For noen år siden hadde jeg en disputt med Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet om skilt som varsler at sykkelfelt opphører. Vi har ikke slike skilt i Norge, og Vegdirektoratet mente at det ikke var behov for dem. Kortversjonen er at Vegdirektoratet mente at de ikke har betydning for folk som kjører bil, og da synes ikke biletaten Vegdirektoratet at de er nødvendige.
Går vi tilbake til 1990-tallet var “fjernundervisning” det man skulle satse på. Man skulle kunne sitte i hver sin avkrok og følge undervisning på universitetsnivå. Nå hadde vi en form for fjernundervisning lenge før dette. Det kalles lærebøker. Det var også brevskoler, men ikke på universitetsnivå. I Storbritannia har man lenge hatt Open University. Men vi har ikke hatt noe tilsvarende i Norge.
Teknologien gjorde sitt inntog, og det kom stadig nye klesdrakter som denne fjernundervisningen kunne iføres. Noen husker kanskje Jaglands etterutdanningsreform. Den falt også ganske flatt til jorden.
MOOC fikk en entusiastisk mottagelse, helt til man forsøkte det i praksis. Veldig mange var interessert, svært få gjennomførte og nesten ingen tok eksamen. Det var dyrt å produsere, og ga i praksis ingen resultater.
I Kristiansand har rapperen som kaller seg Kamelen blitt dømt for blant annet å ha sagt “fuck politiet” under en konsert. Jeg vet ikke om det er slik at politiet ikke forsvarer ytringsfriheten i Kristiansand, eller om det bare er slik at de ikke vil forsvare ytringsfriheten til rappere og andre som politiet misliker. Dommen fra Kristiansand tingrett, TKISA-2020-87534, er tilgjengelig fra Lovdata. Enn så lenge er dommen tilgjengelig på deres gratissider.
I Kristiansand brukte politiet store ressurser på å verne ytringsfriheten til nynazister, rasistene i SIAN osv. Men ytringer rettet mot politiet, det vil man ha seg frabdt i sørlandsbyen.
Jeg regner med at YouTube vil blokkere mange av mine musikksitater i denne vidoeforelesningen. Derfor har jeg laget denne spillelisten med det jeg har sitert fra. Den versjonen som er tilgjengelig for studenter som følger kurset RINF 1200 opphavsrett og beslektede rettigheter, har ikk evært utsatt for YouTubes algoritmestyrte sensur, så der er alle musikksitater med.
Hva som blir og hva som ikke blir blokkert, er helt uforutsigbart. Man får bare inkludere det man ønsker å ha med, og se hva som skjer. Denne gangen ble Led Zeppelin, Simple Minds og Josh Groban blokkert, men f.eks ikke Bob Dylan, Johnny Cash eller Rolling Stones.
Noe er blokkert i noen land, slik at i alle fall del to av denne forelesningen er blokkert i Danmark, Japan og Tyskland. Hvorfor, aner jeg ikke.
Jeg har bare tatt med eksempler som ble blokkert av YouTube, og som derfor er redigert ut i YouTube-versjonen av disse forelesningene.
For en avslutning, for et drama og for en syklist! Jeg hadde ikke trodd at de skulle bli en så spennende avslutning. Tadej Pogacar har ennå ikke fylt 22, han fyller 22 i morgen, mandag. I så ung alder vinner han gårsdagens tempoetappe og selveste Tour de France, og når han vinner i så ung alder får han også den hvite ungdomstøryen. Som om ikke det var nok, vant han også klatretrøyen. Jeg har ikke hele Tour de France historien i hodet, men jeg har forstått det slik at han er den yngste vinneren. Nå mangler det bare at laget, UAE, kroner det hele med at Alekxander Kristoff vinner dagens etappe i Paris.
Primož Roglic har også gjort en formidabel innsats. Jeg merket meg at han etter å ha innsett nederlaget, var en av de første til å gratulere Tadej Pogacar. Jeg har ikke gransket opptak av dette. Men for meg så ikke dette ut til å være en høflighetsgratulasjon. Det så faktisk ut som en hjertlig gratulasojn, hvor han i nederlagets øyeblikk var i stand til å gjlede seg over sin unge landsmanns suksess.
Nå er det finalen i Paris. Alt er i praksis avgjort, bortsett fra spurternes prestisjeoppgjør om å vinne denne etappen, antageligvis det gjeveste en spurter kan vinne.
