Les vins du Tour de France 2020. 16. etappe: La Tour-du-Pin > Villard-de-Lans

Så ble det nok en etappe med dobbelt slovensk. Etappen var en maktdemonstrasjon av Jumbo Visma. Når de har igjen fem ryttere til det gjenstår ca ni km, og de har med tre blant topp 12 i mål på en etappe som dette, da blir det ikke lett å slå dem. Egan Bernal er i praksis ute av kampen om å vinne Touren. Jeg liker å se at Richie Portehan igjen er tilbake blant de beste, etter de uhell han har vært utsatt for.

Etter andre hviledag er det ingen “kjære mor”. Nå er det rett inn i fjell. Riktignok ikke de hardeste, men det blir ikke mye oppvarming før det braker løs. Jeg regner med at noen vil gå rett i brudd, og det vil bli kamp fram til mellomsprinten, først og fremst mellom Decueninick Quick-Step og Bora Hansgrohe. Peter Sagan vil jakte på poeng. Om Sam Bennett ikke henger helt med på en litt kupert etappe fram mot mellomsprinten, vil laget sende fram andre som skal hindre at Peter Sagan tar de poengene. Touren er på ingen måte avgjort. Som Tadej Pogacar sa etter sin triumf på søndag: “At the moment, Roglic seems unstoppable. But today Bernal cracked and maybe one day myself or Primoz will crack too. There are still a lot of opportunities ahead.”

Som jeg har vært innom flere ganger, er det alltid en utfordring for oss som leter etter vin, når syklistene skal inn i fjellene. Skjønt Alpene er ikke like vanskelig som Pyreneene. Det produseres ikke vin i fjellene. Men i Alpene er det daler, og i en del av disse dalene produseres det vin. Vinen produseres typisk i sydvendte skråninger med et gunstig mikroklima.

Continue reading Les vins du Tour de France 2020. 16. etappe: La Tour-du-Pin > Villard-de-Lans

Les vins du Tour de France 2020. 15. etappe: Lyon > Grand Colombier

I går var det godt å være dansk i Danmark. Søren Kragh Andersen vant på det jeg synes er den stiligste måten å vinne på: Ved å sykle fra feltet og vinne solo. Han kan nok takke de andre lagenes nøling for at han lyktes. Man kunne nok undre seg over Sunwebs taktikk underveis. Men de vant, og da er ikke det noe å diskutere.

No ser et atter slike fjell og dalar. I dag er det 175 km fjelletappe. Profilen på etappen er interessant.

Vi får antageligvis to etapper i en i dag. Litt mer enn den første halvdelen er helt flat, og mellomsprinten kommer etter 58 km. Vi må regne med en kamp mellom spurtlagene fram til mellomsprinten. Da har de gjort jobben sin, og går nok de inn i et slags survival modus, og sammenlagtlagene overtar for å holde farten til den første av de to førsekategori stigningen, der kampen om etappeseier og plassen i sammendraget begynner. Det hele avgjøres på den avluttende utenforkategori stigningen. Her blir det knallhard kamp mellom sammenlagtkanonene og noen klatrespesialister.

I innledningen til denne serien skrev jeg at 2020 er “året det var så bratt”. Vi gjør oss i dag ferdig med den andre uken. Touren startet med en etappe i den sydlige delen av Alpene, deretter var det en hard etappe i Massif Central opp til Mont Aigoual, så var det en mellometappe før to etapper i Pyreneene. Så var det et par flate eller relativt flate etapper, før en hard etappe til Puy Mary Cantal. Så en halvhard etappe til Lyon, før dagens etappe som avluttes i Jurafjellene. Og rytterne har ennå ikke kommet til Alpene. Etter Alpene skal de også en tur innom Vosges-massivet, før finalen i Paris. De er innom alle fjellmassivene i Frankrike i løpet av denne touren, kanskje med unntak for Ardennene om vi regner dette området som et fjellmasiv.

Vi starter der vi endte i går: I Lyon. Så vidt jeg vet var Lyon den første byen som plasserte ut bysykler. De siste gangene jeg har vært i Lyon har jeg vært på sykkeltur, og har hatt min egen sykkel. Så jeg har ikke hatt behov for bysyklene. Sist jeg så bysyklene var de av samme type som de som de hadde i Paris. I Paris har de nå byttet ut de syklene, men status i Lyon kjenner jeg ikke.

Jeg syklet noe av den strekningene rytterne skal sykle i dag, men i motsatt retning sommeren 2016, da jeg syklet sykkelruten ViaRhôna. Det er en tur jeg kan anbefale. Man kan starte i Geneve og sykle til Middelhavet, eller gjøre som jeg gjorde og starte der Rhônen starter i De sveitsiske alper.

Tilretteleggingen variere, og utvikles stadig. De fineste strekningene for en som sykler på tur, er der hvor det går egne sykkelveier, adskilt fra veier med biltrafikk.

Selv om etappen ikke følger elven, går etappen grovt sett langs Rhônen. Men om vi er langs elven Rhônen, så er vi utenfor vinområdet Rhônen. Det var slutt da vi forlot Lyon.

Vi må finne noe vin. Syd og vest for Grand Colombier finner vi det ganske ukjente vinområdet Bugey, mellom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Noen av vinene fra Bugey har ofte et geografisk navn etter navnet Bugey. .

Bugey

Vi kan starte med de vinen som bare heter Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.

Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.

Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne  denne vinen.

Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).

Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey.  Vi kan starte litt nord-vest for der de avslutter, i Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Det er en alkoholsvak musserende vin. Dette er en metode for å fremstille musserende vin som vi var innom til 7. etappe, da vi gjorde en avstikker til Gaillac.

For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer enn den vinen som bare kan kalles Bugey. Bugey-Montagnieu ligger der Rhônen gjør en sving mot nord-vest.

Jeg spoler tiden fire år tilbake, da jeg syklet denne veien langs Rhônen. I Norge er vi bortskjemt med det som kanskje er verdens beste mobilnett. Det er ikke perfekt og det er huller med dårlig dekning. Men man skal ikke langt utenfor Norge før dekningen kan bli mye dårligere, også i det vi tenker på som modenre og velutviklede land. Da jeg syklet her i 2016 hadde jeg med meg en norsk og en fransk mobiltelefon. Men dekningen var så dårlig at det ikke var noen grunn til å tenke på å bruke datakommunikasjon og internett på noen av dem. Det var ganske stressende, for jeg var kommet til den tiden på dagen da jeg begynte å lete etter et sted å overnatte. Det var ikke mulig å finne noe. Jeg fant til slutt et hotell hvor jeg ikke fant folk, men i alle fall et telefonnummer. Men jeg fikk ikke forbindelse på telefon heller. Dessuten sto det at de bare tok grupper. Jeg håpet at de i det minste kunne gi meg noen tips. Det var bare å fortsette langs den ruten jeg hadde sett meg ut, og til slutt kom jeg til en liten by hvor jeg med litt fra noen andre som var på sykkeltur, fant et hotell som hadde plass. Jeg håper mobildekningen er bedre nå.

Vi får vende tilbake til vinen. Det området som heter Virieu-le-Grand ligger i skråningen på sydsiden av Grand Colombier.

I de områdene som betegnes Roussette du Bugey lages hvitvin på druen Altesse, eller Roussette som den kalles lokalt. Dette er en drue jeg særlig forbinder med Savoie, og området for denne i Bugey er området som grenser mot Savoie.

Det er ikke lett å finne vin fra Bugey utenfor området. Jeg smakte vinen da jeg var i området for fire år siden. Når sant skal sies, fant jeg ikke noe vin jeg syntes var særlig interessant. Men det må da legges til jeg drakk vinen på ganske tilfeldig valgte restauranter. Det var ikke akkurat restauranter som satset på å vise fram det beste omådet hadde å by på. Jeg vet ikke om det finnes slike restauranter — jeg fant dem i alle fall ikke. Det var heller restauranter som serverte rimelig, lokal vin. Så stedet kan nok ha bedre vin å by på enn den jeg har smakt.

Men: Chardonnay, Gamay og Pinot Noir, det er druer som dyrkes mange steder og som gir bedre vin andre steder. Når disse er hoveddruene, får ikke vinen en stedegen karakter. Roussette du Bugey kan har mer særpreg. Men jeg må erkjenne at den har jeg ikke smakt.

Det var målgang i Culoz i 2016. Det er her etapen svinger opp til Grand Colombier. Jeg var i Culoz noen uker før Touren kom hit i 2016. De var godt forberedt.

20160624125609

På veien inn mot byen hedret man gamle sykkelhelter.

20160624130012

Dette var det nærmeste jeg kom Grand Colombier da jeg var her.

20160624130606

Damen som drev denne restauranten var stolt av bildet av seg selv sammen med Nairo Quintana, en gang han besøkte restauranten hennes. Damen viste stolt fram bildet, og jeg angrer på at jeg ikke tok bilde hav henne sammen med dette bildet.

Rhônen er grenseelv mellom departementene Ain og Savoie, og Ain og Isére. Vi skal bare krysse elven for å komme til Savoie. De årene jeg har lett etter vin langs etappene i Tout de France og Giro d’Italia har jeg oppdaget en del mindre kjente vinområder som er lite kjent med god grunn. De lager en OK, men likevel ganske ordniær vin. Bugey må jeg innrømme er et slikt område. Men det er også noen skjulte skater. Savoie er en slik skatt. Her finnes det en del lite kjent, men svært god vin. Vi krysser imidlertid ikke elven denne gangen. Det får vente til de kommende etappene.

I morgen er det hviledag, noe slitne ryttere ganske sikkert ser fram til. Vi er tilbake sammen med neste etappe, på tirsdag.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 14. etappe: Clermont-Ferrand > Lyon

Det ble en heftig etappe i går, og slikt kommer vi nok til å se mer av. Når ikke noe lag er sterkt nok til å kontrollere slik Sky har gjort de senere år, blir det mer spennende. Rittet er fortsatt ganske åpent.

Dagens etappe er 197 km lang. Tour de France har klassifisert den som flat. Vurdert ut fra profilen, er jeg ikke helt enig.

Men sammenligner vi med gårsdagens etappe, er det i alle fall ikke like heftige klatringer. Det mest spennende blir om Peter Sagan og de mer typiske spurterne som Sam Bennett henger med over den første toppen. Jeg har en mistanke om at Peter Sagan kan pønske på noen på denne etappen. Men da må laget klare å holde ham i fronten, herunder å kontrollere eventuelle brudd, og de må klare å kjøre av de mer utpregede spurterne før nedkjøringen fra den siste av de høyere toppene, som av en eller annen grunn ikke er klassifisert.

Dagens etappe starter i Clermong Ferrand, som også gårsdagens etappe var innom. Vi var innom vinområdene rundt Clermont Ferrand i går, og de er ikke så interessante at de er verdt en reprise.

