Les vins du Tour de France 2020. 16. etappe: La Tour-du-Pin > Villard-de-Lans

Så ble det nok en etap­pe med dob­belt slo­vensk. Etap­pen var en makt­de­mon­stra­sjon av Jum­bo Vis­ma. Når de har igjen fem ryt­te­re til det gjen­står ca ni km, og de har med tre blant topp 12 i mål på en etap­pe som det­te, da blir det ikke lett å slå dem. Egan Ber­nal er i prak­sis ute av kam­pen om å vin­ne Touren. Jeg liker å se at Richie Porte­han igjen er til­ba­ke blant de bes­te, etter de uhell han har vært utsatt for.

Etter and­re hvile­dag er det ingen “kjæ­re mor”. Nå er det rett inn i fjell. Rik­tig­nok ikke de har­des­te, men det blir ikke mye opp­var­ming før det bra­ker løs. Jeg reg­ner med at noen vil gå rett i brudd, og det vil bli kamp fram til mel­lom­sprin­ten, først og fremst mel­lom Decu­eni­nick Quick-Step og Bora Hans­grohe. Peter Sagan vil jak­te på poeng. Om Sam Ben­nett ikke hen­ger helt med på en litt kupert etap­pe fram mot mel­lom­sprin­ten, vil laget sen­de fram and­re som skal hind­re at Peter Sagan tar de poen­ge­ne. Touren er på ingen måte avgjort. Som Tadej Poga­car sa etter sin tri­umf på søn­dag: “At the moment, Rog­lic seems unstop­pab­le. But today Ber­nal cracked and may­be one day myself or Pri­moz will crack too. The­re are still a lot of opport­u­nities ahead.”

Som jeg har vært inn­om fle­re gan­ger, er det all­tid en utford­ring for oss som leter etter vin, når syk­lis­te­ne skal inn i fjel­le­ne. Skjønt Alpe­ne er ikke like vans­ke­lig som Pyre­ne­ene. Det pro­du­se­res ikke vin i fjel­le­ne. Men i Alpe­ne er det daler, og i en del av dis­se dale­ne pro­du­se­res det vin. Vinen pro­du­se­res typisk i syd­vend­te skrå­nin­ger med et guns­tig mikroklima.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 16. etap­pe: La Tour-du-Pin > Vil­lard-de-Lans

Les vins du Tour de France 2020. 15. etappe: Lyon > Grand Colombier

I går var det godt å være dansk i Dan­mark. Søren Kragh Ander­sen vant på det jeg synes er den sti­ligs­te måten å vin­ne på: Ved å syk­le fra fel­tet og vin­ne solo. Han kan nok tak­ke de and­re lage­nes nøling for at han lyk­tes. Man kun­ne nok und­re seg over Sun­we­bs tak­tikk under­veis. Men de vant, og da er ikke det noe å diskutere. 

No ser et atter sli­ke fjell og dalar. I dag er det 175 km fjell­e­tap­pe. Pro­fi­len på etap­pen er interessant. 

Vi får anta­ge­lig­vis to etap­per i en i dag. Litt mer enn den førs­te halv­de­len er helt flat, og mel­lom­sprin­ten kom­mer etter 58 km. Vi må reg­ne med en kamp mel­lom spurt­la­ge­ne fram til mel­lom­sprin­ten. Da har de gjort job­ben sin, og går nok de inn i et slags sur­vi­val modus, og sam­men­lagt­la­ge­ne over­tar for å hol­de far­ten til den førs­te av de to førse­ka­te­go­ri stig­nin­gen, der kam­pen om etappe­sei­er og plas­sen i sam­men­dra­get begyn­ner. Det hele avgjø­res på den avlu­t­ten­de uten­for­ka­te­go­ri stig­nin­gen. Her blir det knall­hard kamp mel­lom sam­men­lagt­ka­no­ne­ne og noen klatrespesialister.

I inn­led­nin­gen til den­ne seri­en skrev jeg at 2020 er “året det var så bratt”. Vi gjør oss i dag fer­dig med den and­re uken. Touren star­tet med en etap­pe i den syd­li­ge delen av Alpe­ne, der­et­ter var det en hard etap­pe i Mas­sif Cen­tral opp til Mont Aigou­al, så var det en mel­lom­e­tap­pe før to etap­per i Pyre­ne­ene. Så var det et par fla­te eller rela­tivt fla­te etap­per, før en hard etap­pe til Puy Mary Can­tal. Så en halv­hard etap­pe til Lyon, før dagens etap­pe som avlu­t­tes i Jurafjel­le­ne. Og ryt­ter­ne har ennå ikke kom­met til Alpe­ne. Etter Alpe­ne skal de også en tur inn­om Vos­ges-mas­si­vet, før fina­len i Paris. De er inn­om alle fjell­mas­si­ve­ne i Frank­ri­ke i løpet av den­ne touren, kan­skje med unn­tak for Arden­ne­ne om vi reg­ner det­te områ­det som et fjellmasiv.

Vi star­ter der vi end­te i går: I Lyon. Så vidt jeg vet var Lyon den førs­te byen som plas­ser­te ut bysyk­ler. De sis­te gan­ge­ne jeg har vært i Lyon har jeg vært på syk­kel­tur, og har hatt min egen syk­kel. Så jeg har ikke hatt behov for bysyk­le­ne. Sist jeg så bysyk­le­ne var de av sam­me type som de som de had­de i Paris. I Paris har de nå byt­tet ut de syk­le­ne, men sta­tus i Lyon kjen­ner jeg ikke.

Jeg syk­let noe av den strek­nin­ge­ne ryt­ter­ne skal syk­le i dag, men i mot­satt ret­ning som­mer­en 2016, da jeg syk­let syk­kel­ru­ten ViaR­hô­na. Det er en tur jeg kan anbe­fa­le. Man kan star­te i Gene­ve og syk­le til Mid­del­ha­vet, eller gjø­re som jeg gjor­de og star­te der Rhô­nen star­ter i De sveit­sis­ke alper.

Til­rette­leg­gin­gen variere, og utvik­les sta­dig. De fines­te strek­nin­ge­ne for en som syk­ler på tur, er der hvor det går egne syk­kel­vei­er, adskilt fra vei­er med biltrafikk.

Selv om etap­pen ikke føl­ger elven, går etap­pen grovt sett langs Rhô­nen. Men om vi er langs elven Rhô­nen, så er vi uten­for vin­om­rå­det Rhô­nen. Det var slutt da vi for­lot Lyon.

Vi må fin­ne noe vin. Syd og vest for Grand Colom­bier fin­ner vi det gans­ke ukjen­te vin­om­rå­det Bugey, mel­lom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klas­si­fi­ka­sjon i 2011. Noen av vine­ne fra Bugey har ofte et geo­gra­fisk navn etter nav­net Bugey. .

Bugey

Vi kan star­te med de vinen som bare heter Bugey, om som kan pro­du­se­res i hele områ­det. Her pro­du­se­res hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé mus­se­ren­de og pereln­de vin.

Hvit­vi­nen skal lages med mini­mum 70% char­don­nay. I til­legg kan man bru­ke dru­ene alli­goté, altes­se, jacquè­re, mon­deu­se blan­che og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mon­deu­se noire og pinot noir.

