Les vins du Tour de France 2020. 17. etappe: Grenoble > Méribel Col de la Loze

Det var en flott sei­er av Len­nard Käm­na. Fjor­års­vin­ner Egan Ber­nal har åpen­bart gitt opp tan­ken på en god sam­men­lagt­plas­se­ring i år. For ham spil­ler det vel ingen rol­le om han blir nr 12 eller 24. I går var det vel en blan­ding av å hvi­le før dag­nes og mor­gen­da­gens etap­per, og å tape så mye tid i sam­men­dra­get at han blir ufar­lig for alle med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner og kan ha håp om å få kom­me med i et brudd.

Dagens etap­pe er også slik at den førs­te halv­de­len er flat, før ryt­ter­ne for to uten­for­ka­te­go­ri stig­nin­ger, av avslut­ter på den sis­te. Pri­moz Rog­lic og Jum­bo Vis­ma synes å ha god kon­troll. Men man vet ikke hva som kan skje på en etap­pe som dagens. Det bør i alle fall bli spen­nen­de.

Etap­pen går først inn­over Gré­si­vas­da­len, som vi var inn­om i går. Den er ikke så inter­es­sant at den er verdt en repri­se. Vi stop­per der­for ikke for vin­høst før vi har kom­met et styk­ke len­ger opp i dalen, omtrent på høy­de med dagens mel­lom­sprint.

I de åre­ne jeg har fulgt etap­pe­ne i Tour de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia på leting etter vin, har jeg fun­net man­ge vin­om­rå­der som til da har vært helt ukjen­te for meg. I man­ge av dis­se områ­de­ne pro­du­se­res det gans­ke ord­niær vin som det ikke er verdt å anstren­ge seg for å fin­ne, men man drik­ker den om man er i områ­det. Noen viner er egent­lig mer inter­es­san­te enn de er gode, og det er viner som vin­in­ter­es­ser­te bør sma­ke om de får sjan­sen, men som man kan­skje ikke kjø­per på nytt etter å ha smakt den. Det fin­nes tross alt vel­dig mye god vin på mar­ke­det, og da vel­ger man ikke nød­ven­dig­vis kurio­si­te­ter. Men noe viser seg å være skjul­te skat­ter, med utmer­ke­de ukjen­te viner. Vine­ne fra Savoie er sli­ke skat­ter som er lite kjent.

I en artik­kel om Savoie i La Revue du Vins de Fran­ce skrev de at Savoie er et av de vans­ke­ligs­te områ­de­ne å gjø­re seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med man­ge drue­sor­ter og crus, pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god. De bes­te vine­ne er nær­mest hem­me­li­ge. Det kan godt hen­de at en for­enk­ling kun­ne ha gjort det let­te­re å mar­keds­føre vinen. Dagens Nærings­liv had­de i 2018 en artik­kel om viner fra Savoie, og om at viner fra regio­nens mest etter­trak­te­de pro­du­sent var å få på Vin­mono­po­let. Siden den artik­ke­len er over to år gam­mel, er nok ikke de vine­ne som omta­les len­ger til­gjen­ge­li­ge. Men det står en del om dru­er og typer vin fra områ­det, som det er verdt å lese.

Nede i dale­ne kan det være et lokalt kli­ma som kan gi god vin. De bes­te vin­mar­ke­ne lig­ger i brat­te skrå­nin­ger som får mye sol­eks­po­ne­ring. Elven gjør også at solen på dis­se ste­de­ne reflek­te­res opp i vin­mar­ken.

20160624111016

Kar­tet neden­for viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin.

Det førs­te områ­det vi kom­mer til er Clu­se de Cham­bé­ry.

For­set­ter vi vide­re ned­over dalen og drei­er nord­over, kom­mer vi til Clu­se de Cham­bé­ry. Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen. Den førs­te vinen jeg smak­te fra Savoie, var en Chig­nin. Den ga vir­ke­lig asso­sia­sjo­ner til friskt fjell.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år. For å set­te tal­le­ne i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champag­ne og 6,8 mill hl Bor­deaux-vin pr år.