Clermond Ferrand er kanskje mest kjent for produksjon av bildekk (og sykkeldekk og andre dekk): Michelin.

Hei, jeg er Michelin. Det er et dekknavn.

Mat og vininteresserte forbinder kanskje Michelin mer med deres guidebøker. Men Michelin var opprinnelig og er fortsatt en dekkprodusent. De begynte å lage sine kart og guidebøker for å få folk til å reise mer (med bil), slik at de kunne selge flere bildekk. Jeg har inntrykk av at utgivelsen av kart og guidebøker nå drives ganske adskilt fra dekkproduksjonen. Men jeg har ikke undersøkt det.

Michelin har to serier av guidebøker. Den grønne er en vanlig guidebok med severdigheter m.m. Også disse er gitt stjerner. Men det er den røde guiden med hoteller og restauranter som har blitt den mest kjente. Det finnes mange restaurantguider. Michelinguiden skiller seg fra de andre ved at den er basert på rapporter fra profesjonelle inspekttører, mens de fleste andre er basert på vurderinger fra gjester. Jeg bruker ofte den røde Michelin guiden når jeg er på reise. Den inneholder ikke bare de stjernerestaurantene som får mye omtale hver gang den nye utgaven slippes. Min erfaring er at ingen dårlige restauranter kommer inn i Michelinguiden. Også de rimeligere restaurantene som er omtalt av Michelin gir som regel god valuta for pengene.

Michelinbyen Clermont Ferrand har én restaurant med to stjerner og fire med én. Skulle jeg komme tilbake dit, vil jeg vel spise på en av dem, og håpe på at de har god, lokal vin.

Dagens etappe går fra Michelinbyen Clermont Ferrand til matbyen Lyon. Lyon ligger der elvene Rhône og Saône renner sammen, og fortsetter som Rhône. Vinmessig er Lyon på en måte plassert midt i mellom. Men siden vi har vært innom Michelin-stjerner, kan vi ta med at Lyon har fire to-stjerners og 15 en-stjerners restauranter. Paul Bocuse nylig degradert fra tre til to stjerner, noe som i alle fall Eivind Hellstrøm var svært kritisk til. De turde vel ikke å gjøre det før etter at Paul Bocuse selv var død.

Før jeg går til vinen, tar jeg også med at Lyon har en sykkeltunnel. Om jeg klarte å lese kartet riktig, går den gjennom den siste høyden som rytterne skal sykle opp på, før målgang. Syklister og gående deler sin tunnel med kollektivtrafikk, med de er adskilt med en mur. Det er en annen tunnel for biltrafikk.

Vi kommer inn til Lyon gjennom det vinområdet som heter Coteaux-du-Lyonnais. I det eneste franske vinatlase som jeg har her hjemme i Oslo, betegnes Coteaux-du-Lyonnais som en bindestrek mellom Beaujolais i nord og Rhône i syd.

Fjellet i Coteaux-du-Lyonnais er stort sett vulkansk, men det har vært mange omdanninger siden vulkanene i området var aktive. Området er delt inn i syv underområder. Men jeg har kun klart å finne ut litt om ulikheter i grunnen, uten at det har fremtått hva det eventuelt har å si for vinen i dette tilfellet. Så da graver jeg meg ikke ned i det.

For røde viner dominerer druen gamay, som er hoveddruen i Beaujolais. Vinen beskrives som ganske lett og fruktig, ikke ulike Beaujolais. Det produseres noe hvitvin av chardonnay, som også beskrives som fruktig og som skal drikkes ung.

Produksjonen er liten, så jeg tror også denne vinen er vanskelig å få tak i utenfor området. Den har nok kommet litt i skyggen av sine naboer, og ut fra beskrivelsen er det antageligvis Beaujolais som har overskygget denne vinen. Og når sant skal sies har også Baujoilas’ popularitet avtatt de senere tiårene. De hadde lenge kommersiell suksess med sin Beaujoilas Noveau. Men de klarte langt på vei å undergrave den ordentlige Beaujolais med dette som var en jippo som smakte omtrent som saft og vann. Folk drakk Beaujolais Noveau og trodde at slik er Beaujolais — og der tok de feil. Beaujolais produseres i et område nord for Lyon, på høyrebredden (vestsiden) av Saône.

Bauloias har et kvalitetshierarki. Først er det vanlig Beaujolais. Over der er det Beaujolais Village, og på toppen er det ti Beaujolais cru, med egne navn. Men all Beaujolais at beste kvalitet produseres i den nordlige delen av Beaujolais, nær grensen mot Burgund. Vi er syd for Beaujolais, så vi går ikke til den nordlige delen denne gangen.

Jeg velger heller å ta en tur sydover, til det nordligste av de klassifiserte områdene i Rhône: Côte-Rôtie.

Côte-Rôtie betyr egentlig den stekte kanten eller skråningen. Det er bratte skråninger, som gjør at de beste vinmarkene får mye sol. Guigal var en av pionerene når det gjelder å opparbeide Côte-Rôtie fra 1970-tallet. I dag har alle de store Rhône produsentene vinmarker i Côte-Rôtie.

Områdene litt innenfor den lille byen Ampuis, kjent som Côte-Brune og Côte-Blonde regnes for noen av de beste. Côte-Rôtie lages i hovedsak av syrah, men det er tillatt å ha inntil 20% viognier, som er en hvit drue, i vinen. Det kan myke opp den ganske stramme syrah-druen. Tendensen nå er å bruke stadig mindre viognier, og mye lages med 100% syrah.

