Les vins du Tour de France 2020: 8. etappe: Cazères-sur-Garonne > Loudenvielle

Så ble det bare nes­ten for Edvald Boa­sson Hagen den­ne gan­gen også. Er det noen jeg vir­ke­lig unner en suk­sess, så er det Edvald. Det har vært litt man­ge nes­ten for ham. 

Dagens etap­pe er 140 km fjell­e­tap­pe. I dag møter syk­lis­te­ne den førs­te høy­ka­te­go­ri eller uten­for­ka­te­go­ri stig­ning. Det blir nok ikke en etap­pe for Edvald.

Pyre­ne­ene er en utford­ring, ikke bare for de som skal syk­le opp de brat­te bak­ke­ne. Her er det vans­ke­lig å fin­ne vin. Man skul­le tro at dagens etap­pe er laget av avholds­folk. Den er i alle fall lagt omtrent i en kor­ri­dor hvor det i alle fall er sær­de­les vans­ke­lig å fin­ne vin. 

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020: 8. etap­pe: Cazè­res-sur-Garon­ne > Lou­den­vi­el­le

Les vins du Tour de France 2020: 7. etappe: Millau > Lavaur

Dagens etap­pe er 168 km. Det er en slags “stil­le før stor­men” etap­pe, før Touren skal inn i Pyre­ne­ene. Det er gans­ke mye opp og ned, men ingen vel­dig krven­de stig­nin­ger de førs­te ca 125 km. Chris­ti­an Prud­hom­me beskri­ver den­ne delen slik: “In the areas of Ave­y­ron and Tarn whe­re one doesn’t qui­te know what “flat” means, the roads are never easy.”. De sis­te ca 44 kim er fla­te, og det er helt flatt mot mål, så her blir det anta­ge­lig­vis et opp­gjør mel­lom spurterne. 

Det­te er en mel­lom­e­ap­pe på vei­en mot Pyre­ne­ene. Etap­pen føl­ger i stor grad den syd-vest­li­ge delen av Mas­sif Cen­tral, som kal­les Mon­tag­ne Noir. I Pyre­ne­ene er det vans­ke­lig å fin­ne inter­es­sant vin. De som har lagt opp dagens etap­pe har nok hel­ler ikke tenkt så mye på vin. 

Den som er glad i Roque­fort, kan ta med slik ost fra start. Selv er jeg bare mode­rat begeist­ret for blåmugg­ost. Jeg spi­ser den hvis jeg f.eks. får den på en oste­tal­ler­ken, og vel­ger et styk­ke om man kan vel­ge oster på en res­tau­rant. Men jeg kjø­per den ellers ikke, med mind­re jeg skal bru­ke den i en mat­rett. Kjø­per jeg den, blir den i prak­sis lig­gen­de i kjøle­ska­pet uten å bli spist. Men den pro­du­se­res i områ­det rundt star­ten på dagens etap­pe. Den er laget av saue­melk, og det er et krav om at den skal være lag­ret i grot­ter i områ­det. All lag­rings­ka­pa­si­te­ten i grot­ter er i bruk, så det er i prak­sis ikke mulig å øke pro­duk­sjo­nen. Man kan selv­sagt pro­du­se­re mer grotte­lag­ret ost av saue­melk, lag­ret i and­re grot­ter, men det vil ikke være Roquefort.

Vi fin­ner også vin­om­rå­det Côtes-de-Mil­lau. Pro­duk­sjo­nen er liten, bare ca 1 800 hl per år. Den røde vinen skal ha minst 30% Gamay, den dru­en som er mest kjent fra Beau­jo­lais. Res­ten kan være Syrah, Caber­net Sau­vig­non, Fer Sevar­dou og Duras. Det er en gans­ke lett og fruk­tig vin. Det pro­du­se­res en rosé av Gamay. Ende­lig pro­du­se­res en hvit­vin av Che­nin Blanc, som er sær­lig kjent fra Loire, og Mauzac — som vi kom­mer til­ba­ke til når vi snart kom­mer til Gail­lac. Det er en vin som det kan vøre vans­ke­lig å få tak i uten­for de områ­de­ne hvor den produseres.

