ker jeg kjøp­te sist Tour de Fran­ce var i Nice. Mine to viner fra Bel­let ble en rød og en rosé fra Col­let de Bovis. Jeg synes at mye av den typis­ke rosé­vi­nen fra Pro­ven­ce kan bli vel lett i sma­ken, eller ha vel lite smak om man vil. Den­ne har litt mer smak, bl.a av bringe­bær og litt kryd­der. Sli­ke rosé­vi­ner liker jeg. Men ut fra beskri­vel­se­ne på nett­si­de­ne ser beg­ge ut til å være en typis­ke Bellet-viner.

Vin­mono­po­let har fire røde Bel­let-viner. De lig­ger i pris­klas­ser fra 300 til 630 kr. Gitt at den vinen hefra som jeg har smakt er typisk for områ­det, kan jeg ikke se at viner kan for­sva­re en slik pris. Men man kan får posi­ti­ve over­ras­kel­ser. Vin­mono­po­let har ingen rosé­vi­ner herfra.

Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 1200 hl pr år, hvil­ket skul­le gi ca 180.000 flas­ker. Det mes­te drik­kes lokalt, ikke minst av de man­ge turis­ter som besø­ker Nice (og som dess­ver­re bidrar til at vin­mar­ke­ne kom­mer under press fra eiendomsutviklere).

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 1. etappe — Nice Moyen Pays — Nice

Så er vi ende­lig i gang. Årets åpnings­etap­pe er en 156 km lang, gans­ke flat etap­pe. Det er en run­de som del­vis syk­les to gan­ger. Det er én tredje­ka­te­go­ri stig­ning som pas­se­res to gan­ger, slik at de får delt ut nok klatre­po­eng til å kun­ne dele ut klatre­trøy­en. Fel­tet kom­mer anta­ge­lig­vis til å hol­de seg sam­let, og avslut­nin­gen er helt flat — så her må vi reg­ne med at en av spur­ter­ne stik­ker av med seieren. 

I utgangs­punk­tet skul­le det­te være en pub­li­kums­venn­lig etap­pe. Men det er et åpent spørs­mål om hvor mye pub­li­kum som slip­per til. Tour de Fran­ce har føl­gen­de om smitte­vern på sine nettsider:

Det gjen­står å se om rit­tet blir gjen­nom­ført etter pla­nen. En del ryt­te­re tvi­ler på at det blir full­ført.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 1. etap­pe — Nice Moy­en Pays — Nice

Innledning til jusstudiet del 7, tredje hoveddel om læring: Hjernen er stjernen

Jeg har nå begynt på den tred­je hoved­de­len av min video­fore­les­nings­se­rie “Inn­led­ning til jus­stu­di­et”. Den­ne delen er om læring og om hvor­dan vi kan stu­de­re effek­tivt. Selv om seri­en først og fremst hen­ven­der seg til begyn­ner­stu­den­ter, tror jeg at stu­den­ter som har kom­met litt vide­re også vil ha noe å hen­te her.

Den­ne førs­te fore­les­nin­gen har jeg kalt “Hjer­nen er stjer­nen”, en tit­tel jeg har lånt eller stjå­let, kall det hva du vil, fra tit­te­len på en bok skre­vet av den unge nors­ke hjerne­fors­ke­ren Kaja Nord­en­gen. En utmer­ket bok, så langt jeg kan bedøm­me. Siden hun er hjerne­fors­ker ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, reg­ner jeg med at hun kan sine ting og at jeg kan sto­le på det hun skri­ver, selv om det ikke egent­lig er en viten­ska­pe­lig bok. 

Jeg liker å lese popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge frem­stil­lin­ger skre­vet av fors­ke­re som har solid dybde­kunn­skap innen sitt felt, men som også evner å for­mid­le stof­fet på en måte som gjør det for­ståe­lig for oss som ikke er fag­folk. Jeg liker sli­ke bøker langt bed­re enn bøker skre­vet av forsk­nings­jour­na­lis­ter som har lært seg en del, men ikke hat gått i dyb­den. Når jeg dris­ter meg til å ta med noe om det­te tema­et, så hører jeg nok hjem­me i den­ne sis­te kate­go­ri­en, selv om jeg kan smyk­ke meg med en professortittel.