Grensene for tillatt dyrkingsområde for Côte-Rôtie er visst ikke helt avklart, i alle fall om vi skal tro Hugh Johnson og Jancis Robinson. Produksjonsområdene har blitt utvidet i takt med vinens stigende popularitet, og det dyrkes nå druer også på toppen av skråningen, hvor det flater ut og druene ikke får like mye sol. Det kan da være problemer med å få tilstrekkelig modne druer.

Produksjonen er ganske liten. Jeg skrev at produksjonen av Coteaux-du-Lyonnais er liten. Men den er omtrent dobbelt så stor som produksjonen av Côte-Rôtie. Men anerkjente kvalitetsviner er gjerne i større grad tilgjengelig utenfor eget område enn mer ordinære viner, og vinen prises etter etterspørselen.

Côte-Rôtie er en ganske dyr vin, og dette er også et område hvor man bør kjenne vinmarkene hvis man vil ha den beste vinen, forutsatt at man kan og er villig til å betale for den. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner alle vinmarkene. Vinmonopolet har Côte-Rôtie som koster fra ca 470 til ca 3 000 kr per flaske. Jeg synes Côte-Rôtie er en utmerket vin til vilt. Vi pleier å spise rypebryst andre juledag, og da velger jeg gjerne en Côte-Rôtie. Men jeg går vanligvis ikke høyere opp på kvalitetsskalaen enn til Guigals “standard” Côte-Rôtie, som de pleier å ha på Gardermoen.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Innledning

Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner

Høyesterett har i sak HR-2020-1723-A forkastet anken i saken om “Mosseveimannen”, sykling i kollektivfelt på Mosseveien. Det er et sorgens kapittel for folk som sykler. Høyesterett har med denne dommen bidratt til å gjøre forholdene dårligere for folk som sykler, og til å gjøre det farligere å sykle i Norge. Som om det ikke var dårlig nok fra før. Som Henrik Alpers skriver i en kommentar i “Landevei”: “Er du syklist, har Høyesterett dømt deg nederst på den trafikale rangstigen”. Jeg er dypt skuffet over at Høyesterett kunne lande på dette resultatet.

Det er intet i det rettslige grunnlaget som tilsa at Høyesterett måtte lande på dette resultatet. Tvert imot. Dommen bærer preg av at noen har villet “ta” en frekk syklist som har beveget seg ut på motoristenes hellige grunn, og de har tøyd og strukket en lovbestemmelse på en måte som strider med tidligere praksis fra Høyesterett, for å få den til å omfatte dette tilfellet. Som jeg kommer tilbake til, så var det i beste fall tvilsomt om det han er dømt for var straffbart. Hvis det er straffbart er det ikke ført bevis for at han faktisk gjorde det han er dømt for. Dette er en dom hvor Høyesterett har tøyd jussen i strid med tidligere høyesterettspraksis, og mer enn hva som etter min vurdering er forsvarlig, for å kunne straffe en syklist som bare holdt seg helt til trafikkreglene.

Det som gjør dommen særdeles svakt ut fra en rent faglig vurdering, er at de problematiske standpunktene i dommen knapt er begrunnet. Det er nesten ingen egentlige juridiske drøftelser i dommen. Dommen er ganske enkelt en skandale.

Høyesterett har med denne dommen satt arbeidet for å fremme sykkel som transportmiddel i Norge, flere tiår tilbake. Det er viktig at samferdselsminister Knut Arild Hareide nå griper inn for å redusere skadevirkningene av dommen så langt det er mulig.

Det kan være verdt å nevne for sammenligningens skyld at den boten syklisten fikk var på størrelse med den som en ledende antibompengeaktivist fikk for bevisst å hindre trafikken. Om den boten ble frafalt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg ville ikke bli overrasket om biletaten Oslo politikammer frafaller bot mot en antibompengeaksjonist som aksjonerer med bil, men med stor iver vil straffe en som bare vil sykle fortest mulig hjem fra jobb, og følger trafikkreglene til punkt og pirkke. Det sier ikke en del om prioriteringene hos Politiet i Oslo.

Jeg skrev det meste av denne kommentaren kort tid etter at dommen var avsagt. Men jeg var så inderlig forbannet på Høyesterett at jeg måtte legge den til side. Jeg har hentet den fram igjen noen ganger, merket jeg at jeg en uke etter at dommen ble avsagt, fortsatt er like forbannet.

Før jeg vår videre, vil jeg nevne Halvard Haukeland Fredriksens utmerkede kommentar i Rett24: Sykling i kollektivfelt – etter Grøneng-dommen.

Continue reading Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Les vins du Tour de France 2020. 13. etappe: Châtel-Guyon > Puy Mary Cantal

Så ble det endelig en triumf for Marc Hirschi. Etter to ganger med nesten, er det neppe mange som ikke unner ham den seieren. Og han gjorde det virkelig med stil. Det er kanskje dagen for å feire med en Toblerone.

I dag er det en fjelletappe på 191 km. Det er til sammen syv kategoriserte stigninger, hvorav første og siste er førstekategori, de i mellom er andre- og tredjekategori. Etappen har målgang på toppen av en førstekategori stigning. Her blir det en kamp mellom lagene med sammenlagtambisjoner.

Etappen går gjennom den nord-østlige delen av Massif Central.

converted PNM file

Etter ca 20 km sykler rytterne gjennom Clermont Ferrand. Det er morgendagens startby, så jeg kommer tilbake til den i morgen.

