Les vins du Tour de France 2020. 20. etappe: Lure > La Planche des Belles Filles

Det ble nok en dag hvor det er dejlig å være dansk. Det var nok en flott seier av Søren Kragh Andersen. Jeg skulle så gjene ha sett Edvald Boasson Hagen i tetgruppen. Men han er dessverre ikke hva han en gang var.

I dag skal alt avgjøres. Det er en 36 km tempoetappe, som avslutter opp La Planche des Belles Filles. Jeg har skrevet før at jeg kan more meg over stedsnavn, som Tulle som vi har vært innom tidligere. I dag starter etappen fra Lure, og det er ikke noe tull — dette er ingen lureetappa.

Dette har på så mange måter vært en merkelig Tour de France, ikke bare på grunn av koronapandemien. Etappene ligner i alle fall ikke på noe jeg kan huske. Slike lange ritt avgjøres i fjellene og på tempoetappene. Det er på disse etappene det er mulig å vinne tid. Man kan tape tid på andre etapper, f.eks. ved å komme på feil side hvis feltet splittes i sidevind. Det har vært mye fjell i årets utgave av Touren. Men dette er første og eneste tempoetappe. Og det er atpå til en klatretempo. Profilen er slik:

Jens Voigt kalte en gang slike tempoetapper for “semi rest-day”. De som har sammenlagtambisjoner må satse maksimalt. Noen typiske tempospesialister har ambisjoner om etappeseier. På en individuell tempo er alle overlatt til seg selv. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner, og har selv ikke så mye å sykle for. Deres oppgave er stort sett å komme gjennom på anstendig vis og innenfor tidsgrensen. I år skiller det vet start bare 2 poeng på klatretrøyen. Dagens tempoetappe avsluttes opp det som er klassifisert som en førstekategori stigning. Her skal det deles ut ti klatrepoeng til vinneren, og deretter 8, 6, 4, 2 og 1 til de fem neste. Så her må vi regne med at noen vil satse.

Etter det jeg har fått opplyst, deles poengene ut til de som er raskest fra bunnen av bakken og opp. Jeg synes det virker merkelig, og ikke som noen god ordning. Det vil oppfordre de som kjemper om klatretrøyen, men ikke om en plass i sammendraget, til å sykle rolig til bunnen av bakken, for så å satse maksimalt opp bakken.

Slik sesongen har vært, har ikke jeg noen oversikt over hvilke ryttere som er troende til å satse på etappeseiere her. Tony Martin var i alle fall en typisk tempospesialist. Men han har ikke vært noen god klatrer, så dagens tempo passer neppe for ham. Primoz Roglic og Tom Dumoulin er begge både gode på tempo og gode til å klatre. På en tempoetappe må man finne sitt eget tempo. Det bør passe en “dieselklatrer” som Tom Dumoulin, som ikke er så god på kraftige rykk og raske aksellerasjoner i bakkene, men som er god til å holde et jevnt, høyt tempo. Men alle de tre jeg nå har nevnt, sykler på samme lag. Jeg skulle gjerne sett Richie Porte vinne denne etappen, men jeg vet ikke om han er god no.

Jeg kommentere til etappe 12 stedsnavnet “Tulle”. I dag er det en lureetappe som starter i “Lure”.

Arrangørene av Tour de France har tidligere, jeg tror det var i 2012, hevdet at målstedet La Planche des Belles Filles har navn etter at dalens kvinner forsøkte å flykte fra vikingene som invaderte området på 1400-tallet. Vikingene får skylden for mye, mye mer enn de har fortjent. Vikingene har for en stor del fått sin historie skrevet av sine fiender. Jeg har aldri hørt om at de også gikk opp i fjellområdene så langt inne i Frankrike. Det er vanlig å regne at vikingtiden sluttet ca 1050. Noen vil tidfeste det mer presist og si at vikingtiden endte ved slaget ved Hastings i 1066. Vikingtiden varte i alle fall ikke til ut på 1400-tallet. I følge fransk Wikipedia har stedet navn etter en episode i 30-årskrigen i 1635, der kvinnene flyktet fra svenske soldater. Jeg holder meg til at vi kan skylde på svenskene. Nå er det denne historien arrangøren også forteller. Riktignok tidfester de det til 1636, men et år fra eller til spiller ingen rolle. Det var i alle fall damer som flyktet fra svenskene!

Under søking etter informasjon kom jeg over noe de kaller vin bleu, altså blå vin. Den lages på druene Oberlin og Kuhlmann, som begge er ukjente for meg. Man har søkt om beskyttelse for denne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Produksjonen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er neppe lett å finne den utenfor sitt lokale område. Jeg har verken sett eller smakt denne vinen. Ut fra det jeg klarer å finne ut, ser det ut som om de har fått varemerkebeskyttelse, men ikke opprinnelsesbeskyttelse. Neste gang jeg måtte være i området, vil jeg se om jeg kan smake den vinen.

Vi er i departementet Haute-Saône, i det IGP-klassifiserte vinområdet Franche-Comté Haut Saône. De produserer rød, hvit og rosévin, så mye mer har jeg ikke klart å finne ut om den vinen.

Målgang er på toppen av vosges-massivet. Områdene Alsace og Lorraine har gjennom historien vekslet mellom å høre til Frankrike og Tyskland. Vi kan ikke ta alt. Etter den fransk-tyske, eller kanskje heller fransk-prøysiske krigen i 1871 måtte Frankrike overlate Alsace og Lorraine til Tyskland. Etter første verdenskrig ble det igjen en del av Frankrike. Det var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke annektert. Toppen, omtrent der rytterne går i mål, var fra 1871 til 1918 grensen mellom Frankrike og Tyskland.

Skal vi finne interessant vin, må vi trille ned på andre siden og dra litt nordover, til Alsace. Jeg vil ikke gå i detaljer, det får vente til touren en gang går gjennom Alsace. Men når vi først er på disse kanter, kan vi ta en liten tur.

Det er fint å sykle i Alsace, og det går utmerket godt å kombinere sykkelturer med besøk hos vinprodusenter, vinsmaking osv.

Colmar er et utmerket utgangspunkt om du vil kombinere sykkel og vin i Alsace. Ved å ha Colmar som base, kan du ta mange dagsturer ut i vinområdene.

Med vakre Colmar som utgangspunkt, kan man finne mange små og romantiske byer med gode vinprodusenter.

Alsace ligger lenger sør enn Rheingau og Mosel. Derfor modnes druene bedre, og man har ikke hatt det samme problemet med manglende sukker som lenger nord, og man har produsert tørr riesling lenger enn man har gjort i Tyskland. Etter at jeg gikk lei den halvtørre, tyske vinen, valgte jeg stort sett Alsace når jeg skulle ha riesling. Men nå har også tyskerne lært å lage tørre viner. Jeg er i ferd med å gjenoppdage den tyske vinen.

I Alsace lages det også mye hvitvin av Pinot Gris, og ikke minst av Gewurztraminer, som er en blomstrende og særpreget vin . De lager også noe rødvin av Pinot Noir, og en utmerket Crémant d’Alsace.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.