Rosé­vin skal ha til sam­men minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kri­te­ri­ene at gamay skal være hvit juice, hvil­ket må bety at det ikke skal være skall­kon­takt med den­ne dru­en. Det betyr at all far­gen må kom­me fra piont noir. I til­legg kan man ha mon­deu­se noire, pinot gris og poul­sard. Jeg kjen­ner ikke pro­ses­sen som benyt­tes ved pro­duk­sjon av den­ne  den­ne vinen.

Hvit mus­se­ren­de skal ha til sam­men minst 70% av char­don­nay, jacquè­re og molet­te. I til­legg kan man ha ali­goté, altes­se, gamay noir (hvit juice), mon­deu­se blan­che, mon­deu­se noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Mus­se­ren­de og per­len­de vin skal lages med annen­gangs­gjæ­ring på flas­ke, og den skal lig­ge minst ni måe­der på gjær­res­te­ne (sur lie).

Som nevnt kan man også noen ste­der set­te til et geo­gra­fisk navn etter Bugey.  Vi kan star­te litt nord-vest for der de avslut­ter, i Bugey-Cer­don. Hvis jeg har for­ståt det­te rett, så fører et kjø­lig kli­ma og lan­ge vin­tre til at gjæ­rin­gen stop­per, og annen­gangs­gjæ­rin­gen skjer på vår­en uten at vinen tap­pes om. Vinen skal mer­kes “Met­hode Ancest­ra­le”. Det er en alko­hol­svak mus­se­ren­de vin. Det­te er en meto­de for å frem­stil­le mus­se­ren­de vin som vi var inn­om til 7. etap­pe, da vi gjor­de en avstik­ker til Gaillac.

For de and­re geo­gra­fis­ke områ­de­ne gjel­der først og fremst noe stren­ge­re krav når det gjel­der dru­er, med fær­re til­lat­te til­leggs­dru­er enn den vinen som bare kan kal­les Bugey. Bugey-Mon­tag­nieu lig­ger der Rhô­nen gjør en sving mot nord-vest. 

Jeg spo­ler tiden fire år til­ba­ke, da jeg syk­let den­ne vei­en langs Rhô­nen. I Nor­ge er vi bort­skjemt med det som kan­skje er ver­dens bes­te mobil­nett. Det er ikke per­fekt og det er hul­ler med dår­lig dek­ning. Men man skal ikke langt uten­for Nor­ge før dek­nin­gen kan bli mye dår­li­ge­re, også i det vi ten­ker på som moden­re og vel­ut­vik­le­de land. Da jeg syk­let her i 2016 had­de jeg med meg en norsk og en fransk mobil­te­le­fon. Men dek­nin­gen var så dår­lig at det ikke var noen grunn til å ten­ke på å bru­ke data­kom­mu­ni­ka­sjon og inter­nett på noen av dem. Det var gans­ke stres­sen­de, for jeg var kom­met til den tiden på dagen da jeg begyn­te å lete etter et sted å over­nat­te. Det var ikke mulig å fin­ne noe. Jeg fant til slutt et hotell hvor jeg ikke fant folk, men i alle fall et tele­fon­num­mer. Men jeg fikk ikke for­bin­del­se på tele­fon hel­ler. Dess­uten sto det at de bare tok grup­per. Jeg håpet at de i det mins­te kun­ne gi meg noen tips. Det var bare å fort­set­te langs den ruten jeg had­de sett meg ut, og til slutt kom jeg til en liten by hvor jeg med litt fra noen and­re som var på syk­kel­tur, fant et hotell som had­de plass. Jeg håper mobil­dek­nin­gen er bed­re nå.

Vi får ven­de til­ba­ke til vinen. Det områ­det som heter Virieu-le-Grand lig­ger i skrå­nin­gen på syd­si­den av Grand Colombier. 

I de områ­de­ne som beteg­nes Rous­set­te du Bugey lages hvit­vin på dru­en Altes­se, eller Rous­set­te som den kal­les lokalt. Det­te er en drue jeg sær­lig for­bin­der med Savoie, og områ­det for den­ne i Bugey er områ­det som gren­ser mot Savoie.

Det er ikke lett å fin­ne vin fra Bugey uten­for områ­det. Jeg smak­te vinen da jeg var i områ­det for fire år siden. Når sant skal sies, fant jeg ikke noe vin jeg syn­tes var sær­lig inter­es­sant. Men det må da leg­ges til jeg drakk vinen på gans­ke til­fel­dig valg­te res­tau­ran­ter. Det var ikke akku­rat res­tau­ran­ter som sat­set på å vise fram det bes­te omå­det had­de å by på. Jeg vet ikke om det fin­nes sli­ke res­tau­ran­ter — jeg fant dem i alle fall ikke. Det var hel­ler res­tau­ran­ter som ser­ver­te rime­lig, lokal vin. Så ste­det kan nok ha bed­re vin å by på enn den jeg har smakt.

Men: Char­don­nay, Gamay og Pinot Noir, det er dru­er som dyr­kes man­ge ste­der og som gir bed­re vin and­re ste­der. Når dis­se er hoved­dru­ene, får ikke vinen en stedegen karak­ter. Rous­set­te du Bugey kan har mer sær­preg. Men jeg må erkjen­ne at den har jeg ikke smakt. 

Det var mål­gang i Culoz i 2016. Det er her eta­pen svin­ger opp til Grand Colom­bier. Jeg var i Culoz noen uker før Touren kom hit i 2016. De var godt forberedt. 

20160624125609

På vei­en inn mot byen hed­ret man gam­le sykkelhelter.

20160624130012

Det­te var det nær­mes­te jeg kom Grand Colom­bier da jeg var her. 

20160624130606

Damen som drev den­ne res­tau­ran­ten var stolt av bil­det av seg selv sam­men med Nai­ro Quin­ta­na, en gang han besøk­te res­tau­ran­ten hen­nes. Damen vis­te stolt fram bil­det, og jeg ang­rer på at jeg ikke tok bil­de hav hen­ne sam­men med det­te bildet.

Rhô­nen er grense­elv mel­lom depar­te­men­te­ne Ain og Savoie, og Ain og Isé­re. Vi skal bare krys­se elven for å kom­me til Savoie. De åre­ne jeg har lett etter vin langs etap­pe­ne i Tout de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia har jeg opp­da­get en del mind­re kjen­te vin­om­rå­der som er lite kjent med god grunn. De lager en OK, men like­vel gans­ke ord­niær vin. Bugey må jeg inn­røm­me er et slikt områ­de. Men det er også noen skjul­te ska­ter. Savoie er en slik skatt. Her fin­nes det en del lite kjent, men svært god vin. Vi krys­ser imid­ler­tid ikke elven den­ne gan­gen. Det får ven­te til de kom­men­de etappene.

I mor­gen er det hvile­dag, noe slit­ne ryt­te­re gans­ke sik­kert ser fram til. Vi er til­ba­ke sam­men med nes­te etap­pe, på tirsdag. 

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 14. etappe: Clermont-Ferrand > Lyon

Det ble en hef­tig etap­pe i går, og slikt kom­mer vi nok til å se mer av. Når ikke noe lag er sterkt nok til å kon­trol­le­re slik Sky har gjort de sene­re år, blir det mer spen­nen­de. Rit­tet er fort­satt gans­ke åpent.