Avslutningen i Paris er tradisjon, og “la même procédure que chaque année”. Etappen starter et sted utenfor Paris, og den er realtivt kort: 122 km, som er mer enn langt nok for de fleste av oss. For noen år siden ble avslutningsetappen kortet ned fra vanlig etappelengde, slik at paradedelen av etappen ble kortere. Det er hyggelig å se rytterne skåle i champagne, sykle i fotovennlige formasjoner, osv. Men det er greit at dette ikke varer for lenge. Selve konkurransen starter når de kommer inn på Rue de Rivoli, og de sykler 10 runder opp Champs Elysses til Etoile (Triumfbuen), ned igjen til Place de la Concorde, rundt og under Tuileriparken, opp til der hvor det står en statue av Jean d’Arc, og inn igjen på samme runden i Rue de Rivoli.
Det ble nok en dag hvor det er dejlig å være dansk. Det var nok en flott seier av Søren Kragh Andersen. Jeg skulle så gjene ha sett Edvald Boasson Hagen i tetgruppen. Men han er dessverre ikke hva han en gang var.
I dag skal alt avgjøres. Det er en 36 km tempoetappe, som avslutter opp La Planche des Belles Filles. Jeg har skrevet før at jeg kan more meg over stedsnavn, som Tulle som vi har vært innom tidligere. I dag starter etappen fra Lure, og det er ikke noe tull — dette er ingen lureetappa.
Dette har på så mange måter vært en merkelig Tour de France, ikke bare på grunn av koronapandemien. Etappene ligner i alle fall ikke på noe jeg kan huske. Slike lange ritt avgjøres i fjellene og på tempoetappene. Det er på disse etappene det er mulig å vinne tid. Man kan tape tid på andre etapper, f.eks. ved å komme på feil side hvis feltet splittes i sidevind. Det har vært mye fjell i årets utgave av Touren. Men dette er første og eneste tempoetappe. Og det er atpå til en klatretempo. Profilen er slik:
Jens Voigt kalte en gang slike tempoetapper for “semi rest-day”. De som har sammenlagtambisjoner må satse maksimalt. Noen typiske tempospesialister har ambisjoner om etappeseier. På en individuell tempo er alle overlatt til seg selv. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner, og har selv ikke så mye å sykle for. Deres oppgave er stort sett å komme gjennom på anstendig vis og innenfor tidsgrensen. I år skiller det vet start bare 2 poeng på klatretrøyen. Dagens tempoetappe avsluttes opp det som er klassifisert som en førstekategori stigning. Her skal det deles ut ti klatrepoeng til vinneren, og deretter 8, 6, 4, 2 og 1 til de fem neste. Så her må vi regne med at noen vil satse.
Etter det jeg har fått opplyst, deles poengene ut til de som er raskest fra bunnen av bakken og opp. Jeg synes det virker merkelig, og ikke som noen god ordning. Det vil oppfordre de som kjemper om klatretrøyen, men ikke om en plass i sammendraget, til å sykle rolig til bunnen av bakken, for så å satse maksimalt opp bakken.
Slik sesongen har vært, har ikke jeg noen oversikt over hvilke ryttere som er troende til å satse på etappeseiere her. Tony Martin var i alle fall en typisk tempospesialist. Men han har ikke vært noen god klatrer, så dagens tempo passer neppe for ham. Primoz Roglic og Tom Dumoulin er begge både gode på tempo og gode til å klatre. På en tempoetappe må man finne sitt eget tempo. Det bør passe en “dieselklatrer” som Tom Dumoulin, som ikke er så god på kraftige rykk og raske aksellerasjoner i bakkene, men som er god til å holde et jevnt, høyt tempo. Men alle de tre jeg nå har nevnt, sykler på samme lag. Jeg skulle gjerne sett Richie Porte vinne denne etappen, men jeg vet ikke om han er god no.
Arrangørene av Tour de France har tidligere, jeg tror det var i 2012, hevdet at målstedet La Planche des Belles Filles har navn etter at dalens kvinner forsøkte å flykte fra vikingene som invaderte området på 1400-tallet. Vikingene får skylden for mye, mye mer enn de har fortjent. Vikingene har for en stor del fått sin historie skrevet av sine fiender. Jeg har aldri hørt om at de også gikk opp i fjellområdene så langt inne i Frankrike. Det er vanlig å regne at vikingtiden sluttet ca 1050. Noen vil tidfeste det mer presist og si at vikingtiden endte ved slaget ved Hastings i 1066. Vikingtiden varte i alle fall ikke til ut på 1400-tallet. I følge fransk Wikipedia har stedet navn etter en episode i 30-årskrigen i 1635, der kvinnene flyktet fra svenske soldater. Jeg holder meg til at vi kan skylde på svenskene. Nå er det denne historien arrangøren også forteller. Riktignok tidfester de det til 1636, men et år fra eller til spiller ingen rolle. Det var i alle fall damer som flyktet fra svenskene!
