Les vins du Tour de France 2020. 10. etappe: Île d’Oléron Le Château-d’Oléron > Île de Ré Saint-Martin-de-Ré

I 2011 var det Nor­ge som “eide” Tour de Fran­ce, med to del­ta­ge­re, Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen, og fire etappe­sei­ere, hvor­av en dob­bels­ei­er. Det var da den frans­ke sports­avi­sen l’Equi­pe begyn­te å skri­ve om “Thor de Fran­ce”, skrev om dis­se vikin­ge­ne som vant så mye og stakk av med alle dame­ne, og de for­søk­te å reg­ne ut hvor man­ge sei­re Frank­ri­ke bur­de hatt hvis hver av de frans­ke del­ta­ker­ne had­de vun­net like mye som de nors­ke. Det mest kuriø­se inn­sla­get i l’Equi­pe det året, i alle fall om nors­ke syk­kel­ryt­te­re, var da de skrev at Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen ikke kun­ne snak­ke sam­men, for­di Edvald snak­ket lule­sa­misk. Hvor de had­de fått det fra, aner jeg ikke.

Apro­pos Edvald Boa­sson Hagen. I 2011 kjør­te han for Sky og Brad­ley Wiggins var kap­tein. Brad­ley Wiggins kræ­sjet på en tid­lig etap­pe, jeg tror det var en bro­steins­etap­pe, og brøt. Edvald fikk da mulig­he­ten til å kjø­re for egne sjan­ser. I år har Ntt Pro Cycling Team sat­set på Gia­como Nizzolo, og Edvalds rol­le har vært å være opp­trek­ker for ham. Nizzolo brøt på den 8. etap­pen, den førs­te i Pyre­ne­ene. Vi har sett fle­re gan­ger i syk­kel­spor­ten at den enes “død” er den and­res “brød”. Kan­skje får Edvald en fri­ere og mer frem­tre­den­de rol­le i laget, og vil kun­ne kjø­re for egne sjanser. 

I år er det tyde­lig­vis Slo­ve­nias tur. Om jeg har fått det med meg rik­tig, er det bare to del­ta­ge­re fra Slo­ve­nia i årets Tour: Pri­mož Rog­lic og Tadej Poga­car. Så langt har de fått med seg to etappe­sei­ere, hvor­av en dob­bel, og gul trøye. Og det er fort­satt 12 etap­per igjen og vi kan få se mer til dem, i alle fall om hele Touren blir gjennomført.

I dag er det førs­te etap­pe etter en hvile­dag, og det er all­tid inter­es­sant å se hvor­dan ryt­ter­ne har kom­met seg gjen­nom hvile­da­gen. Dagens etap­pe er flat, og går langs kys­ten. Noe vi kan si helt sik­kert er at Benoit Cosne­froy kom­mer til å behol­de klatre­trøy­en om han bare stil­ler til start og kom­mer seg til mål. På dagens etap­pe er det ikke én kate­go­ri­sert stig­ning, så den­ne dagen deles det ikke ut noen klatre­po­eng. Høyde­for­skjel­len mel­lom høy­es­te og laves­te punkt på dagens etap­pe er 14 meter. 

Men etap­pen går langs kys­ten, noe som ofte vil kun­ne bety vind. Vi har man­ge gan­ger sett at side­vind kan gi splitt i fel­tet, senest på 7. etap­pe. Her vil det være vik­tig for lage­ne å posi­sjo­ne­re seg for ikke å kom­me på feil side om det skul­le bli en splitt. Hvis ikke vin­den kom­mer til å bli for avgjø­ren­de, reg­ner jeg med at det blir en massespurt.

Vi er i et områ­de hvor det pro­du­se­res mye vin, men hvor lite av den sel­ges som vin. Det mes­te av vinen destil­le­res til områ­dets hoved­pro­dukt: Cog­nac. Cog­nac er et drue­brenne­vin, eller bran­dy. I like­het med champag­ne har cog­nac ofte blitt mis­brukt som en gene­risk beteg­nel­se på en type pro­dukt, i det­te til­fel­let bran­dy. Cog­nac er en type bran­dy pro­du­sert i Cog­nac, etter de reg­ler som gjel­der for pro­duk­sjon av cog­nac. Man­ge kan lage drue­brenne­vin, men cog­nac kan bare lages i Cog­nac, som er nær­me­re avgren­se­de deler av depar­te­men­te­ne Cha­ren­te og Cha­ren­te Mari­ti­me. På sam­me måte er det man­ge som lager mus­se­ren­de vin, men champag­ne kan bare lages i Champagne. 

Cog­nac gren­ser i sør mot Bor­deaux, eller i alle fall det vin­om­rå­det som er kjent som Bordeaux.

Hvis vi ser på kar­tet neden­for over de uli­ke pro­duk­sjons­om­rå­de­ne i Cog­nac, ser vi at vi har områ­de­ne Gran­de Champag­ne og Peti­te Champag­ne. Det­te har ikke noe med vinen champag­ne å gjø­re. Orde champag­ne kom­mer fra champs, som igjen er det sam­me som det latins­ke cam­pa­nia. Det betyr noe slikt som flatt, åpent landskap. 

