Les vins du Tour de France 2020. 15. etappe: Lyon > Grand Colombier

I går var det godt å være dansk i Dan­mark. Søren Kragh Ander­sen vant på det jeg synes er den sti­ligs­te måten å vin­ne på: Ved å syk­le fra fel­tet og vin­ne solo. Han kan nok tak­ke de and­re lage­nes nøling for at han lyk­tes. Man kun­ne nok und­re seg over Sun­we­bs tak­tikk under­veis. Men de vant, og da er ikke det noe å dis­ku­te­re.

No ser et atter sli­ke fjell og dalar. I dag er det 175 km fjell­e­tap­pe. Pro­fi­len på etap­pen er inter­es­sant.

Vi får anta­ge­lig­vis to etap­per i en i dag. Litt mer enn den førs­te halv­de­len er helt flat, og mel­lom­sprin­ten kom­mer etter 58 km. Vi må reg­ne med en kamp mel­lom spurt­la­ge­ne fram til mel­lom­sprin­ten. Da har de gjort job­ben sin, og går nok de inn i et slags sur­vi­val modus, og sam­men­lagt­la­ge­ne over­tar for å hol­de far­ten til den førs­te av de to førse­ka­te­go­ri stig­nin­gen, der kam­pen om etappe­sei­er og plas­sen i sam­men­dra­get begyn­ner. Det hele avgjø­res på den avlu­t­ten­de uten­for­ka­te­go­ri stig­nin­gen. Her blir det knall­hard kamp mel­lom sam­men­lagt­ka­no­ne­ne og noen klatre­spe­sia­lis­ter.

I inn­led­nin­gen til den­ne seri­en skrev jeg at 2020 er “året det var så bratt”. Vi gjør oss i dag fer­dig med den and­re uken. Touren star­tet med en etap­pe i den syd­li­ge delen av Alpe­ne, der­et­ter var det en hard etap­pe i Mas­sif Cen­tral opp til Mont Aigou­al, så var det en mel­lom­e­tap­pe før to etap­per i Pyre­ne­ene. Så var det et par fla­te eller rela­tivt fla­te etap­per, før en hard etap­pe til Puy Mary Can­tal. Så en halv­hard etap­pe til Lyon, før dagens etap­pe som avlu­t­tes i Jurafjel­le­ne. Og ryt­ter­ne har ennå ikke kom­met til Alpe­ne. Etter Alpe­ne skal de også en tur inn­om Vos­ges-mas­si­vet, før fina­len i Paris. De er inn­om alle fjell­mas­si­ve­ne i Frank­ri­ke i løpet av den­ne touren, kan­skje med unn­tak for Arden­ne­ne om vi reg­ner det­te områ­det som et fjell­masiv.

Vi star­ter der vi end­te i går: I Lyon. Så vidt jeg vet var Lyon den førs­te byen som plas­ser­te ut bysyk­ler. De sis­te gan­ge­ne jeg har vært i Lyon har jeg vært på syk­kel­tur, og har hatt min egen syk­kel. Så jeg har ikke hatt behov for bysyk­le­ne. Sist jeg så bysyk­le­ne var de av sam­me type som de som de had­de i Paris. I Paris har de nå byt­tet ut de syk­le­ne, men sta­tus i Lyon kjen­ner jeg ikke.

Jeg syk­let noe av den strek­nin­ge­ne ryt­ter­ne skal syk­le i dag, men i mot­satt ret­ning som­mer­en 2016, da jeg syk­let syk­kel­ru­ten ViaR­hô­na. Det er en tur jeg kan anbe­fa­le. Man kan star­te i Gene­ve og syk­le til Mid­del­ha­vet, eller gjø­re som jeg gjor­de og star­te der Rhô­nen star­ter i De sveit­sis­ke alper.

Til­rette­leg­gin­gen variere, og utvik­les sta­dig. De fines­te strek­nin­ge­ne for en som syk­ler på tur, er der hvor det går egne syk­kel­vei­er, adskilt fra vei­er med bil­tra­fikk.

