Les vins du Tour de France 2020. 21. etappe: Mantes-la-Jolie > Paris Champs-Élysées

For en avslutning, for et drama og for en syklist! Jeg hadde ikke trodd at de skulle bli en så spennende avslutning. Tadej Pogacar har ennå ikke fylt 22, han fyller 22 i morgen, mandag. I så ung alder vinner han gårsdagens tempoetappe og selveste Tour de France, og når han vinner i så ung alder får han også den hvite ungdomstøryen. Som om ikke det var nok, vant han også klatretrøyen. Jeg har ikke hele Tour de France historien i hodet, men jeg har forstått det slik at han er den yngste vinneren. Nå mangler det bare at laget, UAE, kroner det hele med at Alekxander Kristoff vinner dagens etappe i Paris.

Primož Roglic har også gjort en formidabel innsats. Jeg merket meg at han etter å ha innsett nederlaget, var en av de første til å gratulere Tadej Pogacar. Jeg har ikke gransket opptak av dette. Men for meg så ikke dette ut til å være en høflighetsgratulasjon. Det så faktisk ut som en hjertlig gratulasojn, hvor han i nederlagets øyeblikk var i stand til å gjlede seg over sin unge landsmanns suksess.

Nå er det finalen i Paris. Alt er i praksis avgjort, bortsett fra spurternes prestisjeoppgjør om å vinne denne etappen, antageligvis det gjeveste en spurter kan vinne.

Avslutningen i Paris er tradisjon, og “la même procédure que chaque année”. Etappen starter et sted utenfor Paris, og den er realtivt kort: 122 km, som er mer enn langt nok for de fleste av oss. For noen år siden ble avslutningsetappen kortet ned fra vanlig etappelengde, slik at paradedelen av etappen ble kortere. Det er hyggelig å se rytterne skåle i champagne, sykle i fotovennlige formasjoner, osv. Men det er greit at dette ikke varer for lenge. Selve konkurransen starter når de kommer inn på Rue de Rivoli, og de sykler 10 runder opp Champs Elysses til Etoile (Triumfbuen), ned igjen til Place de la Concorde, rundt og under Tuileriparken, opp til der hvor det står en statue av Jean d’Arc, og inn igjen på samme runden i Rue de Rivoli.

Koronapandemien har gjort at jeg ikke har fått besøkt Paris i år, men ut fra bilder jeg har sett er Rue de Rivoli nå en nærmest bilfri sykkelgate. I Paris har man som ett koronatiltak satset mer på sykkel. Noe slikt har vi dessverre ikke sett i Norge. Men nok om det.

Startstedet for avslutningsetappen varierer. I dag starter etappen i Mantes-la-Jolie, vest for Paris og har kurs øst-syd-øst, slik at den går litt syd for Paris, før den dreier inn mot Paris og de avsluttende rundene.

Île de France, som er regionen Paris er en del av, er ikke først og fremst kjent for sin vin, for å si det forsiktig. Men noe vin dyrkes det også her. Det er for det meste små produsenter, og vinene er ofte mest en kuriositet.

Det meste av avslutningsetappen går i departementet Yvelines, før den kommer inn til Paris. Selve Paris er det som ligger innenfor ringveien Peripherique. Forstedene utenfor ligger i andre departementer. Vin fra Yvelines fikk IGP-status i februar 2020. Det er tre hektar i Davron som har fått denne statusen, om jeg har oppfattet det rett. Dagens etappe passerer dette området etter ca 20 km, 6-7 km etter dagens eneste kategoriserte stigning. I Davron dyrkes merlot, pinot noir, chardonnay og chenin. 2020-årgangen vil bli den første vinen herfra med IGP-status.

Syklistene skal forbi Versailles, og da kan vi ta med vin dyrket i Versailles hager. Om jeg har forstått det rett, så er vinstokkene plantet i det som var Marie Antoinettes hager. Det dyrkes Merlot. Den første vinen herfra, i alle fall i moderne tid, ble tappet i 2006. Men det er bare to mål vinmark. I 2006 ble det produsert ca 200 flasker á 50 cl. Jeg tror dette er en vin som det er vanskelig å få tak i, og jeg vil anta kuriositetsfaktoren gjør at den er veldig overpriset i forhold til vinkvaliteten.

Holder vi oss til kjente viner, er det champagne som er Paris’ vin. Vinmarkene i Champagne begynner ca 50 km øst for Paris.

Champagne produseres av tre druer. To røde: Pinot Noir og Pinot Meunier, og en hvit: Chardonnay. Pinot Noir og Chardonnay regnes som de edle av disse druene. Pinot Meunier tåler kulde bedre, og dyrkes særlig i Vallé de Marne, hvor det kan være ganske kjølig. De to byene Reims og Épernay blir ikke enige om hvilken av dem som er den egentlige champagnehovedstaden. Jeg skal ikke ta stilling i akkurat det spørsmålet. Montagne de Reims, som ligger mellom de to byene, er hovedområdet for dyrking av pinot noir.

Côte des Blancs, syd for Epernay, er hovedområdet for chardonnay.

