Det var en flott seier av Lennard Kämna. Fjorårsvinner Egan Bernal har åpenbart gitt opp tanken på en god sammenlagtplassering i år. For ham spiller det vel ingen rolle om han blir nr 12 eller 24. I går var det vel en blanding av å hvile før dagnes og morgendagens etapper, og å tape så mye tid i sammendraget at han blir ufarlig for alle med sammenlagtambisjoner og kan ha håp om å få komme med i et brudd.

Dagens etappe er også slik at den første halvdelen er flat, før rytterne for to utenforkategori stigninger, av avslutter på den siste. Primoz Roglic og Jumbo Visma synes å ha god kontroll. Men man vet ikke hva som kan skje på en etappe som dagens. Det bør i alle fall bli spennende.

Etappen går først innover Grésivasdalen, som vi var innom i går. Den er ikke så interessant at den er verdt en reprise. Vi stopper derfor ikke for vinhøst før vi har kommet et stykke lenger opp i dalen, omtrent på høyde med dagens mellomsprint.

I de årene jeg har fulgt etappene i Tour de France og Giro d’Italia på leting etter vin, har jeg funnet mange vinområder som til da har vært helt ukjente for meg. I mange av disse områdene produseres det ganske ordniær vin som det ikke er verdt å anstrenge seg for å finne, men man drikker den om man er i området. Noen viner er egentlig mer interessante enn de er gode, og det er viner som vininteresserte bør smake om de får sjansen, men som man kanskje ikke kjøper på nytt etter å ha smakt den. Det finnes tross alt veldig mye god vin på markedet, og da velger man ikke nødvendigvis kuriositeter. Men noe viser seg å være skjulte skatter, med utmerkede ukjente viner. Vinene fra Savoie er slike skatter som er lite kjent.

I en artikkel om Savoie i La Revue du Vins de France skrev de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus, produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god. De beste vinene er nærmest hemmelige. Det kan godt hende at en forenkling kunne ha gjort det lettere å markedsføre vinen. Dagens Næringsliv hadde i 2018 en artikkel om viner fra Savoie, og om at viner fra regionens mest ettertraktede produsent var å få på Vinmonopolet. Siden den artikkelen er over to år gammel, er nok ikke de vinene som omtales lenger tilgjengelige. Men det står en del om druer og typer vin fra området, som det er verdt å lese.

Nede i dalene kan det være et lokalt klima som kan gi god vin. De beste vinmarkene ligger i bratte skråninger som får mye soleksponering. Elven gjør også at solen på disse stedene reflekteres opp i vinmarken.

Kartet nedenfor viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin.

Det første området vi kommer til er Cluse de Chambéry.

Forsetter vi videre nedover dalen og dreier nordover, kommer vi til Cluse de Chambéry. Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen. Den første vinen jeg smakte fra Savoie, var en Chignin. Den ga virkelig assosiasjoner til friskt fjell.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år. For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

Når vi forsetter litt videre oppover dalen, kommer vi til vinområdet Combe de Savoie. Som så mange vinområder i fjellene er også dette en sydvendt skråning (eller kanskje heller syd-øst) som får mye sol og dermed gir grunnlag for vinproduksjon. Dagens etappe går på sydsiden av dalen, altså den motsatte siden av der finner de interessante vinene. Sydsiden av en dal er vendt mot nord, og får derfor ganske lite sol.

Combe de Savoie er delt inn i fem crus. Innenfor et begrenset område med liten produksjon har vi kommet opp i 11 crus, i tillegg til de vinene som er klassifisert som Roussette de Savoie og Vin de Savoie. Roussette er en hvit drue og Rousette de Savoie kan, som Vin de Savoie, produseres i alle klassifiserte områder i Savoie. Det er ikke lett å holde oversikten her.

I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges.

Men når vi først har tatt en avstikker, fortsetter vi til hovedområdet for vin fra Savoie. Det første området vi kommer inn i er klassifisert som Roussette de Savoie og Vin de Savoie. Roussette er en hvit drue og Rousette de Savoie kan, som Vin de Savoie, produseres i alle klassifiserte områder i Savoie — om jeg har forstått det rett. Det er fire crus som kan sette kommunenavnet etter hovedbetegnelsen, som vi så kommer til. Det første er Saint-Jean-de-la-Porte. Her lages i hovedsak rødvin på Mondeuse. Det neste er Cruet, hvor det lages hvitvin på Jaquère, Chardonnay og Roussette. Men det lages også rødvin på Mondeuse og Gamay. Vi kommer så til Arbin, som synes å være det beste rødvinsområdet. Igjen er det Mondeuse som dominerer. Det siste er Montmelian. Her dyrkes noe Jaquère og Roussette, men urbaiseringen har spist seg inn på det området.

Vinen er ikke lett å få tak i. Produksjonen er liten, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turister. Jeg har drukket mer hvit enn rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er undervurdert. Prøv den om du får en mulighet.

Fjellområder som ikke er egnet for vinproduksjon er det ofte gode beiteområder, hvilket vil si at man produserer melk og dermed ost. Akkurat som vinproduksjon i utgangspunktet er en metode for å konservere druesaft, er osteproduksjon en metode for å konservere melk. Det produseres mye ost i Savoie og nabodepartementet Haut-Savoie.

Den første osten vi tar med er Beaufort. Beaufort er en fast ost av Gruyere-type. Den omtales ofte som den beste av denne type ost. Men produsentene av Comté vil sikkert protestere mot akkurat det. Det finnes en variant Beaufort d’Alpage, som bare kan lages om sommeren når kyrne går på fjellbeite. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har beitet høyere enn 1500 moh kan den kalles Chalets d’Alpage. Ost som produseres om vinteren, da kyrne i stor grad fores med høy, er blekere.

Den andre osten vi kan ta med oss er Tomme de Savoie. Det er en generisk betegnelse på en ost som produseres i området, og den kan variere nokså mye fra produsent til produsent, fra ulike steder og med sesongen. Den er laget på kumelk. Den finnes også i en versjon med lavt fettinnhold, visstnok en av de få (eneste?) AOP-ostene som finnes i en slik utgave. Den passer godt med vin fra Savoie.

Tour de France 2020

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.