Mil­lau er ellers kjent for den lan­ge via­duk­ten på A75.

Vi kan ikke være for kres­ne. Dagens etap­pe kom­mer i mål et styk­ke syd-øst for et vin­om­rå­de jeg liker å nev­ne når vi er i den­ne delen av Frank­ri­ke: Gail­lac. Mon­tag­ne Noir mar­ke­rer et slags kli­ma­tisk skil­le mel­lom vest og øst. På vest­si­den domi­ne­rer Atlan­ter­havs­kli­ma­et, på øst­si­den domi­ne­rer Mid­del­havs­kli­ma­et. Gail­lac er det vest­ligs­te av de øst­li­ge vin­om­rå­de­ne, alt­så det vest­ligs­te av de vin­om­rå­de­ne som i utgangs­punk­tet har et Mid­del­havs­kli­ma. Men Gail­lac er påvir­ket av beg­ge deler.

Da jeg besøk­te byen for noen år siden, ble jeg min­net om litt trist kvinne­his­to­rie. I et gam­melt hos­pi­tal, som ble dre­vet av non­ner, var det en luke i veg­gen hvor man ano­nymt kun­ne leg­ge fra seg uøns­ke­de barn.

Iføl­ge pla­ket­ten som infor­mer­te om ste­det, var det­te i virk­som­het fra 1811 til 1842. Det var ikke greit å være ens­lig mor, ei hel­ler barn av en ens­lig mor på begyn­nel­sen av 1800-tal­let. Hel­dig­vis er det bed­re i dag, i alle fall i vår del av verden.

Man skal ikke glem­me slk his­to­rie. Men vi går til­ba­ke til vinen. Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Garon­ne. Det er et av de elds­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke, med vin­pro­duk­sjon helt til­ba­ke fra romer­ti­den. Noen hev­der at det­te er det elds­te vin­om­rå­det i Frank­ri­ke, and­re mener at det ble pro­du­sert vin enda tid­li­ge­re i områ­det rundt Narbon­ne. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den diskusjonen.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kun­ne pro­du­se­re viner innen­for beg­ge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner. Den­ne mulig­he­ten til å pro­du­se­re vin i fle­re sti­ler er på en måte Gail­lacs styr­ke, på sam­ti­dig dets svak­het. Det har gjort at viner fra Gail­lac ikke har noen klar iden­ti­tet, slik at vi ikke fin­ner en typisk Gail­lac-vin. Der­med er det en vin det ikke er lett å mar­keds­føre vinen.

Uan­sett pro­du­se­res det en helt spe­si­ell mus­se­ren­de vin, med det som kal­les Met­hode Gail­la­coi­se. All god mus­se­ren­de vin lages med en etter­gjæ­ring på flas­ke. Den van­li­ge meto­den, gjer­ne omtalt som champag­ne­me­to­den, selv om det strengt tatt ikke er lov å bru­ke den beteg­nel­sen, er at det til­set­tes suk­ker etter at vinen har gjæ­ret ut, og før den tap­pes på flas­ke. Egent­lig til­set­tes en søt(et) drue­most som kal­les liqueur de tira­ge. Med Met­hode Gail­la­coi­se er det egent­lig ikke noen etter­gjæ­ring. Vinen tap­pes på flas­ke før den er gjæ­ret ut, slik at den gjæ­rer fer­dig på flasken.

Det­te til­sva­rer pro­duk­sjo­nen av Blancet­te de Limoux, Met­hode Ancest­ra­le, som vi kom­mer til­ba­ke til på den 15. etap­pen. Beg­ge dis­se vine­ne lages på en drue som heter Mauzac.