Massif Central består for en stor del av gamle vulkaner. Det sies å være det området som har flest utdødde vulkaner.Jeg henter fram et annet utsnitt av NASAs sattellitbilde over Frankrike, som gir et inntrykk av hvordan landskapet ser ut. Her ser vi tydlige noen av vulkanformasjonene. Oppe på en slik vulkantopp er dagens målgang.

Dette med at vulkaner er utdødd, skal man aldri helt stole på. Vulkanen Eldfell på Hemaey, som er den største av øyene i Vestmannaeyjar på Island ble omtalt som utdødd, helt til den hadde utbrudd i 1973. Her er et av husene, som bare nesten ble begravd av lavaen.

Jeg tar med dette bildet av en topp av den typen de skal opp på i dag, men målgangen er ikke på denne. Dette er Puy de Dôme, og bildet er tatt fra Clermont Ferrand.

Når vi omsider kommer til et altfor forsinket Giro d’Italia (hvis det blir kjørt), vil tredje etappe (5. oktober) gå på vulkanen Etna på Sicilia, og der har den vulkanske jorden positiv innvirkning på vinproduksjonen. Det er nok altfor lenge siden noen av vulkanene av vulkanene i Massif Central har hatt utbrudd, til å få en like sterk effekt som på Etna.

Hvis vi skal finne vin langs dagens etappe, må vi lete i området rundt Clermont-Ferrand, i vinområdet Côtes-d’Auvergne. Selv om vi tar byen i morgen, satser vi på at vi da skal finne annen vin.

Dette er spredt, og består av ganske små områder rundt Clermont Ferrand, områdene er mindre enn dette kartet gir inntrykk av.

Området er delt inn i fem crus. Nord for Clermont Ferrand finner vi Madargues, Châteaugay og Chanturgue. Syd for byen finner vi Corrent og Boudes. Chanturgue ligger inne i Clermont Ferrand, og er langt på vei utradert av urbanisering. Vinmarkene ligger i de bratte skråningene på sidene av de vulkanske konene. Rødvin og rosévin lages i hovedsak av gamay, samt noe pinot noir. Det produseres noe hvitvin av chardonnay.

Varierende innslag av vulkansk stein gjør at du ulike cru har sine særpreg. Jeg kjenner denne vinen bare av ganske begrenset omtale, og gjør denne gangen ikke noe forsøk på å si noe mer om de ulike crus. Produksjonen er liten, og jeg regner med at det er vanskelig å få tak i vinen utenfor regionen.

Etappen går fra Clermont Ferrand og sydover. Noen vil ha oppdaget at jeg liker å reise med tog. Det går tog mellom Clermont Ferrand og Nîmes. Det er en svingete linje gjennom Cevennene, og det er ikke raskeste måten. Men det er en fin tur. Grunnen til at jeg var i Clermont Ferrand for to år siden, var at jeg ønsket å reise med dette toget.

Man må jobbe litt for å finne fram til dette toget. Hvis man søker på togforbindelse fra Clermont Ferrand til Nîmes, vi man stort sett få forslag om å ta toget til Lyon, og deretter ta toget til Nîmes, eventuelt videre til Montpellier som jeg ville ha valgt. Den rutene er raskere, men ikke like fin som turen gjennom Cevennene. Jeg tror også dette vil være en fin sykkeltur, på ca 350 km. Jeg ville nok ha måttet fordele den turen over 3-4 dager.

Etappen ender i området Cantal. Cantal er i kulinarisk sammenheng kjent for osten Cantal. Det er en av de eldste ostetypene i Frankrike, og har blitt produsert helt fra gallernes tid. Man fornærmer kanskje franskmenn ved å si at det er en Cheddar-type ost, for de vil nok heller si at Cheddar er en Cantal-type eller noe tilsvarende. I alle fall skal engelskmenn ha lært osteproduksjon her (eller kanskje var det noen herfra som tok med seg kunnskapen til England). Skjønt også i franske ostebøker klassifiseres den som en ost i Cheddar-familien.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 12. etappe: Chauvigny > Sarran Corrèze

Så ble det klabb og babb i spurten. Jeg har ikke gått gjennom opptak av det som skjedde i spurten. Men jeg har merket meg at både Sam Bennett og Thor Hushovd mente at reaksjonen mot Peter Sagan var for streng. Sam Bannett sa at han ville ha gjort akkurat det samme i den situasjonen. Peter Sagan tapte 43 poeng på dette, både de 30 han ville ha fått for andreplassen, og de 13 han fikk på mellomsprinten. Jeg tror ikke noen liker å vinne på den måten, og hvis sluttresultatet blir at Sam Bennett vinner den grønne trøyen med en mindre margin enn 43 poeng, vil den trøyen ha noen flekker. Men som en nå avdød kollega sa til en annen av mine kolleger, da hun holdt på avslutte sin doktoravhandling og det som alltid gjensto litt som man kunne pusse litt på: Det er bedre å komme på ball i flekkete kjole enn ikke å komme på ball i det hele tatt.

Nå skal rytterne gjennom en kupert etappe på 218 km. Den har ikke de store klatreutfordringene, men nok til at en del av spurterne vil bli hektet av. Noen av dem, f.eks. Alexander Kristoff, vil måtte være hjelperyttere, mens spurterne i lag som ikke har noen sammenlagtkandidater kan ta det rolig og spare krefter. Etappen stiger dessuten jevnt de siste 5 km, så dette er ikke noe for de typiske spurterne. En kupert etappe den andre uken i Tour de France, det er etappe hvor et brudd med “ufarlige” ryttere godt kan gå inn.

