Ikke overraskende ble det en heftig etappe i går. Det var flott kjørt av Ineos-Grenadiers med dobbeltseier. Synd at Mark Hirschi falt og dermed falt ut av finalen. Rictche Porte var igjen utsatt for uhell med punktering på kritisk tidspunkt, og ingen mekaniker med et hjul der han skulle ha stått.

I dag er det siste “flate” etappe før finalen i Paris. Skjønt helt flat er den ikke. Men sammenlignet med det rytterne har vært gjennom de siste dagene, er det ganske flatt. 166,5 km med litt opp og ned, men ingen store klatreutordringer.

Spørsmålet nå er hvem som har noen krefter igjen etter flere harde dager. Kanskje noen ser en mulighet for at et brudd kan gå inn. De med sammenlagtambisjoner vil sannsynligvis satse på en rolig dag for å lade opp til morgendagens viktige tempoetappe.

På dagens etappe må vi starte med mat. Etappen starter i Bresse, som er kjent for sin kylling. Bresse-kyllingen er Frankrikes, og dermed kanskje også verdens beste. Så dagens hovedrett kan gjerne være kylling. Da jeg søkte etter oppdatert informasjon, fant jeg mange produsenter i USA som hevdet å produsere Bresse-kylling, og det så ut som om man betegnet Bresse som en kyllingrase, og det er en kyllingrase som heter Bresse Gauloise. Men ordenlig Bresse-kylling kommer fra det området hvor man starter i dag.

Frankrike har en lang tradisjon for kvalitetstenking når det gjelder mat. Bresse-kylling fôres ikke opp på importert, brasiliansk soya. Det er strenge krav til fôr, til plass, osv. Slikt gir resultater. I Norge tenker man ikke slik. Man prøver å lure folk til å tro at maten er av god kvalitet bare fordi den er norsk — men den går i alle fall ikke jeg på. Jeg har spist mye fransk mat av langt bedre kvalitet enn den vi er vant med å få i Norge. Det betyr ikke at all fransk mat har toppkvalitet. Men det er et utvalg som gir meg som forbruker mulighet til å velge hva jeg vil ha og hva jeg vil betale for. Heldigvis har det kommet noen kvalitetsleverandører av kylling i Norge også. De koster mer. Kvalitet koster. Men det gir oss som forbrukere et valg, og vi er ikke hevist til å velge mellom et standardisert industriprodukt og annet standardisert industriprodukt.

Vi er ute av de virkelige fjellene, og da kan vi igjen begynne å lete etter interessant vin.

Vi er i Jura. Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Det er fire geografiske AOP-områder og to særpregede viner med egen AOP-status. Côtes-du-Jura strekker seg hele veien fra sør til nord.

Man har også her et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre beste områdene har egen AOP-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile. Arbois er den nordligste delen, og så langt nord kommer vi ikke på dagens etappe. Arbois var et av de første områdene som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til svensk jule- og påskesild.

Dagens etappe kommer inn omtrent ved sydspissen av vinområdet. Etappen går litt østfor vinområdet til omtrent midten, der etappen kommer inn i de to cru-områdene L’Etoile og Chateau Chalon. Her dreier etappen mot øst, og inn i Jura-massivet. Etappens eneste kategoriserte stigning er i Chateau Chalon.

Jeg tar med to spesialiteter fra Jura. Det er Vin Jaune og Vin-Paille.

I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et  får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Jeg må innrømme av vin jaune ikke er blant mine favoritter. Men så er jeg heller ikke så veldig glad i sherry. Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon.

En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2–3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.

Vi var innom en lignende type vin under 12. etappe i Lomousin.

Tour de France 2020

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2025
• I vini del Giro d'Italia 2024
• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.