Under søking etter informasjon kom jeg over noe de kaller vin bleu, altså blå vin. Den lages på druene Oberlin og Kuhlmann, som begge er ukjente for meg. Man har søkt om beskyttelse for denne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Produksjonen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er neppe lett å finne den utenfor sitt lokale område. Jeg har verken sett eller smakt denne vinen. Ut fra det jeg klarer å finne ut, ser det ut som om de har fått varemerkebeskyttelse, men ikke opprinnelsesbeskyttelse. Neste gang jeg måtte være i området, vil jeg se om jeg kan smake den vinen.
Vi er i departementet Haute-Saône, i det IGP-klassifiserte vinområdet Franche-Comté Haut Saône. De produserer rød, hvit og rosévin, så mye mer har jeg ikke klart å finne ut om den vinen.
Målgang er på toppen av vosges-massivet. Områdene Alsace og Lorraine har gjennom historien vekslet mellom å høre til Frankrike og Tyskland. Vi kan ikke ta alt. Etter den fransk-tyske, eller kanskje heller fransk-prøysiske krigen i 1871 måtte Frankrike overlate Alsace og Lorraine til Tyskland. Etter første verdenskrig ble det igjen en del av Frankrike. Det var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke annektert. Toppen, omtrent der rytterne går i mål, var fra 1871 til 1918 grensen mellom Frankrike og Tyskland.
Skal vi finne interessant vin, må vi trille ned på andre siden og dra litt nordover, til Alsace. Jeg vil ikke gå i detaljer, det får vente til touren en gang går gjennom Alsace. Men når vi først er på disse kanter, kan vi ta en liten tur.
Det er fint å sykle i Alsace, og det går utmerket godt å kombinere sykkelturer med besøk hos vinprodusenter, vinsmaking osv.
Colmar er et utmerket utgangspunkt om du vil kombinere sykkel og vin i Alsace. Ved å ha Colmar som base, kan du ta mange dagsturer ut i vinområdene.
Med vakre Colmar som utgangspunkt, kan man finne mange små og romantiske byer med gode vinprodusenter.
Alsace ligger lenger sør enn Rheingau og Mosel. Derfor modnes druene bedre, og man har ikke hatt det samme problemet med manglende sukker som lenger nord, og man har produsert tørr riesling lenger enn man har gjort i Tyskland. Etter at jeg gikk lei den halvtørre, tyske vinen, valgte jeg stort sett Alsace når jeg skulle ha riesling. Men nå har også tyskerne lært å lage tørre viner. Jeg er i ferd med å gjenoppdage den tyske vinen.
I Alsace lages det også mye hvitvin av Pinot Gris, og ikke minst av Gewurztraminer, som er en blomstrende og særpreget vin . De lager også noe rødvin av Pinot Noir, og en utmerket Crémant d’Alsace.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Ikke overraskende ble det en heftig etappe i går. Det var flott kjørt av Ineos-Grenadiers med dobbeltseier. Synd at Mark Hirschi falt og dermed falt ut av finalen. Rictche Porte var igjen utsatt for uhell med punktering på kritisk tidspunkt, og ingen mekaniker med et hjul der han skulle ha stått.
I dag er det siste “flate” etappe før finalen i Paris. Skjønt helt flat er den ikke. Men sammenlignet med det rytterne har vært gjennom de siste dagene, er det ganske flatt. 166,5 km med litt opp og ned, men ingen store klatreutordringer.
Spørsmålet nå er hvem som har noen krefter igjen etter flere harde dager. Kanskje noen ser en mulighet for at et brudd kan gå inn. De med sammenlagtambisjoner vil sannsynligvis satse på en rolig dag for å lade opp til morgendagens viktige tempoetappe.
