For en avslutning, for et drama og for en syklist! Jeg hadde ikke trodd at de skulle bli en så spennende avslutning. Tadej Pogacar har ennå ikke fylt 22, han fyller 22 i morgen, mandag. I så ung alder vinner han gårsdagens tempoetappe og selveste Tour de France, og når han vinner i så ung alder får han også den hvite ungdomstøryen. Som om ikke det var nok, vant han også klatretrøyen. Jeg har ikke hele Tour de France historien i hodet, men jeg har forstått det slik at han er den yngste vinneren. Nå mangler det bare at laget, UAE, kroner det hele med at Alekxander Kristoff vinner dagens etappe i Paris.

Primož Roglic har også gjort en formidabel innsats. Jeg merket meg at han etter å ha innsett nederlaget, var en av de første til å gratulere Tadej Pogacar. Jeg har ikke gransket opptak av dette. Men for meg så ikke dette ut til å være en høflighetsgratulasjon. Det så faktisk ut som en hjertlig gratulasojn, hvor han i nederlagets øyeblikk var i stand til å gjlede seg over sin unge landsmanns suksess.

Nå er det finalen i Paris. Alt er i praksis avgjort, bortsett fra spurternes prestisjeoppgjør om å vinne denne etappen, antageligvis det gjeveste en spurter kan vinne.

Avslutningen i Paris er tradisjon, og “la même procédure que chaque année”. Etappen starter et sted utenfor Paris, og den er realtivt kort: 122 km, som er mer enn langt nok for de fleste av oss. For noen år siden ble avslutningsetappen kortet ned fra vanlig etappelengde, slik at paradedelen av etappen ble kortere. Det er hyggelig å se rytterne skåle i champagne, sykle i fotovennlige formasjoner, osv. Men det er greit at dette ikke varer for lenge. Selve konkurransen starter når de kommer inn på Rue de Rivoli, og de sykler 10 runder opp Champs Elysses til Etoile (Triumfbuen), ned igjen til Place de la Concorde, rundt og under Tuileriparken, opp til der hvor det står en statue av Jean d’Arc, og inn igjen på samme runden i Rue de Rivoli.

Continue reading Les vins du Tour de France 2020. 21. etappe: Mantes-la-Jolie > Paris Champs-Élysées →