Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Innledning

Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner

Høy­este­rett har i sak HR-2020–1723‑A for­kas­tet anken i saken om “Mosse­vei­man­nen”, syk­ling i kol­lek­tiv­felt på Mosse­vei­en. Det er et sor­gens kapit­tel for folk som syk­ler. Høy­este­rett har med den­ne dom­men bidratt til å gjø­re for­hol­de­ne dår­li­ge­re for folk som syk­ler, og til å gjø­re det far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge. Som om det ikke var dår­lig nok fra før. Som Hen­rik Alpers skri­ver i en kom­men­tar i “Lande­vei”: “Er du syk­list, har Høy­este­rett dømt deg nederst på den tra­fi­ka­le rang­sti­gen”. Jeg er dypt skuf­fet over at Høy­este­rett kun­ne lan­de på det­te resultatet. 

Det er intet i det retts­li­ge grunn­la­get som til­sa at Høy­este­rett måt­te lan­de på det­te resul­ta­tet. Tvert imot. Dom­men bærer preg av at noen har vil­let “ta” en frekk syk­list som har beve­get seg ut på moto­ris­te­nes hel­li­ge grunn, og de har tøyd og struk­ket en lov­be­stem­mel­se på en måte som stri­der med tid­li­ge­re prak­sis fra Høy­este­rett, for å få den til å omfat­te det­te til­fel­let. Som jeg kom­mer til­ba­ke til, så var det i bes­te fall tvil­somt om det han er dømt for var straff­bart. Hvis det er straff­bart er det ikke ført bevis for at han fak­tisk gjor­de det han er dømt for. Det­te er en dom hvor Høy­este­rett har tøyd jus­sen i strid med tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis, og mer enn hva som etter min vur­de­ring er for­svar­lig, for å kun­ne straf­fe en syk­list som bare holdt seg helt til trafikkreglene. 

Det som gjør dom­men sær­de­les svakt ut fra en rent fag­lig vur­de­ring, er at de pro­ble­ma­tis­ke stand­punk­te­ne i dom­men kna­pt er begrun­net. Det er nes­ten ingen egent­li­ge juri­dis­ke drøf­tel­ser i dom­men. Dom­men er gans­ke enkelt en skandale.

Høy­este­rett har med den­ne dom­men satt arbei­det for å frem­me syk­kel som trans­port­mid­del i Nor­ge, fle­re tiår til­ba­ke. Det er vik­tig at sam­ferd­sels­mi­nis­ter Knut Arild Harei­de nå gri­per inn for å redu­se­re skade­virk­nin­ge­ne av dom­men så langt det er mulig.

Det kan være verdt å nev­ne for sam­men­lig­nin­gens skyld at den boten syk­lis­ten fikk var på stør­rel­se med den som en leden­de anti­bom­penge­ak­ti­vist fikk for bevisst å hind­re tra­fik­ken. Om den boten ble fra­falt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om bil­et­a­ten Oslo politi­kam­mer fra­fal­ler bot mot en anti­bom­penge­ak­sjo­nist som aksjo­ne­rer med bil, men med stor iver vil straf­fe en som bare vil syk­le for­test mulig hjem fra jobb, og føl­ger tra­fikk­reg­le­ne til punkt og pirk­ke. Det sier ikke en del om prio­ri­te­rin­ge­ne hos Poli­ti­et i Oslo.

Jeg skrev det mes­te av den­ne kom­men­ta­ren kort tid etter at dom­men var avsagt. Men jeg var så inder­lig for­ban­net på Høy­este­rett at jeg måt­te leg­ge den til side. Jeg har hen­tet den fram igjen noen gan­ger, mer­ket jeg at jeg en uke etter at dom­men ble avsagt, fort­satt er like forbannet.

Før jeg vår vide­re, vil jeg nev­ne Hal­vard Hauke­land Fred­rik­sens utmer­ke­de kom­men­tar i Rett24: Syk­ling i kol­lek­tiv­felt – etter Grø­neng-dom­men.

Faktisk og rettslig bakgrunn

Så til dom­men, og grunn­la­get for de kon­klu­sjo­ner jeg gjen­ga inn­le­dings­vis. I fore­leg­get er situa­sjo­nen beskre­vet slik:

«Man­dag 24. sep­tem­ber 2018 ca. kl. 16.30 på E18 Mosse­vei­en mel­lom Orm­sund­vei­en ogb Ulv­øya var han ikke til­strek­ke­lig hen­syns­full, akt­på­gi­ven­de og var­som, idet han syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet til tross for at tra­fik­ken på ste­det ikke til­lot det­te. Han holdt lave­re has­tig­het enn det som var skil­tet farts­gren­se på ste­det. Som føl­ge av syk­lin­gen for­tet­tet tra­fik­ken seg og det opp­stod kø bak ham, og han hind­ret såle­des tra­fikk­fly­ten på ste­det. I til­legg frem­kal­te han poten­si­elt tra­fikk­far­li­ge situa­sjo­ner for seg selv.»

Anke­grunn­la­get er gjen­gitt slik i dom­men avsnitt 8:

Det er gjort gjel­dan­de at den for­styr­rin­ga A even­tu­elt har skapt, ikkje er unø­dig, og at dom­fel­ling uan­sett vil vera i strid med lov­kra­vet i Grunn­lova § 96 og Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) artik­kel 7.”

I Høy­este­rett er det ingen bevis­før­sel. De byg­ger på det som tid­li­ge­re instan­ser har fun­net bevist. De skal også bare vur­de­re det som det er anket over. Jeg er ingen eks­pert på straffe­pro­sess, så det kan lig­ge noen snuble­trå­der i det pro­ses­su­el­le som jeg ikke ser. Men jeg har mer­ket meg føl­gen­de fra gransk­nings­ut­val­get som har grans­ket NAV-skandalen:

Når saker slip­per inn, er det ofte bare deler av anken som frem­mes til behand­ling av Høy­este­rett. For straffe­sa­kers del gjel­der anken for Høy­este­rett gjer­ne bare straff­ut­må­lin­gen. Det pro­ses­su­el­le utgangs­punk­tet vil i sli­ke saker være at Høy­este­rett behand­ler de spørs­mål som er frem­met til behand­ling. Det­te utgangs­punk­tet gjel­der like­vel ikke uten unn­tak. Så vel hoved­re­gel som unn­tak frem­går av straffe­pro­sess­lo­ven § 342. Bestem­mel­sen lyder slik: 

§ 342

Når anke­dom­sto­len ikke skal prø­ve bevis­be­døm­mel­sen under skyld­spørs­må­let, er den bun­det av de anke­grun­ner som er angitt i anken, jf § 314 førs­te ledd.

Uan­sett anke­grunn kan ret­ten likevel:

  1. prø­ve om straffe­lov­giv­nin­gen er rik­tig anvendt,
  2. til for­del for sik­te­de prø­ve avgjø­rel­sen om straff eller retts­føl­ge som nevnt i § 2 førs­te ledd nr. 1,
  3. opp­he­ve dom­men på grunn av ret­ter­gangs­feil som antas å kun­ne ha inn­vir­ket på dens inn­hold til ska­de for siktede,
  4. etter omsten­dig­he­te­ne opp­he­ve dom­men på grunn av feil som nevnt i § 343 annet ledd.

Til for­del for sik­te­de kan ret­ten til­leg­ge en feil virk­ning også for deler av saken som ikke omfat­tes av anken, der­som fei­len har betyd­ning også for dis­se. Det til­sva­ren­de gjel­der der­som fei­len har betyd­ning for and­re sik­te­de som er dømt i sam­me sak, men som ikke omfat­tes av anken.

Etter annet ledd nr. 1 «kan» Høy­este­rett fra­vi­ke utgangs­punk­tet i førs­te ledd og prø­ve om «straffe­lov­giv­nin­gen er rik­tig anvendt».”

Til­ba­ke til Mosseveisaken:

De aktu­el­le bestem­mel­se­ne er veg­tra­fikk­lo­ven (vtl) § 3. Den­ne saken gjel­der direk­te bare førs­te ledd, men jeg synes det også er verdt å ta med annet ledd — som både poli­ti­et og Høy­este­rett synes å ha sett bort fra i den­ne saken.

§ 3.Grunn­reg­ler for trafikk.

Enhver skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­ven­de og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ska­de og slik at annen tra­fikk ikke unø­dig blir hind­ret eller forstyrret.

Veg­fa­ren­de skal også vise hen­syn mot dem som bor eller opp­hol­der seg ved vegen.”

Vi har på det aktu­el­le områ­det en helt klar bestem­mel­se, nem­lig tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2, som lyder:

Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt. [mine uthevinger.]”

Vi kan inn­led­nings­vis fast­slå at syk­lis­ten fulg­te tra­fikk­reg­le­ne da han syk­let i kollektivfeltet.

Saken rei­ser to spørs­mål, et prin­si­pi­elt om krav til klar­het for bestem­mel­ser om straff, og det annet som etter min vur­de­ring blir sub­si­diært: Hvis kra­vet til klar­het er opp­fylt slik at det fin­nes hjem­mel for straff, blir det skjønns­mes­si­ge spørs­må­let om han opp­trådt til­strek­ke­lig hen­syns­fullt, om det opp­sto fare eller at annen tra­fikk ble unø­dig hind­ret. Først­vo­te­ren­de star­ter med å drøf­te vtl § 3, og, som jeg kom­mer til­ba­ke til, bare avfei­er det prin­si­pi­el­le spørs­må­let uten drøf­tel­se eller argu­men­ta­sjon. Ut fra en rent fag­lig vur­de­ring er det­te det sva­kes­te punk­tet i dom­men, noe jeg kom­mer til­ba­ke til. Jeg vel­ger å star­te med det prinsipielle.

Er det tilstrekkelig klar hjemmel til å kunne idømme straff?

Grunn­lo­ven (Grl) § 96 og den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 7, sier at ingen kan døm­mes uten etter lov, hvil­ket i prak­sis betyr at ingen kan døm­mes til straff uten at det er en lov­be­stem­mel­se som gjel­der på hand­lings­tids­punk­tet, som sier at hand­lin­gen er straffbar. 

Bare for å få det for­mel­le på plass: Kra­vet om lov­hjem­mel er opp­fylt om den straff­ba­re hand­lin­gen er angitt i en for­skrift som er gitt med hjem­mel i lov når hjem­mels­lo­ven inne­hol­der en dek­ken­de straffe­be­stem­mel­se. Tra­fikk­reg­le­ne er en for­skrift gitt med hjem­mel i veg­tra­fikk­lo­ven som også gir hjem­mel for straff, så brudd på bestem­mel­se­ne i tra­fikk­reg­le­ne kan straf­fes uten at det kom­mer i kon­flikt med lovkravet.

Ut fra Høy­este­retts tid­li­ge­re prak­sis er det ikke til­strek­ke­lig at det fin­nes en lov­be­stem­mel­se som kan tøyes og strek­kes slik at hand­lin­gen skal kun­ne pres­ses inn under bestem­mel­sen. Lov­be­stem­mel­sen skal være klar. Om kra­vet om klar lov­hjem­mel, viser jeg til Høy­este­retts dom HR-2016–1458?A hvor først­vo­te­ren­de skri­ver i avsnitt 8 i en enstem­mig dom:

«Før jeg går inn på det­te lov­tolk­nings­spørs­må­let, min­ner jeg om lov­kra­vet i straffe­ret­ten, slik det­te føl­ger av Grunn­lo­ven § 96 og Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjon artik­kel 7. Det­te omfat­ter dels et krav om at straffe­bu­de­ne utfor­mes til­strek­ke­lig pre­sist til å gi nød­ven­dig vei­led­ning om gren­sen mel­lom rett og galt på det aktu­el­le områ­det, og dels en instruks om at dom­sto­le­ne ved tolk­nin­gen og anven­del­sen av straffe­be­stem­mel­ser må påse at straff­an­svar ikke ileg­ges utover de situa­sjo­ner som selve ord­ly­den i straffe­bu­det dek­ker. [min uth] Jeg viser spe­si­elt til Rt-2009–780 avsnitt 20–21 (deri­vat), Rt-2011–469 avsnitt 9 (mis­hand­ling av tid­li­ge­re sam­bo­er), Rt-2012–313 avsnitt 29 (grov «selv­vas­king»), Rt-2012–752 avsnitt 26 (heli­kop­ter­lan­ding), Rt-2012–1211 avsnitt 18 og 22 (inter­nett­blogg) og Rt-2014–238 avsnitt 15–19 (hønse­kauk). Den for­stå­el­sen av lov­kra­vet som lig­ger til grunn for dis­se dom­me­ne, ute­luk­ker også straff per ana­lo­gi – alt­så med den begrun­nel­se at det for­hol­det som er til pådøm­mel­se, har så sto­re lik­hets­trekk med det som omfat­tes av et straffe­bud, at det bør bedøm­mes likt.»

Jeg er ute av stand til å se at vtl § 3 er til­strek­ke­lig pre­sis “til å gi nød­ven­dig vei­led­ning om gren­sen mel­lom rett og galt på det aktu­el­le områ­det”. Jeg kan hel­ler ikke se at dom­sto­le­ne i den­ne saken har holdt seg til instruk­sen om “ved tolk­nin­gen og anven­del­sen av straffe­be­stem­mel­ser [å] påse at straff­an­svar ikke ileg­ges utover de situa­sjo­ner som selve ord­ly­den i straffe­bu­det dek­ker”.

Det spe­si­el­le i den­ne saken er at vi har en klar regel i tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2 som helt klart og pre­sist gir nød­ven­dig vei­led­ning om gren­sen mel­lom rett og galt på det aktu­el­le områ­det, slik Høy­este­rett har lagt til grunn at det skal være i dom­men HR-2016–1458?A, som er sitert oven­for. Den sier uttryk­ke­lig at det er lov å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet, slik at syk­lis­ten i den aktu­el­le saken opp­tråd­te helt i sam­svar med tra­fikk­reg­le­ne. Selv om det gjer­ne kal­les kol­lek­tiv­felt, også i skilt­for­skrif­ten, inne­bæ­rer Tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2 at det i rea­li­te­ten er kol­lek­tiv- og syk­kel­felt, og dess­ver­re også elbilfelt.

Det prin­si­pi­el­le spørs­må­let i den­ne saken er om en vid og upre­sis lov­be­stem­mel­se som vtl § 3 kan gi hjem­mel til å straf­fe en som kun gjør det som uttryk­ke­lig er til­latt etter en helt klar bestem­mel­se i tra­fikk­reg­le­ne. Jeg mener at man ikke bør kun­ne straf­fes i sli­ke til­fel­ler. Det kan sik­kert dis­ku­te­res. Men skal man til­side­set­te en klar regel, slik Høy­este­rett her gjør for å straf­fe etter for brudd på en uklar og skjønns­mes­sig gene­ral­klau­sul, da må man som et mini­mum kre­ve at de drøf­ter spørs­må­let, blant annet i for­hold til eksis­te­ren­de retts­prak­sis. Det gjø­res ikke.