Dagens etappe går gjennom området Limousin, som for det meste er et skogsområde og ikke et vinområde. Limousin var tidligere en egen administrativ region som besto av departementene Corrèze, Creuse og Haute-Vienne. Den ble i 2014 slått sammen med Aquitaine og Poitou-Charentes til den nye regioenen Nouvelle-Aquitaine — ikke det mest fantasifulle navnet de kunne ha valgt på den nye regionen. Fra den siste etappen i Pyreneene til nå har vi holdt oss i Nouvelle Aquitaine. Innenfor den administrative regionen finner vi vinområder som Jurançon, Bordeaux, Cahors, Bergerac og flere andre, samt Cognac og store deler av produksjonsområdet for Armagnac. Så om det er lite interessant drikke langs dagens etappe, er det i alle fall en region som kan by på mye god vin, bare ikke akkurat her.

Continue reading Les vins du Tour de France 2020. 12. etappe: Chauvigny > Sarran Corrèze

Les vins du Tour de France 2020. 11. etappe: Châtelaillon-Plage > Poitiers

Så ble det Sam Bennett som skulle vinne spurten, og ta sin første etappeseier og den grønne trøyen.

I dag er de nok en flat etappe, på 167 km. Avslutningen er flat, og vinden vil neppe være like utfordrende her som på gårsdagens etappe. Det blir sannsynligvis en massespurt.

Dagens etappe går for en stor del i et slags vinmessig ingenmannsland mellom Bordeaux og Loire. Etappen starter riktignok i området for cognac, så hvis man vil kan man starte dagen med noe sterkt kan man ta et glass cognac. Rytterne forlater imidlertid cognacområdet ganske tidlig. For meg er cognac noe jeg eventuelt drikker om ettermiddagen eller kvelden (jeg drikker generelt veldig lite brennevin), ikke noe jeg starter dagen med. Så jeg kommer ikke til å starte dagen med cognac.

Continue reading Les vins du Tour de France 2020. 11. etappe: Châtelaillon-Plage > Poitiers

Les vins du Tour de France 2020. 10. etappe: Île d’Oléron Le Château-d’Oléron > Île de Ré Saint-Martin-de-Ré

I 2011 var det Norge som “eide” Tour de France, med to deltagere, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen, og fire etappeseiere, hvorav en dobbelseier. Det var da den franske sportsavisen l’Equipe begynte å skrive om “Thor de France”, skrev om disse vikingene som vant så mye og stakk av med alle damene, og de forsøkte å regne ut hvor mange seire Frankrike burde hatt hvis hver av de franske deltakerne hadde vunnet like mye som de norske. Det mest kuriøse innslaget i l’Equipe det året, i alle fall om norske sykkelryttere, var da de skrev at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen ikke kunne snakke sammen, fordi Edvald snakket lulesamisk. Hvor de hadde fått det fra, aner jeg ikke.

Apropos Edvald Boasson Hagen. I 2011 kjørte han for Sky og Bradley Wiggins var kaptein. Bradley Wiggins kræsjet på en tidlig etappe, jeg tror det var en brosteinsetappe, og brøt. Edvald fikk da muligheten til å kjøre for egne sjanser. I år har Ntt Pro Cycling Team satset på Giacomo Nizzolo, og Edvalds rolle har vært å være opptrekker for ham. Nizzolo brøt på den 8. etappen, den første i Pyreneene. Vi har sett flere ganger i sykkelsporten at den enes “død” er den andres “brød”. Kanskje får Edvald en friere og mer fremtredende rolle i laget, og vil kunne kjøre for egne sjanser.

I år er det tydeligvis Slovenias tur. Om jeg har fått det med meg riktig, er det bare to deltagere fra Slovenia i årets Tour: Primož Roglic og Tadej Pogacar. Så langt har de fått med seg to etappeseiere, hvorav en dobbel, og gul trøye. Og det er fortsatt 12 etapper igjen og vi kan få se mer til dem, i alle fall om hele Touren blir gjennomført.

I dag er det første etappe etter en hviledag, og det er alltid interessant å se hvordan rytterne har kommet seg gjennom hviledagen. Dagens etappe er flat, og går langs kysten. Noe vi kan si helt sikkert er at Benoit Cosnefroy kommer til å beholde klatretrøyen om han bare stiller til start og kommer seg til mål. På dagens etappe er det ikke én kategorisert stigning, så denne dagen deles det ikke ut noen klatrepoeng. Høydeforskjellen mellom høyeste og laveste punkt på dagens etappe er 14 meter.

Men etappen går langs kysten, noe som ofte vil kunne bety vind. Vi har mange ganger sett at sidevind kan gi splitt i feltet, senest på 7. etappe. Her vil det være viktig for lagene å posisjonere seg for ikke å komme på feil side om det skulle bli en splitt. Hvis ikke vinden kommer til å bli for avgjørende, regner jeg med at det blir en massespurt.

Vi er i et område hvor det produseres mye vin, men hvor lite av den selges som vin. Det meste av vinen destilleres til områdets hovedprodukt: Cognac. Cognac er et druebrennevin, eller brandy. I likehet med champagne har cognac ofte blitt misbrukt som en generisk betegnelse på en type produkt, i dette tilfellet brandy. Cognac er en type brandy produsert i Cognac, etter de regler som gjelder for produksjon av cognac. Mange kan lage druebrennevin, men cognac kan bare lages i Cognac, som er nærmere avgrensede deler av departementene Charente og Charente Maritime. På samme måte er det mange som lager musserende vin, men champagne kan bare lages i Champagne.

