Les vins du Tour de France 2020. 21. etappe: Mantes-la-Jolie > Paris Champs-Élysées

For en avslut­ning, for et dra­ma og for en syk­list! Jeg had­de ikke trodd at de skul­le bli en så spen­nen­de avslut­ning. Tadej Poga­car har ennå ikke fylt 22, han fyl­ler 22 i mor­gen, man­dag. I så ung alder vin­ner han gårs­da­gens tempo­etap­pe og sel­ves­te Tour de Fran­ce, og når han vin­ner i så ung alder får han også den hvi­te ung­dom­støry­en. Som om ikke det var nok, vant han også klatre­trøy­en. Jeg har ikke hele Tour de Fran­ce his­to­ri­en i hodet, men jeg har for­stått det slik at han er den yngs­te vin­ne­ren. Nå mang­ler det bare at laget, UAE, kro­ner det hele med at Alekxan­der Kristoff vin­ner dagens etap­pe i Paris.

Pri­mož Rog­lic har også gjort en for­mi­da­bel inn­sats. Jeg mer­ket meg at han etter å ha inn­sett neder­la­get, var en av de førs­te til å gra­tu­le­re Tadej Poga­car. Jeg har ikke grans­ket opp­tak av det­te. Men for meg så ikke det­te ut til å være en høf­lig­hets­gra­tu­la­sjon. Det så fak­tisk ut som en hjert­lig gra­tu­la­sojn, hvor han i neder­la­gets øye­blikk var i stand til å gjle­de seg over sin unge lands­manns suk­sess.

Nå er det fina­len i Paris. Alt er i prak­sis avgjort, bort­sett fra spur­ter­nes pre­sti­sje­opp­gjør om å vin­ne den­ne etap­pen, anta­ge­lig­vis det gje­ves­te en spur­ter kan vin­ne.

Avslut­nin­gen i Paris er tra­di­sjon, og “la même procé­dure que cha­que année”. Etap­pen star­ter et sted uten­for Paris, og den er real­tivt kort: 122 km, som er mer enn langt nok for de fles­te av oss. For noen år siden ble avslut­nings­etap­pen kor­tet ned fra van­lig etap­pe­leng­de, slik at parade­de­len av etap­pen ble kor­te­re. Det er hyg­ge­lig å se ryt­ter­ne skå­le i champag­ne, syk­le i foto­venn­li­ge for­ma­sjo­ner, osv. Men det er greit at det­te ikke varer for len­ge. Selve kon­kur­ran­sen star­ter når de kom­mer inn på Rue de Rivo­li, og de syk­ler 10 run­der opp Champs Elys­ses til Etoi­le (Tri­umf­buen), ned igjen til Place de la Concor­de, rundt og under Tui­leri­par­ken, opp til der hvor det står en sta­tue av Jean d’Arc, og inn igjen på sam­me run­den i Rue de Rivo­li.

Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har fått besøkt Paris i år, men ut fra bil­der jeg har sett er Rue de Rivo­li nå en nær­mest bil­fri syk­kel­ga­te. I Paris har man som ett koro­na­til­tak sat­set mer på syk­kel. Noe slikt har vi dess­ver­re ikke sett i Nor­ge. Men nok om det.

Starts­te­det for avslut­nings­etap­pen varie­rer. I dag star­ter etap­pen i Man­tes-la-Jolie, vest for Paris og har kurs øst-syd-øst, slik at den går litt syd for Paris, før den drei­er inn mot Paris og de avslut­ten­de run­de­ne.

Île de Fran­ce, som er regio­nen Paris er en del av, er ikke først og fremst kjent for sin vin, for å si det for­sik­tig. Men noe vin dyr­kes det også her. Det er for det mes­te små pro­du­sen­ter, og vine­ne er ofte mest en kurio­si­tet.

Det mes­te av avslut­nings­etap­pen går i depar­te­men­tet Yve­li­n­es, før den kom­mer inn til Paris. Selve Paris er det som lig­ger innen­for ring­vei­en Peri­phe­ri­que. For­ste­de­ne uten­for lig­ger i and­re depar­te­men­ter. Vin fra Yve­li­n­es fikk IGP-sta­tus i febru­ar 2020. Det er tre hek­tar i Dav­ron som har fått den­ne sta­tu­sen, om jeg har opp­fat­tet det rett. Dagens etap­pe pas­se­rer det­te områ­det etter ca 20 km, 6–7 km etter dagens enes­te kate­go­ri­ser­te stig­ning. I Dav­ron dyr­kes mer­lot, pinot noir, char­don­nay og che­nin. 2020-årgan­gen vil bli den førs­te vinen her­fra med IGP-sta­tus.