Når vi for­set­ter litt vide­re opp­over dalen, kom­mer vi til vin­om­rå­det Com­be de Savoie. Som så man­ge vin­om­rå­der i fjel­le­ne er også det­te en syd­vendt skrå­ning (eller kan­skje hel­ler syd-øst) som får mye sol og der­med gir grunn­lag for vin­pro­duk­sjon. Dagens etap­pe går på syd­si­den av dalen, alt­så den mot­sat­te siden av der fin­ner de inter­es­san­te vine­ne. Syd­si­den av en dal er vendt mot nord, og får der­for gans­ke lite sol.

Com­be de Savoie er delt inn i fem crus. Innen­for et begren­set områ­de med liten pro­duk­sjon har vi kom­met opp i 11 crus, i til­legg til de vine­ne som er klas­si­fi­sert som Rous­set­te de Savoie og Vin de Savoie. Rous­set­te er en hvit drue og Rou­set­te de Savoie kan, som Vin de Savoie, pro­du­se­res i alle klas­si­fi­ser­te områ­der i Savoie. Det er ikke lett å hol­de over­sik­ten her.

I Com­be de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på dru­en Mon­deu­se. Så vidt jeg for­står er det­te en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de Fran­ce kal­ler det­te områ­det La ter­re des grands rou­ges.

Men når vi først har tatt en avstik­ker, fort­set­ter vi til hoved­om­rå­det for vin fra Savoie. Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i er klas­si­fi­sert som Rous­set­te de Savoie og Vin de Savoie. Rous­set­te er en hvit drue og Rou­set­te de Savoie kan, som Vin de Savoie, pro­du­se­res i alle klas­si­fi­ser­te områ­der i Savoie — om jeg har for­stått det rett. Det er fire crus som kan set­te kom­mune­nav­net etter hoved­be­teg­nel­sen, som vi så kom­mer til. Det førs­te er Saint-Jean-de-la-Por­te. Her lages i hoved­sak rødvin på Mon­deu­se. Det nes­te er Cru­et, hvor det lages hvit­vin på Jaquè­re, Char­don­nay og Rous­set­te. Men det lages også rødvin på Mon­deu­se og Gamay. Vi kom­mer så til Arbin, som synes å være det bes­te rødvins­om­rå­det. Igjen er det Mon­deu­se som domi­ne­rer. Det sis­te er Mon­tme­li­an. Her dyr­kes noe Jaquè­re og Rous­set­te, men urbai­se­rin­gen har spist seg inn på det områ­det.

Vinen er ikke lett å få tak i. Pro­duk­sjo­nen er liten, og det mes­te drik­kes lokalt — ikke minst av turis­ter. Jeg har druk­ket mer hvit enn rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er under­vur­dert. Prøv den om du får en mulig­het.

Fjell­om­rå­der som ikke er egnet for vin­pro­duk­sjon er det ofte gode beite­om­rå­der, hvil­ket vil si at man pro­du­se­rer melk og der­med ost. Akku­rat som vin­pro­duk­sjon i utgangs­punk­tet er en meto­de for å kon­ser­ve­re drue­saft, er oste­pro­duk­sjon en meto­de for å kon­ser­ve­re melk. Det pro­du­se­res mye ost i Savoie og nabo­de­par­te­men­tet Haut-Savoie.

Den førs­te osten vi tar med er Beau­fort. Beau­fort er en fast ost av Gruy­ere-type. Den omta­les ofte som den bes­te av den­ne type ost. Men pro­du­sen­te­ne av Com­té vil sik­kert pro­te­ste­re mot akku­rat det. Det fin­nes en vari­ant Beau­fort d’Alpage, som bare kan lages om som­mer­en når kyr­ne går på fjell­bei­te. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har bei­tet høy­ere enn 1500 moh kan den kal­les Cha­lets d’Alpage. Ost som pro­du­se­res om vin­te­ren, da kyr­ne i stor grad fores med høy, er ble­ke­re.

Den and­re osten vi kan ta med oss er Tom­me de Savoie. Det er en gene­risk beteg­nel­se på en ost som pro­du­se­res i områ­det, og den kan variere nok­så mye fra pro­du­sent til pro­du­sent, fra uli­ke ste­der og med seson­gen. Den er laget på kumelk. Den fin­nes også i en ver­sjon med lavt fett­inn­hold, visst­nok en av de få (enes­te?) AOP-oste­ne som fin­nes i en slik utga­ve. Den pas­ser godt med vin fra Savoie.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email