Så er i alle fall noe tilbake til det normale: Peter Sagan sykler i grønn trøye. Han har nå satt ny personlig rekord ved å sykle hele tre etapper i den vanlige lagtrøyen i et Tour de France. Tidligere hadde han ikke sykletmer enn en etappe i vanlig lagtrøye, om vi skal tro nyhetsoppdateringene fra arrangøren — og jeg ser ingen grunn til ikke å stole på dem. Før dagens etappe hadde Peter Sagan bare syklet totalt fem etapper i Touren uten en eller annen statustrøye: Gul, grønn, hvit ungdomstrøye, verdensmestertrøye eller slovakisk mestertrøye. Peter Sagan sanker poeng der det er poeng å hente, omtrent som Erik Zabel i sin tid gjorde.

Dagens etappe er en 157 km fjelletappe, men avslutning på toppen av en førstekategoristigning. Jeg vil tro at de som virkelig har ambisjoner i sammedraget ikke angriper så tidlig i Touren, selv om de må passe på ikke å tape for mye tid. Men noen vil nok vise seg fram, og markere at de er med opp den siste stigningen. Kampen om klatretrøyen er absolutt i gang.

Ruten følger Route Napoleon et stykke videre fra Sisteron, men dreier så mot nord-øst, inn i Alpene. Når etappene dreier inn i fjellene, svinger vi enda lenger vekk fra vinområdene.

Her kan det passe å si noe om franske vinklassifisering. Det øverste nivået er AOP – Appelation Origine Protegé. Det var det som tidliger het AOC. AOC er organsiert etter det Orwellske prinsipp om at alle er like, men noen er likere enn andre. Formelt er de ulike AOP-klassifiserte områdene likestilt. Men det er bare formelt. Det er et hierarki av klassifiseringer. Vi kan ta Bordeaux som eksempel. De fleste vinprodusenter rundt Bordeaux kan selge sine viner som AOP Bordeaux. Går vi til et område innenfor Bordeaux, som Medoc kan viner selges som AOP Medoc, som i praksis, men ikke formelt ligger over AOP Bordeaux. Innenfor Medoc har vi kommuneappellasjoner, som AOP Pauillac, som er på toppnivå. Kravene blir strengere jo høyere opp i hierarkiet man klatrer, noe vi ikke går inn på nå. Veldig mye av den franske vinen som selges, i alle fall som eksporteres, er klassifisert på AOP-nivå.

Nivået under er IGP, gjene omtalt som landvin. Det er Indication Géographique Protégée. En del regioner har ingen vinområder klassifisert på AOP-nivå, men kan ha IGP-klassifiserte vinområder. På dagens etappe er vi innom to departementer som har IGP-klassifiserte vinområder: Hautes-Alpes og Isére. Det lages en del utmerket IGP-klassifisert vin. Men det er vanskelig å finne informasjon om den, og vinen er ofte vanskelig å få tak i utenfor produksjonsområdet.

Et av mine franske vinatlas har også kart over IGP-områdene. Problemet er bare at det atlaset står i vår leilighet i Frankrike, og dit kommer jeg ikke nå. Jeg har ikke klart å finne andre kart over dette. Men produsentene jeg har klart å identifisere som selger vin som er klassifisert som IGP Hautes-Alpes ligger ikke langs dagens etappe.

Under IGP er Vin de France, altså fransk vin. Og det er helt uklassifisert vin. De er ikke alltid slik at den høyeste formelle klassifiseringen nødvengvis er den beste vinen. Noen ambisiøse vinprodusenter etablerer seg utenfor tradisjonelle vinområder, og viser at det også der kan produseres utmerket vin. Det er også noen som f.eks. velger å bruke andre druer enn det som er tillatt innenfor en AOP-klassifikasjon.

Hvis vi beveger oss et stykke syd for det fjellet rytterne skal klatre opp som avslutning, kan vi finne noen vinprodusenter langs den (kunstig) innsjøen, Lac de Serre-Ponçon. Noen husker kanskje fra fysikktimene at vann har stor varmekapasitet, hvilket vil si at det kan lagre mye varme. Det tar lang tid å varme opp vann, og det tar tilsvarende lang tid å kjøle det ned. Dermed virker slike innsjøer temperaturstabiliserende. De holder på varmen og bidrar til å varme opp omgivelsene om høsten og vinteren, og virker avkjølende om sommeren. Lac de Serre-Ponçon, ligger ca 800 meter over havet, som er høyere enn der man vanligvis kan dyrke vindruer.

Den første produsenten jeg vil nevne, Domaine Tavernier, ligger i Embrun, i nordenden av Lac de Serre-Ponçon. Jeg vet ikke mer om produsenten eller deres viner enn det som står på nettsidene, og det er ikke stort. I praksis nesten ingen ting.

Vi kan finne noen produsenter i dalen nedover fra den syd-vestre enden av Lac de Serre-Ponçon. Vi havner da i  La vallée de la Durance, dalen hvor elven Durance renner. Durance kommer fra Briançon, renner ut i Lac de Serre-Ponçon og videre ned mot Rhônen.

Domaine Allemand ligger nede i denne dalen, og dyrker vin i sydvendte skråninger ca 600 meter over havet. De skriver at de bruker lokale druesorter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mollard. Denne druen var for meg akkurat like ukjent som vinen fra området. Jeg kunnet konstatere at Oz Clarke ikke skriver om den. Jancis Robinson skriver at den er hjemmehørende i dette området, og at druen gir ganske lette viner med god farge. Man fnner en del om denne druen på denne nettsiden. Egentlig hører verken druen eller vinen ut til å være veldig spennende. Men kommer jeg til området vil jeg kjøpe noen flasker for å smake den. Så langt er det en drue og en vin jeg kun kjenner av omtale.

De øvrige produsentene jeg har funnet er Domaine de la Clochère, Domaine du Petit Août og Domaine de Tresbaudon. De to første synes å produsere vin på lokale druer, mens den siste dyrker Cabernet Sauvignon, Syrah, Merlot og Viognier, i tillegg til det som synes å være en lokal utgave av Muscat. Det er også et cooperativ, Cave des Hautes Vignes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å finne i dette området. Men det viste seg å være langt mer enn jeg hadde ventet. Den lokale druen Mollard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.

Etappen gjør en liten sving innom departementet Isère, og det er også et IGP Isère. Men disse vinområdene ligger enda lenger fra dagens etappe enn de vi har vært innom.

Om noen nå begynner å bli veldig vintørste, så kan jeg trøste med at det blir mer interessant vin på de to neste etappene.

Tour de France 2020

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.