Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Innledning

Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner

Høyesterett har i sak HR-2020-1723-A forkastet anken i saken om “Mosseveimannen”, sykling i kollektivfelt på Mosseveien. Det er et sorgens kapittel for folk som sykler. Høyesterett har med denne dommen bidratt til å gjøre forholdene dårligere for folk som sykler, og til å gjøre det farligere å sykle i Norge. Som om det ikke var dårlig nok fra før. Som Henrik Alpers skriver i en kommentar i “Landevei”: “Er du syklist, har Høyesterett dømt deg nederst på den trafikale rangstigen”. Jeg er dypt skuffet over at Høyesterett kunne lande på dette resultatet.

Det er intet i det rettslige grunnlaget som tilsa at Høyesterett måtte lande på dette resultatet. Tvert imot. Dommen bærer preg av at noen har villet “ta” en frekk syklist som har beveget seg ut på motoristenes hellige grunn, og de har tøyd og strukket en lovbestemmelse på en måte som strider med tidligere praksis fra Høyesterett, for å få den til å omfatte dette tilfellet. Som jeg kommer tilbake til, så var det i beste fall tvilsomt om det han er dømt for var straffbart. Hvis det er straffbart er det ikke ført bevis for at han faktisk gjorde det han er dømt for. Dette er en dom hvor Høyesterett har tøyd jussen i strid med tidligere høyesterettspraksis, og mer enn hva som etter min vurdering er forsvarlig, for å kunne straffe en syklist som bare holdt seg helt til trafikkreglene.

Det som gjør dommen særdeles svakt ut fra en rent faglig vurdering, er at de problematiske standpunktene i dommen knapt er begrunnet. Det er nesten ingen egentlige juridiske drøftelser i dommen. Dommen er ganske enkelt en skandale.

Høyesterett har med denne dommen satt arbeidet for å fremme sykkel som transportmiddel i Norge, flere tiår tilbake. Det er viktig at samferdselsminister Knut Arild Hareide nå griper inn for å redusere skadevirkningene av dommen så langt det er mulig.

Det kan være verdt å nevne for sammenligningens skyld at den boten syklisten fikk var på størrelse med den som en ledende antibompengeaktivist fikk for bevisst å hindre trafikken. Om den boten ble frafalt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg ville ikke bli overrasket om biletaten Oslo politikammer frafaller bot mot en antibompengeaksjonist som aksjonerer med bil, men med stor iver vil straffe en som bare vil sykle fortest mulig hjem fra jobb, og følger trafikkreglene til punkt og pirkke. Det sier ikke en del om prioriteringene hos Politiet i Oslo.

Jeg skrev det meste av denne kommentaren kort tid etter at dommen var avsagt. Men jeg var så inderlig forbannet på Høyesterett at jeg måtte legge den til side. Jeg har hentet den fram igjen noen ganger, merket jeg at jeg en uke etter at dommen ble avsagt, fortsatt er like forbannet.

Før jeg vår videre, vil jeg nevne Halvard Haukeland Fredriksens utmerkede kommentar i Rett24: Sykling i kollektivfelt – etter Grøneng-dommen.

Continue reading Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Les vins du Tour de France 2020. 13. etappe: Châtel-Guyon > Puy Mary Cantal

Så ble det endelig en triumf for Marc Hirschi. Etter to ganger med nesten, er det neppe mange som ikke unner ham den seieren. Og han gjorde det virkelig med stil. Det er kanskje dagen for å feire med en Toblerone.

I dag er det en fjelletappe på 191 km. Det er til sammen syv kategoriserte stigninger, hvorav første og siste er førstekategori, de i mellom er andre- og tredjekategori. Etappen har målgang på toppen av en førstekategori stigning. Her blir det en kamp mellom lagene med sammenlagtambisjoner.

Etappen går gjennom den nord-østlige delen av Massif Central.

converted PNM file

Etter ca 20 km sykler rytterne gjennom Clermont Ferrand. Det er morgendagens startby, så jeg kommer tilbake til den i morgen.