Dagens etap­pe er 197 km lang. Tour de Fran­ce har klas­si­fi­sert den som flat. Vur­dert ut fra pro­fi­len, er jeg ikke helt enig. 

Men sam­men­lig­ner vi med gårs­da­gens etap­pe, er det i alle fall ikke like hef­ti­ge klat­rin­ger. Det mest spen­nen­de blir om Peter Sagan og de mer typis­ke spur­ter­ne som Sam Ben­nett hen­ger med over den førs­te top­pen. Jeg har en mis­tan­ke om at Peter Sagan kan pøn­ske på noen på den­ne etap­pen. Men da må laget kla­re å hol­de ham i fron­ten, her­under å kon­trol­le­re even­tu­el­le brudd, og de må kla­re å kjø­re av de mer utpre­ge­de spur­ter­ne før ned­kjø­rin­gen fra den sis­te av de høy­ere top­pe­ne, som av en eller annen grunn ikke er klassifisert.

Dagens etap­pe star­ter i Cler­mong Fer­rand, som også gårs­da­gens etap­pe var inn­om. Vi var inn­om vin­om­rå­de­ne rundt Cler­mont Fer­rand i går, og de er ikke så inter­es­san­te at de er verdt en reprise.

Cler­mond Fer­rand er kan­skje mest kjent for pro­duk­sjon av bil­dekk (og syk­kel­dekk og and­re dekk): Michelin.

Hei, jeg er Michelin. Det er et dekknavn.

Mat og vin­in­ter­es­ser­te for­bin­der kan­skje Michelin mer med deres guide­bø­ker. Men Michelin var opp­rin­ne­lig og er fort­satt en dekk­pro­du­sent. De begyn­te å lage sine kart og guide­bø­ker for å få folk til å rei­se mer (med bil), slik at de kun­ne sel­ge fle­re bil­dekk. Jeg har inn­trykk av at utgi­vel­sen av kart og guide­bø­ker nå dri­ves gans­ke adskilt fra dekk­pro­duk­sjo­nen. Men jeg har ikke under­søkt det.

Michelin har to seri­er av guide­bø­ker. Den grøn­ne er en van­lig guide­bok med sever­dig­he­ter m.m. Også dis­se er gitt stjer­ner. Men det er den røde guid­en med hotel­ler og res­tau­ran­ter som har blitt den mest kjen­te. Det fin­nes man­ge res­tau­rant­guid­er. Michelin­guid­en skil­ler seg fra de and­re ved at den er basert på rap­por­ter fra pro­fe­sjo­nel­le inspekt­tø­rer, mens de fles­te and­re er basert på vur­de­rin­ger fra gjes­ter. Jeg bru­ker ofte den røde Michelin guid­en når jeg er på rei­se. Den inne­hol­der ikke bare de stjer­ne­res­tau­ran­te­ne som får mye omta­le hver gang den nye utga­ven slip­pes. Min erfa­ring er at ingen dår­li­ge res­tau­ran­ter kom­mer inn i Michelin­guid­en. Også de rime­li­ge­re res­tau­ran­te­ne som er omtalt av Michelin gir som regel god valu­ta for pengene.

Michelin­byen Cler­mont Fer­rand har én res­tau­rant med to stjer­ner og fire med én. Skul­le jeg kom­me til­ba­ke dit, vil jeg vel spi­se på en av dem, og håpe på at de har god, lokal vin. 

Dagens etap­pe går fra Michelin­byen Cler­mont Fer­rand til mat­byen Lyon. Lyon lig­ger der elve­ne Rhô­ne og Saô­ne ren­ner sam­men, og fort­set­ter som Rhô­ne. Vin­mes­sig er Lyon på en måte plas­sert midt i mel­lom. Men siden vi har vært inn­om Michelin-stjer­ner, kan vi ta med at Lyon har fire to-stjer­ners og 15 en-stjer­ners res­tau­ran­ter. Paul Bocu­se nylig degra­dert fra tre til to stjer­ner, noe som i alle fall Eivind Hell­strøm var svært kri­tisk til. De tur­de vel ikke å gjø­re det før etter at Paul Bocu­se selv var død.

Før jeg går til vinen, tar jeg også med at Lyon har en syk­kel­tun­nel. Om jeg klar­te å lese kar­tet rik­tig, går den gjen­nom den sis­te høy­den som ryt­ter­ne skal syk­le opp på, før mål­gang. Syk­lis­ter og gåen­de deler sin tun­nel med kol­lek­tiv­tra­fikk, med de er adskilt med en mur. Det er en annen tun­nel for biltrafikk.

Vi kom­mer inn til Lyon gjen­nom det vin­om­rå­det som heter Coteaux-du-Lyonnais. I det enes­te frans­ke vinat­la­se som jeg har her hjem­me i Oslo, beteg­nes Coteaux-du-Lyonnais som en binde­strek mel­lom Beau­jo­lais i nord og Rhô­ne i syd. 

Fjel­let i Coteaux-du-Lyonnais er stort sett vul­kansk, men det har vært man­ge omdan­nin­ger siden vul­ka­ne­ne i områ­det var akti­ve. Områ­det er delt inn i syv under­om­rå­der. Men jeg har kun klart å fin­ne ut litt om ulik­he­ter i grun­nen, uten at det har frem­tått hva det even­tu­elt har å si for vinen i det­te til­fel­let. Så da gra­ver jeg meg ikke ned i det.

For røde viner domi­ne­rer dru­en gamay, som er hoved­dru­en i Beau­jo­lais. Vinen beskri­ves som gans­ke lett og fruk­tig, ikke uli­ke Beau­jo­lais. Det pro­du­se­res noe hvit­vin av char­don­nay, som også beskri­ves som fruk­tig og som skal drik­kes ung. 

Pro­duk­sjo­nen er liten, så jeg tror også den­ne vinen er vans­ke­lig å få tak i uten­for områ­det. Den har nok kom­met litt i skyg­gen av sine nabo­er, og ut fra beskri­vel­sen er det anta­ge­lig­vis Beau­jo­lais som har over­skyg­get den­ne vinen. Og når sant skal sies har også Bau­joilas’ popu­la­ri­tet avtatt de sene­re tiåre­ne. De had­de len­ge kom­mer­si­ell suk­sess med sin Beau­joilas Noveau. Men de klar­te langt på vei å under­gra­ve den ordent­li­ge Beau­jo­lais med det­te som var en jip­po som smak­te omtrent som saft og vann. Folk drakk Beau­jo­lais Noveau og trod­de at slik er Beau­jo­lais — og der tok de feil. Beau­jo­lais pro­du­se­res i et områ­de nord for Lyon, på høyre­bred­den (vest­si­den) av Saône. 

Bau­loias har et kva­li­tets­hie­rar­ki. Først er det van­lig Beau­jo­lais. Over der er det Beau­jo­lais Vil­la­ge, og på top­pen er det ti Beau­jo­lais cru, med egne navn. Men all Beau­jo­lais at bes­te kva­li­tet pro­du­se­res i den nord­li­ge delen av Beau­jo­lais, nær gren­sen mot Bur­gund. Vi er syd for Beau­jo­lais, så vi går ikke til den nord­li­ge delen den­ne gangen. 

