I dag fikk jeg endelig et eksemplar av min nye bok “Ytringsfrihet og medieregulering” i hånden. Ytringsfrihet har “alltid” opptatt meg, selv om det ble til at jeg som universitetsjurist i stor grad kom til å arbeide med andre spørsmål. Man rekker ikke alt.
Da vi for en del år tilbake, jeg husker ikke når det var, etablerte studieprogrammet “Digitale medier” i et samarbeid mellom Institutt for informatikk, Institutt for medier og kommunikasjon og Det juridiske fakultet ved Institutt for rettinformatikk (som siden har blitt omorganisert til senter), var jeg ikke i tvil om hvilke to juridiske emner som skulle inngå i et slikt studieprogram: Ytringsfrihet og opphavsrett. Noen ville sikkert ha ment at vi også burde ha hatt med personvern, men det var ikke plass til mer enn to slike emner innenfor de rammer vi hadde. Så da ble det slik.
Dessverre fant noen i sin “klokskap” på at de ville legge ned studieprogrammet. Universitetet i Oslo er ikke organisert for å kunne drive slike tverrfaglige programmer. Det snakkes stadig om hvor viktig tverrfaglighet er, men slike initiativer har en tendens til å dø omtrent på denne måten: Når pionertiden er over, må det plasseres i linjen ved et eller annet institutt. Digitale medier ble plassert hos Institutt for informatikk. Instituttene velger gjerne å prioritere “den sentrale”, hvilket gjerne er det de alltid har drevet med. Det som grenser mot andre fag, prioriteres ned og forvitrer. Slik døde programmet “Digitale medier”, og slik har jeg også sett annen tverrfaglig virksomhet dø. Påfallende ofte er det noen fremsynte som har etablert programmene, og så blir de lagt ned omtrent på det tidspunkt interessen er i ferd med å “ta av”. For meg er det ganske åpenbart at det er behov for et studietilbud om digitale medier.
Continue reading Ny bok: Ytringsfrihet og medieregulering