Cognac grenser i sør mot Bordeaux, eller i alle fall det vinområdet som er kjent som Bordeaux.

Hvis vi ser på kartet nedenfor over de ulike produksjonsområdene i Cognac, ser vi at vi har områdene Grande Champagne og Petite Champagne. Dette har ikke noe med vinen champagne å gjøre. Orde champagne kommer fra champs, som igjen er det samme som det latinske campania. Det betyr noe slikt som flatt, åpent landskap.

Cognac lages for det meste av druen Ugni-Blanc, som lokalt er kjent som Saint-Emillion. Det er en drue som dyrkes mange steder og er kjent under mange navn. I Italia kalles den Trebbiano. Den gir vin med høy syre, som gjør den egnet til produksjon av brandy. Vinen som er basis for cognac anses for være nærmest udrikkelig i udestillert tilstand.

Cognac destilleres to ganger i pot stills, store kobberdestilasjonsapparater.

By <a href=”//commons.wikimedia.org/wiki/User:S%C3%A9mhur” title=”User:Sémhur”>Sémhur</a> – <span class=”int-own-work” lang=”en”>Own work</span>, CC BY-SA 4.0, Link

De ulike produksjonsområdene har ulike karakteristika, som jeg ikke går gjennom nå. Grande Champagne regnes som det beste området.

Den cognacen vi kjøper er stort sett blend satt sammen av de store cognachusene. De er produsert med vin fra druer dyrket i ulike deler av Cognac, som alle har ulike egenskaper. De forsøker å holde en konsistent smaksprofil. En Hennesy skal alltid smake som en Hennesy, en Courvosier alltid som en Courvosier, osv.

Cognac må være lagret minst to år på eikefat før den slippes ut på markedet. De vanlig brukte aldersbetegnelsene er engelske, som skriver seg fra at England var det viktigste markedet for cognac.

  • V.S Very Special, eller tre stjerner er den yngste cognacen, som må være lagret i minst to år. Vi pleier å ha en flaske “kjøkkencognac” som er til bruk i maten. Da velger vi gjerne en V.S.
  • V.S.O.P. (Very Superior Old Pale) eller Reserve er en blend hvor den yngste cognacen i blandingen må være lagret i minst fire år på fat.
  • Napoléon, den yngste cognacen i blandingen må være lagret på fat i minst seks år.
  • XO (Extra Old). Her skal den yngste cognacen være minst ti år.
  • XXO (Extra Extra Old) må være minst 14 år.

Når cognacen lagres på fat, fordamper noe av den. Dette kaller man englenes andel. I byen Cognac er det en søtlig cognacduft. Det er denne “englecognacen”.

Tak og vegger i de store lagerhusene hvor cognacen lagres på fat , er gjerne helt svarte. Det er en sopp som har lagt seg til dyre vaner. Den livnærer seg på kondensat av den cognacen som fordamper fra fatene.

Armagnac produseres på en litt annen måte enn cognac. Produksjonen der er heller ikke preget av de store husene og merkevarene, på samme måte som i Cognac. Jeg har derfor lenge synes at armagnac er mer interessant enn cognac, fordi man får armagnac i fra individuelle produsenter, i ulike årganger osv. Vi ser nå noe av den samme tendensen i Cognac, hvor det selges cognac fra enkeltprodusenter, fra ulike årganger, osv.

Jeg må ta med en historie, som riktignok gjaldt armagnac og ikke cognac. Vi var på restaurant Feinschmecker i Oslo. Vi hadde lyst på et glass armagnac til kaffen. De hadde en lang armagnacmeny. Vi merket oss at de hadde armagnac fra samme produsent i to ulike årganger. Jeg husker ikke produsenten, og er heller ikke sikker på årgangene, men jeg tror det var 1963 og 1971. Den eldste var betydelig dyrere enn den yngste, noe vi syntes var litt merkelig. Det var bare en måte å finne ut om det var ulikheter mellom årgangene som kunne forsvare prisforskjellene: Vi måtte ha en av hver. Det var, i alle fall for meg den gangen, en stor overraskelse. En kjedelig vin var gått gjennom en så grov mishandling som en destillasjon må være, og hadde deretter vært lagret først på fat, så på flaske. Likevel var det veldig markert forskjell mellom de to årgangene, og den yngste var best. Jeg hadde ikke kunnet forestille meg at det kunne være så stor forskjell mellom to druebrennevin med ulik årgang.

Det er vel best å vente med å drikke cognac til rytterne har kommet i mål

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 9. etappe: Pau > Laruns

I går antar jeg det var både glede og sorg i Frankrike. Glede over at Nans Peters vant etappen, og sorg over at Thibaut Pinot syklet seg helt ut av konkurransen om å vinne Tour de France. Det er ganske uforståelig at Groupama-FDJ lar hele laget synke med kapteinen Thibaut Pinot, og ikke synes å ha en plan B. Det er ikke første gang at Thibaut Pinot ikke makter presset.

Vi har bare kommet gjennom den første uken (OK, uke + to dager) og syklistene har allerede vært innom Alpene, Massif Central og Pyreneene. I dag venter nok en fjelletappe, denne gang på 154 km. Det er flere stigninger, men de er ikke av de aller hardeste. Et brudd bør ha en rimelig sjanse til å holde inn på denne etappen.

Pau er en av de byene Touren oftest er innom. Det er en av de større byene i området, og den er et godt utgangspunkt for etapper i Pyreneene. Det betyr også at denne vintouren har vært innom Pau mange ganger. Det finnes en del interessant vin i nærheten av Pau. Så mange vinområder er det ikke. Dagens etappe starter i Pau og går sydvestover inn i Pyreneene.