Cog­nac lages for det mes­te av dru­en Ugni-Blanc, som lokalt er kjent som Saint-Emil­lion. Det er en drue som dyr­kes man­ge ste­der og er kjent under man­ge navn. I Ita­lia kal­les den Tre­b­bia­no. Den gir vin med høy syre, som gjør den egnet til pro­duk­sjon av bran­dy. Vinen som er basis for cog­nac anses for være nær­mest udrik­ke­lig i ude­stil­lert tilstand.

Cog­nac destil­le­res to gan­ger i pot stills, sto­re kobberdestilasjonsapparater. 

By <a href=”//commons.wikimedia.org/wiki/User:S%C3%A9mhur” title=“User:Sémhur”>Sémhur</a> — <span class=“int-own-work” lang=“en”>Own work</span>, CC BY-SA 4.0, Link

De uli­ke pro­duk­sjons­om­rå­de­ne har uli­ke karak­te­ris­ti­ka, som jeg ikke går gjen­nom nå. Gran­de Champag­ne reg­nes som det bes­te området.

Den cog­na­cen vi kjø­per er stort sett blend satt sam­men av de sto­re cog­nachu­se­ne. De er pro­du­sert med vin fra dru­er dyr­ket i uli­ke deler av Cog­nac, som alle har uli­ke egen­ska­per. De for­sø­ker å hol­de en kon­sis­tent smaks­pro­fil. En Henne­sy skal all­tid sma­ke som en Henne­sy, en Courvo­si­er all­tid som en Courvo­si­er, osv. 

Cog­nac må være lag­ret minst to år på eike­fat før den slip­pes ut på mar­ke­det. De van­lig bruk­te alders­be­teg­nel­se­ne er engels­ke, som skri­ver seg fra at Eng­land var det vik­tigs­te mar­ke­det for cognac.

  • V.S Very Spec­i­al, eller tre stjer­ner er den yngs­te cog­na­cen, som må være lag­ret i minst to år. Vi plei­er å ha en flas­ke “kjøk­kencog­nac” som er til bruk i maten. Da vel­ger vi gjer­ne en V.S.
  • V.S.O.P. (Very Superior Old Pale) eller Reser­ve er en blend hvor den yngs­te cog­na­cen i blan­din­gen må være lag­ret i minst fire år på fat.
  • Napo­lé­on, den yngs­te cog­na­cen i blan­din­gen må være lag­ret på fat i minst seks år. 
  • XO (Extra Old). Her skal den yngs­te cog­na­cen være minst ti år. 
  • XXO (Extra Extra Old) må være minst 14 år.

Når cog­na­cen lag­res på fat, for­dam­per noe av den. Det­te kal­ler man eng­le­nes andel. I byen Cog­nac er det en søt­lig cog­nacduft. Det er den­ne “eng­lecog­na­cen”.

Tak og veg­ger i de sto­re lager­hu­se­ne hvor cog­na­cen lag­res på fat , er gjer­ne helt svar­te. Det er en sopp som har lagt seg til dyre vaner. Den liv­næ­rer seg på kon­den­sat av den cog­na­cen som for­dam­per fra fatene.

Armag­nac pro­du­se­res på en litt annen måte enn cog­nac. Pro­duk­sjo­nen der er hel­ler ikke pre­get av de sto­re hus­e­ne og merke­va­re­ne, på sam­me måte som i Cog­nac. Jeg har der­for len­ge synes at armag­nac er mer inter­es­sant enn cog­nac, for­di man får armag­nac i fra indi­vi­du­el­le pro­du­sen­ter, i uli­ke årgan­ger osv. Vi ser nå noe av den sam­me tenden­sen i Cog­nac, hvor det sel­ges cog­nac fra enkelt­pro­du­sen­ter, fra uli­ke årgan­ger, osv. 

Jeg må ta med en his­to­rie, som rik­tig­nok gjaldt armag­nac og ikke cog­nac. Vi var på res­tau­rant Fein­schmecker i Oslo. Vi had­de lyst på et glass armag­nac til kaf­fen. De had­de en lang armag­nac­meny. Vi mer­ket oss at de had­de armag­nac fra sam­me pro­du­sent i to uli­ke årgan­ger. Jeg hus­ker ikke pro­du­sen­ten, og er hel­ler ikke sik­ker på årgan­ge­ne, men jeg tror det var 1963 og 1971. Den elds­te var bety­de­lig dyre­re enn den yngs­te, noe vi syn­tes var litt mer­ke­lig. Det var bare en måte å fin­ne ut om det var ulik­he­ter mel­lom årgan­ge­ne som kun­ne for­sva­re pris­for­skjel­le­ne: Vi måt­te ha en av hver. Det var, i alle fall for meg den gan­gen, en stor over­ras­kel­se. En kje­de­lig vin var gått gjen­nom en så grov mis­hand­ling som en destil­la­sjon må være, og had­de der­et­ter vært lag­ret først på fat, så på flas­ke. Like­vel var det vel­dig mar­kert for­skjell mel­lom de to årgan­ge­ne, og den yngs­te var best. Jeg had­de ikke kun­net fore­stil­le meg at det kun­ne være så stor for­skjell mel­lom to drue­brenne­vin med ulik årgang.

Det er vel best å ven­te med å drik­ke cog­nac til ryt­ter­ne har kom­met i mål 

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email