Etter å bare ha sett på den kon­kre­te anven­del­sen av vtl § 3, avfei­er først­vo­te­ren­de i avsnitt 29 spørs­må­let på den­ne måten:

Etter mitt syn rei­ser kor­kje tol­kin­ga eller bru­ken av veg­tra­fikk­lova § 3 i det­te til­fel­let nokon tvil som gjev grunn til å drøf­te om lov­kra­vet i Grunn­lova § 96 og EMK artik­kel 7 er overhalde.”

Det er alt som sies i dom­men om det­te etter min vur­de­ring prin­si­pi­elt vik­ti­ge spørs­må­let. Det er på det­te punk­tet dom­men ut fra en fag­lig vur­de­ring er sær­de­les svak, noe av det sva­kes­te jeg har sett fra Høy­este­rett. Hvis en stu­dent på eksa­men had­de avfeid en til­sva­ren­de pro­blem­stil­ling på sam­me måte, da vil­le jeg ha vur­dert den delen av besva­rel­sen til klar stryk.

Men hvis man skal kun­ne straf­fes i etter en slik “kar­de­mom­me­be­stem­mel­se” som vtl § 3 er, da må det i alle fall kre­ves et klart og mar­kert brudd på den­ne bestem­mel­sen. Når det som i den­ne saken er høyst uklart om han vir­ke­lig hind­ret tra­fik­ken, da bur­de det etter min vur­de­ring være tem­me­lig åpen­bart at han ikke kan straf­fes for å ha fulgt tra­fikk­reg­le­ne. Her som eller i straffe­ret­ten må prin­sip­pet om at tvil skal kom­me til­tal­te til gode gjel­de. Men det gjel­der visst bare så len­ge til­tal­te ikke syk­ler. En uke etter at dom­men ble avsagt er jeg fort­satt i en skal sjokk­til­stand over at Høy­este­rett kun­ne hånd­te­re det­te spørs­må­let så use­riøst som de gjør, når de bare avfei­er det uten noen som helst begrunnelse. 

Når man kun gjør det som utryk­ke­lig er til­latt etter en posi­tiv og helt klar hand­lingsn­rom, bør en even­tu­ell helt baga­tell­mes­sig for­styr­rel­se eller hind­ring av tra­fik­ken, nok til at enkel­te blir irri­tert og til at en syk­kel­fiendt­lig politi­mann får fnatt, men ikke nok til at noen fak­tisk blir for­sin­ket, kun­ne inne­bære et straff­bart brudd på den­ne bestemmelsen.

Noen gan­ger må dom­sto­ler døm­me i hen­hold til reg­ler de selv er ueni­ge i, og som de mener fører til uri­me­li­ge resul­ta­ter. Så er ikke til­fel­le her. Tvert imot har de tøyd og struk­ket i en lov­be­stem­mel­se for å kun­ne “ta” dis­se for­fer­de­li­ge syk­lis­te­ne som er så frek­ke at de bare føl­ger tra­fikk­reg­le­ne og beve­ger seg ut på bilis­te­nes hel­li­ge grunn. 

Jeg mener at det ikke er til­strek­ke­lig hjem­mel for straff i den aktu­el­le saken, og at saken bur­de vært avgjort på det­te grunn­la­get.

Vtl § 3 — hindret syklisten trafikken?

Innledning

Hvis vi kon­klu­de­rer med at vtl § 3 er til­strek­ke­lig til å opp­fyl­le kra­vet om klar lov­hjem­mel for å kun­ne idøm­me straff, slik Høy­este­rett gjør uten å ha drøf­tet spørs­må­let, kom­mer vi over i den kon­kre­te vur­de­rin­gen av om syk­lis­ten i det­te til­fel­let opp­tråd­te slik at annen tra­fikk unø­dig ble hind­ret eller for­styr­ret. Også her er jeg uenig i Høy­este­retts vurdering.

Vi må her hus­ke at syk­lis­ten ikke ble dømt for å ha syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet. Det er lov­lig, noe Høy­es­rett som et slags plas­ter på såret også sier i dom­mens avsnitt 36. Men det­te må de like­vel ha tapt av syne da de avsa dom­men. Det han er dømt for er å unø­dig ha hind­ret eller for­styr­ret tra­fik­ken. Som jeg kom­mer til­ba­ke til, er det enes­te som det fak­tisk er ført bevis for at han syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet. Det er ikke ført noe bevis for at han fak­tisk for­styr­ret tra­fik­ken, i alle fall ikke noe som frem­kom­mer i dommene. 

Det retts­li­ge utgangs­punk­tet for å anven­de vtl § 3 er i en kort­ver­sjon slik:

Vtl § 3 har vært brukt ofte når noen er påført ska­de, noe jeg kom­mer litt til­ba­ke til, men vel­dig lite når det gjel­der å hind­re eller for­styr­re annen tra­fikk. I den aktu­el­le saken var det ikke skjedd noen ska­de, slik at det alter­na­ti­vet er uaktuelt.

Spørs­må­let i Mosse­veis­a­ken er om annen tra­fikk ble unø­dig hind­ret eller for­styr­ret. I for­bin­del­se med Alta­ak­sjo­nen, Rt-1981–1133, ble noen aksjo­nis­ter bøte­lagt for å ha satt seg på vei­en og der­med hind­ret poli­ti­ets biler å kom­me fram. Det er også en dom Gula­ting lag­manns­rett, LG-2018–67362, hvor sjå­fø­ren had­de stan­set en russe­buss midt i vei­en, og der­med hind­ret tra­fikk. I Alta­ak­sjo­nen var det en for­sett­lig hind­ring med den hen­sikt å blok­ke­re tra­fik­ken. I beg­ge sake­ne var hind­rin­gen slik at tra­fik­ken ble blok­kert. Det har ikke vært saker hvor noen i ver­ste fall har sin­ket tra­fik­ken med 15 sekun­der. I de to dom­me­ne var det dess­uten ingen reg­ler som uttryk­ke­lig sa at de hand­lin­ge­ne de ble dømt for, var tillatt.

Jeg har ikke fun­net fle­re saker hvor noen har blitt dømt etter vtl § 3 for å ha hind­ret tra­fik­ken. Det kan godt hen­de at noen har blitt bøte­lagt og har ved­tatt fore­leg­ge­ne, men det er retts­kilde­mes­sig helt uin­ter­es­sant. Så langt jeg har klart å fin­ne ut, fin­nes det ikke retts­prak­sis som gjel­der for­hold som er sam­men­lign­ba­re med den aktu­el­le saken.

Det som fin­nes av retts­prak­sis om hind­rings­al­ter­na­ti­vet i vtl § 3, hop­per Høy­este­rett bukk over i den­ne saken. Det er igjen et eksem­pel på at det­te fag­lig sett er en meget svak drøf­tel­se fra Høyesterett.

Jeg har lett etter avgjø­rel­ser på and­re retts­om­rå­der hvor man har fulgt en klar regel på et nivå, men like­vel har blitt straf­fet etter en gans­ke uklar og skjønns­mes­sig regel på et litt høy­ere nivå i retts­sys­te­met. Jeg har ikke fun­net noen. Det er gans­ke kre­ven­de å lete etter avgjø­rel­ser med et så lite pre­sist utgangs­punkt, så det er selv­føl­ge­lig en risi­ko for at det fin­nes sli­ke avgjø­rel­ser som jeg ikke har fun­net. Hvis noen kjen­ner til sli­ke avgjø­rel­ser, håper jeg at de opp­ly­ser om det. Det er una­sett et vik­tig prin­si­pi­elt spørs­mål som Høy­este­rett bur­de ha drøf­tet, når de kon­klu­de­rer med at noen kan straf­fes i sli­ke tilfeller.

At noen blir fri­kjent etter en regel på høy­ere nivå, etter å ha brutt en regel på lave­re nivå, er det man­ge eksemp­ler på. På et av mine arbeids­om­rå­der, ytrings­fri­het, er det f.eks. man­ge eksemp­ler på at ytrin­ger som er hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de og i strid med ord­ly­den i strl § 185 like­vel anses lov­li­ge etter ytrings­fri­hets­be­stem­mel­sen i Grl § 100. Det er en van­lig anven­del­se av lex superior prin­sip­pet. Og det kre­ves ikke klar lov­hjem­mel for å kun­ne frikjenne.

Så til de kon­kre­te omsten­dig­he­ter i saken. 

Oppsto det en reell, eller bare en innbilt forsinkelse?

Innledning

Jeg er van­lig­vis var­som med å kom­men­te­re saker hvor det i stor grad er spørs­mål om bevis, når jeg ikke har sett bevi­se­ne. Men den­ne saken har jeg fulgt tett. Jeg var til ste­de både i ting­ret­ten og lag­manns­ret­ten, og fulg­te hele bevis­før­se­len i beg­ge instan­ser. Jeg fulg­te også saken i Høy­este­rett, dog via strøm­ming på nett og ikke ved fysisk å være til ste­de i ret­ten (koro­na­be­grens­nin­ger). Så den­ne gan­gen har jeg like godt grunn­lag til å vur­de­re bevi­se­ne og de fak­tis­ke for­hold ellers, som de som avgjor­de sake­ne. Egent­lig har jeg bed­re grunn­lag, siden jeg har fulgt bevis­før­se­len to gan­ger. Det enes­te som har vært omstridt er om han fak­tisk hind­ret tra­fik­ken. Bevis­før­se­len omkring akku­rat det­te vik­ti­ge spørs­må­let har vært svak, fak­tisk så svak at det ikke er mulig å tref­fe en for­svar­lig avgjø­rel­se i det­te spørsmålet.

Vi skal hus­ke at det er påtale­myn­dig­he­tens opp­ga­ve å føre bevis for at man ut over rime­lig tvil har gjort det man er til­talt for. I den­ne saken ble det ikke på noe sta­di­um ført noen bevis for at han fak­tisk for­sin­ket trafikken.

Hastigheter og mulig forsinkelse

I dom­mens avsnitt 12 gjen­gis det­te fra lag­manns­ret­tens dom:

før han [syk­lis­ten] brem­set, var han oppe i en fart på 32km/t.”

Det­te var far­ten han holdt i mot­bak­ken for­bi ben­sin­sta­sjo­nen. Det er en sprek syk­list. Jeg liker å tro at jeg er litt, men ikke vel­dig mye spre­ke­re enn gjen­nom­snit­tet. Men jeg vil­le i alle fall ikke klart å syk­le 32 km/t opp den­ne bakken.

Siden bus­sen ble lig­gen­de bak syk­lis­ten, kan ikke bus­sen ha holdt stør­re fart enn syk­lis­ten på den aktu­el­le strek­nin­gen. Men vi har hel­ler ikke fått vite hvor stor fart bus­se­ne van­lig­hvs hol­der på den­ne strek­nin­gen i rush­ti­den. Også det­te er en vesent­lig svak­het ved bevi­se­ne i saken. Det bur­de det ikke ha vært sær­lig vans­ke­lig å fin­ne ut det­te. Bussel­ska­pet bur­de kun­ne ha gitt sli­ke opp­lys­nin­ger, jeg antar at det er ferd­sel­skri­ve­re i bus­se­ne. Had­de man ikke fått det fra bussel­ska­pet, kun­ne man ha satt seg på bus­sen med en GPS noen gan­ger, og målt far­ten. Da vil­le man i det mins­te fått noen eksemp­ler på hvil­ken fart bus­se­ne van­lig­vis hol­der under til­sva­ren­de tra­fikk­for­hold. Man tren­ger ikke mer avan­sert måle­ut­styr enn en smart­te­le­fon for å gjø­re det. Vi får hel­ler ikke vite hvor lang den omstrid­te strek­nin­gen er. I dom­men avsnitt 9, står det: 

Nokre hund­re meter len­ger fram­me, rett før avkøy­rin­ga til Ulv­øya, slut­tar kol­lek­tiv­fel­tet ved at det blir flet­ta saman med den van­le­ge køyrefeltet.”

Mer pre­si­se opp­lys­nin­ger om avstan­der m.m. får vi ikke. Jeg synes også det­te er en vesent­lig svak­het ved fakta­grunn­la­get, og der­med bevi­se­ne i saken. 500 meter har vært nevnt noen gan­ger, med sies ikke i noen av dom­me­ne. Jeg tar utgangs­punkt i 500 meter i mine bereg­nin­ger, men tar det for­be­hold at vi ikke har mer pre­si­se opp­lys­nin­ger om avstander.

Om jeg hus­ker rett, ble ikke sjå­fø­re­ne i noen av de to bus­se­ne som angi­ve­lig ble hind­ret, ført som vit­ner, ver­ken i ting­ret­ten eller lag­manns­ret­ten. Om jeg skul­le hus­ke feil på det­te punk­tet, så er even­tu­el­le utta­lel­ser fra sli­ke vit­ner ikke refe­rert i noen av dom­me­ne, og kan da ikke ha hatt betyd­ning. Det enes­te “bevi­set” som er gjen­gitt i lag­manns­ret­tens dom, er dette: 

Ut fra at sik­te­de ikke har holdt øye med Mosse­vei­en i ret­ning nord­over, der han kom fra, leg­ger lag­manns­ret­ten til grunn som hevet over enhver rime­lig tvil det politi­over­be­tjent Fry­den­lund har for­klart om det som skjed­de bak sik­te­de. Fry­den­lund for­klar­te at han valg­te å stop­pe sik­te­de for­di han unø­dig hind­ret annen tra­fikk. Fry­den­lund for­klar­te at sik­te­de lag­de en «propp» i tra­fik­ken, som var øken­de. Han så på et tids­punkt at prop­pen strakk seg fra inn­kjø­rin­gen til Orm­sund­vei­en. Fry­den­lund for­klar­te at det bak sik­te­de i alle fall lå to bus­ser og en rek­ke med biler.

Fry­den­lund for­klar­te også at luken som had­de dan­net seg mel­lom sik­te­de og bilen foran var ca. 100 meter og øken­de. Sik­te­de for­klar­te for sin del at han har vans­ke­lig for å for­stå det­te, og anslo at bilen foran kan­skje var 40 meter unna da han ble vin­ket til siden av Fry­den­lund. Vit­net B, som er med­lem i sam­me syk­kel­klubb som sik­te­de og som ved en til­fel­dig­het var fører av bilen foran sik­te­de, for­klar­te at han tror det var 30–40 meter mel­lom ham og sik­te­de. Lag­manns­ret­ten bemer­ker at Fry­den­lund var på ste­det for å stan­se tra­fi­kan­ter som kjør­te ulov­lig i kol­lek­tiv­fel­tet. Han had­de der­for sær­lig opp­merk­som­het mot tra­fi­kan­ters adferd i det­te fel­tet. Han har dess­uten lang farts­tid som tra­fikk­po­li­ti, og rela­ter­te luken som had­de opp­stått til leng­den av påkjø­rings­fel­tet fra ben­sin­sta­sjo­nen. Det­te er i over­kant av 100 meter langt. Lag­manns­ret­ten ute­luk­ker at luken var så liten som anslått av sik­te­de og vit­net B. Hvis luken var så kort, vil­le det nep­pe ha vært grunn til å vin­ke sik­te­de til siden.