Ut fra Pau sykler rytterne mot nordvest, til de kommer til stedet med, det er fristende å si litt artige navnet Artiguelouve. Man kan sikkert lage noen billige ordspill på det navnet om man kombinerer litt norsk og engelsk. Uansett: Her dreier etappen mot sydvest, og sykler de inn i Jurançon.

Jurançon er et område syd og vest for Pau. Vinområdene begynner rett utenfor  byområdet i Pau.  Jurançon er et landskap med åser og daler som stor sett går i nord-syd retning. Vinen dyrkes for det meste i åsene. Den første fjerdekategoristigningen, som kommer allerede etter 2,3 km, er opp en av disse åsryggene.

I Jurançon har det vært dyrket vin lenge. Vin fra området er nevnt i tekster fra 998. Det var her uttrykket “cru” først ble tatt i bruk ved klassifisering av vin. Det skjedde på 1300-tallet. Til gårsdagens etappe tok jeg med et satellittbilde av den syd-vestlige delen av Spania. På den spanske siden av Pyreneene er det høysletter. Her er det stort sett varmt og tørt. Været kan skifte ganske markert når man kommer over toppen og krysser grensen mellom Frankrike og Spania. I Jurançon er det ofte en varm føhnvind som kommer fra Spania og over Pyreneene. Området er derfor preget av et klima med varm vind fra Spania og mye sol. Det gir druer med mye sukker og det produseres mye søt vin.

Det produseres to hovedtyper av vin, begge hvite. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Jurancon Sec, som er tørr — slik navnet sier. De er laget på druene petit og gros manseng og petit courbu. Druene til den beste søte Le Jurançon høstes sent, gjerne så sent som i november eller desember. Dette gir overmodne druer med mye sukker.

Jeg tar med to Jurançon-viner, som jeg riktig nok kjøpte og drakk til en tidligere Tour de France etappe i dette området.  Det var Cuvée Marie 2007 (tørr) og Uroulat 2009 (søt). Begge er produsert av Uroulat, som er en utmerket produsent.

På mine virtuelle vinreiser langs etappene i Tour de France og Giro d’Italia har jeg funnet mye interessant vin, og en god del vin som er grei nok, men som kanskje ikke utmerker seg så mye i forhold til annen vin. Jeg har også lært mye annet om de ulike regionene vi har vært innom. Perspektivet har blitt åpnet og utvidet. Jeg vil særlig fremheve alle de gode dessertvinene som jeg har lært å kjenne. Jeg liker veldig godt ett glass søt vin de gangene jeg spiser dessert (som jeg ikke gjør så ofte). Jurançon har blitt en av mine favoritter.

Som andre vinsnobber liker jeg å velge viner som er litt utenfor den slagne landevei. Å bestille en Chateau d’Yquem eller DOM Perrignon krever ikke så mye annet enn mye penger. Bestiller man en Jurançon,  da viser man at man har litt mer kunnskap. Og det vil selvføgelig alle virkelige vinsnobber gjerne vise.

I går var det en helt tørr etappe. Noen ganger når det har vært etapper litt lenger vest, i departmentet Ariège, har det også vært vanskelig å finne god vin. Jeg har tidligere nevnt at gode restauranter ofte kan være steder å gjøre seg kjent med lokale viner. Vi var i Foix i Ariège, og spiste på en relativt god restaurant. Vi spiste en ørret som var fisket ikke langt fra Foix, og jeg spurte om de kunne anbefale en lokal hvitvin. De foreslo Gaillac eller Jurancon Sec, som etter min vurdering ikke er særlig lokale når man er i Foix. Det fortalte meg at her var de ikke særlig stolte av sin lokale vinproduksjon. Jeg fant en vinhandler i Foix, og kjøpte noen flasker lokal vin. Det er fristende å si at når brukbare lokale restauranter ikke har den på vinkartet, da er det ikke en vin som det er verdt å lete etter.

Vi er nå ferdig med Pyreneene for denne gang. I morgen er det en velfortjent hviledag, og vi møtes igjen på tirsdag.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Rettigheter til digitalt undervisningsmateriale

En kortere redegjørelse for mine synspunkter er publisert i Khrono. Her utdypes en del i denne kommentaren.

Nød lærer naken kvinne å spinne, og akademisk ansatte å undervise gjennom digitale kanaler. Våren 2020 var unntakstilstand. Vi improviserte som best vi kunne, for å gjøre det beste ut av en situasjon ingen av oss var forberedt på.

Vi må regne med at digital undervisning og digitale læremidler har kommet for å bli. Men det bør være som et supplement til tradisjonell undervisning, ikke noe som kommer i stedet for den. Selv savner jeg å møte levende studenter, ikke bare et kamera og en skjerm.

Når undervisning hermetiseres i form av opptak er det ikke lenger undervisning, men læremidler. Som universitets- og høyskoleansatte har vi plikt til å forske og til å publisere forskningsresultater, og til å undervise. Vi har også en plikt til å formidle, men den er det i praksis ingen institusjoner som bryr seg om. Men vi har ingen plikt til å lage læremidler annet det vi eventuelt trenger til vår egen undervisning. Noen av oss lager læremidler i form av lærebøker. At man velger å bruke digitale kanaler i stedet for tradisjonell bokform, endrer ikke utgangspunktet. Dette er noe vi gjør i tillegg til våre vanlige arbeidsplikter.

Continue reading Rettigheter til digitalt undervisningsmateriale