Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2020: 5. etappe: Gap > Privas

Leave a comment

Det var ingen stor overraskelse at Primož Roglic vant gårsdagens etappe. For en hverdagssyklist som meg, virker det de holder på med helt vanvittig. De avsluttet opp en førstekategori stigning, og holdt likevel en fart på over 30 km/t. Jeg er godt fornøyd om jeg oppnår den farten på flatene.

Jeg plukket med meg en kommentar fra enten Christain Paasche eller Johan Kaggestad, det var i alle fall en av de to TV2-folkene, som sa noe om at det kommer an på hvor langt rittet kommer. Jeg leste før start om at noen tvilte på at man vil klare å gjennomføre hele touren. Det bør føre til at taktikken blir en annen enn i vanlige år. Vanligvis vil de med sammenlagtambisjoner ikke angripe den første uken. Hvis rittet skulle bli avbrutt, vil det være den som leder når det blitt avbrutt, som vil være vinneren. Da må man henge med i teten også i den første uken. Jeg håper at Touren nå fullføres hele veien til Paris.

Dagens etappe er flat, 183 km lang. Selv om etappen er flat, så stiger den de siste ca fem kilometrene før mål. Det er ingen kraftig stigning, men antageligvis nok til at de mest utpregde spurterne ikke henger helt med i spurten. Jeg vil ikke bli overrasket om Primož Roglic også tar hjem denne, men det er også andre kandidater.

Endelig. Nå kommer vi i alle fall gjennom et område som er kjent for vin. Vi krysser nå Rhonedalen. I et vinperspektiv er det vanlig å dele Rhonedalen inn i en sydlig og en nordlig del. Etappen krysser Rhonedalen ved Montelimar, som markerer den nordlige enden av den sydlige delen av Rhonedalen, og ligger egentlig litt lenger nord enn der det produsers vin.

Jeg var i Montelimar for fire år siden. Jeg syklet da fra Valence til Avignon, en etappe på min tur langs Rhonen. Rhonen er kjent for sin Mistralvind, en kraftig og ofte kald vind som blåser ned dalen. Da jeg syklet her, hadde jeg mistralvinden i ryggen. Men jeg krysset elven noen ganger, og da var sidevinden ubehagelig sterk. Det siste stykket inn til Montelimar, hvor jeg hadde lunsjpause, syklet jeg mot vinden. Det var tungt. Rytterne i Tour de France skulle sykle her litt senere denne sommeren, men de skulle sykle opp dalen. Jeg tror ikke de hadde like sterk vind da de syklet, som det jeg hadde.

Dette er fra Montelimar sist Touren var innom, i 2016

På strekningen mellom Montelimar og Valence, produseres det lite vin. Her dyrkes mye frukt, ikke minst fersken. Men rytterne skal over i Ardeche, et vinområde jeg håper å kunne gjøre meg mer kjent med. Ardeche er ikke et område de fleste forbinder med interessant vin. Men det er først og fremst fordi dette navnet ikke brukes noe særlig i forbindelse med vin.

Rhônedalen er en riftdal, mellom de gamle fjellene i Massif Central i vest, og det langt yngre Alpene i øst. Massif Central utesettes for sterke krefter, der det er under press mellom Alpene og Pyreneene. Når dalen er en rift mellom to fjellmassiver, betyr det at de to dalsidene geologisk er ganske ulike. Hvis vi hadde forflyttet oss nordover langs Rhonen, ville vi ha oppdaget at de interessante vinområdene alle, med et unntak, ligger vest for elven, eller på høyrebredden som franskmenn sier. (Det er høyrebredden når man følger elven medstrøms.) Ser vi litt nærmere på geografien, vil vi se at et vinområdene som Saint-Joseph, Cornas og Saint-Péray alle ligger i departementet Ardeche. Så Ardeche har ingen grunn til å skamme seg over sin vin.

Men vi kommer inn i Ardeche syd for disse klassifiserte områdene. Jeg fikk mitt første møte med vin fra denne delen av Ardeche på en restaurant i Paris. Som vi ofte gjør, bestilte vi deres smaksmeny — mange retter — med tilhørende vinmeny. I den vinmenyen inngikk to hvitviner fra Ardeche. Det var en positiv overrakelse.

