Henrik Asheims våte drøm om å spre det glade budskap gjennom opptak av forelesninger

Forsk­nings- og høy­ere utdan­nings­mi­nis­ter Hen­rik Asheim har under pre­sen­ta­sjon av utkast til nytt parti­pro­gram for Høy­re lagt fram drøm­mer om at opp­tak av alle fore­les­nin­ger skal gjø­re fritt til­gjen­ge­lig på net­tet. Slik skal han spre kunn­skap og de gla­de bud­skap til fol­ket. Vi som har levd en stund har sett det­te man­ge gan­ger før, i uli­ke for­kled­nin­ger. New skin for the old cere­mo­ny.

Går vi til­ba­ke til 1990-tal­let var “fjern­un­der­vis­ning” det man skul­le sat­se på. Man skul­le kun­ne sit­te i hver sin avkrok og føl­ge under­vis­ning på uni­ver­si­tets­nivå. Nå had­de vi en form for fjern­un­der­vis­ning len­ge før det­te. Det kal­les lære­bø­ker. Det var også brev­sko­ler, men ikke på uni­ver­si­tets­nivå. I Stor­bri­tan­nia har man len­ge hatt Open Uni­ver­sity. Men vi har ikke hatt noe til­sva­ren­de i Nor­ge.

Tek­no­lo­gi­en gjor­de sitt inn­tog, og det kom sta­dig nye kles­drak­ter som den­ne fjern­un­der­vis­nin­gen kun­ne ifø­res. Noen hus­ker kan­skje Jag­lands etter­ut­dan­nings­re­form. Den falt også gans­ke flatt til jor­den.

MOOC fikk en entu­si­as­tisk mot­ta­gel­se, helt til man for­søk­te det i prak­sis. Vel­dig man­ge var inter­es­sert, svært få gjen­nom­før­te og nes­ten ingen tok eksa­men. Det var dyrt å pro­du­se­re, og ga i prak­sis ingen resul­ta­ter.

Con­ti­nue read­ing Hen­rik Asheims våte drøm om å spre det gla­de bud­skap gjen­nom opp­tak av fore­les­nin­ger

Fuck politiet. Om kameler, SIAN og Arina. Politiet og ytringsfrihet

Halv­par­ten av vold­tekts­sa­ke­ne lig­ger minst en måned uten etter­forsk­ning”, var en av nyhe­te­ne jeg våk­net til i dag (som har blitt til i går innen det­te pub­li­se­res). Vi har også nylig sett at poli­ti­et har brukt sto­re res­sur­ser på å beskyt­te eks­tre­mis­te­ne i SIAN. De hev­der at de beskyt­ter ytrings­fri­he­ten. Vi kun­net nylig lese at 16 år gam­le Ari­na har blitt utsatt for truse­ler etter to SIAN-kri­tis­ke kro­nik­ker. Jeg skul­le gjer­ne ha visst hva poli­ti­et gjør for å beskyt­te Ari­nas ytrings­fri­het. Hen­nes ytrings­fri­het er minst like vitig som SIANs ytrings­fri­het.

I Kris­tian­sand har rap­pe­ren som kal­ler seg Kame­len blitt dømt for blant annet å ha sagt “fuck poli­ti­et” under en kon­sert. Jeg vet ikke om det er slik at poli­ti­et ikke for­sva­rer ytrings­fri­he­ten i Kris­tian­sand, eller om det bare er slik at de ikke vil for­sva­re ytrings­fri­he­ten til rap­pe­re og and­re som poli­ti­et mis­li­ker. Dom­men fra Kris­tian­sand ting­rett, TKISA-2020–87534, er til­gjen­ge­lig fra Lov­data. Enn så len­ge er dom­men til­gjen­ge­lig på deres gra­tis­si­der.

I Kris­tian­sand bruk­te poli­ti­et sto­re res­sur­ser på å ver­ne ytrings­fri­he­ten til nyna­zis­ter, rasis­te­ne i SIAN osv. Men ytrin­ger ret­tet mot poli­ti­et, det vil man ha seg frabdt i sør­lands­byen.

Con­ti­nue read­ing Fuck poli­ti­et. Om kame­ler, SIAN og Ari­na. Poli­ti­et og ytrings­fri­het