Innledning
Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner
Høyesterett har i sak HR-2020-1723-A forkastet anken i saken om “Mosseveimannen”, sykling i kollektivfelt på Mosseveien. Det er et sorgens kapittel for folk som sykler. Høyesterett har med denne dommen bidratt til å gjøre forholdene dårligere for folk som sykler, og til å gjøre det farligere å sykle i Norge. Som om det ikke var dårlig nok fra før. Som Henrik Alpers skriver i en kommentar i “Landevei”: “Er du syklist, har Høyesterett dømt deg nederst på den trafikale rangstigen”. Jeg er dypt skuffet over at Høyesterett kunne lande på dette resultatet.
Det er intet i det rettslige grunnlaget som tilsa at Høyesterett måtte lande på dette resultatet. Tvert imot. Dommen bærer preg av at noen har villet “ta” en frekk syklist som har beveget seg ut på motoristenes hellige grunn, og de har tøyd og strukket en lovbestemmelse på en måte som strider med tidligere praksis fra Høyesterett, for å få den til å omfatte dette tilfellet. Som jeg kommer tilbake til, så var det i beste fall tvilsomt om det han er dømt for var straffbart. Hvis det er straffbart er det ikke ført bevis for at han faktisk gjorde det han er dømt for. Dette er en dom hvor Høyesterett har tøyd jussen i strid med tidligere høyesterettspraksis, og mer enn hva som etter min vurdering er forsvarlig, for å kunne straffe en syklist som bare holdt seg helt til trafikkreglene.
Det som gjør dommen særdeles svakt ut fra en rent faglig vurdering, er at de problematiske standpunktene i dommen knapt er begrunnet. Det er nesten ingen egentlige juridiske drøftelser i dommen. Dommen er ganske enkelt en skandale.
Høyesterett har med denne dommen satt arbeidet for å fremme sykkel som transportmiddel i Norge, flere tiår tilbake. Det er viktig at samferdselsminister Knut Arild Hareide nå griper inn for å redusere skadevirkningene av dommen så langt det er mulig.
Det kan være verdt å nevne for sammenligningens skyld at den boten syklisten fikk var på størrelse med den som en ledende antibompengeaktivist fikk for bevisst å hindre trafikken. Om den boten ble frafalt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg ville ikke bli overrasket om biletaten Oslo politikammer frafaller bot mot en antibompengeaksjonist som aksjonerer med bil, men med stor iver vil straffe en som bare vil sykle fortest mulig hjem fra jobb, og følger trafikkreglene til punkt og pirkke. Det sier ikke en del om prioriteringene hos Politiet i Oslo.
Jeg skrev det meste av denne kommentaren kort tid etter at dommen var avsagt. Men jeg var så inderlig forbannet på Høyesterett at jeg måtte legge den til side. Jeg har hentet den fram igjen noen ganger, merket jeg at jeg en uke etter at dommen ble avsagt, fortsatt er like forbannet.
Før jeg vår videre, vil jeg nevne Halvard Haukeland Fredriksens utmerkede kommentar i Rett24: Sykling i kollektivfelt – etter Grøneng-dommen.
Continue reading Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge
