Les vins du Tour de France 2020. 14. etappe: Clermont-Ferrand > Lyon

Det ble en heftig etappe i går, og slikt kommer vi nok til å se mer av. Når ikke noe lag er sterkt nok til å kontrollere slik Sky har gjort de senere år, blir det mer spennende. Rittet er fortsatt ganske åpent.

Dagens etappe er 197 km lang. Tour de France har klassifisert den som flat. Vurdert ut fra profilen, er jeg ikke helt enig.

Men sammenligner vi med gårsdagens etappe, er det i alle fall ikke like heftige klatringer. Det mest spennende blir om Peter Sagan og de mer typiske spurterne som Sam Bennett henger med over den første toppen. Jeg har en mistanke om at Peter Sagan kan pønske på noen på denne etappen. Men da må laget klare å holde ham i fronten, herunder å kontrollere eventuelle brudd, og de må klare å kjøre av de mer utpregede spurterne før nedkjøringen fra den siste av de høyere toppene, som av en eller annen grunn ikke er klassifisert.

Dagens etappe starter i Clermong Ferrand, som også gårsdagens etappe var innom. Vi var innom vinområdene rundt Clermont Ferrand i går, og de er ikke så interessante at de er verdt en reprise.

Clermond Ferrand er kanskje mest kjent for produksjon av bildekk (og sykkeldekk og andre dekk): Michelin.

Hei, jeg er Michelin. Det er et dekknavn.

Mat og vininteresserte forbinder kanskje Michelin mer med deres guidebøker. Men Michelin var opprinnelig og er fortsatt en dekkprodusent. De begynte å lage sine kart og guidebøker for å få folk til å reise mer (med bil), slik at de kunne selge flere bildekk. Jeg har inntrykk av at utgivelsen av kart og guidebøker nå drives ganske adskilt fra dekkproduksjonen. Men jeg har ikke undersøkt det.

Michelin har to serier av guidebøker. Den grønne er en vanlig guidebok med severdigheter m.m. Også disse er gitt stjerner. Men det er den røde guiden med hoteller og restauranter som har blitt den mest kjente. Det finnes mange restaurantguider. Michelinguiden skiller seg fra de andre ved at den er basert på rapporter fra profesjonelle inspekttører, mens de fleste andre er basert på vurderinger fra gjester. Jeg bruker ofte den røde Michelin guiden når jeg er på reise. Den inneholder ikke bare de stjernerestaurantene som får mye omtale hver gang den nye utgaven slippes. Min erfaring er at ingen dårlige restauranter kommer inn i Michelinguiden. Også de rimeligere restaurantene som er omtalt av Michelin gir som regel god valuta for pengene.

Michelinbyen Clermont Ferrand har én restaurant med to stjerner og fire med én. Skulle jeg komme tilbake dit, vil jeg vel spise på en av dem, og håpe på at de har god, lokal vin.

Dagens etappe går fra Michelinbyen Clermont Ferrand til matbyen Lyon. Lyon ligger der elvene Rhône og Saône renner sammen, og fortsetter som Rhône. Vinmessig er Lyon på en måte plassert midt i mellom. Men siden vi har vært innom Michelin-stjerner, kan vi ta med at Lyon har fire to-stjerners og 15 en-stjerners restauranter. Paul Bocuse nylig degradert fra tre til to stjerner, noe som i alle fall Eivind Hellstrøm var svært kritisk til. De turde vel ikke å gjøre det før etter at Paul Bocuse selv var død.

Før jeg går til vinen, tar jeg også med at Lyon har en sykkeltunnel. Om jeg klarte å lese kartet riktig, går den gjennom den siste høyden som rytterne skal sykle opp på, før målgang. Syklister og gående deler sin tunnel med kollektivtrafikk, med de er adskilt med en mur. Det er en annen tunnel for biltrafikk.

Vi kommer inn til Lyon gjennom det vinområdet som heter Coteaux-du-Lyonnais. I det eneste franske vinatlase som jeg har her hjemme i Oslo, betegnes Coteaux-du-Lyonnais som en bindestrek mellom Beaujolais i nord og Rhône i syd.