Vide­re er det noe uli­ke for­kla­rin­ger om hva som skjed­de len­ger frem­me – for­bi der hvor politi­over­be­tjent Fry­den­lund had­de kon­troll. Vit­net B for­klar­te under anke­for­hand­lin­gen at det ble kø i kol­lek­tiv­fel­tet mot top­pen av bak­ken ut fra utkjø­rin­gen fra ben­sin­sta­sjo­nen. Der hvor utkjø­rings­fel­tet tar slutt var det full stans.

Fry­den­lund for­klar­te at han sto plas­sert ca. midt­veis i påkjø­rings­fel­tet. Han had­de blik­ket ret­tet nord­over – mot Oslo der hvor sik­te­de kom fra. Han fikk like­vel med seg at det var fin flyt i kol­lek­tiv­fel­tet og at det ikke var noe som hind­ret biler som pas­ser­te ham fra å hol­de til­lat has­tig­het. Før Fry­den­lund ble opp­merk­som på sik­te­de, pas­ser­te annen tra­fikk med god has­tig­het. Da Fry­den­lund stop­pet sik­te­de, pas­ser­te bus­ser og en rem­se med biler bak. Fry­den­lund utdy­pet at tra­fik­ken «for­svant vide­re», her­under det som var av kollektivtransport.

Sik­te­de for­klar­te i ret­ten at han økte has­tig­he­ten opp bak­ken for å hol­de føl­ge med bile­ne foran, og vide­re at «så drar de fra meg akku­rat på top­pen der». Vit­net Bs for­kla­ring om at det var full stans noen meter fra der hvor politi­over­be­tjent Fry­den­lund sto, stem­mer dår­lig over­ens med Fry­den­lunds og sik­te­des forklaringer.

Lag­manns­ret­ten ser ikke bort fra at tra­fik­ken hopet seg opp for­holds­vis kort etter ben­sin­sta­sjo­nen, men ser bort fra at det har vært på nivå med slut­ten av utkjø­rings­fel­tet fra bensinstasjonen.”

Vi har et politi­vit­ne som for­klar­te at “sik­te­de lag­de en «propp» i tra­fik­ken, som var øken­de. Han så på et tids­punkt at prop­pen strakk seg fra inn­kjø­rin­gen til Orm­sund­vei­en. Fry­den­lund for­klar­te at det bak sik­te­de i alle fall lå to bus­ser og en rek­ke med biler.”

Politi­vit­net Fry­den­lund for­klar­te også at luken som had­de dan­net seg mel­lom sik­te­de og bilen foran var ca. 100 meter og øken­de. Det­te mot­sies av sik­te­des for­kla­ring og av et annet vit­ne i saken, som anslår avstan­den til ca 40 meter. Det­te ser lag­manns­ret­ten bort fra, og base­rer seg kun på politi­vit­nets for­kla­ring. Sjå­fø­re­ne i de bus­se­ne som lå bak kun­ne sik­kert ha bidratt her, men ret­ten fikk alt­så ikke deres for­kla­ring. Det vi kan leg­ge til grunn er at det opp­stp en luke i køen på et sted mel­lom 40 og 100 meter. Alle som fører rela­tivt sakte­gå­en­de kjøre­tøy bør ha grunn til å bli skremt av det­te. Det er ikke uvan­lig at når tra­fik­ken har stop­pet opp, f.eks. i et lys­kryss som her, at det kan bli en luke fra f.eks. en laste­bil til foran­kjø­ren­de bil når det skif­ter til grønt og tra­fik­ken begyn­ner å beve­ge seg. Det mener alt­så Høy­este­rett at man skal kun­ne straf­fes for.

Jeg kom­mer til­ba­ke til noen regne­ek­semp­ler om mulig for­sin­kel­ser neden­for. Men hvis det var en luke på 40–100 meter, syk­lis­ten holdt 32 km/t, og vi byg­ger på den sær­de­les lite rea­lis­tis­ke for­ut­set­ning at bus­se­ne på det­te ste­det vil­le ha holdt 60 km/t, var det opp­stått en teo­re­tisk og mid­ler­ti­dig for­sin­kel­se på et sted mel­lom to og fem sekun­der da han ble stan­set. Og det­te mener alt­så Høy­este­rett at er straffbart.

Det er også gans­ke uklart når han egent­lig skal ha for­sin­ket tra­fik­ken på en straff­bar måte. Det sies noe om at vei­en noen hund­re meter len­ger frem­me slut­ter kol­lek­tiv­fel­tet. Men så langt kom han ald­ri, så den pståt­te for­sin­kel­sen inn­tråd­te ikke. Så om han skul­le ha vært til­talt for noe, måt­te det vært for­søk på å for­sin­ke tra­fik­ken. Nå kun­ne det også vært straff­bart. Vtl § 31, som er straffe­be­sem­me­slen i loven, har en straffe­ram­me på feng­sel feng­sel inn­til ett år. Etter strl § 16 er for­søk på lov­brudd “som kan med­føre feng­sel i 1 år eller mer” straff­bart, så fvtl § 3 er akku­rat på gren­sen til at for­søk kan straf­fes. Men da må til­ta­len gjel­de for­søk, ikke full­byr­det lovbrudd.

<edit>Selv om jeg har brukt mye tid på den­ne kom­men­ta­ren, har det visst t like­vel gått litt fort i enkel­te svin­ger. Jeg har blitt gjort opp­merk­som på Vtl § 31 førs­te ledd, tred­je punkt­um, som jeg helt enk­let har klart å over­se. Der står det gans­ke enkelt: “For­søk straf­fes ikke, med unn­tak for § 22 førs­te ledd.” Alt­så: For­søk på å hind­re eller for­styr­re tra­fik­ken er ikke straff­bart. Så hel­ler ikke det kun­ne han ha blitt straf­fet for.</edit>

Hvis det skal være mulig å vur­de­re om det fak­tisk ble noen for­sin­kel­se, må vi ha opp­lys­nin­ger om avstand og has­tig­het. Det opp­ly­ses det ikke noe om i dommen.

Vi mang­ler fakta­grunn­la­get for å kun­ne vur­de­re om det fak­tisk ble noen for­sin­kel­se, og hvor lang den­ne even­tu­elt var. I en straffe­sak er det påtale­myn­dig­he­ten som skal frem­skaf­fe og frem­leg­ge bevis for at den til­tal­te vir­ke­lig har gjort det han er til­talt for. Noen sli­ke bevis er ikke frem­lagt i den­ne saken. Det er uom­tvis­tet at til­tal­te syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet på det aktu­el­le tids­punk­tet, men det er til­latt, det sier til og med Høy­este­rett i avsnitt 36 i dom­men. Det er frem­satt påstan­der om at han for­sin­ket tra­fik­ken, men det er ikke ført noe bevis for at så skjed­de. Til­tal­te bur­de i de tid­li­ge­re instan­ser vært fri­fun­net på det­te grunnlaget. 

Vi vet at man­ge moto­ris­ter, de som lider av den kjen­te nev­ro­sen MGIF (Must Get In Front), kan bli irri­ter­te om de blir lig­gen­de bak en syk­list i noen sekun­der. Det kan hen­de at det også blant bussjå­fø­rer og politi­folk er noen som lider av MGIF-nev­ro­sen. Men at noen utål­mo­di­ge bilis­ter rek­ker å bli irri­tert, betyr ikke at det er noen hindring.

Etter dis­se “nokre hund­re hund­re meter” som ret­ten viser til (før Ulv­øy­bro­en), er det slutt på kol­lek­tiv­fel­tet, og tra­fik­ken i kol­lek­tiv­fel­tet må flet­te sam­men med tra­fik­ken i det ordi­næ­re kjøre­fel­tet. I rush­ti­den vil tra­fik­ken i beg­ge kjøre­fel­te­ne van­lig­vis stop­pe helt opp før flette­punk­tet. Om en buss og annen tra­fikk ble lig­gen­de bak syk­lis­ten i kol­lek­tiv­fel­tet noen hund­re meter er det ingen som kjø­rer for­bi dem. Hvis foran­kjø­ren­de biler ikke har kom­met gjen­nom flette­punk­tet før bus­sen m.m. tar dem igjen, kom­mer de inn i køen på nøy­ak­tig sam­me plass som de vil­le ha gjort om syk­lis­ten ikke had­de vært der. 

Det er mildt sagt vans­ke­lig å se hvil­ken betyd­ning det­te even­tu­elt skul­le ha hatt. Om den moto­ri­ser­te tra­fik­ken kom til slut­ten av avkjø­rings­fel­tet ved ben­sin­sta­sjo­ne­ne ca fem sekun­der sene­re enn hva de vil­le ha gjort om han ikke had­de syk­let der, da har det ikke opp­stått noen for­sin­kel­se hvis de sene­re tar igjen køen og ikke minster sin plass i køen. Syk­lis­ten straf­fes da for å ha skapt en mid­ler­ti­dig luke i tra­fik­ken, ikke for å ha for­sin­ket dem. Han kan selv­føl­ge­lig å ruk­ket å irri­te­re noen MGIF-bilis­ter, men jeg håper da vir­ke­lig ikke at Høy­este­rett mener at de er straffbart.

Lag­manns­ret­ten skriver:

Lag­manns­ret­ten ser ikke bort fra at tra­fik­ken hopet seg opp for­holds­vis kort etter ben­sin­sta­sjo­nen, men ser bort fra at det har vært på nivå med slut­ten av utkjø­rings­fel­tet fra bensinstasjonen.”

Rea­li­te­ten i det lag­manns­ret­ten her skri­ver er at de ikke ser bort fra at tra­fik­ken ikke vil­le ha stop­pet opp like etter der hvor syk­lis­ten ble stans­set, og at det­te var en mid­ler­ti­dig luke som snart vil­le være tet­tet. Men å for­år­sa­ke en slik mid­ler­tid luke mener lag­manns­ret­ten, med Høy­este­retts til­slut­ning, er straff­bart. Det syk­lis­ten i rea­li­te­ten er straf­fet for, er at haun fulg­te tra­fikk­reg­le­ne og syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet. Det­te før­te til at det ble en luke mel­lom ham og foran­kjø­ren­de biler på et sted mel­lom 40 og 100 meter, en luke som etter all sann­syn­lig­het vil­le være tet­tet i løpet av kort tid, da de vil­le ta igjen den stille­stå­end køen. Det er egent­lig gans­ke utro­lig. Man skal ha en nese­grus beund­ring for politi­folk på motor­syk­kel, og til­sva­ren­de ster­ke for­dom­mer mot folk som syk­ler for å kun­ne kom­me til et slikt resultat.

Så langt jeg kjen­ner fohol­de­ne på det­te ste­det, blir man i prak­sis stå­en­de gans­ke len­ge foran flette­punk­tet, og man kan fort­set­te i den sær­de­les lang­som­me køen vide­re sør­over på den strek­nin­gen hvor det ikke er kol­lek­tiv­felt. Hvis den vente­ti­den uan­sett er len­ger enn den for­sin­kel­sen man risi­ke­rer ved å lig­ge bak syk­lis­ten fram til flette­punk­tet, er det ingen reell for­sin­kel­se. Det er bare det vi som syk­ler opp­le­ver omtrent dag­lig: MGIF-bilis­ter pres­ser seg for­bi bare for å kun­ne ta igjen den stille­stå­en­de køen noen sekun­der tid­li­ge­re. MGIF-bilis­te­ne kan kan­skje bli irri­tert av slikt, men det er ikke straff­bart å irri­te­re nev­ro­tis­ke bilis­ter. Inbil­te for­sin­kel­ser er ikke hindringer.

Det opp­ly­ses ikke i dom­men hvor lang tid det van­lig­vis tar fra en buss tar igjen den stille­stå­en­de køen, til den har kom­met seg gjen­nom flette­punk­tet og har fun­net sin plass i den enda mer stille­stå­en­de køen etter flette­punk­tet. Det­te er opp­lys­nin­ger som er helt avgjø­ren­de for å kun­ne vur­de­re hvor­vidt det fak­tisk opp­sto en for­sin­kel­se eller ikke. Det­te står det ikke noe om i dom­men, og det sies hel­ler ikke noe i dom­me­ne fra tid­li­ge­re instanser.

Ret­tens ora­kel, politi­vit­net Fry­den­lund, sier iføl­ge lagmannsretten:

det … var [ikke] noe som hind­ret biler som pas­ser­te ham fra å hol­de til­lat has­tig­het. Før Fry­den­lund ble opp­merk­som på sik­te­de, pas­ser­te annen tra­fikk med god hastighet”

Det er ikke opp­lyst at politi­vit­net fore­tok noen farts­må­ling. Hva han mener med “god has­tig­het” er opp­ly­ses det ikke noe om, men han har jo uttalt seg som om han opp­fat­ter farts­gren­sen som mins­te lov­li­ge has­tig­het, som “skal hol­des”. Også det har utro­lig nok lag­manns­ret­ten og Høy­este­rett slut­tet seg til.

Som sagt vet vi ikke hvor fort bus­ser van­lig­vis kjø­rer på den aktu­el­le strek­nin­ge i rush­ti­den. Jeg tvi­ler på at de på noe punkt kjø­rer så fort som 60 km/t. For det førs­te aksel­le­re­rer bus­ser gans­ke lang­somt, uten at jeg har tall for det. Vi vet ikke hvor lang tid en buss tren­ger for å aksel­le­re­re fra stille­stå­en­de til 60 km/t i en slik mot­bak­ke som det er på det ste­det. Om man skal kun­ne avgjø­re om bus­se­ne fak­tisk ble for­sin­ket, og hvor mye de even­tu­elt ble for­sin­ket, vil­le det vært helt sen­tra­le opp­lys­nin­ger. De had­de ikke vært vans­ke­li­ge å frem­skaf­fe, og det var påtale­myn­dig­he­te­nes opp­ga­ve å leg­ge fram dis­se opp­lys­nin­ge­ne. Når man mang­ler helt vesent­li­ge opp­lys­nin­ger for å avgjø­re om han fak­tisk har hind­ret tra­fik­ken, da skul­le en våken dom­stol ha frifunnet.