Jeg vel­ger hel­ler å ta en tur syd­over, til det nord­ligs­te av de klas­si­fi­ser­te områ­de­ne i Rhô­ne: Côte-Rôtie. 

Côte-Rôtie betyr egent­lig den stek­te kan­ten eller skrå­nin­gen. Det er brat­te skrå­nin­ger, som gjør at de bes­te vin­mar­ke­ne får mye sol. Gui­gal var en av pio­ne­re­ne når det gjel­der å opp­ar­bei­de Côte-Rôtie fra 1970-tal­let. I dag har alle de sto­re Rhô­ne pro­du­sen­te­ne vin­mar­ker i Côte-Rôtie. 

Områ­de­ne litt innen­for den lil­le byen Ampuis, kjent som Côte-Bru­ne og Côte-Blon­de reg­nes for noen av de bes­te. Côte-Rôtie lages i hoved­sak av syrah, men det er til­latt å ha inn­til 20% vio­g­ni­er, som er en hvit drue, i vinen. Det kan myke opp den gans­ke stram­me syrah-dru­en. Tenden­sen nå er å bru­ke sta­dig mind­re vio­g­ni­er, og mye lages med 100% syrah.

Gren­se­ne for til­latt dyr­kings­om­rå­de for Côte-Rôtie er visst ikke helt avklart, i alle fall om vi skal tro Hugh John­son og Jan­cis Robin­son. Pro­duk­sjons­om­rå­de­ne har blitt utvi­det i takt med vinens sti­gen­de popu­la­ri­tet, og det dyr­kes nå dru­er også på top­pen av skrå­nin­gen, hvor det fla­ter ut og dru­ene ikke får like mye sol. Det kan da være pro­ble­mer med å få til­strek­ke­lig mod­ne druer.

Pro­duk­sjo­nen er gans­ke liten. Jeg skrev at pro­duk­sjo­nen av Coteaux-du-Lyonnais er liten. Men den er omtrent dob­belt så stor som pro­duk­sjo­nen av Côte-Rôtie. Men aner­kjen­te kva­li­tets­vi­ner er gjer­ne i stør­re grad til­gjen­ge­lig uten­for eget områ­de enn mer ordi­næ­re viner, og vinen pri­ses etter etterspørselen.

Côte-Rôtie er en gans­ke dyr vin, og det­te er også et områ­de hvor man bør kjen­ne vin­mar­ke­ne hvis man vil ha den bes­te vinen, for­ut­satt at man kan og er vil­lig til å beta­le for den. Jeg skal ikke påstå at jeg kjen­ner alle vin­mar­ke­ne. Vin­mono­po­let har Côte-Rôtie som kos­ter fra ca 470 til ca 3 000 kr per flas­ke. Jeg synes Côte-Rôtie er en utmer­ket vin til vilt. Vi plei­er å spi­se rype­bryst and­re jule­dag, og da vel­ger jeg gjer­ne en Côte-Rôtie. Men jeg går van­lig­vis ikke høy­ere opp på kva­li­tets­ska­la­en enn til Gui­gals “stan­dard” Côte-Rôtie, som de plei­er å ha på Gardermoen. 

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Innledning

Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner

Høy­este­rett har i sak HR-2020–1723‑A for­kas­tet anken i saken om “Mosse­vei­man­nen”, syk­ling i kol­lek­tiv­felt på Mosse­vei­en. Det er et sor­gens kapit­tel for folk som syk­ler. Høy­este­rett har med den­ne dom­men bidratt til å gjø­re for­hol­de­ne dår­li­ge­re for folk som syk­ler, og til å gjø­re det far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge. Som om det ikke var dår­lig nok fra før. Som Hen­rik Alpers skri­ver i en kom­men­tar i “Lande­vei”: “Er du syk­list, har Høy­este­rett dømt deg nederst på den tra­fi­ka­le rang­sti­gen”. Jeg er dypt skuf­fet over at Høy­este­rett kun­ne lan­de på det­te resultatet. 

Det er intet i det retts­li­ge grunn­la­get som til­sa at Høy­este­rett måt­te lan­de på det­te resul­ta­tet. Tvert imot. Dom­men bærer preg av at noen har vil­let “ta” en frekk syk­list som har beve­get seg ut på moto­ris­te­nes hel­li­ge grunn, og de har tøyd og struk­ket en lov­be­stem­mel­se på en måte som stri­der med tid­li­ge­re prak­sis fra Høy­este­rett, for å få den til å omfat­te det­te til­fel­let. Som jeg kom­mer til­ba­ke til, så var det i bes­te fall tvil­somt om det han er dømt for var straff­bart. Hvis det er straff­bart er det ikke ført bevis for at han fak­tisk gjor­de det han er dømt for. Det­te er en dom hvor Høy­este­rett har tøyd jus­sen i strid med tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis, og mer enn hva som etter min vur­de­ring er for­svar­lig, for å kun­ne straf­fe en syk­list som bare holdt seg helt til trafikkreglene. 

Det som gjør dom­men sær­de­les svakt ut fra en rent fag­lig vur­de­ring, er at de pro­ble­ma­tis­ke stand­punk­te­ne i dom­men kna­pt er begrun­net. Det er nes­ten ingen egent­li­ge juri­dis­ke drøf­tel­ser i dom­men. Dom­men er gans­ke enkelt en skandale.

Høy­este­rett har med den­ne dom­men satt arbei­det for å frem­me syk­kel som trans­port­mid­del i Nor­ge, fle­re tiår til­ba­ke. Det er vik­tig at sam­ferd­sels­mi­nis­ter Knut Arild Harei­de nå gri­per inn for å redu­se­re skade­virk­nin­ge­ne av dom­men så langt det er mulig.

Det kan være verdt å nev­ne for sam­men­lig­nin­gens skyld at den boten syk­lis­ten fikk var på stør­rel­se med den som en leden­de anti­bom­penge­ak­ti­vist fikk for bevisst å hind­re tra­fik­ken. Om den boten ble fra­falt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om bil­et­a­ten Oslo politi­kam­mer fra­fal­ler bot mot en anti­bom­penge­ak­sjo­nist som aksjo­ne­rer med bil, men med stor iver vil straf­fe en som bare vil syk­le for­test mulig hjem fra jobb, og føl­ger tra­fikk­reg­le­ne til punkt og pirk­ke. Det sier ikke en del om prio­ri­te­rin­ge­ne hos Poli­ti­et i Oslo.

Jeg skrev det mes­te av den­ne kom­men­ta­ren kort tid etter at dom­men var avsagt. Men jeg var så inder­lig for­ban­net på Høy­este­rett at jeg måt­te leg­ge den til side. Jeg har hen­tet den fram igjen noen gan­ger, mer­ket jeg at jeg en uke etter at dom­men ble avsagt, fort­satt er like forbannet.

Før jeg vår vide­re, vil jeg nev­ne Hal­vard Hauke­land Fred­rik­sens utmer­ke­de kom­men­tar i Rett24: Syk­ling i kol­lek­tiv­felt – etter Grø­neng-dom­men.

Con­ti­nue read­ing Høy­este­retts­dom om syk­ling i kol­lek­tiv­felt gjør det vans­ke­li­ge­re og far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge

Les vins du Tour de France 2020. 13. etappe: Châtel-Guyon > Puy Mary Cantal

Så ble det ende­lig en tri­umf for Marc Hir­schi. Etter to gan­ger med nes­ten, er det nep­pe man­ge som ikke unner ham den sei­e­ren. Og han gjor­de det vir­ke­lig med stil. Det er kan­skje dagen for å fei­re med en Toblerone.