Con­ti­nue read­ing Inn­led­ning til jus­stu­di­et del 7, tred­je hoved­del om læring: Hjer­nen er stjer­nen

Les vins du Tour de France 2020. Innledning

Kan­skje var det 2020 Øystein Sun­de sang om “Det året det var så bratt”. Det har i alle fall vært et mer­ke­lig år på så man­ge måter. Også ved at syk­kel­ses­on­gen først star­tet i august. Tour de Fran­ce med start 29. august, etter­fulgt av Giro d’I­ta­lia som star­ter 3. okto­ber. Vi kan i alle fall være gans­ke sik­re på at ingen vil sat­se på å vin­ne både Tour de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia i år.

Men nå er det omsi­der i gang. Det har vært sagt at de skal gå uten pub­li­kum. Jeg har ingen tro på at det ikke kom­mer til å være pub­li­kum langs vei­en når syk­lis­te­ne pas­se­rer. Et pro­blem er at Tour de Fran­ce, som plei­er å gå i ferie­ti­den, nå går når de fles­te er til­ba­ke på jobb — så det blir vans­ke­li­ge­re å føl­ge med.

Også for Tour de Fran­ce kan det­te bli året det var så bratt. Rit­tet star­ter med en flat etap­pe rundt Nice, og der­et­ter er den et bratt etap­pe rundt Nice. Den spur­te­ren som kan ikle seg den gule trøy­en etter førs­te etap­pe, vil nep­pe behol­de den len­ge. Ritt som Tour de Fran­ce avgjø­res i fjel­le­ne og på tempo­etap­per. På typis­ke spurt­etap­per kla­rer man ikke å vin­ne til­strek­ke­lig mye tid til at det betyr noe sær­lig i sam­men­dra­get, skjønt vi har fle­re gan­ger sett at det går an å tape så mye hvis det f.eks. bli splitt i fel­tet på grunn av vind, at noen fal­ler uten­for kon­kur­ran­sen om sammenlagtseieren.

I år er det bare én tempo­etap­pe, og den avslut­ter gans­ke bru­talt opp La Plan­che des Bel­les Fil­les. Så det­te er også en etap­pe for de som kan klat­re i høyt tem­po, og ikke en etap­pe for typis­ke tempospesialister. 

Slik syk­kel­ses­on­gen har vært så langt i år, har i alle fall ikke jeg god nok over­sikt til å kun­ne peke på noen favo­rit­ter til de uli­ke trøy­ene. Sann­syn­lig­vis duk­ker det opp noen for meg helt ukjen­te ryt­te­re som mar­ke­rer seg.

Det er dess­ver­re ingen etap­per som utmer­ker seg som vir­ke­lig spen­nen­de vin­e­tap­per i årets Tour. 

Algoritmestyring og USAnsk (opphavs)rettsimperialisme

I dis­se koro­na­ti­der har Uni­ver­si­te­tet i Oslo bestemt at alle fore­les­nin­ger skal være digi­ta­le. Jeg synes ikke det blir god under­vis­ning av å fore­le­se foran et fast kame­ra i et tomt audio­to­ri­um. Fore­les­nin­ger tatt opp på den måten blir ikke gode under­vis­nings­vi­deo­er — enten det er stu­den­ter i audi­to­ri­et eller ikke. 

Jeg har der­for valgt å pro­du­se­re under­vis­nings­vi­deo­er med sik­te på at dis­se skal kun­ne fun­ge­re ale­ne, ikke som en repe­ti­sjon for stu­den­ter som har fulgt fore­les­nin­ger, eller for å tet­te hull for de som har vært fra­væ­ren­de. Det er i bok­sta­ve­lig for­stand hjem­me­lag­de video­er, og jeg er ikke noen pro­fe­sjo­nell videoprodusent. 