Massif Central består for en stor del av gamle vulkaner. Det sies å være det området som har flest utdødde vulkaner.Jeg henter fram et annet utsnitt av NASAs sattellitbilde over Frankrike, som gir et inntrykk av hvordan landskapet ser ut. Her ser vi tydlige noen av vulkanformasjonene. Oppe på en slik vulkantopp er dagens målgang.

Dette med at vulkaner er utdødd, skal man aldri helt stole på. Vulkanen Eldfell på Hemaey, som er den største av øyene i Vestmannaeyjar på Island ble omtalt som utdødd, helt til den hadde utbrudd i 1973. Her er et av husene, som bare nesten ble begravd av lavaen.

Jeg tar med dette bildet av en topp av den typen de skal opp på i dag, men målgangen er ikke på denne. Dette er Puy de Dôme, og bildet er tatt fra Clermont Ferrand.

Når vi omsider kommer til et altfor forsinket Giro d’Italia (hvis det blir kjørt), vil tredje etappe (5. oktober) gå på vulkanen Etna på Sicilia, og der har den vulkanske jorden positiv innvirkning på vinproduksjonen. Det er nok altfor lenge siden noen av vulkanene av vulkanene i Massif Central har hatt utbrudd, til å få en like sterk effekt som på Etna.

Hvis vi skal finne vin langs dagens etappe, må vi lete i området rundt Clermont-Ferrand, i vinområdet Côtes-d’Auvergne. Selv om vi tar byen i morgen, satser vi på at vi da skal finne annen vin.

Dette er spredt, og består av ganske små områder rundt Clermont Ferrand, områdene er mindre enn dette kartet gir inntrykk av.

Området er delt inn i fem crus. Nord for Clermont Ferrand finner vi Madargues, Châteaugay og Chanturgue. Syd for byen finner vi Corrent og Boudes. Chanturgue ligger inne i Clermont Ferrand, og er langt på vei utradert av urbanisering. Vinmarkene ligger i de bratte skråningene på sidene av de vulkanske konene. Rødvin og rosévin lages i hovedsak av gamay, samt noe pinot noir. Det produseres noe hvitvin av chardonnay.

Varierende innslag av vulkansk stein gjør at du ulike cru har sine særpreg. Jeg kjenner denne vinen bare av ganske begrenset omtale, og gjør denne gangen ikke noe forsøk på å si noe mer om de ulike crus. Produksjonen er liten, og jeg regner med at det er vanskelig å få tak i vinen utenfor regionen.

Etappen går fra Clermont Ferrand og sydover. Noen vil ha oppdaget at jeg liker å reise med tog. Det går tog mellom Clermont Ferrand og Nîmes. Det er en svingete linje gjennom Cevennene, og det er ikke raskeste måten. Men det er en fin tur. Grunnen til at jeg var i Clermont Ferrand for to år siden, var at jeg ønsket å reise med dette toget.

Man må jobbe litt for å finne fram til dette toget. Hvis man søker på togforbindelse fra Clermont Ferrand til Nîmes, vi man stort sett få forslag om å ta toget til Lyon, og deretter ta toget til Nîmes, eventuelt videre til Montpellier som jeg ville ha valgt. Den rutene er raskere, men ikke like fin som turen gjennom Cevennene. Jeg tror også dette vil være en fin sykkeltur, på ca 350 km. Jeg ville nok ha måttet fordele den turen over 3-4 dager.

Etappen ender i området Cantal. Cantal er i kulinarisk sammenheng kjent for osten Cantal. Det er en av de eldste ostetypene i Frankrike, og har blitt produsert helt fra gallernes tid. Man fornærmer kanskje franskmenn ved å si at det er en Cheddar-type ost, for de vil nok heller si at Cheddar er en Cantal-type eller noe tilsvarende. I alle fall skal engelskmenn ha lært osteproduksjon her (eller kanskje var det noen herfra som tok med seg kunnskapen til England). Skjønt også i franske ostebøker klassifiseres den som en ost i Cheddar-familien.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.