Det er gans­ke smalt på den aktu­el­le strek­nin­gen, og stort sett kø i beg­ge kjøre­felt. Jeg vil vur­de­re det som ufor­svar­lig å kjø­re en buss i 60 km/t med sli­ke for­hold. Dess­uten vet sjå­fø­re­ne at de vil ta igjen en stille­stå­en­de kø før flette­punk­tet. Ingen for­nuf­tig bussjå­før vil aksel­le­re­re til maski­malt til­lat­te has­tig­het, for så å måt­te brem­se hardt ned der køen begyn­ner. Om bus­sen skul­le kom­me opp i en topp­has­tig­het på 60 km/t, vil det uan­set­te ikke være gjen­nom­snitts­far­ten — som er det vi må leg­ge til grunn om vi skal vur­de­re en even­tu­ell forsinkelse.

Vi vet at syk­lis­ten holdt ca 32 km/t der han ble stan­set. Det var i mot­bak­ken. Like etter det­te punk­tet fla­ter vei­en noe ut, og jeg reg­ner med at syk­lis­ten her vil­le ha holdt høy­ere has­tig­het. Vi kan lage noen regne­ek­semp­ler, som på grunn av man­gel­full bevis­før­sel må base­res på anta­gel­ser. Som det er rede­gjort for over, så var den fore­lø­pi­ge for­sin­kel­sen på det tids­punkt syk­lis­ten ble stan­set, et sted mel­lom 2 og 5 sekun­der. Det som føl­ger blir en bereg­ning av poten­si­el­le for­sin­kel­sen der­som han had­de fått syk­le fram til Ulv­øy­krys­set. Det er det­te som even­tu­elt vil være hans for­søk på å hind­re eller for­styr­re tra­fik­ken, men som han ikke fikk anled­ning til å fullbyrde.

  • Ved 32 km/t beve­ger man seg 8,88 meter per sekund, som betyr at man bru­ker 11,25 sekun­der på 100 meter, hvil­ket igjen vil si at man bru­ker ca 56 sekun­der på 500 meter.
  • Øker vi has­tig­he­ten til 36 km/t (et tall som er lett å reg­ne med), blir det 10 m/sek, alt­så 50 sekun­der på 500 meter.
  • Hvis bus­sen kjø­rer 40 km/t blir det 11,1 m/sek, eller 45 sekun­der på 500 meter.
  • Øker vi far­ten til 50 km/t blir det 13,9 m/sek, eller 36 sekun­der på 500 meter. 
  • Ved 60 km/t blir det 16,7 m/sek, eller 30 sekun­der på 500 meter.

Hvis vi leg­ger til grunn at syk­lis­ten had­de fort­satt i 32 km/t, og bus­sen vil­le ha holdt en gjen­nom­snitts­fart på 50 km/t om syk­lis­ten ikke had­de vært der, vil­le “for­sin­kel­sen” i løpet av 500 meter ha blitt ca 20 sekun­der. Jeg tror at syk­lis­ten vil­le ha holdt en høy­ere gjen­nom­snitts­fart enn 32 km/t, da vei­en, som nevnt, fla­ter ut like etter det ste­det hvor han ble stop­pet av polii­et. Jeg tror ikke at en buss had­de holdt en gjen­nom­snitts­fart på 50 km/t om syk­lis­ten ikke had­de vært der. Men på det­te punkt har bevis­før­se­len vært man­gel­full hele vei­en. Det enes­te vi har fått vite om den­ne has­tig­he­ten er politi­vit­nets anslag, som er gjen­gitt ovenfor.

Som jeg kom­mer til­ba­ke til, leg­ger også Høy­este­rett vekt på at syk­lis­ten var kjent på ste­det. I den grad det skul­le være rele­vant — noe jeg mener det ikke bør vøre — så vil­le det være høyst rele­vant å vite hvor­dan tra­fik­ken van­lig­vis er inn mot Ulv­øy­krys­set. En som er kjent på ste­det vil på høyst for­svar­lig vis vur­de­re for­hol­de­ne ut fra hvor­dan tra­fik­ken van­lig­vis er, her­under at det vil tet­te seg til og stop­pe opp før flette­fel­tet, og leg­ge opp syk­lin­gen etter det. Da han fore­tok sitt vei­valg vil­le det ikke være mulig å vite hvor­dan tra­fik­ken var akku­rat den dagen. 

Hvis bus­sen uan­sett blir stå­en­de mer enn 20 sekun­der før flette­punk­tet, vil det ikke være en reell for­sin­kel­se. Det er i saken ikke opp­lyst noe om hvor len­ge de som står i kol­lek­tiv­fel­tet van­lig­vis blir stå­en­de foran flette­punk­tet i rush­ti­den. Som nevnt mener jeg at bevis­før­se­len i saken har vært svak på helt avgjø­ren­de punk­ter. Ret­ten, og der­med hel­ler ikke vi, har ikke fått nød­ven­dig grunn­lag for å vur­de­re om det fak­tisk opp­sto noen for­sink­le­se, og i så fall hvor lang for­sin­kel­se det i så fall var — eller strengt tatt hvor lang den kun­ne ha blitt hvis syk­lis­ten had­de fått fortsette.

Skal man kun­ne straf­fes for å ha skapt for­sin­kel­se og der­med ha hind­ret tra­fik­ken, bur­de det være et mini­mums­vil­kår at det føres bevis for at det fak­tisk var en for­sin­kel­se, og hvor lang den­ne for­sin­kel­sen er. Rea­li­te­ten i den­ne saken er at syk­lis­ten straf­fes for å ha for­søkt å ska­pe en mulig, men ikke på noen måte doku­men­tert for­sin­kel­se. Ret­ten har antatt at der­som han had­de fort­satt vide­re fra det sted han ble stop­pet av poli­ti­et, vil­le det ha ført til for­sin­kel­se og der­med hind­ring. Man må vel syk­le for å risi­ke­re å bli straf­fet på et så svik­ten­de grunnlag. 

Når jeg vel­ger så ster­ke ord som å kal­le den­ne avgjø­rel­sen for en skan­da­le, er det for­di Høy­este­rett har tøyd og struk­ket i en uklar bestem­mel­se for å pres­se for­hol­det inn under den, og har sett bort fra etab­lert høy­este­retts­prak­sis om krav til klar lov­hjem­mel i straffe­sa­ker. Høy­este­rett kan vel­ge å fra­vi­ke sine tid­li­ge­re avgjø­rel­ser. Men når de gjør det­te uten noen form for begrun­nel­se, da er det­te skan­da­lens førs­te akt.

Det er hel­ler ført bevis for at syk­lis­ten gjor­de det han fak­tisk har blitt straf­fet for. Det er skan­da­lens and­re akt, og der­med er skan­da­len total.

Vi har bak oss en NAV-skan­da­len hvor det nors­ke rette­sve­se­net, inklu­si­ve Høy­este­rett har svik­tet totalt ved ukri­tisk å lag­ge NAVs syns­punk­ter til grunn. I den­ne saken har man like ukri­tisk lagt poli­ti­ets syns­punk­ter til grunn.

Må vi “hol­de” farts­gren­sen, slik at den i rea­li­te­ten er påbudt fart?

I fore­leg­get står det blant annet:

Han [syk­lis­ten] holdt lave­re has­tig­het enn det som var skil­tet farts­gren­se på stedet.”

I den­ne saken har poli­ti­et vært svært så opp­tatt av grunn­re­ge­len om tra­fikk i vtl § 3. Da er det gans­ke mer­ke­lig at poli­ti­et synes å se helt bort fra grunn­re­ge­len om fart i vtl § 6, hvis førs­te ledd lyder:

Fører av kjøre­tøy skal avpas­se far­ten etter sted, føre‑, sikt- og tra­fikk­for­hol­de­ne slik at det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ulem­pe for and­re, og slik at annen tra­fikk blir minst mulig hind­ret eller for­styr­ret. Føre­ren skal all­tid ha fullt herre­døm­me over kjøretøyet.”

Jeg trod­de at selv motor­gla­de politi­folk, og ikke minst høy­este­retts­dom­me­re, viss­te at hoved­re­ge­len er at far­ten skal avpas­ses etter for­hol­de­ne, og at angitt farts­gren­se er høy­es­te til­lat­te has­tig­het der­som for­hol­de­ne til­la­ter en slik has­tig­het. Man skal blant annet avpas­se far­ten etter tra­fikk­for­hol­de­ne, og det betyr fak­tisk at far­ten skal avpas­ses blant annet etter at folk syk­ler i vei­en. Det er det man­ge bilis­ter, og dess­ver­re også man­ge i poli­ti­et som ikke synes å ha for­stått. Jeg synes fak­tisk at ret­ten bur­de ha fast­slått at en “farts­gren­se” ikke er noen som skal “hol­des” i den betyd­ning at man skal kjø­re i mak­si­malt til­latt has­tig­het. Men alle instan­se­ne er tau­se på det punk­tet. Ved sin taus­het for man inn­trykk av at dom­sto­le­ne har aksep­tert det­te åpen­bart urik­ti­ge synet på farts­gren­ser. Dess­uten er det man­ge bilis­ter som hind­rer annen tra­fikk ved å lage kø, så det er i prak­sis ikke mulig, i alle fall ikke for­svar­lig, å “hol­de” farts­gren­sen på den aktu­el­le strek­nin­gen i rushtiden.

Konsekvenser av en eventuell forsinkelse: Rekkefølgefeil

I ting­ret­ten had­de politi­vit­net en gans­ke vid­løf­tig utleg­ning om “rekke­følge­feil”, som da skul­le bestå i at bus­sen mis­tet sin plass i køen, sene­re mis­tet noen grøn­ne lys, osv osv. Den for­sin­kel­sen en slik kjede­re­ak­sjon vil­le føre til, vil­le påfø­re sam­fun­net vel­dig sto­re kost­na­der, uten at politi­man­nen under­byg­get sine taps­kalk­y­ler. Jeg mener at vi ikke skal tro på politi­vit­nets vur­de­ring her. Men fag­dom­me­ren (mindre­tal­let) i ting­ret­ten trod­de på ham, og det står i dommen:

Mindre­tal­let fin­ner det ikke avgjø­ren­de at de som benyt­tet kol­lek­tiv­fel­tet like­vel måt­te ven­te når de sene­re skul­le flet­tes med det ordi­næ­re kjøre­felt, da det under enhver omsten­dig­het opp­står en rekkefølgefeil.”

Det­te var en ama­tørs vur­de­rin­ger av hva som kun­ne kom­me til å skje der­som, hvis, såfremt, i fall. Det var bare hans påstan­der om det­te, og da er det i bes­te fall sær­de­les kri­tikk­ver­dig at ret­tens admi­ni­stra­tor i ting­ret­ten utkri­tisk tok det­te for god fisk.

Det opp­står ingen rekke­følge­feil av noe slag hvis bus­sen ikke mis­ter sin plass i køen, og uan­sett må ven­te foran flette­punk­tet. Jeg mener at admi­ni­stra­tor skul­le ha avskå­ret den­ne for­kla­rin­gen. Som vit­ne var det hans opp­ga­ve å bidra til å klar­leg­ge de fak­tis­ke for­hold, ikke til å kom­me med noen vur­de­ring av kon­se­kven­se­ne. Beg­ge par­ter had­de sak­kyn­di­ge i ting­ret­ten, og den­ne type vur­de­rin­ger var det even­tu­elt de sak­kyn­di­ge som skul­le ha kom­met med.

Politi­vit­net opp­lys­te også i ting­ret­ten at han had­de stan­set tra­fik­ken i beg­ge ret­nin­ger for å ta noen bil­der, som han tenk­te det kun­ne blir bruk for i saken. Hvis man leg­ger hans vur­de­ring av rekke­føl­ge­tap til grunn, må vi reg­ne med at de bil­de­ne han tok kos­tet sam­fun­net man­ge mil­lio­ner kro­ner. Kan­skje tok han Nor­ges dyres­te fotografier. 

Om jeg hus­ker rett, ble politi­vit­net kor­rekt avskå­ret av lag­manns­re­tens admi­ni­stra­tor, da han i lag­manns­ret­ten vil­le kom­me med sine utleg­nin­ger om rekke­følge­feil mm. 

Hva skal regnes for en hindring eller forstyrrelse?

Om å hind­re eller for­styr­re tra­fik­ken skri­ver først­vo­te­ren­de i avsnitt 22:

Lag­manns­ret­ten har lagt til grunn at «bile­ne og bus­se­ne som lå bak ble ‘tvun­get’ til å manøv­re­re anner­le­des enn de ellers vil­le ha gjort». Tra­fi­kan­ta­ne bak A vart alt­så hind­ra i å koma opp i ynskt lov­leg fart, og det opp­stod kø. Det­te er klart ei for­styr­ring etter lova.”

Alle som fer­des i tra­fikk for­styr­rer and­re som fer­des i den tra­fik­ken. Som Bjørn Eng­strøm skri­ver i kom­men­ta­ren til Veg­ta­fikk­lo­ven, som også er sitert i dom­men avsnitt 20:

Som man ser er uttryk­ket «for­styr­ret» så omfat­ten­de at det i dagens tra­fikk vil være helt umu­lig ikke å for­styr­re and­re tra­fi­kan­ter. Para­gra­fen set­ter da hel­ler ikke for­bud mot enhver for­styr­rel­se. Det er et vil­kår for at § 3 skal være over­trådt, at hind­rin­gen eller for­styr­rel­sen er «unø­dig».”

Det er et van­vit­tig standpunkt.

Den som kjø­rer moped, trak­tor eller bil med til­hen­ger uten brem­ser, vil på man­ge vei­er måt­te hol­de en fart bety­de­lig under farts­gren­sen, i alle fall hvis de kjø­rer lov­lig. Det er mildt sagt pro­ble­ma­tisk når først­vo­te­ren­de sier at den som hind­rer noen i å kom­me opp i øns­ket lov­lig fart, hind­rer tra­fik­ken. Som nevnt er farts­gren­sen høy­es­te lov­li­ge has­tig­het hvis for­hol­de­ne ellers til­la­ter en slik has­tig­het. Den som f.eks. er for­sik­tig på glatt føre eller når det er dår­lig sikt, er da en hind­ring for mind­re akt­som­me sjå­fø­rer. Den som kjø­rer lov­lig med til­hen­ger eller moped, vil ofte ikke kom­me opp i høy­es­te lov­li­ge has­tig­het, og vil der­med etter Høy­este­retts mening hind­re tra­fik­ken. Tar man Høy­este­retts avgjø­rel­se på alvor — noe man skal gjø­re, men som det er svært vans­ke­lig å gjø­re i den­ne saken — vil det være i strid med vtl§ 3 å kjø­re bil med til­hen­ger eller moped i rushtiden.