I dag er det en fjell­e­tap­pe på 191 km. Det er til sam­men syv kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, hvor­av førs­te og sis­te er første­ka­te­go­ri, de i mel­lom er and­re- og tredje­ka­te­go­ri. Etap­pen har mål­gang på top­pen av en første­ka­te­go­ri stig­ning. Her blir det en kamp mel­lom lage­ne med sammenlagtambisjoner. 

Etap­pen går gjen­nom den nord-øst­li­ge delen av Mas­sif Central. 

con­verted PNM file

Etter ca 20 km syk­ler ryt­ter­ne gjen­nom Cler­mont Fer­rand. Det er mor­gen­da­gens start­by, så jeg kom­mer til­ba­ke til den i morgen.

Mas­sif Cen­tral består for en stor del av gam­le vul­ka­ner. Det sies å være det områ­det som har flest utdød­de vulkaner.Jeg hen­ter fram et annet utsnitt av NASAs sat­tel­lit­bil­de over Frank­ri­ke, som gir et inn­trykk av hvor­dan land­ska­pet ser ut. Her ser vi tyd­li­ge noen av vul­kan­for­ma­sjo­ne­ne. Oppe på en slik vul­kantopp er dagens målgang. 

Det­te med at vul­ka­ner er utdødd, skal man ald­ri helt sto­le på. Vul­ka­nen Eld­fell på Hema­ey, som er den størs­te av øyene i Vest­man­na­ey­jar på Island ble omtalt som utdødd, helt til den had­de utbrudd i 1973. Her er et av hus­e­ne, som bare nes­ten ble begravd av lavaen. 

Jeg tar med det­te bil­det av en topp av den typen de skal opp på i dag, men mål­gan­gen er ikke på den­ne. Det­te er Puy de Dôme, og bil­det er tatt fra Cler­mont Ferrand. 

Når vi omsi­der kom­mer til et alt­for for­sin­ket Giro d’I­ta­lia (hvis det blir kjørt), vil tred­je etap­pe (5. okto­ber) gå på vul­ka­nen Etna på Sici­lia, og der har den vul­kans­ke jor­den posi­tiv inn­virk­ning på vin­pro­duk­sjo­nen. Det er nok alt­for len­ge siden noen av vul­ka­ne­ne av vul­ka­ne­ne i Mas­sif Cen­tral har hatt utbrudd, til å få en like sterk effekt som på Etna.

Hvis vi skal fin­ne vin langs dagens etap­pe, må vi lete i områ­det rundt Cler­mont-Fer­rand, i vin­om­rå­det Côtes-d’Au­verg­ne. Selv om vi tar byen i mor­gen, sat­ser vi på at vi da skal fin­ne annen vin.

Det­te er spredt, og består av gans­ke små områ­der rundt Cler­mont Fer­rand, områ­de­ne er mind­re enn det­te kar­tet gir inn­trykk av. 

Områ­det er delt inn i fem crus. Nord for Cler­mont Fer­rand fin­ner vi Madar­gues, Châte­augay og Chan­tur­gue. Syd for byen fin­ner vi Cor­rent og Bou­des. Chan­tur­gue lig­ger inne i Cler­mont Fer­rand, og er langt på vei utra­dert av urba­ni­se­ring. Vin­mar­ke­ne lig­ger i de brat­te skrå­nin­ge­ne på side­ne av de vul­kans­ke kone­ne. Rødvin og rosé­vin lages i hoved­sak av gamay, samt noe pinot noir. Det pro­du­se­res noe hvit­vin av chardonnay.

Varie­ren­de inn­slag av vul­kansk stein gjør at du uli­ke cru har sine sær­preg. Jeg kjen­ner den­ne vinen bare av gans­ke begren­set omta­le, og gjør den­ne gan­gen ikke noe for­søk på å si noe mer om de uli­ke crus. Pro­duk­sjo­nen er liten, og jeg reg­ner med at det er vans­ke­lig å få tak i vinen uten­for regionen.

Etap­pen går fra Cler­mont Fer­rand og syd­over. Noen vil ha opp­da­get at jeg liker å rei­se med tog. Det går tog mel­lom Cler­mont Fer­rand og Nîmes. Det er en svin­ge­te lin­je gjen­nom Ceven­ne­ne, og det er ikke ras­kes­te måten. Men det er en fin tur. Grun­nen til at jeg var i Cler­mont Fer­rand for to år siden, var at jeg øns­ket å rei­se med det­te toget. 

Man må job­be litt for å fin­ne fram til det­te toget. Hvis man søker på tog­for­bin­del­se fra Cler­mont Fer­rand til Nîmes, vi man stort sett få for­slag om å ta toget til Lyon, og der­et­ter ta toget til Nîmes, even­tu­elt vide­re til Montpel­li­er som jeg vil­le ha valgt. Den rute­ne er ras­ke­re, men ikke like fin som turen gjen­nom Ceven­ne­ne. Jeg tror også det­te vil være en fin syk­kel­tur, på ca 350 km. Jeg vil­le nok ha måt­tet for­de­le den turen over 3–4 dager.

Etap­pen ender i områ­det Can­tal. Can­tal er i kuli­na­risk sam­men­heng kjent for osten Can­tal. Det er en av de elds­te oste­ty­pe­ne i Frank­ri­ke, og har blitt pro­du­sert helt fra gal­ler­nes tid. Man for­nær­mer kan­skje fransk­menn ved å si at det er en Ched­dar-type ost, for de vil nok hel­ler si at Ched­dar er en Can­tal-type eller noe til­sva­ren­de. I alle fall skal engelsk­menn ha lært oste­pro­duk­sjon her (eller kan­skje var det noen her­fra som tok med seg kunn­ska­pen til Eng­land). Skjønt også i frans­ke oste­bø­ker klas­si­fi­se­res den som en ost i Cheddar-familien.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 12. etappe: Chauvigny > Sarran Corrèze

Så ble det klabb og babb i spur­ten. Jeg har ikke gått gjen­nom opp­tak av det som skjed­de i spur­ten. Men jeg har mer­ket meg at både Sam Ben­nett og Thor Hus­hovd men­te at reak­sjo­nen mot Peter Sagan var for streng. Sam Ban­nett sa at han vil­le ha gjort akku­rat det sam­me i den situa­sjo­nen. Peter Sagan tap­te 43 poeng på det­te, både de 30 han vil­le ha fått for andre­plas­sen, og de 13 han fikk på mel­lom­sprin­ten. Jeg tror ikke noen liker å vin­ne på den måten, og hvis slutt­re­sul­ta­tet blir at Sam Ben­nett vin­ner den grøn­ne trøy­en med en mind­re mar­gin enn 43 poeng, vil den trøy­en ha noen flek­ker. Men som en nå avdød kol­le­ga sa til en annen av mine kol­le­ger, da hun holdt på avslut­te sin dok­tor­av­hand­ling og det som all­tid gjen­sto litt som man kun­ne pus­se litt på: Det er bed­re å kom­me på ball i flek­ke­te kjo­le enn ikke å kom­me på ball i det hele tatt.

