Les vins du Tour de France 2020. 9. etappe: Pau > Laruns

I går antar jeg det var både glede og sorg i Frankrike. Glede over at Nans Peters vant etappen, og sorg over at Thibaut Pinot syklet seg helt ut av konkurransen om å vinne Tour de France. Det er ganske uforståelig at Groupama-FDJ lar hele laget synke med kapteinen Thibaut Pinot, og ikke synes å ha en plan B. Det er ikke første gang at Thibaut Pinot ikke makter presset.

Vi har bare kommet gjennom den første uken (OK, uke + to dager) og syklistene har allerede vært innom Alpene, Massif Central og Pyreneene. I dag venter nok en fjelletappe, denne gang på 154 km. Det er flere stigninger, men de er ikke av de aller hardeste. Et brudd bør ha en rimelig sjanse til å holde inn på denne etappen.

Pau er en av de byene Touren oftest er innom. Det er en av de større byene i området, og den er et godt utgangspunkt for etapper i Pyreneene. Det betyr også at denne vintouren har vært innom Pau mange ganger. Det finnes en del interessant vin i nærheten av Pau. Så mange vinområder er det ikke. Dagens etappe starter i Pau og går sydvestover inn i Pyreneene.

Ut fra Pau sykler rytterne mot nordvest, til de kommer til stedet med, det er fristende å si litt artige navnet Artiguelouve. Man kan sikkert lage noen billige ordspill på det navnet om man kombinerer litt norsk og engelsk. Uansett: Her dreier etappen mot sydvest, og sykler de inn i Jurançon.

Jurançon er et område syd og vest for Pau. Vinområdene begynner rett utenfor  byområdet i Pau.  Jurançon er et landskap med åser og daler som stor sett går i nord-syd retning. Vinen dyrkes for det meste i åsene. Den første fjerdekategoristigningen, som kommer allerede etter 2,3 km, er opp en av disse åsryggene.

I Jurançon har det vært dyrket vin lenge. Vin fra området er nevnt i tekster fra 998. Det var her uttrykket “cru” først ble tatt i bruk ved klassifisering av vin. Det skjedde på 1300-tallet. Til gårsdagens etappe tok jeg med et satellittbilde av den syd-vestlige delen av Spania. På den spanske siden av Pyreneene er det høysletter. Her er det stort sett varmt og tørt. Været kan skifte ganske markert når man kommer over toppen og krysser grensen mellom Frankrike og Spania. I Jurançon er det ofte en varm føhnvind som kommer fra Spania og over Pyreneene. Området er derfor preget av et klima med varm vind fra Spania og mye sol. Det gir druer med mye sukker og det produseres mye søt vin.

Det produseres to hovedtyper av vin, begge hvite. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Jurancon Sec, som er tørr — slik navnet sier. De er laget på druene petit og gros manseng og petit courbu. Druene til den beste søte Le Jurançon høstes sent, gjerne så sent som i november eller desember. Dette gir overmodne druer med mye sukker.

Jeg tar med to Jurançon-viner, som jeg riktig nok kjøpte og drakk til en tidligere Tour de France etappe i dette området.  Det var Cuvée Marie 2007 (tørr) og Uroulat 2009 (søt). Begge er produsert av Uroulat, som er en utmerket produsent.

På mine virtuelle vinreiser langs etappene i Tour de France og Giro d’Italia har jeg funnet mye interessant vin, og en god del vin som er grei nok, men som kanskje ikke utmerker seg så mye i forhold til annen vin. Jeg har også lært mye annet om de ulike regionene vi har vært innom. Perspektivet har blitt åpnet og utvidet. Jeg vil særlig fremheve alle de gode dessertvinene som jeg har lært å kjenne. Jeg liker veldig godt ett glass søt vin de gangene jeg spiser dessert (som jeg ikke gjør så ofte). Jurançon har blitt en av mine favoritter.

Som andre vinsnobber liker jeg å velge viner som er litt utenfor den slagne landevei. Å bestille en Chateau d’Yquem eller DOM Perrignon krever ikke så mye annet enn mye penger. Bestiller man en Jurançon,  da viser man at man har litt mer kunnskap. Og det vil selvføgelig alle virkelige vinsnobber gjerne vise.

I går var det en helt tørr etappe. Noen ganger når det har vært etapper litt lenger vest, i departmentet Ariège, har det også vært vanskelig å finne god vin. Jeg har tidligere nevnt at gode restauranter ofte kan være steder å gjøre seg kjent med lokale viner. Vi var i Foix i Ariège, og spiste på en relativt god restaurant. Vi spiste en ørret som var fisket ikke langt fra Foix, og jeg spurte om de kunne anbefale en lokal hvitvin. De foreslo Gaillac eller Jurancon Sec, som etter min vurdering ikke er særlig lokale når man er i Foix. Det fortalte meg at her var de ikke særlig stolte av sin lokale vinproduksjon. Jeg fant en vinhandler i Foix, og kjøpte noen flasker lokal vin. Det er fristende å si at når brukbare lokale restauranter ikke har den på vinkartet, da er det ikke en vin som det er verdt å lete etter.

Vi er nå ferdig med Pyreneene for denne gang. I morgen er det en velfortjent hviledag, og vi møtes igjen på tirsdag.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.