Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Innledning

Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner

Høy­este­rett har i sak HR-2020–1723‑A for­kas­tet anken i saken om “Mosse­vei­man­nen”, syk­ling i kol­lek­tiv­felt på Mosse­vei­en. Det er et sor­gens kapit­tel for folk som syk­ler. Høy­este­rett har med den­ne dom­men bidratt til å gjø­re for­hol­de­ne dår­li­ge­re for folk som syk­ler, og til å gjø­re det far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge. Som om det ikke var dår­lig nok fra før. Som Hen­rik Alpers skri­ver i en kom­men­tar i “Lande­vei”: “Er du syk­list, har Høy­este­rett dømt deg nederst på den tra­fi­ka­le rang­sti­gen”. Jeg er dypt skuf­fet over at Høy­este­rett kun­ne lan­de på det­te resul­ta­tet.

Det er intet i det retts­li­ge grunn­la­get som til­sa at Høy­este­rett måt­te lan­de på det­te resul­ta­tet. Tvert imot. Dom­men bærer preg av at noen har vil­let “ta” en frekk syk­list som har beve­get seg ut på moto­ris­te­nes hel­li­ge grunn, og de har tøyd og struk­ket en lov­be­stem­mel­se på en måte som stri­der med tid­li­ge­re prak­sis fra Høy­este­rett, for å få den til å omfat­te det­te til­fel­let. Som jeg kom­mer til­ba­ke til, så var det i bes­te fall tvil­somt om det han er dømt for var straff­bart. Hvis det er straff­bart er det ikke ført bevis for at han fak­tisk gjor­de det han er dømt for. Det­te er en dom hvor Høy­este­rett har tøyd jus­sen i strid med tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis, og mer enn hva som etter min vur­de­ring er for­svar­lig, for å kun­ne straf­fe en syk­list som bare holdt seg helt til tra­fikk­reg­le­ne.

Det som gjør dom­men sær­de­les svakt ut fra en rent fag­lig vur­de­ring, er at de pro­ble­ma­tis­ke stand­punk­te­ne i dom­men kna­pt er begrun­net. Det er nes­ten ingen egent­li­ge juri­dis­ke drøf­tel­ser i dom­men. Dom­men er gans­ke enkelt en skan­da­le.

Høy­este­rett har med den­ne dom­men satt arbei­det for å frem­me syk­kel som trans­port­mid­del i Nor­ge, fle­re tiår til­ba­ke. Det er vik­tig at sam­ferd­sels­mi­nis­ter Knut Arild Harei­de nå gri­per inn for å redu­se­re skade­virk­nin­ge­ne av dom­men så langt det er mulig.

Det kan være verdt å nev­ne for sam­men­lig­nin­gens skyld at den boten syk­lis­ten fikk var på stør­rel­se med den som en leden­de anti­bom­penge­ak­ti­vist fikk for bevisst å hind­re tra­fik­ken. Om den boten ble fra­falt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om bil­et­a­ten Oslo politi­kam­mer fra­fal­ler bot mot en anti­bom­penge­ak­sjo­nist som aksjo­ne­rer med bil, men med stor iver vil straf­fe en som bare vil syk­le for­test mulig hjem fra jobb, og føl­ger tra­fikk­reg­le­ne til punkt og pirk­ke. Det sier ikke en del om prio­ri­te­rin­ge­ne hos Poli­ti­et i Oslo.

Jeg skrev det mes­te av den­ne kom­men­ta­ren kort tid etter at dom­men var avsagt. Men jeg var så inder­lig for­ban­net på Høy­este­rett at jeg måt­te leg­ge den til side. Jeg har hen­tet den fram igjen noen gan­ger, mer­ket jeg at jeg en uke etter at dom­men ble avsagt, fort­satt er like for­ban­net.

Før jeg vår vide­re, vil jeg nev­ne Hal­vard Hauke­land Fred­rik­sens utmer­ke­de kom­men­tar i Rett24: Syk­ling i kol­lek­tiv­felt – etter Grø­neng-dom­men.

Con­ti­nue read­ing Høy­este­retts­dom om syk­ling i kol­lek­tiv­felt gjør det vans­ke­li­ge­re og far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge

Les vins du Tour de France 2020. 13. etappe: Châtel-Guyon > Puy Mary Cantal

Så ble det ende­lig en tri­umf for Marc Hir­schi. Etter to gan­ger med nes­ten, er det nep­pe man­ge som ikke unner ham den sei­e­ren. Og han gjor­de det vir­ke­lig med stil. Det er kan­skje dagen for å fei­re med en Tob­le­ro­ne.

I dag er det en fjell­e­tap­pe på 191 km. Det er til sam­men syv kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, hvor­av førs­te og sis­te er første­ka­te­go­ri, de i mel­lom er and­re- og tredje­ka­te­go­ri. Etap­pen har mål­gang på top­pen av en første­ka­te­go­ri stig­ning. Her blir det en kamp mel­lom lage­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner.

Etap­pen går gjen­nom den nord-øst­li­ge delen av Mas­sif Cen­tral.

con­verted PNM file

Etter ca 20 km syk­ler ryt­ter­ne gjen­nom Cler­mont Fer­rand. Det er mor­gen­da­gens start­by, så jeg kom­mer til­ba­ke til den i mor­gen.

