Ny bok: Ytringsfrihet og medieregulering

I dag fikk jeg endelig et eksemplar av min nye bok “Ytringsfrihet og medieregulering” i hånden. Ytringsfrihet har “alltid” opptatt meg, selv om det ble til at jeg som universitetsjurist i stor grad kom til å arbeide med andre spørsmål. Man rekker ikke alt.

Da vi for en del år tilbake, jeg husker ikke når det var, etablerte studieprogrammet “Digitale medier” i et samarbeid mellom Institutt for informatikk, Institutt for medier og kommunikasjon og Det juridiske fakultet ved Institutt for rettinformatikk (som siden har blitt omorganisert til senter), var jeg ikke i tvil om hvilke to juridiske emner som skulle inngå i et slikt studieprogram: Ytringsfrihet og opphavsrett. Noen ville sikkert ha ment at vi også burde ha hatt med personvern, men det var ikke plass til mer enn to slike emner innenfor de rammer vi hadde. Så da ble det slik.

Dessverre fant noen i sin “klokskap” på at de ville legge ned studieprogrammet. Universitetet i Oslo er ikke organisert for å kunne drive slike tverrfaglige programmer. Det snakkes stadig om hvor viktig tverrfaglighet er, men slike initiativer har en tendens til å dø omtrent på denne måten: Når pionertiden er over, må det plasseres i linjen ved et eller annet institutt. Digitale medier ble plassert hos Institutt for informatikk. Instituttene velger gjerne å prioritere “den sentrale”, hvilket gjerne er det de alltid har drevet med. Det som grenser mot andre fag, prioriteres ned og forvitrer. Slik døde programmet “Digitale medier”, og slik har jeg også sett annen tverrfaglig virksomhet dø. Påfallende ofte er det noen fremsynte som har etablert programmene, og så blir de lagt ned omtrent på det tidspunkt interessen er i ferd med å “ta av”. For meg er det ganske åpenbart at det er behov for et studietilbud om digitale medier.

Continue reading Ny bok: Ytringsfrihet og medieregulering

Er klage over sensur ved Det juridiske fakultet forsvarlig?

Dette er en kommentar som har ligget upublisert en stund. Men etter at NRK.no publiserte en sak hvor hvor en “Reagerer på at ny sensor får vite karakteren når elevene klager”, med litt etterfølgende Twitter-diskusjon, henter jeg den fram og går gjennom den på nytt.

Spørsmålet kunne ha vært formulert som hvorvidt eksamenssensur er forsvarlig. Jeg mener at den i utgangspunktet er det. I alle fall er den så forsvarlig som den kan bli, uten overdreven ressursbruk. Vi har alltid to sensorer, og det mener jeg det bør være. Jeg har tilstrekkelig mange ganger erfart at min medsensor og jeg har bedømt en oppgave så ulikt at vi har måttet gå tilbake og se på den en gang til, for å komme til et resultat vi kunne bli enige om. Hvis en av oss hadde bedømt oppgaven alene, ville resultatet ha blitt feil, i den ene eller annen retning. Derfor mener jeg at det bør være to sensorer for at bedømmelsen skal bli forsvarlig.

Continue reading Er klage over sensur ved Det juridiske fakultet forsvarlig?

Les vins du Tour de France 2020: 3. etappe: Nice > Sisteron

Jubel i Frankrike, men etappeseier og gul trøye til Julian Alaphilippe. Han vil nok beholde den gule trøyen lenger enn hva Alexander Kristoff gjorde. Han og laget hans kommer nok til å kjempe for å beholde den. Alexander Kristoff får konsentrere seg om den grønne. Det er i år man skulle ha vært i Nice, med start og målgang på de to første etappene og rikelig tid til å nyte god mat og vin mens rytterne er ute og sliter, og start på den tredje etappen. I dag forlater Touren Nice. Dagens etappe på 198 km går for en stor del oppover, uten at det er spesielt krevende stigninger. Alaphilippe og hans lag Deceunick Quick Stetp bør kunne kontrollere dette.

Rytterne skal nå i stor grad følge Route Napoléon til Sisteron. Det var denne ruten Napoleon fulgte etter å ha rømt fra Elba 28. februar. De marjerte til Grenoble, men så langt skal ikke syklistene i dag. Jeg inbiller meg at det er denne marsjen som har gitt opphavet til sangen “Napoleon med sin hær over Alpene dro”, men jeg har ikke undersøkt det nærmere.

Litt syd for Grenoble møtte han Frankrikes femte regiment, som skulle avkjære ham. Han red alene mot dem, steg av hesten og ropte: “Her er jeg. Drep deres keiser om dere vil.” Soldatene svarte med “Vive L’Empereur!” (Leve Keieren) og sluttet seg til Napoleon. De marsjerte mot Paris, med en stadig større hær. Vi kan ikke ta hele historien her. Men Napoleon angrep nordover, og det endte med Napoelons nederlag i slaget ved Waterloo i dagens Belgia, 18. juni 1815. Etter nederlaget reiste Napoleon til Paris, men han hadde ikke lenger støtte i Frankrike. Det endte med at han overga seg til britene 15. juli 1815. Britene hadde vel lært at det var for farlig å ha en person som Napoleon på en øy i Middelhavet, så denne gang ble han plassert på øya Saint Helena i det sørlige Atlanterhavet.

Continue reading Les vins du Tour de France 2020: 3. etappe: Nice > Sisteron