I går var det godt å være dansk i Danmark. Søren Kragh Andersen vant på det jeg synes er den stiligste måten å vinne på: Ved å sykle fra feltet og vinne solo. Han kan nok takke de andre lagenes nøling for at han lyktes. Man kunne nok undre seg over Sunwebs taktikk underveis. Men de vant, og da er ikke det noe å diskutere.

No ser et atter slike fjell og dalar. I dag er det 175 km fjelletappe. Profilen på etappen er interessant.

Vi får antageligvis to etapper i en i dag. Litt mer enn den første halvdelen er helt flat, og mellomsprinten kommer etter 58 km. Vi må regne med en kamp mellom spurtlagene fram til mellomsprinten. Da har de gjort jobben sin, og går nok de inn i et slags survival modus, og sammenlagtlagene overtar for å holde farten til den første av de to førsekategori stigningen, der kampen om etappeseier og plassen i sammendraget begynner. Det hele avgjøres på den avluttende utenforkategori stigningen. Her blir det knallhard kamp mellom sammenlagtkanonene og noen klatrespesialister.

I innledningen til denne serien skrev jeg at 2020 er “året det var så bratt”. Vi gjør oss i dag ferdig med den andre uken. Touren startet med en etappe i den sydlige delen av Alpene, deretter var det en hard etappe i Massif Central opp til Mont Aigoual, så var det en mellometappe før to etapper i Pyreneene. Så var det et par flate eller relativt flate etapper, før en hard etappe til Puy Mary Cantal. Så en halvhard etappe til Lyon, før dagens etappe som avluttes i Jurafjellene. Og rytterne har ennå ikke kommet til Alpene. Etter Alpene skal de også en tur innom Vosges-massivet, før finalen i Paris. De er innom alle fjellmassivene i Frankrike i løpet av denne touren, kanskje med unntak for Ardennene om vi regner dette området som et fjellmasiv.

Vi starter der vi endte i går: I Lyon. Så vidt jeg vet var Lyon den første byen som plasserte ut bysykler. De siste gangene jeg har vært i Lyon har jeg vært på sykkeltur, og har hatt min egen sykkel. Så jeg har ikke hatt behov for bysyklene. Sist jeg så bysyklene var de av samme type som de som de hadde i Paris. I Paris har de nå byttet ut de syklene, men status i Lyon kjenner jeg ikke.

Jeg syklet noe av den strekningene rytterne skal sykle i dag, men i motsatt retning sommeren 2016, da jeg syklet sykkelruten ViaRhôna. Det er en tur jeg kan anbefale. Man kan starte i Geneve og sykle til Middelhavet, eller gjøre som jeg gjorde og starte der Rhônen starter i De sveitsiske alper.

Tilretteleggingen variere, og utvikles stadig. De fineste strekningene for en som sykler på tur, er der hvor det går egne sykkelveier, adskilt fra veier med biltrafikk.

Selv om etappen ikke følger elven, går etappen grovt sett langs Rhônen. Men om vi er langs elven Rhônen, så er vi utenfor vinområdet Rhônen. Det var slutt da vi forlot Lyon.

Vi må finne noe vin. Syd og vest for Grand Colombier finner vi det ganske ukjente vinområdet Bugey, mellom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Noen av vinene fra Bugey har ofte et geografisk navn etter navnet Bugey. .

Vi kan starte med de vinen som bare heter Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.

Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.

Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne  denne vinen.

Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).

Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey.  Vi kan starte litt nord-vest for der de avslutter, i Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Det er en alkoholsvak musserende vin. Dette er en metode for å fremstille musserende vin som vi var innom til 7. etappe, da vi gjorde en avstikker til Gaillac.

For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer enn den vinen som bare kan kalles Bugey. Bugey-Montagnieu ligger der Rhônen gjør en sving mot nord-vest.