Fjellet i Coteaux-du-Lyonnais er stort sett vulkansk, men det har vært mange omdanninger siden vulkanene i området var aktive. Området er delt inn i syv underområder. Men jeg har kun klart å finne ut litt om ulikheter i grunnen, uten at det har fremtått hva det eventuelt har å si for vinen i dette tilfellet. Så da graver jeg meg ikke ned i det.

For røde viner dominerer druen gamay, som er hoveddruen i Beaujolais. Vinen beskrives som ganske lett og fruktig, ikke ulike Beaujolais. Det produseres noe hvitvin av chardonnay, som også beskrives som fruktig og som skal drikkes ung.

Produksjonen er liten, så jeg tror også denne vinen er vanskelig å få tak i utenfor området. Den har nok kommet litt i skyggen av sine naboer, og ut fra beskrivelsen er det antageligvis Beaujolais som har overskygget denne vinen. Og når sant skal sies har også Baujoilas’ popularitet avtatt de senere tiårene. De hadde lenge kommersiell suksess med sin Beaujoilas Noveau. Men de klarte langt på vei å undergrave den ordentlige Beaujolais med dette som var en jippo som smakte omtrent som saft og vann. Folk drakk Beaujolais Noveau og trodde at slik er Beaujolais — og der tok de feil. Beaujolais produseres i et område nord for Lyon, på høyrebredden (vestsiden) av Saône.

Bauloias har et kvalitetshierarki. Først er det vanlig Beaujolais. Over der er det Beaujolais Village, og på toppen er det ti Beaujolais cru, med egne navn. Men all Beaujolais at beste kvalitet produseres i den nordlige delen av Beaujolais, nær grensen mot Burgund. Vi er syd for Beaujolais, så vi går ikke til den nordlige delen denne gangen.

Jeg velger heller å ta en tur sydover, til det nordligste av de klassifiserte områdene i Rhône: Côte-Rôtie.

Côte-Rôtie betyr egentlig den stekte kanten eller skråningen. Det er bratte skråninger, som gjør at de beste vinmarkene får mye sol. Guigal var en av pionerene når det gjelder å opparbeide Côte-Rôtie fra 1970-tallet. I dag har alle de store Rhône produsentene vinmarker i Côte-Rôtie.

Områdene litt innenfor den lille byen Ampuis, kjent som Côte-Brune og Côte-Blonde regnes for noen av de beste. Côte-Rôtie lages i hovedsak av syrah, men det er tillatt å ha inntil 20% viognier, som er en hvit drue, i vinen. Det kan myke opp den ganske stramme syrah-druen. Tendensen nå er å bruke stadig mindre viognier, og mye lages med 100% syrah.

Grensene for tillatt dyrkingsområde for Côte-Rôtie er visst ikke helt avklart, i alle fall om vi skal tro Hugh Johnson og Jancis Robinson. Produksjonsområdene har blitt utvidet i takt med vinens stigende popularitet, og det dyrkes nå druer også på toppen av skråningen, hvor det flater ut og druene ikke får like mye sol. Det kan da være problemer med å få tilstrekkelig modne druer.

Produksjonen er ganske liten. Jeg skrev at produksjonen av Coteaux-du-Lyonnais er liten. Men den er omtrent dobbelt så stor som produksjonen av Côte-Rôtie. Men anerkjente kvalitetsviner er gjerne i større grad tilgjengelig utenfor eget område enn mer ordinære viner, og vinen prises etter etterspørselen.

Côte-Rôtie er en ganske dyr vin, og dette er også et område hvor man bør kjenne vinmarkene hvis man vil ha den beste vinen, forutsatt at man kan og er villig til å betale for den. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner alle vinmarkene. Vinmonopolet har Côte-Rôtie som koster fra ca 470 til ca 3 000 kr per flaske. Jeg synes Côte-Rôtie er en utmerket vin til vilt. Vi pleier å spise rypebryst andre juledag, og da velger jeg gjerne en Côte-Rôtie. Men jeg går vanligvis ikke høyere opp på kvalitetsskalaen enn til Guigals “standard” Côte-Rôtie, som de pleier å ha på Gardermoen.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.