Nå skal ryt­ter­ne gjen­nom en kupert etap­pe på 218 km. Den har ikke de sto­re klatre­ut­ford­rin­ge­ne, men nok til at en del av spur­ter­ne vil bli hek­tet av. Noen av dem, f.eks. Alex­an­der Kristoff, vil måt­te være hjelpe­ryt­te­re, mens spur­ter­ne i lag som ikke har noen sam­men­lagt­kan­di­da­ter kan ta det rolig og spa­re kref­ter. Etap­pen sti­ger dess­uten jevnt de sis­te 5 km, så det­te er ikke noe for de typis­ke spur­ter­ne. En kupert etap­pe den and­re uken i Tour de Fran­ce, det er etap­pe hvor et brudd med “ufar­li­ge” ryt­te­re godt kan gå inn. 

Dagens etap­pe går gjen­nom områ­det Limou­sin, som for det mes­te er et skogsom­rå­de og ikke et vin­om­rå­de. Limou­sin var tid­li­ge­re en egen admi­ni­stra­tiv region som besto av depar­te­men­te­ne Cor­rè­ze, Creu­se og Hau­te-Vien­ne. Den ble i 2014 slått sam­men med Aqui­tai­ne og Poi­tou-Cha­ren­tes til den nye regio­e­nen Nou­vel­le-Aqui­tai­ne — ikke det mest fan­tasi­ful­le nav­net de kun­ne ha valgt på den nye regio­nen. Fra den sis­te etap­pen i Pyre­ne­ene til nå har vi holdt oss i Nou­vel­le Aqui­tai­ne. Innen­for den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen fin­ner vi vin­om­rå­der som Jurançon, Bor­deaux, Cahors, Ber­ge­rac og fle­re and­re, samt Cog­nac og sto­re deler av pro­duk­sjons­om­rå­det for Armag­nac. Så om det er lite inter­es­sant drik­ke langs dagens etap­pe, er det i alle fall en region som kan by på mye god vin, bare ikke akku­rat her.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 12. etap­pe: Chau­vig­ny > Sar­ran Cor­rè­ze

Les vins du Tour de France 2020. 11. etappe: Châtelaillon-Plage > Poitiers

Så ble det Sam Ben­nett som skul­le vin­ne spur­ten, og ta sin førs­te etappe­sei­er og den grøn­ne trøyen.

I dag er de nok en flat etap­pe, på 167 km. Avslut­nin­gen er flat, og vin­den vil nep­pe være like utford­ren­de her som på gårs­da­gens etap­pe. Det blir sann­syn­lig­vis en massespurt.

Dagens etap­pe går for en stor del i et slags vin­mes­sig ingen­manns­land mel­lom Bor­deaux og Loire. Etap­pen star­ter rik­tig­nok i områ­det for cog­nac, så hvis man vil kan man star­te dagen med noe sterkt kan man ta et glass cog­nac. Ryt­ter­ne for­la­ter imid­ler­tid cog­na­c­om­rå­det gans­ke tid­lig. For meg er cog­nac noe jeg even­tu­elt drik­ker om etter­mid­da­gen eller kvel­den (jeg drik­ker gene­relt vel­dig lite brenne­vin), ikke noe jeg star­ter dagen med. Så jeg kom­mer ikke til å star­te dagen med cognac.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 11. etap­pe: Châte­lail­lon-Pla­ge > Poi­ti­ers

Les vins du Tour de France 2020. 10. etappe: Île d’Oléron Le Château-d’Oléron > Île de Ré Saint-Martin-de-Ré

I 2011 var det Nor­ge som “eide” Tour de Fran­ce, med to del­ta­ge­re, Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen, og fire etappe­sei­ere, hvor­av en dob­bels­ei­er. Det var da den frans­ke sports­avi­sen l’Equi­pe begyn­te å skri­ve om “Thor de Fran­ce”, skrev om dis­se vikin­ge­ne som vant så mye og stakk av med alle dame­ne, og de for­søk­te å reg­ne ut hvor man­ge sei­re Frank­ri­ke bur­de hatt hvis hver av de frans­ke del­ta­ker­ne had­de vun­net like mye som de nors­ke. Det mest kuriø­se inn­sla­get i l’Equi­pe det året, i alle fall om nors­ke syk­kel­ryt­te­re, var da de skrev at Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen ikke kun­ne snak­ke sam­men, for­di Edvald snak­ket lule­sa­misk. Hvor de had­de fått det fra, aner jeg ikke.

Apro­pos Edvald Boa­sson Hagen. I 2011 kjør­te han for Sky og Brad­ley Wiggins var kap­tein. Brad­ley Wiggins kræ­sjet på en tid­lig etap­pe, jeg tror det var en bro­steins­etap­pe, og brøt. Edvald fikk da mulig­he­ten til å kjø­re for egne sjan­ser. I år har Ntt Pro Cycling Team sat­set på Gia­como Nizzolo, og Edvalds rol­le har vært å være opp­trek­ker for ham. Nizzolo brøt på den 8. etap­pen, den førs­te i Pyre­ne­ene. Vi har sett fle­re gan­ger i syk­kel­spor­ten at den enes “død” er den and­res “brød”. Kan­skje får Edvald en fri­ere og mer frem­tre­den­de rol­le i laget, og vil kun­ne kjø­re for egne sjanser. 

I år er det tyde­lig­vis Slo­ve­nias tur. Om jeg har fått det med meg rik­tig, er det bare to del­ta­ge­re fra Slo­ve­nia i årets Tour: Pri­mož Rog­lic og Tadej Poga­car. Så langt har de fått med seg to etappe­sei­ere, hvor­av en dob­bel, og gul trøye. Og det er fort­satt 12 etap­per igjen og vi kan få se mer til dem, i alle fall om hele Touren blir gjennomført.

I dag er det førs­te etap­pe etter en hvile­dag, og det er all­tid inter­es­sant å se hvor­dan ryt­ter­ne har kom­met seg gjen­nom hvile­da­gen. Dagens etap­pe er flat, og går langs kys­ten. Noe vi kan si helt sik­kert er at Benoit Cosne­froy kom­mer til å behol­de klatre­trøy­en om han bare stil­ler til start og kom­mer seg til mål. På dagens etap­pe er det ikke én kate­go­ri­sert stig­ning, så den­ne dagen deles det ikke ut noen klatre­po­eng. Høyde­for­skjel­len mel­lom høy­es­te og laves­te punkt på dagens etap­pe er 14 meter. 

Men etap­pen går langs kys­ten, noe som ofte vil kun­ne bety vind. Vi har man­ge gan­ger sett at side­vind kan gi splitt i fel­tet, senest på 7. etap­pe. Her vil det være vik­tig for lage­ne å posi­sjo­ne­re seg for ikke å kom­me på feil side om det skul­le bli en splitt. Hvis ikke vin­den kom­mer til å bli for avgjø­ren­de, reg­ner jeg med at det blir en massespurt.