I går skrev jeg litt om viner klassifisert på IGP-nivå, og at det kan være viner fra innovative produsenter som produserer kvalitetsvin i områder som ikke har tradisjon for denne type vin. Louis Latour er en slik produsent. De er mest kjent for sine burgunderviner. Men de har begynt å produsere vin andre steder. Deres Chardonnay fra Ardeche var en meget positiv overaskelse. Jeg har ikke sammenlignet den direkte mot andre viner, men den er absolutt blant de bedre chardonnay-viner jeg har drukket som er produsert utenfor Burgund. Jeg smakte deres “Grand Ardèche“, som har fått ca 10 måneder lagring på eikefat. De har også en som bare heter “Ardèche Chardonnay” som ikke er fatlagret. Da jeg var innom deres nettsider, så jeg at de nå også produserer en Viognier, og en som er laget av en blanding av viognier og chardonnay. Viognier er en hvitvinsdrue som det dyrkes en god del av i Rhône. For den beste (og dyreste) Viognier må man litt lenger nord i Rhônedalen, til Condrieu og Ch Grillet.

Da jeg så nærmere på Louis Latours nettsider, så jeg at de også har en produksjon av Pinot Noir i Provence, et slags forsøk på å produsere “rød burgnder” utenfor Burgund, til en mye lavere pris enn i Burgund. Hadde jeg oppdaget den litt før, ville jeg ha tatt den med til 3. etappe, selv om også den ligger et stykke fra der de syklet. Denne vinen har jeg ikke smakt, og jeg har heller ikke lest annet enn Louis Latours egen omtale av vinen. Men det er en vin jeg gjerne vil smake.

Det er som sagt vanskelig å få oversikt over IGP-områdene. Da jeg lette etter viner til 3. etappe, lette jeg innenfor AOP-klassifiserte viner i Provence. Da jeg oppdaget Louis Latour i Provence, oppdaget jeg også at den er klassifisert som IGP Var. Nice ligger i departementet Alpes-Maritimes, mens Var er departementet vest for Alpes-Maritimes. Jeg burde ha oppdaget IGP Var til tredje etappe, men det gjorde jeg altså ikke. Men jeg fant ikke flere viner som absolutt burde ha vært med.

Louis Latours viner fra Ardéche og Var er eksempler på at IGP-klassifiserte viner kan være meget interessante. Hvis deres Pinot Noir fra Provence i det hele tatt vil oppnå AOP-staus, vil det i alle fall være ganske lenge til. Pinot Noir er en drue som ikke har noen tradisjon i Provence. Det utelukker ikke at den kan gi gode resultater, men det bidrar til å holde vinen utenfor “det gode selskap”. Men det har hendt før at en produsent nærmest alene har løftet et vinområde opp til AOP-nivå. Vi får se hva som skjer.

Vinmonopolet har en god del viner fra Louis Latour, men bare deres viner fra Burgund. De er sikkert utmerket, men viner fra Brugund, enten det er hvite eller røde, er så dyre at det vil koste for mye for de fleste av oss å gjøre oss godt kjent med den vinen. Jeg har blitt fortalt at Vinmonopolet har hatt Louis Latours hvitvin fra Ardèche, men de har den i alle fall ikke nå. Jeg håper den kommer tilbake, og jeg er også nysgjerrig på deres Pinot Noir fra Provence.

Franskmenn har uttrykket “terroir”, som betegner de lokale dyrikingsforholdene som preger vinen. Selv om det er avledet av terre, altså jord, eller bakken man står på, så er det mer enn jordsmonn. Det er en kombinasjon av jordsmonn, (mikro)klima, m.m. Jordsmonn leder oss over i geologien. Rhôndalen er geologisk interessant, først og fremst den nordre delen av Rhônedalen. Rhônedalen er en rift-dal, sprekken mellom to fjellformasjoner: Alpene i øst og Massif Central i vest. Den er ikke gravd ut av is og vann, som de fleste norske og mange andre daler, selv om vannet har gjort sitt til å forme og endre denne sprekken.

Dette gjør at geologien er ganske ulike på de to sidene av Rhônen. Igjen lider jeg nå litt under at mine bøker om fransk geologi står i Frankrike, og jeg kan ikke dette godt nok til å beskrive ulikhetene uten å sjekke kildene. Så jeg nøyer meg med å si at det er ulikt, og at det får betyning for vinen.

Jeg sa at alle interessante vinområder i den nordre delen av Rhonedalen, men et unntak, ligger på høyrebredden. Unntaket er Hermitage, hvor vi også tar med Crosez Hermitage. Her har elven grad seg et løp vest for den høyden som utgjøre Hermitage. Men selv om det nå ligger på elvens venstrebredd, hører det rent geologisk til høyrebredden.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.