Mas­sif Cen­tral består for en stor del av gam­le vul­ka­ner. Det sies å være det områ­det som har flest utdød­de vulkaner.Jeg hen­ter fram et annet utsnitt av NASAs sat­tel­lit­bil­de over Frank­ri­ke, som gir et inn­trykk av hvor­dan land­ska­pet ser ut. Her ser vi tyd­li­ge noen av vul­kan­for­ma­sjo­ne­ne. Oppe på en slik vul­kantopp er dagens mål­gang.

Det­te med at vul­ka­ner er utdødd, skal man ald­ri helt sto­le på. Vul­ka­nen Eld­fell på Hema­ey, som er den størs­te av øyene i Vest­man­na­ey­jar på Island ble omtalt som utdødd, helt til den had­de utbrudd i 1973. Her er et av hus­e­ne, som bare nes­ten ble begravd av lava­en.

Jeg tar med det­te bil­det av en topp av den typen de skal opp på i dag, men mål­gan­gen er ikke på den­ne. Det­te er Puy de Dôme, og bil­det er tatt fra Cler­mont Fer­rand.

Når vi omsi­der kom­mer til et alt­for for­sin­ket Giro d’I­ta­lia (hvis det blir kjørt), vil tred­je etap­pe (5. okto­ber) gå på vul­ka­nen Etna på Sici­lia, og der har den vul­kans­ke jor­den posi­tiv inn­virk­ning på vin­pro­duk­sjo­nen. Det er nok alt­for len­ge siden noen av vul­ka­ne­ne av vul­ka­ne­ne i Mas­sif Cen­tral har hatt utbrudd, til å få en like sterk effekt som på Etna.

Hvis vi skal fin­ne vin langs dagens etap­pe, må vi lete i områ­det rundt Cler­mont-Fer­rand, i vin­om­rå­det Côtes-d’Au­verg­ne. Selv om vi tar byen i mor­gen, sat­ser vi på at vi da skal fin­ne annen vin.

Det­te er spredt, og består av gans­ke små områ­der rundt Cler­mont Fer­rand, områ­de­ne er mind­re enn det­te kar­tet gir inn­trykk av.

Områ­det er delt inn i fem crus. Nord for Cler­mont Fer­rand fin­ner vi Madar­gues, Châte­augay og Chan­tur­gue. Syd for byen fin­ner vi Cor­rent og Bou­des. Chan­tur­gue lig­ger inne i Cler­mont Fer­rand, og er langt på vei utra­dert av urba­ni­se­ring. Vin­mar­ke­ne lig­ger i de brat­te skrå­nin­ge­ne på side­ne av de vul­kans­ke kone­ne. Rødvin og rosé­vin lages i hoved­sak av gamay, samt noe pinot noir. Det pro­du­se­res noe hvit­vin av char­don­nay.

Varie­ren­de inn­slag av vul­kansk stein gjør at du uli­ke cru har sine sær­preg. Jeg kjen­ner den­ne vinen bare av gans­ke begren­set omta­le, og gjør den­ne gan­gen ikke noe for­søk på å si noe mer om de uli­ke crus. Pro­duk­sjo­nen er liten, og jeg reg­ner med at det er vans­ke­lig å få tak i vinen uten­for regio­nen.

Etap­pen går fra Cler­mont Fer­rand og syd­over. Noen vil ha opp­da­get at jeg liker å rei­se med tog. Det går tog mel­lom Cler­mont Fer­rand og Nîmes. Det er en svin­ge­te lin­je gjen­nom Ceven­ne­ne, og det er ikke ras­kes­te måten. Men det er en fin tur. Grun­nen til at jeg var i Cler­mont Fer­rand for to år siden, var at jeg øns­ket å rei­se med det­te toget.

Man må job­be litt for å fin­ne fram til det­te toget. Hvis man søker på tog­for­bin­del­se fra Cler­mont Fer­rand til Nîmes, vi man stort sett få for­slag om å ta toget til Lyon, og der­et­ter ta toget til Nîmes, even­tu­elt vide­re til Montpel­li­er som jeg vil­le ha valgt. Den rute­ne er ras­ke­re, men ikke like fin som turen gjen­nom Ceven­ne­ne. Jeg tror også det­te vil være en fin syk­kel­tur, på ca 350 km. Jeg vil­le nok ha måt­tet for­de­le den turen over 3–4 dager.

Etap­pen ender i områ­det Can­tal. Can­tal er i kuli­na­risk sam­men­heng kjent for osten Can­tal. Det er en av de elds­te oste­ty­pe­ne i Frank­ri­ke, og har blitt pro­du­sert helt fra gal­ler­nes tid. Man for­nær­mer kan­skje fransk­menn ved å si at det er en Ched­dar-type ost, for de vil nok hel­ler si at Ched­dar er en Can­tal-type eller noe til­sva­ren­de. I alle fall skal engelsk­menn ha lært oste­pro­duk­sjon her (eller kan­skje var det noen her­fra som tok med seg kunn­ska­pen til Eng­land). Skjønt også i frans­ke oste­bø­ker klas­si­fi­se­res den som en ost i Ched­dar-fami­li­en.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.