Fargen sitter i drueskallene. Hvis man siler vekk skallene før gjæringen, får man en hvit vin, selv om den er laget av røde druer. En champagne laget bare med hvite druer, altså chardonnay, kalles en blanc de blancs. En vin laget bare av røde, eller svarte druer, kalles Blanc de noirs, hvit av svarte. Det kan være både Pinot Noir og Pinot Meunier, men som regel vil det være Pinot Noir. Sammenligner man en blanc de noirs med en blanc de blancs, kjenner man at det i blanc de noirs er en smak av røde bær. En blanc de blancs er vanligvis friskere og lettere.

I Champagne er det vanlig å produsere alt som en hvit vin, både av røde og hvite druer. Rosé champagne lages vanligvis ved at det tilsettes litt rød vin i den hvite vinen. Vinen gjæres som en stille vin, og lagres med gjærrestene (sur lie) i minst 15 måneder, ofte lenger. Den tilsettes så litt søt druemost, og gjærer på nytt i flaskene. Det er dette som gir kullsyre og bobler i vinen. Når den er ferdig gjæret, vendes og roteres flaskene langsomt, slik at de til slutt står med toppen ned, og alle gjærrester samler seg som en propp i halsen. Denne fryses ned, flasken åpnes og proppen skytes ut, flasken etterfylles med litt most (eller kanskje vin, jeg er faktisk ikke sikker), før den korkes med den kjente champagnekorken, etiketteres og lagres ytterligere en stund, før den er klar til å sendes ut på markedet.

De fleste champagner er en cuvée, en blanding av viner laget på de tre druene. Å lage en god cuvée krever erfaring og dyktighet. Man blander stille viner, og man må kunne forutse hvordan vinen vil være etter å ha gjæret en gang til og har fått bobler, og litt høyere alkoholstyrke.

Mange av de store champagnehusene kjøper druer fra ulike drueprodusenter, og de har som mål at deres cuvée skal smake mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chandon Brut Imperial skal smake som Moët & Chandon Brut Imperial, uavhengig av i hvilket år den er produsert. Årgangschampagne produseres bare i særlig gode år.

Det produseres også en stille vin i Champagne, Coteaux Champenois. Jeg kjøpte en gang en hvit Coteaux Champenois laget av chardonnay. Det blir sannsynligvis med denne ene gangen. Vinen var god den, men altfor dyr — ca 450 kr for en flaske. Man kan få en mye bedre chardonnay til 450 kr.

Vi har de senere årene sett en trend hvor drueprodusentene vil lage deres egen vin, den samme utviklingen som vi har sett i mange andre vinområder. Jeg henter er inn en uttalelse fra Olivier Jullien, en av de ledende vinprodusentene i Languedoc: Når man har gjort alt hva man kan for å dyrke druer av best mulig kvalitet, da vil man ikke se at de blandes med druer fra andre produsenter. Denne trenden er mest tydelig i Côte du Bar, lengst syd i Champagne. Men vi ser det i hele Champagne. Det vil bli interessant å se hvordan de store champagnehusene vil bli påvirket av at noen av de fremste druedyrkerne går over til å produsere sin egen champagne.

Tour de France avsluttes vanligvis i juli, at da pleier min anbefaling å være en blanc de blancs. Den har en friskhet som gjør at den passer godt på varme sommerdager. Nå som avslutningen først er i slutten av september, kan det være grunn til å bryte den tradisjonen, og prøve en blanc de noirs. Et kooperativ som heter Mailly, som ligger i landbyen Mailly i Montagne de Reims, produserer champagne kun med druer fra Grand Crus vinmarkene i området. De har en utmerket Blanc de Noirs. Til å være en grand cru champagne er den relativt rmelig, den koster 460 kr på Vinmonopolet.

Vi avslutter dette merkelige årets utgave av Tour de France her. Men vi møtes snart igjen “i Italia” når et enda mer forsinket Giro d’Italia starter 3. oktober.

Jeg håper at vi i 2021 i alle fall vil være nærmere en normaltilstand, med Tour de France i hovedsak i juli. Planen var i utgangspunktet at Touren skulle starte i København. Men det var noe med et utsatt OL og EM i fotball eller noe slikt, som gjorde at dette ville bli vanskelig for København. Starten i København er defor utsatt til 2022, mens starten i 2021 vil være i Brest i Bretagne. Touren for 2021 skal presenteres 29. oktober. Det vi vet er at Bretagne ikke er noe vinområde, så det kommer til å bli øl og cider til starten av Tour de France 2021. I sin presentasjon av Brest og Bretagne som Grand Depart 2021 skriver Tour de France at det sies at når det blåser er det ingen som navigerer uværet bedre enn bretonerne.

I Bretagne snakker noen, men stadig færre bretonsk, som er et keltisk språk. Det kommer vi sikkert også til å komme tilbake til i 2021. Men med arrangørens utsagn om vind og navigering, synes jeg det passer å avslutte årets serie med en bretonsk sang om tre unge sjømenn som skal seile til Newfoundland, og der møter selvfølgelig igjen en dame som de har møtt før. “Tri Martolod”, her fremført av den bretonske sangeren og musikeren alan Stivell. Jeg har inntrykk av at denne har blitt en slags uoffisiell bretonsk nasjonalsang.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.