Vi er i et områ­de hvor det pro­du­se­res mye vin, men hvor lite av den sel­ges som vin. Det mes­te av vinen destil­le­res til områ­dets hoved­pro­dukt: Cog­nac. Cog­nac er et drue­brenne­vin, eller bran­dy. I like­het med champag­ne har cog­nac ofte blitt mis­brukt som en gene­risk beteg­nel­se på en type pro­dukt, i det­te til­fel­let bran­dy. Cog­nac er en type bran­dy pro­du­sert i Cog­nac, etter de reg­ler som gjel­der for pro­duk­sjon av cog­nac. Man­ge kan lage drue­brenne­vin, men cog­nac kan bare lages i Cog­nac, som er nær­me­re avgren­se­de deler av depar­te­men­te­ne Cha­ren­te og Cha­ren­te Mari­ti­me. På sam­me måte er det man­ge som lager mus­se­ren­de vin, men champag­ne kan bare lages i Champagne. 

Cog­nac gren­ser i sør mot Bor­deaux, eller i alle fall det vin­om­rå­det som er kjent som Bordeaux.

Hvis vi ser på kar­tet neden­for over de uli­ke pro­duk­sjons­om­rå­de­ne i Cog­nac, ser vi at vi har områ­de­ne Gran­de Champag­ne og Peti­te Champag­ne. Det­te har ikke noe med vinen champag­ne å gjø­re. Orde champag­ne kom­mer fra champs, som igjen er det sam­me som det latins­ke cam­pa­nia. Det betyr noe slikt som flatt, åpent landskap. 

Cog­nac lages for det mes­te av dru­en Ugni-Blanc, som lokalt er kjent som Saint-Emil­lion. Det er en drue som dyr­kes man­ge ste­der og er kjent under man­ge navn. I Ita­lia kal­les den Tre­b­bia­no. Den gir vin med høy syre, som gjør den egnet til pro­duk­sjon av bran­dy. Vinen som er basis for cog­nac anses for være nær­mest udrik­ke­lig i ude­stil­lert tilstand.

Cog­nac destil­le­res to gan­ger i pot stills, sto­re kobberdestilasjonsapparater. 

By <a href=”//commons.wikimedia.org/wiki/User:S%C3%A9mhur” title=“User:Sémhur”>Sémhur</a> — <span class=“int-own-work” lang=“en”>Own work</span>, CC BY-SA 4.0, Link

De uli­ke pro­duk­sjons­om­rå­de­ne har uli­ke karak­te­ris­ti­ka, som jeg ikke går gjen­nom nå. Gran­de Champag­ne reg­nes som det bes­te området.

Den cog­na­cen vi kjø­per er stort sett blend satt sam­men av de sto­re cog­nachu­se­ne. De er pro­du­sert med vin fra dru­er dyr­ket i uli­ke deler av Cog­nac, som alle har uli­ke egen­ska­per. De for­sø­ker å hol­de en kon­sis­tent smaks­pro­fil. En Henne­sy skal all­tid sma­ke som en Henne­sy, en Courvo­si­er all­tid som en Courvo­si­er, osv. 

Cog­nac må være lag­ret minst to år på eike­fat før den slip­pes ut på mar­ke­det. De van­lig bruk­te alders­be­teg­nel­se­ne er engels­ke, som skri­ver seg fra at Eng­land var det vik­tigs­te mar­ke­det for cognac.

  • V.S Very Spec­i­al, eller tre stjer­ner er den yngs­te cog­na­cen, som må være lag­ret i minst to år. Vi plei­er å ha en flas­ke “kjøk­kencog­nac” som er til bruk i maten. Da vel­ger vi gjer­ne en V.S.
  • V.S.O.P. (Very Superior Old Pale) eller Reser­ve er en blend hvor den yngs­te cog­na­cen i blan­din­gen må være lag­ret i minst fire år på fat.
  • Napo­lé­on, den yngs­te cog­na­cen i blan­din­gen må være lag­ret på fat i minst seks år. 
  • XO (Extra Old). Her skal den yngs­te cog­na­cen være minst ti år. 
  • XXO (Extra Extra Old) må være minst 14 år.

Når cog­na­cen lag­res på fat, for­dam­per noe av den. Det­te kal­ler man eng­le­nes andel. I byen Cog­nac er det en søt­lig cog­nacduft. Det er den­ne “eng­lecog­na­cen”.

Tak og veg­ger i de sto­re lager­hu­se­ne hvor cog­na­cen lag­res på fat , er gjer­ne helt svar­te. Det er en sopp som har lagt seg til dyre vaner. Den liv­næ­rer seg på kon­den­sat av den cog­na­cen som for­dam­per fra fatene.

Armag­nac pro­du­se­res på en litt annen måte enn cog­nac. Pro­duk­sjo­nen der er hel­ler ikke pre­get av de sto­re hus­e­ne og merke­va­re­ne, på sam­me måte som i Cog­nac. Jeg har der­for len­ge synes at armag­nac er mer inter­es­sant enn cog­nac, for­di man får armag­nac i fra indi­vi­du­el­le pro­du­sen­ter, i uli­ke årgan­ger osv. Vi ser nå noe av den sam­me tenden­sen i Cog­nac, hvor det sel­ges cog­nac fra enkelt­pro­du­sen­ter, fra uli­ke årgan­ger, osv. 

Jeg må ta med en his­to­rie, som rik­tig­nok gjaldt armag­nac og ikke cog­nac. Vi var på res­tau­rant Fein­schmecker i Oslo. Vi had­de lyst på et glass armag­nac til kaf­fen. De had­de en lang armag­nac­meny. Vi mer­ket oss at de had­de armag­nac fra sam­me pro­du­sent i to uli­ke årgan­ger. Jeg hus­ker ikke pro­du­sen­ten, og er hel­ler ikke sik­ker på årgan­ge­ne, men jeg tror det var 1963 og 1971. Den elds­te var bety­de­lig dyre­re enn den yngs­te, noe vi syn­tes var litt mer­ke­lig. Det var bare en måte å fin­ne ut om det var ulik­he­ter mel­lom årgan­ge­ne som kun­ne for­sva­re pris­for­skjel­le­ne: Vi måt­te ha en av hver. Det var, i alle fall for meg den gan­gen, en stor over­ras­kel­se. En kje­de­lig vin var gått gjen­nom en så grov mis­hand­ling som en destil­la­sjon må være, og had­de der­et­ter vært lag­ret først på fat, så på flas­ke. Like­vel var det vel­dig mar­kert for­skjell mel­lom de to årgan­ge­ne, og den yngs­te var best. Jeg had­de ikke kun­net fore­stil­le meg at det kun­ne være så stor for­skjell mel­lom to drue­brenne­vin med ulik årgang.

Det er vel best å ven­te med å drik­ke cog­nac til ryt­ter­ne har kom­met i mål 

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 9. etappe: Pau > Laruns

I går antar jeg det var både gle­de og sorg i Frank­ri­ke. Gle­de over at Nans Peters vant etap­pen, og sorg over at Thi­baut Pinot syk­let seg helt ut av kon­kur­ran­sen om å vin­ne Tour de Fran­ce. Det er gans­ke ufor­ståe­lig at Groupa­ma-FDJ lar hele laget syn­ke med kap­tei­nen Thi­baut Pinot, og ikke synes å ha en plan B. Det er ikke førs­te gang at Thi­baut Pinot ikke mak­ter presset.