Hvis man kjø­rer trak­tor eller bil med til­hen­ger på en vei med farts­gren­se 80 km/t vil ut fra en slik vur­deirng all­tid hind­re og for­styr­re annen tra­fikk. Den som hav­ner bak en trak­tor eller en bil med til­hen­ger vil tvin­ges til å manøv­re­re anner­le­des enn de ellers vil­le ha gjort. 

Bilis­ter i kø vil i prak­sis all­tid hind­res i å kom­me opp i høy­es­te lov­li­ge fart, uan­sett hvor sterkt de måt­te øns­ke å kjø­re for­te­re. Bilis­ter i kø står ikke i kø, de er kø. Det er kol­lek­tiv for­styr­rel­se av hver­and­re, om man skal leg­ge først­vo­te­ren­des syn til grunn. 

Den som kjø­rer på en vei som and­re har vike­plikt for, tvin­ger de som kom­mer på vei med vike­plikt til å manøv­re­re anner­le­des enn de ellers vil­le ha gjort (om det ikke had­de vært tra­fikk på vei­en de må vik­te for). Gans­ke tåpe­li­ge eksemp­ler, ja, men det er for­di først­vo­te­ren­des reson­ne­ment er akku­rat så tåpelig.

Høy­este­rett har her gjort det straff­bart å hol­de en has­tig­het som er lave­re en farts­gren­sen. Jeg vil jo håpe, men har kom­met i alvor­lig tvil, at syk­kel­fiend­lig­he­ten ikke også har gjort sitt inn­tog i Høy­este­rett, slik at det bare er for syk­lis­ter det er straff­bart å hol­de lave­re fart enn fartsgrensen. 

Høy­este­retts kon­klu­sjon inne­bæ­rer at alle som lager kø hind­rer eller for­styr­rer tra­fikk, så len­ge det gjør at de and­re ikke kan kjø­re med høy­es­te lov­li­ge has­tig­het. Det som ska­per kø er at fle­re vel­ger å kjø­re bil enn vei­en har kapa­si­tet til. Bilis­te­ne har et fel­les ansvar for den køen de er med på å laage. Når det er kol­lek­tiv­felt som her, er det elbi­lis­te­ne som lager kø i kol­lek­tiv­fel­tet. Skal man leg­ge Høy­este­retts vur­de­ring til grunn, bør alle elbi­lis­ter som bidrar til å hind­re kol­lek­tiv­tra­fik­ken i et kol­lek­tiv­felt, bøte­leg­ges. Vi skal her hus­ke at alle elbi­lis­ter har minst ett hand­lings­al­ter­na­tiv, nem­lig å benyt­te det van­li­ge kjøre­fel­tet. Her kan vi skri­ve om først­vo­te­ren­des utta­lel­se i dom­mens avsnitt 27 noe, slik at det blir:

Elbi­lis­ten had­de alter­na­ti­ve ruter til­gjen­ge­leg. Han kun­ne mel­lom anna ha kjørt i det van­li­ge kjøre­fel­tet, sam­men med “van­lig” bil­tra­fikk. Kjøre­fel­tet har tett tra­fikk. Elbi­lis­ten vil­le tvil­laust ikkje kun­ne hal­de den same far­ten og vil­le difor bru­ke noko leng­re tid på å kjø­re den­ne alter­na­ti­ve ruta, sær­leg i rushtrafikken, …”

Man kan selv­føl­ge­lig inn­ven­de at elbi­lis­ter har lov til å kjø­re i kol­lek­tiv­felt, og at det er resul­tat av poli­tisk vil­je at det er slik. Men den sam­me poli­tis­ke vil­jen sier også at det er til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet, og de som har bestemt det­te har nok vært klar over at ingen syk­lis­ter hol­der en fart på 60 km/t, med unn­tak for i noen ned­over­bak­ker. Her er elbi­lis­ter og syk­lis­ter helt like­stilt. Men det er åpen­bart at noen både i poli­ti­et og i dom­sto­le­ne base­rer seg på det Orwells­ke prins­pp: “Alle er like, men noen er like­re enn andre.”

Skal man kun­ne straf­fes for å ha hind­ret tra­fikk, må det være et mini­mums­vil­kår at det er en reell hind­ring, ikke en inn­bilt hind­ring som kank­sje noen kan bli irri­tert over, men som ikke for­sin­ker noen.

Jeg mener at syk­lis­ten ikke hind­ret tra­fik­ken, i alle fall er det ikke ført noe bevis for at det har skjedd. 

Opptrådte syklisten uaktsomt?

Det heter i vtl § 3 at man skal opp­tre akt­somt. Et spørs­mål er der­for om syk­lis­ten opp­tråd­te uakt­somt. Om det­te skri­ver først­vo­te­ren­de i avsnitt 34:

Ut frå dei fak­tis­ke omsten­da som lag­manns­ret­ten har fun­ne pro­va, er det etter mitt syn tref­fan­den­år fleir­ta­let i lag­manns­ret­ten skriv at «A[tiltok] seg bevisst en rol­le hvor han regu­ler­te tra­fik­ken ut fra sin kjøre­måte og sine behov». På den same måten som lag­manns­ret­tens fleir­tal mei­ner eg at det­te i det mins­te er med­vi­ten akt­laus framferd.”

Det­te er et helt uhyr­lig stand­punkt. Det­te er fri dikt­ning av en dår­lig ama­tør­psy­ko­log. Hen­sikt har ofte betyd­ning i straffe­ret­ten, så det er noe en dom­mer bur­de være vant til å for­hol­de seg til. Det fin­nes intent, abso­lutt intet i saken som gir grunn­lag for å trek­ke sli­ke slu­tin­ger om syk­lis­tens inten­sjo­ner med sin syk­ling. Syk­lis­ten valg­te den ut fra hans vur­de­ring bes­te ruten for å syk­le. Å påstå at han “bevisst [til­tok se] en rol­le hvor han regu­ler­te tra­fik­ken ut fra sin kjøre­måte og sine behov” er full­sten­dig menings­løst. Det­te er en ære­kren­ken­de beskyld­ning fra lag­manns­ret­ten, som Høy­este­rett slut­ter seg til. Det er noen i kom­men­tar­fel­te­ne som lever i den tro at folk som syk­ler gjør det for å hind­re bil­tra­fikk. Men at det slikt syns­punkt skul­le få til­slut­ning fra Høy­este­rett, det had­de jeg i min vil­les­te fan­ta­si ikke kun­net fore­stil­le meg.

Syk­lis­ten viss­te at de gans­ke snart vil­le ta igjen en stille­stå­en­de kø, og la opp sin syk­ling ut fra det. Han viss­te at det ikke vil­le bli noen reell for­sin­kel­se. Dess­uten har alle tra­fi­kan­ter lov til å kjø­re i sin egen fart. Vi har ingen reg­ler om minste­fart på nors­ke vei­er. Vi had­de det i alle fall ikke før Høy­este­rett muli­gens sat­te tra­fikk­reg­le­ne til side og inn­før­te påbudt minste­fart ved den­ne dommen.

Det lag­manns­ret­ten her sier, og som Høy­este­rett slut­ter seg til, er i rea­li­te­ten at alle som beve­ger seg ut i tra­fikk hvor det også er and­re tra­fi­kan­ter, bevisst til­tar seg en rol­le hvor man bevisst til­tar seg å regu­le­re tra­fik­ken. I alle fall så len­ge man kjø­rer lang­som­mere enn høy­es­te til­lat­te has­tig­het. Jeg er ikke i stand til å ten­ke meg at noen opp­trer slik som lag­manns­ret­ten og Høy­este­rett her leg­ger til grunn, kan­skje med unn­tak av sakt­kjø­ren­de laste­bil­sjå­fø­rer og and­re aksjo­nis­ter som demon­stre­rer mot bom­pen­ger. Man opp­trer slik man fin­ner hen­sikts­mes­sig og for­svar­lig for å kom­me fra A til B. Det at man beve­ger seg i tra­fik­ken påvir­ker også and­re, som må ta hen­syn til at man er i tra­fik­ken. Som det står i den siter­te kom­men­ta­ren til veg­tra­fikke­lo­ven: I dagens tra­fikk vil det være helt umu­lig ikke å for­styr­re and­re trafikanter. 

Først­vo­te­ren­de leg­ger også vekt på at syk­lis­ten var kjent på ste­det, og skri­ver i avsnitt 33:

A var svært godt kjend på sta­den. Han såg at tra­fik­ken var sakte­gå­an­de i venstre­fel­tet. A viss­te at når han syk­la i kol­lek­tiv­fel­tet, vil­le tra­fi­kan­tar bak han ikkje kun­ne pas­se­re. Sam­stun­des viss­te A at det vil­le kun­ne opp­stå kø bak han der­som tra­fikk­fly­ten elles var god.”

Er det ikke mulig å kjø­re for­bi på for­svar­lig måte, da får man hol­de seg bak. Det bur­de være gans­ke ele­men­tært. Det drei­de seg om en strek­ning på noen få hund­re meter. Syk­lis­ten var godt kjent, og viss­te at før flette­punk­tet vil­le det være stille­stå­en­de kø og at de som lå bak ham i ver­ste fall vil­le ta igjen den stille­stå­en­de køen noen gans­ke få sekun­der sene­re enn hva de ellers vil­le ha gjort. Om syk­lis­ten akku­rat den­ne dagen skul­le ha feil­be­reg­net tra­fik­ken noe, slik at det fak­tisk ble noen sekun­der reell for­sin­kel­se, så kan da ikke slikt være straffbart?

Man har ikke plikt til all­tid og umid­del­bart å slip­pe for­bi utål­mo­di­ge bilis­ter der det ikke er plass. De får pent ven­te til mulig­he­te­ne byr seg, noe de vil­le ha gjort etter noen hund­re meter hvis det ikke had­de vært for alle bilis­te­ne som had­de slått seg sam­men for å blok­ke­re vei­en ved å lage kø. Det enes­te for­svar­li­ge når man syk­ler og det ikke er plass til å kjø­re for­bi på for­svar­lig måte, er å leg­ge seg omtrent midt i kjøre­fel­tet slik syk­lis­ten gjor­de i det­te til­fel­let. Da kan ikke de som som er tro­en­de til slikt (og dem er det litt for man­ge av), prø­ve å pres­se seg for­bi på ufor­svar­lig vis. Det vil­le ikke fal­le meg inn å kjø­re ut av vei­en for å slip­pe fram utål­mo­di­ge MGIF-bilis­ter når det gans­ke snart vil være mulig å fore­ta en for­svar­lig forbi­kjø­ring, om tra­fikk­for­hol­de­ne ellers til­la­ter det. Og sær­lig ikke hvis jeg vet at vi om kort tid tar igjen en stille­stå­en­de kø.

Det var stille­stå­en­de kø i det van­li­ge kjøre­fel­tet. Javel. Mener først­vo­te­ren­de vir­ke­lig at man har plikt til å kjø­re ut av vei­en for å slip­pe fram utål­mo­di­ge bilis­ter når det fak­tisk ikke er plass til å kjø­re for­bi? Hvis man vir­ke­lig mener det, da er det ikke et spørs­mål om å opp­tre akt­somt og hen­syns­fullt, men å opp­tre ser­vilt og selv­ut­slet­ten­de. Slik mener bare de som vil ha folk som syk­ler bort fra vei­ene. Vi vet at poli­ti­et mener at folk som syk­ler skal opp­tre på den måten, men jeg had­de ven­tet bed­re fra Høyesterett.

Var en eventuell hindring unødig?

Om man skul­le mene at det å gjø­re at noen tar igjen køen i ver­ste fall 20 sekun­der sene­re enn hva de ellers had­de gjort, er å hind­re tra­fik­ken, så er det nes­te spørs­må­let om det var en unø­dig hind­ring. Det føles egen­tiig menings­løst å skul­le gå inn i en slik sub­si­diær sub­si­diær drøftelse.

I avsnitt 22 for­mu­le­rer først­vo­te­ren­de pro­blem­stil­lin­gen slik:

For spørs­må­let om A«unødig» for­styr­ra tra­fik­ken, må for­styr­rin­ga av tra­fik­ken vur­de­rast opp mot ulem­pe­ne A vil­le få ved ikkje å kun­ne syk­le den aktu­el­le strek­nin­ga på E18 på det aktu­el­le tidspunktet.”

Først­vo­te­ren­de skri­ver i avsnitt 26:

Også det omsten­det at køen opp­stod i eit kol­lek­tiv­felt, som er reser­vert for sær­skil­te tra­fi­kan­tar og med det er meint å prio­ri­te­re og sik­re tra­fikk­fly­ten for nett­opp des­se grup­pe­ne, talar etter mitt syn for at for­styr­rin­ga er «unø­dig». Sjølv om for­styr­rin­ga tru­leg vil­le bli kort­va­rig, er det rele­vant at køen opp­stod raskt, og at det var flei­re bus­sar i han.”

Det som står her kan få en til å lure på om først­vo­te­ren­de i det hele tatt har lest tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2, som lyder:

Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt.”

Selv­føl­ge­lig har han lest den, men åpen­bart med bilist­bril­le­ne på. Det han skri­ver i avsnitt 26 blir menings­løst og ufor­ståe­lig. Ja, kol­lek­tiv­fel­tet er reser­vert får sær­kil­te tra­fi­kan­ter, blant annet for syk­lis­ter. Først­vo­te­ren­de fore­tar her en prio­ri­te­ring mel­lom de tra­fi­kant­grup­per som har rett til å bru­ke kol­lek­tiv­fel­tet, en prio­ri­te­ring som tra­fikk­reg­le­ne ikke gir grunn­lag for og som lov­gi­ver har avvist. Her pip­ler vir­ke­lig grum­set fram og vi møter den hold­ning at tra­fik­kens paria­kas­te, syk­lis­te­ne, all­tid skal måt­te vike og flyt­te seg for de vik­ti­ge og ver­di­ful­le, nes­ten hel­lig brahmi­ner­ne: Bilis­te­ne. Vi er vant til å møte den hold­nin­gen i kom­men­tar­fel­te­ne og fra poli­ti­et, dess­ver­re også i ting­ret­ter og lag­manns­ret­ter. Jeg had­de fak­tisk ikke ven­tet å møte den i Høy­este­rett. Jeg min­ner igjen om Hen­rik Alpers kom­men­tar i “Lande­vei”: “Er du syk­list, har Høy­este­rett dømt deg nederst på den tra­fi­ka­le rang­sti­gen”.

