Innledning til jusstudiet del 7, tredje hoveddel om læring: Hjernen er stjernen

Jeg har nå begynt på den tred­je hoved­de­len av min video­fore­les­nings­se­rie “Inn­led­ning til jus­stu­di­et”. Den­ne delen er om læring og om hvor­dan vi kan stu­de­re effek­tivt. Selv om seri­en først og fremst hen­ven­der seg til begyn­ner­stu­den­ter, tror jeg at stu­den­ter som har kom­met litt vide­re også vil ha noe å hen­te her.

Den­ne førs­te fore­les­nin­gen har jeg kalt “Hjer­nen er stjer­nen”, en tit­tel jeg har lånt eller stjå­let, kall det hva du vil, fra tit­te­len på en bok skre­vet av den unge nors­ke hjerne­fors­ke­ren Kaja Nord­en­gen. En utmer­ket bok, så langt jeg kan bedøm­me. Siden hun er hjerne­fors­ker ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, reg­ner jeg med at hun kan sine ting og at jeg kan sto­le på det hun skri­ver, selv om det ikke egent­lig er en viten­ska­pe­lig bok.

Jeg liker å lese popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge frem­stil­lin­ger skre­vet av fors­ke­re som har solid dybde­kunn­skap innen sitt felt, men som også evner å for­mid­le stof­fet på en måte som gjør det for­ståe­lig for oss som ikke er fag­folk. Jeg liker sli­ke bøker langt bed­re enn bøker skre­vet av forsk­nings­jour­na­lis­ter som har lært seg en del, men ikke hat gått i dyb­den. Når jeg dris­ter meg til å ta med noe om det­te tema­et, så hører jeg nok hjem­me i den­ne sis­te kate­go­ri­en, selv om jeg kan smyk­ke meg med en pro­fes­sor­tit­tel.

Con­ti­nue read­ing Inn­led­ning til jus­stu­di­et del 7, tred­je hoved­del om læring: Hjer­nen er stjer­nen

Les vins du Tour de France 2020. Innledning

Kan­skje var det 2020 Øystein Sun­de sang om “Det året det var så bratt”. Det har i alle fall vært et mer­ke­lig år på så man­ge måter. Også ved at syk­kel­ses­on­gen først star­tet i august. Tour de Fran­ce med start 29. august, etter­fulgt av Giro d’I­ta­lia som star­ter 3. okto­ber. Vi kan i alle fall være gans­ke sik­re på at ingen vil sat­se på å vin­ne både Tour de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia i år.

Men nå er det omsi­der i gang. Det har vært sagt at de skal gå uten pub­li­kum. Jeg har ingen tro på at det ikke kom­mer til å være pub­li­kum langs vei­en når syk­lis­te­ne pas­se­rer. Et pro­blem er at Tour de Fran­ce, som plei­er å gå i ferie­ti­den, nå går når de fles­te er til­ba­ke på jobb — så det blir vans­ke­li­ge­re å føl­ge med.

Også for Tour de Fran­ce kan det­te bli året det var så bratt. Rit­tet star­ter med en flat etap­pe rundt Nice, og der­et­ter er den et bratt etap­pe rundt Nice. Den spur­te­ren som kan ikle seg den gule trøy­en etter førs­te etap­pe, vil nep­pe behol­de den len­ge. Ritt som Tour de Fran­ce avgjø­res i fjel­le­ne og på tempo­etap­per. På typis­ke spurt­etap­per kla­rer man ikke å vin­ne til­strek­ke­lig mye tid til at det betyr noe sær­lig i sam­men­dra­get, skjønt vi har fle­re gan­ger sett at det går an å tape så mye hvis det f.eks. bli splitt i fel­tet på grunn av vind, at noen fal­ler uten­for kon­kur­ran­sen om sam­men­lagt­sei­e­ren.

I år er det bare én tempo­etap­pe, og den avslut­ter gans­ke bru­talt opp La Plan­che des Bel­les Fil­les. Så det­te er også en etap­pe for de som kan klat­re i høyt tem­po, og ikke en etap­pe for typis­ke tempo­spe­sia­lis­ter.

Slik syk­kel­ses­on­gen har vært så langt i år, har i alle fall ikke jeg god nok over­sikt til å kun­ne peke på noen favo­rit­ter til de uli­ke trøy­ene. Sann­syn­lig­vis duk­ker det opp noen for meg helt ukjen­te ryt­te­re som mar­ke­rer seg.

Det er dess­ver­re ingen etap­per som utmer­ker seg som vir­ke­lig spen­nen­de vin­e­tap­per i årets Tour.