For noen år siden hadde jeg en disputt med Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet om skilt som varsler at sykkelfelt opphører. Vi har ikke slike skilt i Norge, og Vegdirektoratet mente at det ikke var behov for dem. Kortversjonen er at Vegdirektoratet mente at de ikke har betydning for folk som kjører bil, og da synes ikke biletaten Vegdirektoratet at de er nødvendige.

Det er fristende å rekapitulere hovedpunktene i denne historien. Etter at jeg hadde skrevet om dette og en del andre sykkelspørsmål på min blogg, tok daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Håkon Haugli kontakt. Han ønsket å ta opp noen spørsmål som gjaldt sykkel. Vi møttes til en kopp kaffe i Stortingsrestauranten, og diskuterte sykkelpolitikk, blant annet dette at vi manglet slike skilt, og vi hadde en del epostkorrespondanse. Håkon Haugli stilte så et skriftlig spørsmål til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Når vi vanlige folk spør Samferdselsdepartementet eller Vegdirektoratet, blir vi ofte ignorert, selv om de har plikt til å svare. De har dog bare plikt til å svare på direkte henvendelser. Ikke på bloggkommentarer og twittermeldinger. Men når en stortingsrepresentant stiller spørsmål til en statsråd, da må statsråden svare.

Samferdselsministeren gjorde som statsråder gjør. Hun satte sitt embetsverk i sving for å utarbeide et svar, og de sendte saken til en underliggende etat, i dette tilfellet Vegdirektoratet. Vegdirektoratet sa at de hadde vurdert spørsmålet, om hadde kommet til at det ikke var behov for slike skilt, og det var dette svaret samferdselsministeren ga. Jeg sendte da en henvendelse både til Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet og ba om å få denne vurderingen. Det kom ikke noe svar. Først da jeg purret Samferdselsedepartementet, og de instruerte Vegdirektoratet om at de skulle svare, kom det et svar. Realiteten var at de ikke hadde vurdert noe som helst, bare grepet et standpunkt rett ut av løse luften.

De som har ansvaret for skilting langs våre veier, har for lengst demonstrert at Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet og samferdselsministeren tok feil. Vi ser stadig denne type tulleskilt som sier at sykkelfelt opphører.

Problemet med slike skilt er at de ikke er gyldige som trafikkskilt, og følgelig ikke har noen rettslig virkning. Et av de mer håpløse eksemplene på slik tulleskilting, kan vi nå se i Bygdøy Allé. Her ser vi skiltet. Men det skiltet opphever ikke sykkelfeltet.

Noen meter lenger borte kommer et nytt skilt som forteller at det er sykkelfelt. Og det er merket sykkelfelt. Selv om tulleskiltet skulle noen virkning, oppheves den virkningen når det kommer nytt skilt som sier at det er sykkelfelt.

I trafikkreglene § 1 bokstav g er sykkelfelt definert slik:

“g) Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.”

Det er skiltet sykkelfelt med det offentlige skiltet som sier at det er sykkelfelt, og det er merket sykkelfelt. Altså er det sykkelfelt etter trafikkreglene, uansett hva dette tulleskiltet måtte si. Om tulleskiltet hadde stått etter sykkelfeltskiltet, ville det like fullt vært sykkelfelt på strekning. Tulleskiltene opphever ingen ting.

At det er sykkelfelt betyr blant annet at det ikke er tillatt å kjøre bil der. Hvis noen ville ha anmeldt bilister for å kjøre i sykkelfeltet, ville ganske sikkert politiet i Oslo dikte opp sine egne, “selvforklarende” trafikkregler som sier at det selvfølglig er lov å kjøre bil der. Om en syklist skulle stå på sin rett og holde seg i sykkelfeltet slik at bilister ikke kommer forbi, slik jeg pleier å gjøre her, vil nok politiet heller komme trekkende med vegtrafikkloven § 3, og gi bot for at man som syklist unødig hindrer trafikken. For politet er som kjent trafikk=biltrafikk. Biltrafikken er hellig for politiet i Oslo, og skal ikke hindres. Men sin forferdelige dom i saken om Mosseveimannen, har Høyesterett også sagt at man som syklist ikke har rett til å følge trafikkreglene, hvis det hindrer de hellige bilistene.

Det er behov for en gjennomgang av trafikkregler som gjelder for som sykler, skiltregler og ikke minst skiltpraksis.