Først­vo­te­ren­de skri­ver i avsnitt 27:

A had­de alter­na­ti­ve ruter til­gjen­ge­leg. Han kun­ne mel­lom anna syk­la på gang-og syk­kel­ve­gen frå Orm­sund­vei­en til Ulv­øy­brua. Syk­kel­ve­gen har nokre svært sma­le par­ti, og det er flei­re inn- og utkøy­rin­gar langs tra­se­en. A vil­le tvil­laust ikkje kun­ne hal­de den same far­ten og vil­le difor bru­ke noko leng­re tid på å syk­le den­ne alter­na­ti­ve ruta, sær­leg i rush­tra­fik­ken, når det er man­ge and­re syk­lis­tar og fot­gjen­ga­rar der. Det same kan i hovud­sak sei­ast om eit anna til­gjen­ge­leg alter­na­tiv utom den nemn­de gang-og syk­kel­ve­gen. Eg ser like­vel ikkje grunn til å vur­de­re dei uli­ke alter­na­ti­va meir inngåande. ”

Høy­este­rett mener tyde­lig­vis at man har plikt til å vel­ge en dår­lig omvei for ikke å hind­re vik­ti­ge­re og utlåm­o­di­ge trafikanter. 

Det­te er et av de far­ligs­te avsnit­te­ne i dom­men, og er pre­get av å være skre­vet av en som kun ser tra­fik­ken gjen­nom bilist­bril­ler. Bilis­ter for­sø­ker sta­dig å min­ne oss som syk­ler om at vi bru­ke gang- og syk­kel­vei­er der det­te fin­nes, og at vi ikke har noe i BIL­vei­en å gjø­re (det fin­nes ikke bil­vei­er om vi hol­der motor­vei­er uten­for, bare vei­er for blan­det tra­fikk — her­under syk­kel­tra­fikk). Vi har hel­dig­vis ikke påbudt gang- og syk­kel­vei i Nor­ge. Det er ofte gode grun­ner til ikke å vel­ge gang- og syk­kel­vei der det­te fin­nes. Da Nasjo­nal Trans­port­plan for 2005 til 2016 var til behand­ling i Stor­tin­get, ble det blant annet stilt føl­gen­de spørs­mål til sam­fer­dels­mi­nis­te­ren (det frem­går ikke hvil­ken repre­sen­tant som spur­te) — spørs­mål 77:

Vil depar­te­men­tet m.a. av peda­go­gis­ke årsa­ker vur­de­re å inn­føre for­bod mot syk­ling på veg når det er paral­lell gang- og syk­kel­sti? I til­fel­le nei, kvi­for ikkje?”

Sam­fer­dels­mi­nis­te­ren svarte:

Gang- og syk­kel­ve­gar har flei­re føre­mål. Dei skal skil­je gang- og syk­kel­tra­fik­ken fysisk frå moto­ri­sert tra­fikk og på den måten med­ver­ke til å redu­se­re ulyk­kes­ri­si­ko­en til fot­gjen­ga­rar og syk­lis­tar, samt gje fot­gjen­ga­rar og syk­lis­tar auka framkome.

Dei fles­te syk­lis­tar som vel å syk­le i veg­ba­nen sjølv om det finst paral­lell gang- og syk­kel­veg er vaks­ne syk­lis­tar, og tru­leg er det­te syk­lis­tar som har øns­ke om å kom­me raskt fram. Ved å tvin­ge des­se syk­lis­ta­ne over på paral­lel­le gang- og syk­kel­ve­gar, vil talet på syk­lis­tar i mot­sett ret­ning i høg fart på des­se gang- og syk­kel­ve­ga­ne auke. Det vil seie at syk­lis­ta­ne skal fer­dast saman med fot­gjen­ga­rar og barn med eit vesent­leg låga­re farts­nivå. Det finst fors­king som under­byg­ger at det­te vil føre til flei­re kon­flik­tar og uhell enn om des­se syk­lis­ta­ne held seg i kjørebanen.

På bak­grunn av det som er sagt ovan­for finn depar­te­men­tet per i dag ikkje grunn til å vur­de­re for­bod mot syk­ling på veg ved paral­lell gang- og sykkelveg.”

Ut fra det lov­gi­ver, her Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet siden det drei­er seg om en for­skrift har sagt, bør en syk­list som i den aktu­el­le saken IKKE vel­ge gang- og syk­kel­vei. Også her vil Høy­este­rett end­re det som er en bevisst sam­ferd­sels­po­li­tisk beslut­ning. Poli­tis­ke beslut­nin­ger ofres sam­men med syk­lis­te­ne på Bilis­mens alter.

Det er her det er grunn til å min­ne om vtl § 3 annet ledd:

Veg­fa­ren­de skal også vise hen­syn mot dem som bor eller opp­hol­der seg ved vegen.”

Først­vo­te­ren­de vil tvin­ge en sprek trans­port­syk­list til å vel­ge en av Oslo­re­gio­nens dår­ligs­te og mest kon­flikt­fyl­te gang- og syk­kel­vei­er, en gang- og syk­kel­vei som bru­kes av man­ge barn, og hvor beboer­ne man­ge gan­ger har kla­get over syk­kel­tra­fik­ken. For hva betyr vel noen barn når det vei­es mot at enkel­te av tra­fik­kens brahmi­ne­re skal kun­ne ta igjen den stille­stå­en­de bil­køen 20 sekun­der tid­li­ge­re? Høy­este­rett prio­ri­te­rer åpen­bart bil frem­for barn. Den døm­te syk­lis­ten har visst nå inn­ret­tet seg etter dom­men ved å være eks­tra for­sik­tig. Her er noen av hans situa­sjons­rap­por­ter fra Mosseveien.

9. sep­tem­ber.

Som lov­ly­dig syk­list på gang­vei må jeg pas­se­re alle fot­gjen­ge­re i gang­fart eller tril­le syk­ke­len om nød­ven­dig. Fot­gjen­ger­ne ser på meg med und­ring og med­syk­lis­ter fei­er inn bak­fra. Får jo tid til å hil­se grun­dig på alle da. Tar for­res­ten seriøst mye len­ger tid enn alternativet.”

10. sep­tem­ber

Fikk nes­ten tes­tet syk­list-dilem­ma på Mosse­vei-for­tau i etter­mid­dag. Hel­dig­vis gikk barne­fa­mi­li­en m.flere mot meg. Gikk bra med tra­ck-stand mens de yret rundt meg.”

10. sep­tem­ber.

Dagens dilem­ma for syk­lis­ter: Hvor­dan skal du kla­re å syk­le for­bi en barne­fa­mi­lie på en gang og syk­kel­vei på lov­lig vis (i gang­fart på eller av syk­ke­len)- når fami­li­en beve­ger seg gangfart?”

Når vi skal vur­de­re alter­na­ti­ver må vi også vur­de­re and­re tra­fi­kant­grup­pers alter­na­ti­ve mulig­he­ter, og even­tu­el­le ulem­per ved ikke å kun­ne kjø­re, eller i alle fall ved ikke å kun­ne kjø­re så fort de øns­ker, i kol­lek­tiv­fel­tet, og ulem­pen and­re tra­fi­kant­grup­per får ved at den­ne syk­lis­ten valg­te å bru­ke kol­lek­tiv­fel­tet. Høy­este­rett ser bare på syk­lis­ten, og fore­tar ikke noen mer sam­let vur­de­ring. Det er en typisk bilistvurdering.

Er det vir­ke­lig slik at man skal risi­ke­re straff hvis man vel­ger å gjø­re det som utryk­ke­lig er til­latt etter tra­fikk­reg­le­ne, hvis man kun­ne ha valgt et annet og dår­li­ge­re alter­na­tiv for seg selv, men som kan­skje vil­le ha vært til for­del for noen and­re? Høy­este­retts stand­punkt her er mildt sagt pro­ble­ma­tisk og bidrar til å gjø­re det vans­ke­li­ge­re og far­li­ge­re å være syk­list i Nor­ge. Det var vans­ke­lig nok fra før. Vi bør kun­ne leg­ge til grunn at det­te gjel­der for alle som etter tra­fikk­reg­le­ne har rett til å fer­des på veien.

Alle bilis­te­ne had­de fle­re alter­na­ti­ver. Men slikt er de som bare ser ver­den gjen­nom bilist­bril­ler ute av stand til å se. For det førs­te kun­ne de gans­ke enkelt latt være å kjø­re bil. Man­ge, kan­skje ikke alle, men anta­ge­lig­vis de fles­te kun­ne ha valgt å rei­se kol­lek­tivt eller å syk­le. Det er vans­ke­lig å se at de som gjør et ego­si­tisk valg og vel­ger en trans­port­form som på man­ge måter er ska­de­lig for sam­fun­net, skal ha noen for­trinns­rett frem­for de som har valgt en for sam­fun­net meget lønn­som trans­port­form som det er et uttalt poli­tisk mål at fle­re skal vel­ge. I alle fall en vel­dig stor del av de som vel­ger å kjø­re bil i rush­ti­den vil helt undø­dig hind­re og for­styr­re annen tra­fikk, ikke minst kol­lek­tiv­tra­fikk som blir stå­en­de fast i bilkø. 

Om de abso­lutt skul­le kjø­re bil, kun­ne man­ge, fort­satt ikke alle, men muli­gens de fles­te, valgt å kjø­re tun­ne­len til Ryen og kjø­re E6 der­fra. Det er det motor­vei, for­be­holdt bilis­ter. Noen vil kan­skje mene at det for dem er en dår­li­ge­re rute. Men hvor­for skal det bare være bilis­ter som fritt skal kun­ne vel­ge enn rute som de sub­jek­tivt sett mener vil være et bed­re alter­na­tiv, enn en rute hvor de ikke vil hind­re kol­lek­tiv­tra­fikk? Folk som syk­ler må kun­ne vel­ge på sam­me måte. 

De som vir­ke­lig blok­ke­rer kol­lek­tiv­feln­te­ne og hind­rer kol­lek­tiv­tra­fik­ken, er elbi­lis­te­ne. De har den sam­me ret­ten til å kjø­re i kol­lek­tiv­felt som syk­lis­ter har — i alle fall så len­ge man ikke anven­der det Orwells­ke prin­sip­pet om at noen er like­re enn and­re. De har de sam­me alter­na­ti­ve­ne som and­re bilis­ter. I til­legg kan de bare vel­ge å flyt­te seg ut av kol­lek­tiv­fel­tet og inn i det van­li­ge kjøre­fel­tet. Det vil ofte gå lang­som­mere, men hvor­for er det bare syk­len­de som skal måt­te vel­ge en dår­li­ge­re løs­ning for ikke å hind­re kollektivtrafikken?

Vi ser ofte i sam­fun­net at man­ge mener at folk som kjø­rer bil, og der­med kre­ver plass i vei­en til en tom lene­stol og en sofa, en diger kof­fert og en alt­for stor motor, i til­legg til seg selv og det setet de sit­ter i, er vik­ti­ge­re og mer ver­di­ful­le enn folk som går eller syk­ler. Den hol­de­nin­gen er åpen­bar i poli­ti­et, og vi har ofte sett den i lave­re dom­sto­ler, hvor man­ge avgjø­rel­ser er pre­get av at dom­mer­ne iden­ti­fi­se­rer seg med bilis­te­ne, ten­ker “det kun­ne ha vært meg” og fri­kjen­ner bilistene. 

Jeg har tid­li­ge­re gjen­nom­gått all retts­prak­sis jeg har fun­net som gjel­der folk som syk­ler. Om min hukom­mel­se stem­mer, har vi i Høye­te­retts prak­sis til nå ikke sett spor av den hold­ning at folk som syk­ler er en paria­kas­te i tra­fik­ken, som må stå til­ba­ke for and­re tra­fi­kan­ter — sær­lig de som kjø­rer bil. I den­ne saken pip­ler dess­ver­re det­te grum­set fram, også i Høy­este­rett. Det er trist.

Dette er en av de svakeste høyesterettsdommer jeg har lest på lenge

Jeg mener at det­te er en av de sva­kes­te høy­este­retts­dom­mer jeg har lest på vel­dig len­ge. En ting er at jeg er dypt uenig i resul­ta­tet. De må man noen gan­ger fin­ne seg i. Mer alvor­lig er det at dom­men er så svakt begrun­net. Det er egent­lig ikke mer­ke­lig at dom­men er så dår­lig begrun­net. Det er jo nær­mest umu­lig å begrun­ne et så håp­løst resultat.

Ikke noe av den retts­prak­sis som fin­nes om kra­vet til klar lov­hjem­mel i straffe­ret­ten gene­relt, eller når det gjel­der den kon­kre­te anven­del­sen av vtl § 3 er nevnt. Først­vo­te­ren­de for­sø­ker å suk­re den bit­re pil­len de har ser­vert folk som syk­ler, ved å skri­ve føl­gen­de i det avslut­ten­de avsnitt 36:

Eg finn grunn til å nem­ne at kon­klu­sjo­nen ikkje inne­berat det i prak­sis er for­bo­de å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Men på den same måten som sakte­køy­ran­de veg­fa­ran­de på tron­ge vegar må svin­ge av med jam­ne mel­lom­rom for å slep­pe tra­fik­ken for­bi, må ein etter omsten­da fin­ne seg i å måt­te syk­le ein annan stad for å unn­gå å ska­pa kø.”

Tenk det: Høy­este­rett har ikke ment å opp­he­ve tra­fikk­reg­le­ne! I alle fall ikke totalt. Joda, man må noen gan­ger kjø­re til side for å slip­pe for­bi tra­fikk, og det gjør de fles­te som syk­ler. Jeg er gans­ke sik­ker på at syk­lis­ten i den­ne saken gjør det. Men det er ikke slik at man må gjø­re det med noen hund­re meters mel­lom­rom for­di det kom­mer en utål­mo­dig MGIF-bilist bak, uan­sett hva slags kjøre­tøy man kjø­rer. Og man ven­ter ikke at noen skal kjø­re til side der det fak­tisk ikke er mulig. 

Vi har noen bestem­mel­ser hvor noe er til­latt under vis­se for­ut­set­nin­ger. Hol­der vi oss til tra­fikk­reg­le­ne og syk­kel, fin­ner vi føl­gen­de i tra­fikk­reg­le­ne § 18 nr. 3:

Syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gående.”

Om noen syk­ler på for­tau­et, kan man godt hev­de at det i git­te situa­sjo­ner ikke er til­latt, for­di det “med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de”. Bestem­mel­sen om syk­ling i kol­lek­tiv­felt har ingen sli­ke for­be­hold. Men at man føl­ger en bestem­mel­se som for­be­holds­løst sier at at noe er til­latt, er åpen­bart ikke til­strek­ke­lig for Høy­este­rett. Da vel­ger Høy­este­rett å leg­ge inn sli­ke for­be­hold ved å bru­ke vrl § 3 til å set­te bestem­mel­sen til side. 