Syk­lis­te­ne skal for­bi Ver­sail­les, og da kan vi ta med vin dyr­ket i Ver­sail­les hager. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­ke­ne plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den førs­te vinen her­fra, i alle fall i moder­ne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror det­te er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vin­kva­li­te­ten.

Hol­der vi oss til kjen­te viner, er det champag­ne som er Paris’ vin. Vin­mar­ke­ne i Champag­ne begyn­ner ca 50 km øst for Paris.

Champag­ne pro­du­se­res av tre dru­er. To røde: Pinot Noir og Pinot Meuni­er, og en hvit: Char­don­nay. Pinot Noir og Char­don­nay reg­nes som de edle av dis­se dru­ene. Pinot Meuni­er tåler kul­de bed­re, og dyr­kes sær­lig i Vallé de Mar­ne, hvor det kan være gans­ke kjø­lig. De to byene Reims og Éper­nay blir ikke eni­ge om hvil­ken av dem som er den egent­li­ge champagne­ho­ved­sta­den. Jeg skal ikke ta stil­ling i akku­rat det spørs­må­let. Mon­tag­ne de Reims, som lig­ger mel­lom de to byene, er hoved­om­rå­det for dyr­king av pinot noir.

Côte des Blancs, syd for Eper­nay, er hoved­om­rå­det for char­don­nay.

Far­gen sit­ter i drue­skal­le­ne. Hvis man siler vekk skal­le­ne før gjæ­rin­gen, får man en hvit vin, selv om den er laget av røde dru­er. En champag­ne laget bare med hvi­te dru­er, alt­så char­don­nay, kal­les en blanc de blancs. En vin laget bare av røde, eller svar­te dru­er, kal­les Blanc de noirs, hvit av svar­te. Det kan være både Pinot Noir og Pinot Meuni­er, men som regel vil det være Pinot Noir. Sam­men­lig­ner man en blanc de noirs med en blanc de blancs, kjen­ner man at det i blanc de noirs er en smak av røde bær. En blanc de blancs er van­lig­vis fris­ke­re og let­te­re.

I Champag­ne er det van­lig å pro­du­se­re alt som en hvit vin, både av røde og hvi­te dru­er. Rosé champag­ne lages van­lig­vis ved at det til­set­tes litt rød vin i den hvi­te vinen. Vinen gjæ­res som en stil­le vin, og lag­res med gjær­res­te­ne (sur lie) i minst 15 måne­der, ofte len­ger. Den til­set­tes så litt søt drue­most, og gjæ­rer på nytt i flas­ke­ne. Det er det­te som gir kull­syre og bob­ler i vinen. Når den er fer­dig gjæ­ret, ven­des og rote­res flas­ke­ne lang­somt, slik at de til slutt står med top­pen ned, og alle gjær­res­ter sam­ler seg som en propp i hal­sen. Den­ne fry­ses ned, flas­ken åpnes og prop­pen sky­tes ut, flas­ken etter­fyl­les med litt most (eller kan­skje vin, jeg er fak­tisk ikke sik­ker), før den kor­kes med den kjen­te champagne­kor­ken, eti­ket­te­res og lag­res ytter­li­ge­re en stund, før den er klar til å sen­des ut på mar­ke­det.

De fles­te champag­ner er en cuvée, en blan­ding av viner laget på de tre dru­ene. Å lage en god cuvée kre­ver erfa­ring og dyk­tig­het. Man blan­der stil­le viner, og man må kun­ne for­ut­se hvor­dan vinen vil være etter å ha gjæ­ret en gang til og har fått bob­ler, og litt høy­ere alko­hol­styr­ke.

Man­ge av de sto­re champagne­hu­se­ne kjø­per dru­er fra uli­ke drue­pro­du­sen­ter, og de har som mål at deres cuvée skal sma­ke mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al skal sma­ke som Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al, uav­hen­gig av i hvil­ket år den er pro­du­sert. Årgangs­champag­ne pro­du­se­res bare i sær­lig gode år.

