Dagens etappe er 168 km. Det er en slags “stille før stormen” etappe, før Touren skal inn i Pyreneene. Det er ganske mye opp og ned, men ingen veldig krvende stigninger de første ca 125 km. Christian Prudhomme beskriver denne delen slik: “In the areas of Aveyron and Tarn where one doesn’t quite know what “flat” means, the roads are never easy.”. De siste ca 44 kim er flate, og det er helt flatt mot mål, så her blir det antageligvis et oppgjør mellom spurterne.

Dette er en mellomeappe på veien mot Pyreneene. Etappen følger i stor grad den syd-vestlige delen av Massif Central, som kalles Montagne Noir. I Pyreneene er det vanskelig å finne interessant vin. De som har lagt opp dagens etappe har nok heller ikke tenkt så mye på vin.

Den som er glad i Roquefort, kan ta med slik ost fra start. Selv er jeg bare moderat begeistret for blåmuggost. Jeg spiser den hvis jeg f.eks. får den på en ostetallerken, og velger et stykke om man kan velge oster på en restaurant. Men jeg kjøper den ellers ikke, med mindre jeg skal bruke den i en matrett. Kjøper jeg den, blir den i praksis liggende i kjøleskapet uten å bli spist. Men den produseres i området rundt starten på dagens etappe. Den er laget av sauemelk, og det er et krav om at den skal være lagret i grotter i området. All lagringskapasiteten i grotter er i bruk, så det er i praksis ikke mulig å øke produksjonen. Man kan selvsagt produsere mer grottelagret ost av sauemelk, lagret i andre grotter, men det vil ikke være Roquefort.

Vi finner også vinområdet Côtes-de-Millau. Produksjonen er liten, bare ca 1 800 hl per år. Den røde vinen skal ha minst 30% Gamay, den druen som er mest kjent fra Beaujolais. Resten kan være Syrah, Cabernet Sauvignon, Fer Sevardou og Duras. Det er en ganske lett og fruktig vin. Det produseres en rosé av Gamay. Endelig produseres en hvitvin av Chenin Blanc, som er særlig kjent fra Loire, og Mauzac — som vi kommer tilbake til når vi snart kommer til Gaillac. Det er en vin som det kan vøre vanskelig å få tak i utenfor de områdene hvor den produseres.

Millau er ellers kjent for den lange viadukten på A75.

Vi kan ikke være for kresne. Dagens etappe kommer i mål et stykke syd-øst for et vinområde jeg liker å nevne når vi er i denne delen av Frankrike: Gaillac. Montagne Noir markerer et slags klimatisk skille mellom vest og øst. På vestsiden dominerer Atlanterhavsklimaet, på østsiden dominerer Middelhavsklimaet. Gaillac er det vestligste av de østlige vinområdene, altså det vestligste av de vinområdene som i utgangspunktet har et Middelhavsklima. Men Gaillac er påvirket av begge deler.

Da jeg besøkte byen for noen år siden, ble jeg minnet om litt trist kvinnehistorie. I et gammelt hospital, som ble drevet av nonner, var det en luke i veggen hvor man anonymt kunne legge fra seg uønskede barn.

Ifølge plaketten som informerte om stedet, var dette i virksomhet fra 1811 til 1842. Det var ikke greit å være enslig mor, ei heller barn av en enslig mor på begynnelsen av 1800-tallet. Heldigvis er det bedre i dag, i alle fall i vår del av verden.

Man skal ikke glemme slk historie. Men vi går tilbake til vinen. Gaillac ligger ved elven Tarn (som har gitt navn til departementet Tarn), som renner ut i Garonne. Det er et av de eldste vinområdene i Frankrike, med vinproduksjon helt tilbake fra romertiden. Noen hevder at dette er det eldste vinområdet i Frankrike, andre mener at det ble produsert vin enda tidligere i området rundt Narbonne. Jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen.

Gaillac ligger mellom Middelhavet og Atlanterhavet, og sies å kunne produsere viner innenfor begge stilretninger — i tillegg til mer typisk innlandsviner. Denne muligheten til å produsere vin i flere stiler er på en måte Gaillacs styrke, på samtidig dets svakhet. Det har gjort at viner fra Gaillac ikke har noen klar identitet, slik at vi ikke finner en typisk Gaillac-vin. Dermed er det en vin det ikke er lett å markedsføre vinen.

Uansett produseres det en helt spesiell musserende vin, med det som kalles Methode Gaillacoise. All god musserende vin lages med en ettergjæring på flaske. Den vanlige metoden, gjerne omtalt som champagnemetoden, selv om det strengt tatt ikke er lov å bruke den betegnelsen, er at det tilsettes sukker etter at vinen har gjæret ut, og før den tappes på flaske. Egentlig tilsettes en søt(et) druemost som kalles liqueur de tirage. Med Methode Gaillacoise er det egentlig ikke noen ettergjæring. Vinen tappes på flaske før den er gjæret ut, slik at den gjærer ferdig på flasken.

Dette tilsvarer produksjonen av Blancette de Limoux, Methode Ancestrale, som vi kommer tilbake til på den 15. etappen. Begge disse vinene lages på en drue som heter Mauzac.

Det gir en ganske karakteristisk smak. Jeg må medgi at jeg foretrekker annen musserende vin, helst en god champagne. Men det er en interessant vin som viser hvordan denne type vin en gang var, og man bør smake den om man får muligheten.

Tour de France 2020

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2025
• I vini del Giro d'Italia 2024
• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.