Les vins du Tour de France 2020. 20. etappe: Lure > La Planche des Belles Filles

Det ble nok en dag hvor det er dej­lig å være dansk. Det var nok en flott sei­er av Søren Kragh Ander­sen. Jeg skul­le så gjene ha sett Edvald Boa­sson Hagen i tet­grup­pen. Men han er dess­ver­re ikke hva han en gang var.

I dag skal alt avgjø­res. Det er en 36 km tempo­etap­pe, som avslut­ter opp La Plan­che des Bel­les Fil­les. Jeg har skre­vet før at jeg kan more meg over steds­navn, som Tul­le som vi har vært inn­om tid­li­ge­re. I dag star­ter etap­pen fra Lure, og det er ikke noe tull — det­te er ingen lure­etap­pa.

Det­te har på så man­ge måter vært en mer­ke­lig Tour de Fran­ce, ikke bare på grunn av korona­pan­de­mi­en. Etap­pe­ne lig­ner i alle fall ikke på noe jeg kan hus­ke. Sli­ke lan­ge ritt avgjø­res i fjel­le­ne og på tempo­etap­pe­ne. Det er på dis­se etap­pe­ne det er mulig å vin­ne tid. Man kan tape tid på and­re etap­per, f.eks. ved å kom­me på feil side hvis fel­tet split­tes i side­vind. Det har vært mye fjell i årets utga­ve av Touren. Men det­te er førs­te og enes­te tempo­etap­pe. Og det er atpå til en klatre­tem­po. Pro­fi­len er slik:

Jens Voigt kal­te en gang sli­ke tempo­etap­per for “semi rest-day”. De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må sat­se mak­si­malt. Noen typis­ke tempo­spe­sia­lis­ter har ambi­sjo­ner om etappe­sei­er. På en indi­vi­du­ell tem­po er alle over­latt til seg selv. Hjelpe­ryt­ter­ne kan ikke hjel­pe sine kap­tei­ner, og har selv ikke så mye å syk­le for. Deres opp­ga­ve er stort sett å kom­me gjen­nom på ansten­dig vis og innen­for tids­gren­sen. I år skil­ler det vet start bare 2 poeng på klatre­trøy­en. Dagens tempo­etap­pe avslut­tes opp det som er klas­si­fi­sert som en første­ka­te­go­ri stig­ning. Her skal det deles ut ti klatre­po­eng til vin­ne­ren, og der­et­ter 8, 6, 4, 2 og 1 til de fem nes­te. Så her må vi reg­ne med at noen vil sat­se.

Etter det jeg har fått opp­lyst, deles poen­ge­ne ut til de som er ras­kest fra bun­nen av bak­ken og opp. Jeg synes det vir­ker mer­ke­lig, og ikke som noen god ord­ning. Det vil opp­ford­re de som kjem­per om klatre­trøy­en, men ikke om en plass i sam­men­dra­get, til å syk­le rolig til bun­nen av bak­ken, for så å sat­se mak­si­malt opp bak­ken.

Slik seson­gen har vært, har ikke jeg noen over­sikt over hvil­ke ryt­te­re som er tro­en­de til å sat­se på etappe­sei­ere her. Tony Mar­tin var i alle fall en typisk tempo­spe­sia­list. Men han har ikke vært noen god klat­rer, så dagens tem­po pas­ser nep­pe for ham. Pri­moz Rog­lic og Tom Dumou­lin er beg­ge både gode på tem­po og gode til å klat­re. På en tempo­etap­pe må man fin­ne sitt eget tem­po. Det bør pas­se en “die­sel­klat­rer” som Tom Dumou­lin, som ikke er så god på kraf­ti­ge rykk og ras­ke aksel­le­ra­sjo­ner i bak­ke­ne, men som er god til å hol­de et jevnt, høyt tem­po. Men alle de tre jeg nå har nevnt, syk­ler på sam­me lag. Jeg skul­le gjer­ne sett Richie Por­te vin­ne den­ne etap­pen, men jeg vet ikke om han er god no.

Jeg kom­men­te­re til etap­pe 12 steds­nav­net “Tul­le”. I dag er det en lure­etap­pe som star­ter i “Lure”.