Først­vo­te­ren­de avfei­er det prin­si­pi­el­le spørs­må­let i avsnitt 29, etter å ha gått gjen­nom den mer kon­kre­te tol­kin­gen av vei­tra­fikk­lo­ven § 3:

Etter mitt syn rei­ser kor­kje tol­kin­ga eller bru­ken av veg­tra­fikk­lova § 3 i det­te til­fel­let nokon tvil som gjev grunn til å drøf­te om lov­kra­vet i Grunn­lova § 96 og EMK artik­kel 7 er overhalde.”

Først­vo­te­ren­de opp­sum­me­rer sin vur­de­ring av retts­til­stan­den i avsnitt 35:

As rett til å syk­le den aktu­el­le strek­nin­ga i kol­lek­tiv­fel­tet på E18, jf. tra­fikk­reg­la­ne §5 nr.2, var ikkje abso­lutt. Syk­lin­ga måt­te skje innan­for ram­me­ne av veg­tra­fikk­lova §3 fyrs­te ledd.”

Det er et syns­punkt med “inter­es­san­te” impli­ka­sjo­ner. Det er visst ikke len­ger til­strek­ke­lig å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne. Det blir vans­ke­li­ge­re og far­li­ge­re å være syk­list i Nor­ge etter den­ne dom­men, selv om man prø­ver å føl­ge trafikkreglene.

Så til den kon­kre­te vurdcrin­gen: Hind­ret syk­lis­ten tra­fik­ken unø­dig? Vi kan kon­sta­te­re at Høy­este­rett gjør som det syk­kel­fiendt­li­ge poli­ti­et, og uten å si det eks­pli­sitt set­ter like­hets­tegn mel­lom tra­fikk og bil­tra­fikk. I avsnitt 22 skri­ver førstvoterende:

Lag­manns­ret­ten har lagt til grunn at «bile­ne og bus­se­ne som lå bak A ble ‘tvun­get’ til å manøv­re­re anner­le­des enn de ellers vil­le ha gjort». Tra­fi­kan­ta­ne bak A vart alt­så hind­ra i å koma opp i ynskt lov­leg fart, og det opp­stod kø. Det­te er klart ei for­styr­ring etter lova.”

Jeg had­de ikke trodd at det skul­le være nød­ven­dig å min­ne Høy­este­rett om at tra­fikk, det er sum­men av alle de som fer­des i tra­fik­ken, og ikke bare bilis­ter. Det er, eller var i alle fall inn­til den­ne dom­men, slik at bilis­ter, bussjå­fø­rer m.m. også skul­le ta hen­syn til folk som går eller syk­ler, som selv­føl­ge­lig er en del av tra­fik­ken. Vi har motor­vei, som er for­be­holdt moto­ri­sert tra­fikk. Mosse­vei­en er ikke motor­vei, og man kan ikke snik­mo­tor­vei­i­fi­se­re den, med for­bud mot and­re tra­fi­kan­ter, slik Høy­este­rett langt på vei gjør her.

Kan vtl § 3 i noen situasjoner gi hjemmel for straff?

Det­te er litt på siden av den­ne kon­kre­te dom­men, men anven­del­sen av vtl § 3 gene­relt har en viss rele­vant også i den­ne saken. Etter at jeg del­tok i en dis­ku­sjon om dom­men i Dags­nytt 18, stil­te Kim Heger et spørs­mål på Twit­ter om jeg mener “at veg­tra­fikk­lo­ven §3 (jfr. §31) ald­ri er bruk­bar hjem­mel for straff? Nei, jeg mener ikke det. I en opp­føl­ging til sitt spørs­mål på Twit­ter skri­ver Kim Heger i en annen twe­et:

Den bru­kes jo nær­mest annen hver dag i lan­dets dom­sto­ler for alle for­hold i tra­fik­ken som ikke ram­mes av en stren­ge­re regel.”

Ja, men det er i til­fel­ler hvor man ved sin uakt­som­het har voldt en ska­de, og det er ikke til­fel­le i den­ne saken. Hvis man ved sin uakt­som­het påfø­rer and­re ska­de, da vil man kun­ne straf­fes etter den­ne bestem­mel­sen. Det gjel­der også for syk­len­de som ved sin uakt­som­me opp­tre­den påfø­rer and­re ska­de. Men i den­ne saken had­de det ikke skjedd noen skade.

I de saker hvor vtl § 3 har blitt anvendt på den­ne måten, i alle fall de sake­ne jeg har sett på, kun­ne man også ha anvendt stren­ge­re straffe­be­stem­mel­ser, som for uakt­somt å for­vol­de and­res død, uakt­som kropps­ska­de eller uakt­som kroppskrenkelse. 

Jeg kan nev­ne ett eksem­pel. 20. febru­ar 2018 skjed­de det en tra­gisk påkjør­sel på Sand­a­ker. En 45 år gam­mel kvin­ne påkjørt og drept av en 19-åring som kjør­te en brøyte­trak­tor. Trak­tor­sjå­fø­ren ble til­talt for uakt­somt å ha for­voldt en annens død eter strl § 281, eller “uakt­somt drap” som det ofte kal­les. Dom i saken falt 28. janu­ar. Trak­tor­fø­re­ren ble fri­fun­net for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Jeg har omtalt dom­men her. Da jeg nå les­te den dom­men på nytt, mer­ket jeg meg at det var Kim Heger som var fag­dom­mer og admi­ni­stra­tor i den saken, uten at det bør ha noen betyd­ning. Man kan dis­ku­te­re om det i den saken bur­de vært anvendt et stren­ge­re straffe­bud, og jeg hel­let nok i ret­ning av at så bur­de vært gjort da jeg skrev kom­men­ta­ren, men tok også for­be­hold om at det er vans­ke­lig å vur­de­re når man ikke har sett bevis­før­se­len i saken. Det er ikke et poeng nå. Når det fin­nes en lov­be­stem­mel­se som sier at hand­lin­gen er straff­bar, får man ikke pro­ble­mer i for­hold til lov­kra­vet om man vel­ger å anven­de en bestem­mel­se som er mind­re stig­ma­ti­se­ren­de og har en lave­re straffe­ram­me. Jeg tvi­ler sterkt på at den som uakt­somt har kjørt på og drept en per­son i tra­fik­ken, vil kre­ve å bli dømt etter den stren­ge­re draps­be­stem­mel­sen, og ikke etter vtl § 3. Det vil­le også gjel­de om det var en syk­list som had­de kjørt på og drept eller ska­det en fot­gjen­ger, noe som dess­ver­re har hendt. 

Konsekvenser av dommen

En svakt begrunnet dom får vanligvis liten betydning for fremtidige saker

Ret­ten fun­ge­rer slik at uan­sett hvor håp­løst resul­tat Høy­este­rett kom­mer til og uan­sett hvor dår­lig begrun­nel­sen er, så må vi leg­ge det til grunn når vi skal fast­leg­ge gje­le­den­de rett innen­for det aktu­el­le rettsområdet. 

Det er gjer­ne ret­tens begrun­nel­se man leg­ger vekt på når man anven­der en dom i frem­ti­di­ge saker. Når en dom er så svakt begrun­net som den­ne, vil den i prak­sis få begren­set betyd­ning. Kra­vet til klar lov­hjem­mel for å kun­ne straf­fe? Pro­blem­stil­lin­gen bare avfei­es uten antyd­ning til begrun­nel­se, så på det­te punk­tet bør man i frem­ti­den på sam­me vis avfeie den­ne dommen.

Vi kan ikke lenger basere oss på at det er OK bare vi følger trafikkreglene

Jeg had­de inn­til den­ne dom­men tatt det som en selv­føl­ge at når jeg føl­ger tra­fikk­reg­le­ne, da er jeg i alle fall retts­lig sett på den sik­re siden. Slik er det ikke len­ger. Det må også være slik at and­re reg­ler kan set­tes til side bestem­mel­ser med hjem­mel i vtl § 3. Jeg føl­ger stort sett tra­fikk­reg­le­ne når jeg syk­ler. Men etter den­ne høy­este­retts­dom­men er det ikke len­ger godt nok. Kan­skje det er like greit å ta den­ne dom­men til inn­tekt for at det er greit å ikke føl­ge tra­fikk­reg­le­ne så len­ge vi opp­trer akt­somt og ikke undø­dig hind­rer eller for­styr­rer and­re trafikanter? 

Blir det flere sykkelfiendtlige politifolk i buskene?

Jeg had­de tenkt å skri­ve at vi nep­pe vil se man­ge fler politi­folk i bus­ke­ne. Det vil vi nok nep­pe gjø­re, uan­sett. Politi­folk beve­ger seg vel­dig mot­vil­lig ut av bile­ne sine. Så det vi vil se er fle­re syk­kel­fiendt­li­ge politi­folk i biler. Eventult som politi­man­nen i Mosse­veis­a­ken, på motor­syk­kel. Uan­sett, jeg ven­tet ikke at den­ne saken vil føre til at poli­ti­et øker sin for­føl­gel­se av syk­lis­ter. Men da jeg les­te det­te i FB-grup­pen “Syk­list­for­enin­gen i Oslo”, inn­så jeg at det­te kan bli ver­re enn jeg trodde:

I dag had­de jeg en sel­som opp­le­vel­se med poli­ti­et! Jeg kom syk­len­de fra Major­stua på syk­kel­vei langs Sørke­dals­vei­en til Røa­krys­set. Der­fra er det utford­rin­ger for syk­lis­ter til Lys­akerelva, men det gikk greit i dag. Opp langs syk­kel­vei­en langs Griniv­ei­en svin­ger jeg inn på Voll­s­vei­en og syk­ler vide­re i vei­ba­nen. Det er et for­tau på siden av vei­en, men der syk­ler jeg ald­ri. Det er ikke spe­si­elt til­rette­lagt for syk­lis­ter med fot­gjen­ge­re, skole­barn, barne­vog­ner, osv. Det­te kjen­ner dere til.Vollsveien er utford­ring for syk­lis­ter hele vei­en ned til Lys­aker, jo nær­me­re Lys­aker jo ver­re. Jeg er pen­sjo­nist så jeg slip­per stort sett å syk­le i rush­tida. Et styk­ke opp i Voll­s­vei­en i dag rul­let en politi­bil opp på siden av meg, rul­let ned vin­du­et og for­tal­te meg at det gikk an å syk­le på for­tau­et. Jeg sa at det var ikke så greit, dess­uten er det vel til­latt å syk­le i vei­ba­nen. Jeg pek­te også på alle de høye for­taus­kan­te­ne bort­over langs vei­en. Det skjed­de ikke noe mer.Jeg har syk­let i man­ge år, på syk­kel­vei­er, i vei­ba­nen, kol­lek­tiv­felt, der hvor det har vært fram­kom­me­lig. Politi­bi­ler har pas­sert, men ald­ri stop­pet meg. Nå lurer jeg på om dagens hen­del­se er et resul­tat av dom­men mot syk­lis­ten på Mosse­vei­en hvor anken ble avvist av Høy­este­rett. Risi­ke­rer vi å bli bøte­lagt nå når vi syk­ler i vei­ba­nen? Selv om det kan være for­tau på siden vet alle som syk­ler at det ikke all­tid er like enkelt å syk­le der.”

Vi vet at poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig bil­et­at som helst vil ha folk som syk­ler bort fra vei­en. Nå har Høy­este­rett bekref­tet og gitt dem med­hold i deres jakt på syk­lis­ter. Det nes­te blir vel at vi blir bøt­lagt for å syk­le i kjøre­fel­tet og ikke på for­tau­et når det kom­mer noen utål­mo­di­ge bilis­ter som skal fort fram til nes­te røde lys, og mener at vi for­styr­rer dem. Høy­este­rett har i rea­li­te­ten gitt dem med­hold i det. Når jeg leser slikt, ten­ker jeg: Måt­te Faen ta de høy­este­retts­dom­mer­ne som avsa den dom­men.

Jeg fryk­ter like­vel mest alle bilis­te­ne som skal “vise” og ” ta” syk­lis­te­ne langt mer enn jeg fryk­ter poli­ti­et. Man­ge av dem vil føle at de har fått at klar­sig­nal og et “go” fra sel­ves­te Høy­este­rett, og får blod på tann i sin jakt på syk­lis­ter. Dom­mer­ne i Høy­este­rett kan gjer­ne si at det var ikke sånn ment, men det hjel­per lite. Men det vi må reg­ne med at det vil bli opp­fat­tet slik av man­ge bilis­ter. De har ikke lest dom­men. Man­ge av dem har nep­pe lest mer enn noen avis­over­skrif­ter, og har tenkt “jessss”, nå er jak­ten i gang. 

Her er et helt ferskt eksem­pel på det vi må reg­ne med etter at Høy­este­rett slut­tet seg til de som vil jage syk­len­de vekk fra veien:

På syk­kel i kvad­ra­tu­ren i dag møt­te jeg en buss der sjå­fø­ren men­te at vike­plikts­reg­le­ne ikke gjel­der når han møter syk­lis­ter fra sin høy­re side. Han la seg på hor­net og pres­sa bus­sen mot meg. Er det­te et resul­tat av mosse­veidom­men? Har bussjå­fø­re­ne en opp­lag­ret frust­ra­sjon over­for oss syk­lis­ter? Og hva er det nes­te fra poli­ti­ets side? Kan­skje det er “unø­dig” av meg å syk­le med en for­vent­ning om at tra­fikk fra venst­re skal vike? Høy­este­rett har vir­ke­lig bragt usik­ker­het i tra­fik­ken for oss syklister.”

Vi risi­ke­rer å bli jaget opp på for­tau­et. Høy­este­rett har utde­fi­nert syk­lis­ter som tra­fik­ken paria­kas­te som bare har å flyt­te seg når de vik­ti­ge traf­kan­te­ne kom­mer, de med sto­re moto­rer. At man er til stor sje­nan­se, kan­skje til ska­de for gåen­de om man føl­ger anvis­nin­ge­ne, sli­ke små­li­ge hen­syn vil­le ikke Høy­este­rett ta. De sen­der ras­ke pen­der­syk­lis­ter ut på en av Oslo­om­rå­dets dår­ligs­te gang- og syk­kel­vei­er, hvor vi vet at syk­kel­tra­fik­ken er til stor sje­nan­se for de som bor der, ikke minst for barn. Men som jeg har sagt før: Hva er vel noen barn mot at bilis­ter skal kun­ne ta igjen den stille­stå­en­de køen 20 sekun­der tid­li­ge­re? I min vil­les­te fan­ta­si had­de jeg ikke fore­stilt meg at Høy­este­rett vil­le ha fore­tatt en slik prioritering.