Jeg bru­ker all­tid en lang rek­ke eksemp­ler i min under­vis­ning, og i en video­fore­les­ning fun­ge­rer det best med noen video- og lyd­klipp. Jeg er selv­føl­ge­lig godt kjent med at sær­re­ge­len om frem­fø­ring i under­vis­ning i åvl § 43 ikke gjel­der for det som gjø­res til­gjene­lig på net­tet. Så de klip­pe­ne jeg bru­ker er klip­pet ned slik at de skal lig­ge godt innen­for ram­men av lov­li­ge sita­ter. Like­vel opp­le­ver jeg at YouT­ube blok­ke­rer video­er når jeg las­ter dem opp.

Con­ti­nue read­ing Algo­rit­me­sty­ring og USAnsk (opphavs)rettsimperialisme

Innledning til jusstudiet. Andre hoveddel — tre juridiske forretter

Jeg har nå kom­met til den fjer­de av mine video­fore­les­nin­ger “Inn­led­ning til jus­stu­di­et”, til den delen jeg har kalt “tre judi­si­ke for­ret­ter”. Det er ele­men­tærinn­led­nin­ger, kall det gjer­ne smake­bi­ter, til de fage­ne stu­den­ter ved UiO leser førs­te semes­ter: Kjøps­rett, avtale­rett og erstatningsrett.

Den førs­te, om kjøps­rett, er ute:

Den nes­te, avtale­rett, vil bli til­gjen­ge­lig man­dag, og den sis­te, erstat­nings­rett, vil bli til­gjen­ge­lig onsdag.

Etter det­te begyn­ner jeg på den delen som hand­ler om læring, og om hvor­dan stu­de­re på en effek­tiv måte.

Innledning til jusstudiet

Om å begynne på et nytt studium generelt og jusstudiet spesielt

Hvordan vi lærer og hvordan studere effektivt

 

 

 

 

Videoforelesning: Innføring i opphavsrett og beslektede rettigheter. RINF 1200

Uni­ver­si­te­tet i Oslo har ved­tatt at alle fore­les­nin­ger høs­ten 2020 skal være digi­ta­le. Der­for lager jeg den­ne seri­en Inn­fø­ring i opp­havs­rett og beslek­te­de rettigheter. 

Den pri­mæ­re mål­grup­pen er stu­den­ter som tar kur­set RINF 1200. RINF 1200 er et fag som ble laget til stu­die­pro­gram­met Digi­ta­le medi­er. Det er et 10 stu­die­po­eng fag, laget med sik­te på stu­den­ter som ikke har juri­disk bak­grunn, og som ikke har ambi­sjo­ner om å bli juris­ter med for­dyp­ning i opp­havs­rett. Det bør også kun­ne være inter­es­sent for and­re som har behov for opp­havs­retts­kunns­ka eller inter­es­se av kunn­ska­per om opp­havs­rett, som per­soner i kul­tur- og medie­bran­sjen, osv.

Jeg vil gjø­re dis­se fore­les­nin­gen til­gjen­ge­lig på YouT­ube og på semes­ter­si­de­ne for faget innen­for UiO.

Når jeg først lager det­te, vel­ger jeg å gjø­re det til­gjen­ge­lig for alle som måt­te være inter­esst. Etter den opp­sat­te stu­die­pla­nen skal det være ti fore­les­nin­ger, hver på 2x45 minut­ter. Når jeg vel­ger det­te for­ma­tet, får inn­hol­det sty­re leng­den på den enkel­te fore­les­ning. Det er ikke som i en tra­di­sjo­nell fore­les­nings­si­tua­sjon, hvor man kan opp­da­ge at tiden ikke strek­ker til, eller at det gjen­står 20 minut­ter når man er fer­dig med dagens tema, og må begyn­ne på det neste. 

Con­ti­nue read­ing Video­fore­les­ning: Inn­fø­ring i opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter. RINF 1200