Arran­gø­re­ne av Tour de Fran­ce har tid­li­ge­re, jeg tror det var i 2012, hev­det at mål­ste­det La Plan­che des Bel­les Fil­les har navn etter at dalens kvin­ner for­søk­te å flyk­te fra vikin­ge­ne som inva­der­te områ­det på 1400-tal­let. Vikin­ge­ne får skyl­den for mye, mye mer enn de har for­tjent. Vikin­ge­ne har for en stor del fått sin his­to­rie skre­vet av sine fien­der. Jeg har ald­ri hørt om at de også gikk opp i fjell­om­rå­de­ne så langt inne i Frank­ri­ke. Det er van­lig å reg­ne at viking­ti­den slut­tet ca 1050. Noen vil tid­fes­te det mer pre­sist og si at viking­ti­den end­te ved sla­get ved Has­tings i 1066. Viking­ti­den var­te i alle fall ikke til ut på 1400-tal­let. I føl­ge fransk Wiki­pe­dia har ste­det navn etter en epi­so­de i 30-års­kri­gen i 1635, der kvin­ne­ne flyk­tet fra svens­ke sol­da­ter. Jeg hol­der meg til at vi kan skyl­de på svens­ke­ne. Nå er det den­ne his­to­ri­en arran­gø­ren også for­tel­ler. Rik­tig­nok tid­fes­ter de det til 1636, men et år fra eller til spil­ler ingen rol­le. Det var i alle fall damer som flyk­tet fra svens­ke­ne!

Under søking etter infor­ma­sjon kom jeg over noe de kal­ler vin bleu, alt­så blå vin. Den lages på dru­ene Ober­lin og Kuhl­mann, som beg­ge er ukjen­te for meg. Man har søkt om beskyt­tel­se for den­ne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er nep­pe let­te å fin­ne den uten­for sitt loka­le områ­de. Jeg har ver­ken sett eller smakt den­ne vinen. Ut fra det jeg kla­rer å fin­ne ut, ser det ut som om de har fått vare­merke­be­skyt­tel­se, men ikke opp­rin­nel­ses­be­skyt­tel­se. Nes­te gang jeg måt­te være i områ­det, vil jeg se om jeg kan sma­ke den vinen.

Vi er i depar­te­men­tet Hau­te-Saô­ne, i det IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­det Fran­che-Com­té Haut Saô­ne. De pro­du­se­rer rød, hvit og rosé­vin, så mye mer har jeg ikke klart å fin­ne ut om den vinen.

Mål­gang er på top­pen av vos­ges-mas­si­vet. Områ­de­ne Alsa­ce og Lor­rai­ne har gjen­nom his­to­ri­en veks­let mel­lom å høre til Frank­ri­ke og Tysk­land. Vi kan ikke ta alt. Etter den fransk-tys­ke, eller kan­skje hel­ler fransk-prøy­sis­ke kri­gen i 1871 måt­te Frank­ri­ke over­late Alsa­ce og Lor­rai­ne til Tysk­land. Etter førs­te ver­dens­krig ble det igjen en del av Frank­ri­ke. Det var okku­pert av Tysk­land under and­re ver­dens­krig, men ikke annek­tert. Top­pen, omtrent der ryt­ter­ne går i mål, var fra 1871 til 1918 gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Tysk­land.

Skal vi fin­ne inter­es­sant vin, må vi tril­le ned på and­re siden og dra litt nord­over, til Alsa­ce. Jeg vil ikke gå i detal­jer, det får ven­te til touren en gang går gjen­nom Alsa­ce. Men når vi først er på dis­se kan­ter, kan vi ta en liten tur.

Det er fint å syk­le i Alsa­ce, og det går utmer­ket godt å kom­bi­ne­re syk­kel­tu­rer med besøk hos vin­pro­du­sen­ter, vin­sma­king osv.

Col­mar er et utmer­ket utgangs­punkt om du vil kom­bi­ne­re syk­kel og vin i Alsa­ce. Ved å ha Col­mar som base, kan du ta man­ge dags­tu­rer ut i vin­om­rå­de­ne.

Med vak­re Col­mar som utgangs­punkt, kan man fin­ne man­ge små og roman­tis­ke byer med gode vin­pro­du­sen­ter.

Alsa­ce lig­ger len­ger sør enn Rhein­gau og Mosel. Der­for mod­nes dru­ene bed­re, og man har ikke hatt det sam­me pro­ble­met med mang­len­de suk­ker som len­ger nord, og man har pro­du­sert tørr ries­ling len­ger enn man har gjort i Tysk­land. Etter at jeg gikk lei den halv­tør­re, tys­ke vinen, valg­te jeg stort sett Alsa­ce når jeg skul­le ha ries­ling. Men nå har også tys­ker­ne lært å lage tør­re viner. Jeg er i ferd med å gjen­opp­da­ge den tys­ke vinen.

I Alsa­ce lages det også mye hvit­vin av Pinot Gris, og ikke minst av Gewurz­tra­mi­ner, som er en blomst­ren­de og sær­pre­get vin . De lager også noe rødvin av Pinot Noir, og en utmer­ket Cré­mant d’Alsace.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email