Dom­men sier også at man kan straf­fes for å irri­te­re utål­mo­di­ge MGIF-bilis­ter. OK, dei sier ikke det, men det er rea­li­te­ten i avgjø­rel­sen. Det behø­ver ikke være noen reell hind­ring, eller reell for­sin­kel­se. Irri­ta­sjon og inbilt for­sin­kel­se er til­strek­ke­lig. Kun­ne man ha valgt noe annet som ikke irri­te­rer de hel­li­ge bilis­te­ne, da kan man straf­fes for ikke å vel­ge det alter­na­ti­vet — uan­sett hvor dår­lig det alter­na­ti­vet måt­te være. Høy­este­rett har blitt en alli­ert av poli­ti­et i deres kamp for å få folk som syk­ler bort fra politiet.

Dom­men roter til den etter hvert gans­ke avklar­te retts­til­stan­den om klar til klar lov­hjem­mel for å kun­ne straf­fe noen. De bestem­mel­se­ne som er angitt er på ingen måte utfor­met til­strek­ke­lig pre­sist til å gi nød­ven­dig vei­led­ning om gren­sen mel­lom rett og galt på det aktu­el­le områ­det.

Høy­este­rett fra­vi­ker tid­li­ge­re prak­sis uten å drøf­te det, og bare avfei­er hele pro­blem­stil­lin­gen. På sam­me måte bør man i frem­ti­den kun­ne avfeie den­ne dom­men. Den er ikke begrun­net på det­te punk­tet, og bidrar med intet.

Syk­len­de skal måt­te vel­ge et dår­li­ge­re alter­na­tiv for å slip­pe fram vik­ti­ge­re tra­fikk, sier Høy­este­rett. Man skal tvin­ges ut på en slags vei hvor man er til sje­nan­se for gåen­de, og hvor man tvin­ges til å syk­le vel­dig for­sik­tig. Alt for at noen ikke skal riis­ke­re å kom­me noen sekun­der sene­re fram til der køen stop­per opp. Når Høy­este­rett først har punk­tert den kla­re tra­fikk­re­ge­len om at det er lov å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet, hvor langt skal man da skli på det skrå­pla­net de har beve­get seg ut på? Skal vi tvin­ges til å syk­le blant gåen­de på for­tau­et for ikke å hind­re de hel­li­ge bilis­te­ne fra å kom­me noen sekun­der tid­li­ge­re fram til nes­te røde lys, eller til der køen uan­sett stop­per opp? Vi kan jo risi­ke­re at bilis­ter blir irri­tert og bilis­te­ne kan inn­bil­le seg at de blir for­sin­ket — og det er visst straff­bart å gjø­re det, om vi leg­ger Høy­este­retts avgjø­rel­se til grunn.

Vi trenger klare regler i trafikken. Høyesterett roter det til

Alle som fer­des i tra­fik­ken tar og må ta man­ge ras­ke beslut­nin­ger. Det gjel­der enten man går, syk­ler eller kjø­re bil. Det kan ikke være slik at vi må stop­pe opp og vur­de­re om man kan for­styr­re noen and­re tra­fi­kan­ter om vi føl­ger tra­fikk­reg­le­ne i dag. Vi må ha kla­re reg­ler. Er det til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt så er det til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Det bør ikke være noe å diskutere. 

Den rege­len som Høy­este­rett for­mu­le­rer i avsnitt 35, er på bak­grunn av de kon­kre­te vur­de­rin­ge­ne i den­ne saken håp­løs, et eksem­pel på hvor­dan tra­fikk­reg­ler ikke bør være, og ikke til å leve ver­ken med eller etter. Vi kan nok ikke ute­luk­ke at det kan være eks­tra­or­di­næ­re situa­sjo­ner hvor det lar seg for­sva­re å si at vtl § 3 fører til at det ikke er til­latt. Men da må det være åpen­bart, hvil­ket det på ingen måte er i den­ne saken.

Flere må sykle i kollektivfeltet!

I dom­mens avsnitt 27 skri­ve førstvoterende:

Eg ser like­vel ikkje grunn til å vur­de­re dei uli­ke alter­na­ti­va meir inn­gå­an­de. Det sto­re fleir­ta­let av syk­lis­tar på strek­nin­ga nyt­tar gang-og syk­kel­ve­gen. Ut frå den nemn­de tole­gren­sa kun­ne A ikkje for­ven­te at dei alter­na­ti­ve rute­ne skul­le vera frie for ulem­per. Det at A had­de etter måten prak­tis­ke og rea­lis­tis­ke alter­na­tiv som han val­de ikkje å nyt­te, talar klart for at for­styr­rin­ga var «unø­dig».”

Her kan det se ut som om først­vo­te­ren­de har anvendt den ikke-retts­li­ge rege­len som Jens Bjør­ne­boe for­mu­ler­te i “Ti bud til en ung man som vil frem her i livet”:

Førs­te bud er gans­ke lett
De som er flest har all­tid rett.

Pro­ble­met er tyd­leig­vis ikke at én rask syk­list valg­te å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet i Mosse­vei­en 24. sep­tem­ber 2018, men at det er atfor få som vel­ger å syk­le i syk­kel­fel­tet, og da kan de som like­vel gjør det straf­fes for ikke å være like ser­vi­le og selv­ut­slet­ten­de over­for bilis­te­ne. Opp­ford­rin­gen er der­for gans­ke klar:

Langt fle­re som syk­ler bør vel­ge kol­lek­tiv­fel­tet på den aktu­el­le strekningen!

Det skade­verk som Høy­este­rett her har gjort over­for folk som syk­ler i Nor­ge, er ikke til å leve med. Vi kan dess­ver­re ikke igno­re­re den­ne dom­men, uan­sett hvor håp­løs den er. Den nes­te som blir bøte­lagt for å syk­le i van­lig kjøre­felt eller i kol­lek­tiv­felt, frem­for å syk­le blant gåen­de på for­tau­et, vil nok ikke få saken opp for Høyesterett. 

Et mørke har senket seg over sykkel-Norge, og det er Høyesterett som har sørget for dette mørket. 

Det er lite tilrettelegging og dårlige forhold for folk som vil sykle i Norge. Med denne dommen har Høyestrett gjort det verre og farligere å sykle i Norge. Det skal vi ikke tilgi dem for. Jeg er ikke bare dypt skuffet over Høyesterett etter denne dommen. Jeg er inderlig forbannet på dem! Det blir vanskelig i fremtiden å ha respekt for dommere som har kunnet avsi en slik dom.

Vi har en vegtrafikklov og trafikkregler som er skrevet av bilister for bilister. De er overmodne for revisjon. Nå må andre myndigheter på banen og rydde opp i regelverket, blant annet for å begrense skadevirkningene av denne dommen.

Med sin dom har Høyesterett satt arbeidet for å fremme sykkel som transportmiddel i Norge flere tiår tilbake. Det er viktig å begrense skadevirkningene av denne dommen.

Kan skaden rettes opp?

Hvis ska­den skal ret­tes opp, da må sam­ferd­sels­mi­nis­ter Knut Arild Harei­de på banen. Så len­ge han var stor­tings­re­pre­sen­tant var han vel­dig posi­tiv til syk­kel. Men det må sit­te en gift i veg­ge­ne i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, som gjør at straks man blir sam­ferdlsels­mi­nis­ter begyn­ner man å føre FrP-poli­tikk. Så jeg er ikke vel­dig optimistisk.

Sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren kan ikke opp­he­ve dom­men. Den blir stå­en­de. Det ble en gang satt i gang en spleis for å dek­ke Mosse­vei­man­nens omkost­nin­ger. Etter at Syk­list­for­enin­gen og Nor­ges Cycle­for­bund gikk inn som parts­hjel­pe­re, tar vel de den størs­te delen av omkost­nin­ge­ne. Jeg håper det er nok pen­ger igjen av det som ble sam­let inn til å beta­le boten, ellers får man lage en ny spleis.

Hva sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren mener om dom­men har i seg selv ingen retts­lig betyd­ning. Det vil være det vi i retts­kilde­sam­men­heng kal­ler “etter­ar­bei­der”, og det har liten eller ingen vekt. For­ar­bei­der, det som sies i for­bin­del­se med en end­ring, har stør­re vekt. Sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren må gjø­re noen end­rin­ger i tra­fikk­reg­le­ne. Tra­fikk­reg­le­ne er en for­skrift, og end­rin­ger av den­ne skal ikke leg­ges fram for Stor­tin­get. Det bør ikke være men enn kos­me­tis­ke end­rin­ger, men til­strek­ke­lig til at det skjer en end­ring slik at man kan kom­me med utta­lel­ser om hvor­dan reg­le­ne for frem­ti­den skal for­stås. Slikt har vært gjort før. Da den nå ovhev­de møns­ter­lo­ven ble ved­tatt i 1970, had­de man behov for å end­re for­stå­el­sen av den dagjel­den­de ånds­verk­lo­ven § 10. Ord­ly­den i § 10 var helt OK, men ikke prak­ti­se­rin­gen av den. Bestem­mel­sen kun­ne gjer­ne bli stå­en­de, men man had­de behov for å skri­ve nye for­ar­bei­der til den. Fram til da lød bestemmelsen:

Retts­vern etter loven om mønst­re ute­luk­ker ikke opphavsrett.”

Det­te ble end­ret til:

Regist­re­ring av et ånds­verk som møns­ter inn­vir­ker ikke på ver­kets vern etter den­ne lov.”

End­rin­gen er rent kos­me­tisk, uten noen end­rin­ger av rea­li­te­ten. Men man fikk skre­vet nye for­ar­bei­der til bestem­mel­sen, og der­med gitt de sig­na­ler man øns­ket om prak­ti­se­rin­gen av den­ne. Det­te sies selv­føl­ge­lig ikke direk­te i for­ar­bei­de­ne, Ot.prp.nr.40 (1969–1970) Lov om møns­ter, avsnitt IV 3. Men jeg har det fra meget sik­re kil­der at det­te var den reel­le grun­nen til at man fore­tok en til­syne­la­ten­de unød­ven­dig lovendring.

Det bes­te vil­le være om tra­fikk­reg­le­ne end­res slik at elbi­ler ikke len­ger kan bru­ke kol­lek­tiv­fel­te­ne. Det vil­le gitt mye bed­re frem­kom­me­lig­het for kol­lek­tiv­tra­fik­ken. Men det er kon­tro­ver­si­elt, og kon­tro­ver­si­el­le saker tar gjer­ne tid. 

Det kan gjø­res enk­le­re. Man kan la § 5 nr 2 stå uend­ret, men gjø­re en til­føy­el­se til § 18, om at syk­len­de kan bru­ke kol­lek­tiv­felt. Da står også det i den sam­me bestem­mel­sen som har sær­li­ge reg­ler for syk­len­de. Det end­rer ingen rea­li­te­ter, men gir et “hånd­tak” til å kom­men­te­re “end­rin­gen” og under­stre­ke at syk­len­de kan bru­ke kol­lek­tiv­felt på lik lin­je som alle and­re grup­per som har lov til å bru­ke det fel­tet. Vtl § 3 blir stå­en­de, og det kan den gjer­ne bli, men man kan si at i eks­tra­or­di­næ­re til­fel­ler kan den føre til at tra­fi­kant­grup­per som i utgangs­punk­tet kan bru­ke kol­lek­tiv­felt, like­vel ikke kan gjø­re det. Og at situa­sjo­nen i Mosse­veis­a­ken ikke er av en slik art at syk­ling i kol­lek­tiv­fel­tet er ulovlig.

Vi fin­ner noe lig­nen­de på and­re områ­der. I Rtt 2002 1618 (ple­num) ble lede­ren for den nyna­zis­tis­ke grup­pen “Boot Boys”, Ter­je Sjø­lie, fri­kjent for å ha kom­met med hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger, blant annet om jøder. Saken vak­te mye debatt og dom­men fikk sterk kri­tikk. Nor­ge fikk blant annet kri­tik fra FNs Rasedi­kri­mi­ne­rings­ko­mi­té. I for­bin­del­se med revi­sjon av Grl § 100 og ved­ta­gel­sen av dagens strl § 185 ble det i for­ar­bei­de­ne uttalt at den­ne dom­men ikke len­ger ga utrykk for gjel­den­de rett, se Ot.prp. nr 8 (2008–2009) s. 249. Se også min bok Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring s. 134–135. Fri­fin­nel­sen ble selv­sagt stå­en­de, men dens pre­ju­di­kat­s­virkning ble “punk­tert” med den­ne uttalelsen.

Vi har også et til­fel­le fra sam­ferd­sels­sek­to­ren. I HR-2016–2228‑A ble en per­son dømt for pro­mille­kjø­ring med Seg­way. Skal man være kor­rekt, ble en fri­fin­nen­de dom fra ting­ret­ten opp­he­vet, men det er pro­ses­su­el­le tek­ni­ka­li­te­ter som det ikke er noen grunn til å gå nær­me­re inn på. Høy­este­rett kon­klu­der­te, etter min vur­de­ring helt kor­rekt, med at en Seg­way var en motor­vogn, og at pro­mille­gren­sen på 0,2 i vtl § 22 annet ledd, kom til anven­del­se. Det bur­de ikke være et poeng, men det er like­vel vans­ke­lig ikke å påpe­ke at to av de fem dom­mer­ne som behand­let Mosse­veis­a­ken, også var med på å behand­le Segwaysaken. 

Syk­kel­for­skrif­ten ble end­ret i 2018, ved at den fikk et nytt fem­te ledd i § 2, som sier at bl.a. selv­ba­lan­se­ren­de kjøre­tøy og en rek­ke and­re små­e­lekt­ris­ke kjøre­tøy skal reg­nes som syk­kel, og at de ikke skal reg­nes som motor­vogn etter vtl § 2. Det er den­ne end­rin­gen som har ført til det kao­set vi i dag har med ståmo­pe­der, som noen mis­vi­sen­de kal­ler elsparkesykler.

Den fel­len­de pro­mille­dom­men ble selv­sagt stå­en­de etter den­ne for­skrifts­end­rin­gen, men om man i dag kjø­rer med f.eks. 0,5 i pro­mil­le på et elekt­risk kjøre­tøy som omfat­tes av bestem­mel­sen, vil man ikke kun­ne døm­mes etter vtl § 22 annet ledd, da pro­mille­gren­sen på 0,2 bare gjel­der fører av motor­vogn. Men den gene­rel­le bestem­mel­sen i vtl § 21 om at man ikke kan kjø­re kjøre­tøy (ikke begren­set til motor­kjøre­tøy) når man ikke er skik­ket pga rus m.m., gjel­der. Den gjel­der også for folk som bru­ker ordent­lig sykkel.

Når man på den­ne måten gjen­nom for­skrift kan defi­ne­re vis­se moto­ri­ser­te kjøre­tøy ut av veg­tra­fikk­lo­vens bestem­mel­ser om kjø­ring i alko­hol­på­vir­ket til­stand, må man også gjen­nom for­skrift kun­ne pre­si­se­re hva som skal være lov­lig bruk av kol­lek­tiv­felt, uten at det kom­mer i kon­flikt med vtl § 3. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email