Selv om etap­pen ikke føl­ger elven, går etap­pen grovt sett langs Rhô­nen. Men om vi er langs elven Rhô­nen, så er vi uten­for vin­om­rå­det Rhô­nen. Det var slutt da vi for­lot Lyon.

Vi må fin­ne noe vin. Syd og vest for Grand Colom­bier fin­ner vi det gans­ke ukjen­te vin­om­rå­det Bugey, mel­lom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klas­si­fi­ka­sjon i 2011. Noen av vine­ne fra Bugey har ofte et geo­gra­fisk navn etter nav­net Bugey. .

Bugey

Vi kan star­te med de vinen som bare heter Bugey, om som kan pro­du­se­res i hele områ­det. Her pro­du­se­res hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé mus­se­ren­de og pereln­de vin.

Hvit­vi­nen skal lages med mini­mum 70% char­don­nay. I til­legg kan man bru­ke dru­ene alli­goté, altes­se, jacquè­re, mon­deu­se blan­che og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mon­deu­se noire og pinot noir.

Rosé­vin skal ha til sam­men minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kri­te­ri­ene at gamay skal være hvit juice, hvil­ket må bety at det ikke skal være skall­kon­takt med den­ne dru­en. Det betyr at all far­gen må kom­me fra piont noir. I til­legg kan man ha mon­deu­se noire, pinot gris og poul­sard. Jeg kjen­ner ikke pro­ses­sen som benyt­tes ved pro­duk­sjon av den­ne  den­ne vinen.

Hvit mus­se­ren­de skal ha til sam­men minst 70% av char­don­nay, jacquè­re og molet­te. I til­legg kan man ha ali­goté, altes­se, gamay noir (hvit juice), mon­deu­se blan­che, mon­deu­se noire, pinot gris, pinot noir og poul­sard.

Mus­se­ren­de og per­len­de vin skal lages med annen­gangs­gjæ­ring på flas­ke, og den skal lig­ge minst ni måe­der på gjær­res­te­ne (sur lie).

Som nevnt kan man også noen ste­der set­te til et geo­gra­fisk navn etter Bugey.  Vi kan star­te litt nord-vest for der de avslut­ter, i Bugey-Cer­don. Hvis jeg har for­ståt det­te rett, så fører et kjø­lig kli­ma og lan­ge vin­tre til at gjæ­rin­gen stop­per, og annen­gangs­gjæ­rin­gen skjer på vår­en uten at vinen tap­pes om. Vinen skal mer­kes “Met­hode Ancest­ra­le”. Det er en alko­hol­svak mus­se­ren­de vin. Det­te er en meto­de for å frem­stil­le mus­se­ren­de vin som vi var inn­om til 7. etap­pe, da vi gjor­de en avstik­ker til Gail­lac.

For de and­re geo­gra­fis­ke områ­de­ne gjel­der først og fremst noe stren­ge­re krav når det gjel­der dru­er, med fær­re til­lat­te til­leggs­dru­er enn den vinen som bare kan kal­les Bugey. Bugey-Mon­tag­nieu lig­ger der Rhô­nen gjør en sving mot nord-vest.

Jeg spo­ler tiden fire år til­ba­ke, da jeg syk­let den­ne vei­en langs Rhô­nen. I Nor­ge er vi bort­skjemt med det som kan­skje er ver­dens bes­te mobil­nett. Det er ikke per­fekt og det er hul­ler med dår­lig dek­ning. Men man skal ikke langt uten­for Nor­ge før dek­nin­gen kan bli mye dår­li­ge­re, også i det vi ten­ker på som moden­re og vel­ut­vik­le­de land. Da jeg syk­let her i 2016 had­de jeg med meg en norsk og en fransk mobil­te­le­fon. Men dek­nin­gen var så dår­lig at det ikke var noen grunn til å ten­ke på å bru­ke data­kom­mu­ni­ka­sjon og inter­nett på noen av dem. Det var gans­ke stres­sen­de, for jeg var kom­met til den tiden på dagen da jeg begyn­te å lete etter et sted å over­nat­te. Det var ikke mulig å fin­ne noe. Jeg fant til slutt et hotell hvor jeg ikke fant folk, men i alle fall et tele­fon­num­mer. Men jeg fikk ikke for­bin­del­se på tele­fon hel­ler. Dess­uten sto det at de bare tok grup­per. Jeg håpet at de i det mins­te kun­ne gi meg noen tips. Det var bare å fort­set­te langs den ruten jeg had­de sett meg ut, og til slutt kom jeg til en liten by hvor jeg med litt fra noen and­re som var på syk­kel­tur, fant et hotell som had­de plass. Jeg håper mobil­dek­nin­gen er bed­re nå.