Jeg spoler tiden fire år tilbake, da jeg syklet denne veien langs Rhônen. I Norge er vi bortskjemt med det som kanskje er verdens beste mobilnett. Det er ikke perfekt og det er huller med dårlig dekning. Men man skal ikke langt utenfor Norge før dekningen kan bli mye dårligere, også i det vi tenker på som modenre og velutviklede land. Da jeg syklet her i 2016 hadde jeg med meg en norsk og en fransk mobiltelefon. Men dekningen var så dårlig at det ikke var noen grunn til å tenke på å bruke datakommunikasjon og internett på noen av dem. Det var ganske stressende, for jeg var kommet til den tiden på dagen da jeg begynte å lete etter et sted å overnatte. Det var ikke mulig å finne noe. Jeg fant til slutt et hotell hvor jeg ikke fant folk, men i alle fall et telefonnummer. Men jeg fikk ikke forbindelse på telefon heller. Dessuten sto det at de bare tok grupper. Jeg håpet at de i det minste kunne gi meg noen tips. Det var bare å fortsette langs den ruten jeg hadde sett meg ut, og til slutt kom jeg til en liten by hvor jeg med litt fra noen andre som var på sykkeltur, fant et hotell som hadde plass. Jeg håper mobildekningen er bedre nå.

Vi får vende tilbake til vinen. Det området som heter Virieu-le-Grand ligger i skråningen på sydsiden av Grand Colombier.

I de områdene som betegnes Roussette du Bugey lages hvitvin på druen Altesse, eller Roussette som den kalles lokalt. Dette er en drue jeg særlig forbinder med Savoie, og området for denne i Bugey er området som grenser mot Savoie.

Det er ikke lett å finne vin fra Bugey utenfor området. Jeg smakte vinen da jeg var i området for fire år siden. Når sant skal sies, fant jeg ikke noe vin jeg syntes var særlig interessant. Men det må da legges til jeg drakk vinen på ganske tilfeldig valgte restauranter. Det var ikke akkurat restauranter som satset på å vise fram det beste omådet hadde å by på. Jeg vet ikke om det finnes slike restauranter — jeg fant dem i alle fall ikke. Det var heller restauranter som serverte rimelig, lokal vin. Så stedet kan nok ha bedre vin å by på enn den jeg har smakt.

Men: Chardonnay, Gamay og Pinot Noir, det er druer som dyrkes mange steder og som gir bedre vin andre steder. Når disse er hoveddruene, får ikke vinen en stedegen karakter. Roussette du Bugey kan har mer særpreg. Men jeg må erkjenne at den har jeg ikke smakt.

Det var målgang i Culoz i 2016. Det er her etapen svinger opp til Grand Colombier. Jeg var i Culoz noen uker før Touren kom hit i 2016. De var godt forberedt.

På veien inn mot byen hedret man gamle sykkelhelter.

Dette var det nærmeste jeg kom Grand Colombier da jeg var her.

Damen som drev denne restauranten var stolt av bildet av seg selv sammen med Nairo Quintana, en gang han besøkte restauranten hennes. Damen viste stolt fram bildet, og jeg angrer på at jeg ikke tok bilde hav henne sammen med dette bildet.

Rhônen er grenseelv mellom departementene Ain og Savoie, og Ain og Isére. Vi skal bare krysse elven for å komme til Savoie. De årene jeg har lett etter vin langs etappene i Tout de France og Giro d’Italia har jeg oppdaget en del mindre kjente vinområder som er lite kjent med god grunn. De lager en OK, men likevel ganske ordniær vin. Bugey må jeg innrømme er et slikt område. Men det er også noen skjulte skater. Savoie er en slik skatt. Her finnes det en del lite kjent, men svært god vin. Vi krysser imidlertid ikke elven denne gangen. Det får vente til de kommende etappene.

I morgen er det hviledag, noe slitne ryttere ganske sikkert ser fram til. Vi er tilbake sammen med neste etappe, på tirsdag.

Tour de France 2020

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.