Vi har bare kom­met gjen­nom den førs­te uken (OK, uke + to dager) og syk­lis­te­ne har alle­re­de vært inn­om Alpe­ne, Mas­sif Cen­tral og Pyre­ne­ene. I dag ven­ter nok en fjell­e­tap­pe, den­ne gang på 154 km. Det er fle­re stig­nin­ger, men de er ikke av de aller har­des­te. Et brudd bør ha en rime­lig sjan­se til å hol­de inn på den­ne etappen. 

Pau er en av de byene Touren oftest er inn­om. Det er en av de stør­re byene i områ­det, og den er et godt utgangs­punkt for etap­per i Pyre­ne­ene. Det betyr også at den­ne vintouren har vært inn­om Pau man­ge gan­ger. Det fin­nes en del inter­es­sant vin i nær­he­ten av Pau. Så man­ge vin­om­rå­der er det ikke. Dagens etap­pe star­ter i Pau og går syd­vest­over inn i Pyreneene. 

Ut fra Pau syk­ler ryt­ter­ne mot nord­vest, til de kom­mer til ste­det med, det er fris­ten­de å si litt arti­ge nav­net Arti­gue­lou­ve. Man kan sik­kert lage noen bil­li­ge ord­spill på det nav­net om man kom­bi­ne­rer litt norsk og engelsk. Uan­sett: Her drei­er etap­pen mot syd­vest, og syk­ler de inn i Jurançon. 

Jurançon er et områ­de syd og vest for Pau. Vin­om­rå­de­ne begyn­ner rett uten­for  byom­rå­det i Pau.  Jurançon er et land­skap med åser og daler som stor sett går i nord-syd ret­ning. Vinen dyr­kes for det mes­te i åse­ne. Den førs­te fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­gen, som kom­mer alle­re­de etter 2,3 km, er opp en av dis­se åsryggene.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin len­ge. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjed­de på 1300-tal­let. Til gårs­da­gens etap­pe tok jeg med et satel­litt­bil­de av den syd-vest­li­ge delen av Spa­nia. På den spans­ke siden av Pyre­ne­ene er det høy­slet­ter. Her er det stort sett varmt og tørt. Været kan skif­te gans­ke mar­kert når man kom­mer over top­pen og krys­ser gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Spa­nia. I Jurançon er det ofte en varm føhn­vind som kom­mer fra Spa­nia og over Pyre­ne­ene. Områ­det er der­for pre­get av et kli­ma med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir dru­er med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin.

Det pro­du­se­res to hoved­ty­per av vin, beg­ge hvi­te. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­con Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit cour­bu. Dru­ene til den bes­te søte Le Jurançon høs­tes sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Det­te gir over­mod­ne dru­er med mye sukker.

Jeg tar med to Jurançon-viner, som jeg rik­tig nok kjøp­te og drakk til en tid­li­ge­re Tour de Fran­ce etap­pe i det­te områ­det.  Det var Cuvée Marie 2007 (tørr) og Urou­lat 2009 (søt). Beg­ge er pro­du­sert av Urou­lat, som er en utmer­ket produsent.

På mine vir­tu­el­le vin­rei­ser langs etap­pe­ne i Tour de Fran­ce og Giro d’Italia har jeg fun­net mye inter­es­sant vin, og en god del vin som er grei nok, men som kan­skje ikke utmer­ker seg så mye i for­hold til annen vin. Jeg har også lært mye annet om de uli­ke regio­ne­ne vi har vært inn­om. Per­spek­ti­vet har blitt åpnet og utvi­det. Jeg vil sær­lig frem­heve alle de gode des­sert­vi­ne­ne som jeg har lært å kjen­ne. Jeg liker vel­dig godt ett glass søt vin de gan­ge­ne jeg spi­ser des­sert (som jeg ikke gjør så ofte). Jurançon har blitt en av mine favoritter.

Som and­re vinsnob­ber liker jeg å vel­ge viner som er litt uten­for den slag­ne lande­vei. Å bestil­le en Cha­teau d’Yquem eller DOM Per­rig­non kre­ver ikke så mye annet enn mye pen­ger. Bestil­ler man en Jurançon,  da viser man at man har litt mer kunn­skap. Og det vil selv­fø­ge­lig alle vir­ke­li­ge vinsnob­ber gjer­ne vise.

I går var det en helt tørr etap­pe. Noen gan­ger når det har vært etap­per litt len­ger vest, i depart­men­tet Ariè­ge, har det også vært vans­ke­lig å fin­ne god vin. Jeg har tid­li­ge­re nevnt at gode res­tau­ran­ter ofte kan være ste­der å gjø­re seg kjent med loka­le viner. Vi var i Foix i Ariè­ge, og spis­te på en rela­tivt god res­tau­rant. Vi spis­te en ørret som var fisket ikke langt fra Foix, og jeg spur­te om de kun­ne anbe­fa­le en lokal hvit­vin. De fore­slo Gail­lac eller Juran­con Sec, som etter min vur­de­ring ikke er sær­lig loka­le når man er i Foix. Det for­tal­te meg at her var de ikke sær­lig stol­te av sin loka­le vin­pro­duk­sjon. Jeg fant en vin­hand­ler i Foix, og kjøp­te noen flas­ker lokal vin. Det er fris­ten­de å si at når bruk­ba­re loka­le res­tau­ran­ter ikke har den på vin­kar­tet, da er det ikke en vin som det er verdt å lete etter.

Vi er nå fer­dig med Pyre­ne­ene for den­ne gang. I mor­gen er det en vel­for­tjent hvile­dag, og vi møtes igjen på tirsdag.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Rettigheter til digitalt undervisningsmateriale

En kor­te­re rede­gjø­rel­se for mine syns­punk­ter er pub­li­sert i Khrono. Her utdy­pes en del i den­ne kommentaren.

Nød lærer naken kvin­ne å spin­ne, og aka­de­misk ansat­te å under­vi­se gjen­nom digi­ta­le kana­ler. Vår­en 2020 var unn­taks­til­stand. Vi impro­vi­ser­te som best vi kun­ne, for å gjø­re det bes­te ut av en situa­sjon ingen av oss var for­be­redt på. 

Vi må reg­ne med at digi­tal under­vis­ning og digi­ta­le lære­mid­ler har kom­met for å bli. Men det bør være som et sup­ple­ment til tra­di­sjo­nell under­vis­ning, ikke noe som kom­mer i ste­det for den. Selv sav­ner jeg å møte leven­de stu­den­ter, ikke bare et kame­ra og en skjerm.

Når under­vis­ning her­me­ti­se­res i form av opp­tak er det ikke len­ger under­vis­ning, men lære­mid­ler. Som uni­ver­si­tets- og høy­skole­an­sat­te har vi plikt til å fors­ke og til å pub­li­se­re forsk­nings­re­sul­ta­ter, og til å under­vi­se. Vi har også en plikt til å for­mid­le, men den er det i prak­sis ingen insti­tu­sjo­ner som bryr seg om. Men vi har ingen plikt til å lage lære­mid­ler annet det vi even­tu­elt tren­ger til vår egen under­vis­ning. Noen av oss lager lære­mid­ler i form av lære­bø­ker. At man vel­ger å bru­ke digi­ta­le kana­ler i ste­det for tra­di­sjo­nell bok­form, end­rer ikke utgangs­punk­tet. Det­te er noe vi gjør i til­legg til våre van­li­ge arbeidsplikter.

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­he­ter til digi­talt under­vis­nings­ma­te­ria­le