Vi får ven­de til­ba­ke til vinen. Det områ­det som heter Virieu-le-Grand lig­ger i skrå­nin­gen på syd­si­den av Grand Colom­bier.

I de områ­de­ne som beteg­nes Rous­set­te du Bugey lages hvit­vin på dru­en Altes­se, eller Rous­set­te som den kal­les lokalt. Det­te er en drue jeg sær­lig for­bin­der med Savoie, og områ­det for den­ne i Bugey er områ­det som gren­ser mot Savoie.

Det er ikke lett å fin­ne vin fra Bugey uten­for områ­det. Jeg smak­te vinen da jeg var i områ­det for fire år siden. Når sant skal sies, fant jeg ikke noe vin jeg syn­tes var sær­lig inter­es­sant. Men det må da leg­ges til jeg drakk vinen på gans­ke til­fel­dig valg­te res­tau­ran­ter. Det var ikke akku­rat res­tau­ran­ter som sat­set på å vise fram det bes­te omå­det had­de å by på. Jeg vet ikke om det fin­nes sli­ke res­tau­ran­ter — jeg fant dem i alle fall ikke. Det var hel­ler res­tau­ran­ter som ser­ver­te rime­lig, lokal vin. Så ste­det kan nok ha bed­re vin å by på enn den jeg har smakt.

Men: Char­don­nay, Gamay og Pinot Noir, det er dru­er som dyr­kes man­ge ste­der og som gir bed­re vin and­re ste­der. Når dis­se er hoved­dru­ene, får ikke vinen en stedegen karak­ter. Rous­set­te du Bugey kan har mer sær­preg. Men jeg må erkjen­ne at den har jeg ikke smakt.

Det var mål­gang i Culoz i 2016. Det er her eta­pen svin­ger opp til Grand Colom­bier. Jeg var i Culoz noen uker før Touren kom hit i 2016. De var godt for­be­redt.

20160624125609

På vei­en inn mot byen hed­ret man gam­le syk­kel­hel­ter.

20160624130012

Det­te var det nær­mes­te jeg kom Grand Colom­bier da jeg var her.

20160624130606

Damen som drev den­ne res­tau­ran­ten var stolt av bil­det av seg selv sam­men med Nai­ro Quin­ta­na, en gang han besøk­te res­tau­ran­ten hen­nes. Damen vis­te stolt fram bil­det, og jeg ang­rer på at jeg ikke tok bil­de hav hen­ne sam­men med det­te bil­det.

Rhô­nen er grense­elv mel­lom depar­te­men­te­ne Ain og Savoie, og Ain og Isé­re. Vi skal bare krys­se elven for å kom­me til Savoie. De åre­ne jeg har lett etter vin langs etap­pe­ne i Tout de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia har jeg opp­da­get en del mind­re kjen­te vin­om­rå­der som er lite kjent med god grunn. De lager en OK, men like­vel gans­ke ord­niær vin. Bugey må jeg inn­røm­me er et slikt områ­de. Men det er også noen skjul­te ska­ter. Savoie er en slik skatt. Her fin­nes det en del lite kjent, men svært god vin. Vi krys­ser imid­ler­tid ikke elven den­ne gan­gen. Det får ven­te til de kom­men­de etap­pe­ne.

I mor­gen er det hvile­dag, noe slit­ne ryt­te­re gans­ke sik­kert ser fram til. Vi er til­ba­ke sam­men med nes­te etap­pe, på tirs­dag.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.