Utgangspunktet for denne kommentaren er en sak omtalt i Dagbladet, hvor en person har fått et forelegg på 8 000 kr etter å ha filmet at politiet anholdt en gutt. Jeg kjenner ikke saken annet enn gjennom denne avisomtalen, med den risiko og de feilkilder det innebærer å basere seg på medieomtale.
Det er også grunn til å minne om at mobilkameraer antageligvis er noe av det som i dag har betydd mest for f.eks. fargedes rettigheter, som filmingen av arrestasjonen og drapet på George Floyd i USA. Også i Norge har det vært fremsatt påstander om at politiet opptrer diskriminerende overfor mørkhudede ungdommer. Det blir stort sett benektet fra politiets side. Vi kan tror hva vi vil om det. Jeg har ikke grunnlag for å påstå at det faktisk er slik, men jeg har en mistanke om at det stemmer. Derfor er det ønskelig med dokumentasjon, og det overrasker ikke at politiet ikke ønsker at kritikkverdig opptreden dokumenteres.
I saker av denne typen pleier jeg å starte med ytringsfriheten og Grl § 100. Dennes tredje ledd lyder:
Continue reading Kan politiet nekte folk å filme eller fotografere deres handlinger?“Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.”