Det pro­du­se­res også en stil­le vin i Champag­ne, Coteaux Champe­nois. Jeg kjøp­te en gang en hvit Coteaux Champe­nois laget av char­don­nay. Det blir sann­syn­lig­vis med den­ne ene gan­gen. Vinen var god den, men alt­for dyr — ca 450 kr for en flas­ke. Man kan få en mye bed­re char­don­nay til 450 kr.

Vi har de sene­re åre­ne sett en trend hvor drue­pro­du­sen­te­ne vil lage deres egen vin, den sam­me utvik­lin­gen som vi har sett i man­ge and­re vin­om­rå­der. Jeg hen­ter er inn en utta­lel­se fra Oli­vi­er Jul­li­en, en av de leden­de vin­pro­du­sen­te­ne i Lan­gue­doc: Når man har gjort alt hva man kan for å dyr­ke dru­er av best mulig kva­li­tet, da vil man ikke se at de blan­des med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. Den­ne tren­den er mest tyde­lig i Côte du Bar, lengst syd i Champag­ne. Men vi ser det i hele Champag­ne. Det vil bli inter­es­sant å se hvor­dan de sto­re champagne­hu­se­ne vil bli påvir­ket av at noen av de frems­te drue­dyr­ker­ne går over til å pro­du­se­re sin egen champag­ne.

Tour de Fran­ce avslut­tes van­lig­vis i juli, at da plei­er min anbe­fa­ling å være en blanc de blancs. Den har en frisk­het som gjør at den pas­ser godt på var­me som­mer­da­ger. Nå som avslut­nin­gen først er i slut­ten av sep­tem­ber, kan det være grunn til å bry­te den tra­di­sjo­nen, og prø­ve en blanc de noirs. Et koope­ra­tiv som heter Mail­ly, som lig­ger i land­byen Mail­ly i Mon­tag­ne de Reims, pro­du­se­rer champag­ne kun med dru­er fra Grand Crus vin­mar­ke­ne i områ­det. De har en utmer­ket Blanc de Noirs. Til å være en grand cru champag­ne er den rela­tivt rme­lig, den kos­ter 460 kr på Vin­mono­po­let.

Vi avslut­ter det­te mer­ke­li­ge årets utga­ve av Tour de Fran­ce her. Men vi møtes snart igjen “i Ita­lia” når et enda mer for­sin­ket Giro d’I­ta­lia star­ter 3. okto­ber.

Jeg håper at vi i 2021 i alle fall vil være nær­me­re en nor­mal­til­stand, med Tour de Fran­ce i hoved­sak i juli. Pla­nen var i utgangs­punk­tet at Touren skul­le star­te i Køben­havn. Men det var noe med et utsatt OL og EM i fot­ball eller noe slikt, som gjor­de at det­te vil­le bli vans­ke­lig for Køben­havn. Star­ten i Køben­havn er defor utsatt til 2022, mens star­ten i 2021 vil være i Brest i Bre­tag­ne. Touren for 2021 skal pre­sen­te­res 29. okto­ber. Det vi vet er at Bre­tag­ne ikke er noe vin­om­rå­de, så det kom­mer til å bli øl og cider til star­ten av Tour de Fran­ce 2021. I sin pre­sen­ta­sjon av Brest og Bre­tag­ne som Grand Depart 2021 skri­ver Tour de Fran­ce at det sies at når det blå­ser er det ingen som navi­ge­rer uvæ­ret bed­re enn bre­to­ner­ne.

I Bre­tag­ne snak­ker noen, men sta­dig fær­re bre­tonsk, som er et kel­tisk språk. Det kom­mer vi sik­kert også til å kom­me til­ba­ke til i 2021. Men med arran­gø­rens utsagn om vind og navi­ge­ring, synes jeg det pas­ser å avslut­te årets serie med en bre­tonsk sang om tre unge sjø­menn som skal sei­le til New­found­land, og der møter selv­føl­ge­lig igjen en dame som de har møtt før. “Tri Mar­to­lod”, her frem­ført av den bre­tons­ke san­ge­ren og musi­ke­ren alan Sti­vell. Jeg har inn­trykk av at den­ne har blitt en slags uof­fi­si­ell bre­tonsk nasjo­nal­sang.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email