På dagens etappe må vi starte med mat. Etappen starter i Bresse, som er kjent for sin kylling. Bresse-kyllingen er Frankrikes, og dermed kanskje også verdens beste. Så dagens hovedrett kan gjerne være kylling. Da jeg søkte etter oppdatert informasjon, fant jeg mange produsenter i USA som hevdet å produsere Bresse-kylling, og det så ut som om man betegnet Bresse som en kyllingrase, og det er en kyllingrase som heter Bresse Gauloise. Men ordenlig Bresse-kylling kommer fra det området hvor man starter i dag.
Ikke uventet ble det en heftig avslurning på gårsdagens etappe. Intet er avgjort, men det skal bli vanskelig å få den gule trøyen av Primoz Roglics skuldre.
I dag er det siste etappe i Alpene. Etappen er 168 km lang. Her er det mer enn nok av fjell. Men de siste snaut 20 km går i hovedsak nedover. Vi har sett at det er mulig å tape tid også utfor, men de som ligger best an i sammendraget har stort sett også vist seg å være gode utforkjørere. Det blir i alle fall en helt annen type avslutning enn den vi hadde i går. En sagtakket etappe med harde stigninger kan vise seg å bli en stor utfordring for spurterne, i alle fall hvis det blir kjørt hard i motbakkene. Da kan de bli vanskelig å komme innenfor tidsgrensen.
Apropos tidsgrensen: Jeg synes det er et fremskritt at tidsgrensen nå vises straks vinneren har kommet i mål, og at det telles nedover. Jeg kan ikke huske å ha sett den før i år. Det er ganske komplisert å regne ut tidsgrensen. Jeg har noen tidligere år forsøkt å lage et regneark hvor jeg kan legge inn en del parametere, og få tidsgensen når vinneren kommer i mål. Men det er bedre at vi får en offisiell tid for dette.
Her er det i beste fall vanskelig å finne vin. Hvis rytterne hadde fortsatt litt lenger, og kjørt ned i dalen mot nordøst, da ville de ha kommet ned til Côte d’Arve. Arve er den elven som renner gjennom dalen, og ut i Lac Leman litt øst for Geneve.
Côte d’Arve er en sydvendt skråning som får mykje lys og mykje varme, og som gjør det mulig å dyrke vin akkurat her. Det produseres mest musserende vin, bl.a. med den lokale druen Gringet, sammen med la mondeuse blanche, la grosse roussette og le bon blanc. Det beste området er Ayze. Den musserende vinen herfra kalles ofte champagne savoyard, men det er selvfølgelig ikke en betegnelsen produsentene får lov til å bruke. I området lages også noe vanlig hvitvin. Men produksjonen er liten.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Mange sprer myten om at man alltid har vikeplikt hvis man sykler over et gangfelt, og at man alltid skal gå av sykkelen når man krysser et gangfelt. Det siste er som regel et dårlig råd, som vi kommer tilbake til Denne gangen ser det ut til at det er Trygg Trafikk som er kilden, slik de så ofte er når det gjelder desinformasjon om sykling. Utrykningspolitiet har spredd den videre, og dermed bekreftet at de heller ikke kjenner trafikkreglene — i alle fall ikke de som gjelder folk som sykler. Men denne gangen har politiet faktisk innrømmet at de tok feil, noe de sjelden gjør. Det kommer vi tilbake til.
Nå har faktisk.no “faktasjekket” dette, og gjentar i stor grad deres feil. Det de sier er faktisk helt feil, eller vi kan kanskje moderere oss til “faktisk delvis feil”.
Altså: Fakta og/eller konteks taler mot påstanden eller brukes feil og gir et klart misvisende bilde av helheten.
Det var en flott seier av Lennard Kämna. Fjorårsvinner Egan Bernal har åpenbart gitt opp tanken på en god sammenlagtplassering i år. For ham spiller det vel ingen rolle om han blir nr 12 eller 24. I går var det vel en blanding av å hvile før dagnes og morgendagens etapper, og å tape så mye tid i sammendraget at han blir ufarlig for alle med sammenlagtambisjoner og kan ha håp om å få komme med i et brudd.
Dagens etappe er også slik at den første halvdelen er flat, før rytterne for to utenforkategori stigninger, av avslutter på den siste. Primoz Roglic og Jumbo Visma synes å ha god kontroll. Men man vet ikke hva som kan skje på en etappe som dagens. Det bør i alle fall bli spennende.
Etappen går først innover Grésivasdalen, som vi var innom i går. Den er ikke så interessant at den er verdt en reprise. Vi stopper derfor ikke for vinhøst før vi har kommet et stykke lenger opp i dalen, omtrent på høyde med dagens mellomsprint.