Det gir en gans­ke karak­te­ris­tisk smak. Jeg må med­gi at jeg fore­trek­ker annen mus­se­ren­de vin, helst en god champag­ne. Men det er en inter­es­sant vin som viser hvor­dan den­ne type vin en gang var, og man bør sma­ke den om man får muligheten.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020: 6. etappe: Le Teil > Mont Aigoual

Gårs­da­gens avslut­ning var visst ikke så hard som jeg tol­ket den til å være ut fra kar­tet og løype­pro­fi­len. Juli­an Alap­hi­lip­pe rotet det til, fikk tids­straff og mis­tet den gule leder­trøy­en. Reg­le­ne er kla­re på det­te punk­tet. At Alap­hi­lip­pe på slut­ten at en etap­pe gri­per flas­ken som en fra hans lag hol­der fram, uten å ten­ke på reg­le­ne, er gans­ke for­ståe­lig. Thor Hus­hovd had­de også en kom­men­tar om at ved­kom­men­de med flas­ken sto godt plas­sert, og sa etter­på at det vis­te hvor dår­lig han var som eks­pert­kom­men­ta­tor. Men at laget plas­se­rer en av en av sine folk for å gi ham en flas­ke etter gren­sen for når det ikke len­ge er til­latt, det var sær­de­les amatørmessig. 

Dagens etap­pe er 191 km lang, klas­si­fi­sert som kupert (hilly). Det er sik­kert vans­ke­lig å plas­se­re etap­per inn i de kate­go­ri­ene de ope­re­rer med. Dagens etap­pe er til­nør­met helt flat de førs­te 155 km, og der­et­ter går det opp, opp og opp til mål. Vi van­li­ge død­li­ge vil nok mene at noen små uklas­si­fi­ser­te og en tredje­ka­te­go­ri­stig­ning gjør at det slett ikke er flatt, men for proff­syk­lis­te­ne er det bare små krus­nin­ger på en flat etap­pe. Etap­pen avslut­tes med mål­gang på top­pen av Mont Aigou­al, som er klas­si­fi­sert som første­ka­te­go­ri. Så den­ne gan­gen vil nok spur­ter­ne vil være hek­tet av i god tid før målgang.

Nå har jeg nes­ten kom­met hjem. Vi har en lei­lig­het i La Gran­de Mot­te i Lan­gue­doc, ute ved kys­ten, og jeg har vært i det områ­det de syk­ler gjen­nom man­ge gan­ger, selv om jeg ser at deler av etap­pen føl­ger en rute hvor jeg ennå ikke har vært.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020: 6. etap­pe: Le Teil > Mont Aigou­al

Les vins du Tour de France 2020: 5. etappe: Gap > Privas

Det var ingen stor over­ras­kel­se at Pri­mož Rog­lic vant gårs­da­gens etap­pe. For en hver­dags­syk­list som meg, vir­ker det de hol­der på med helt van­vit­tig. De avslut­tet opp en første­ka­te­go­ri stig­ning, og holdt like­vel en fart på over 30 km/t. Jeg er godt for­nøyd om jeg opp­når den far­ten på flatene. 

Jeg pluk­ket med meg en kom­men­tar fra enten Chris­tain Paasche eller Johan Kag­ge­stad, det var i alle fall en av de to TV2-fol­ke­ne, som sa noe om at det kom­mer an på hvor langt rit­tet kom­mer. Jeg les­te før start om at noen tvil­te på at man vil kla­re å gjen­nom­føre hele touren. Det bør føre til at tak­tik­ken blir en annen enn i van­li­ge år. Van­lig­vis vil de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner ikke angri­pe den førs­te uken. Hvis rit­tet skul­le bli avbrutt, vil det være den som leder når det blitt avbrutt, som vil være vin­ne­ren. Da må man hen­ge med i teten også i den førs­te uken. Jeg håper at Touren nå full­fø­res hele vei­en til Paris.

Dagens etap­pe er flat, 183 km lang. Selv om etap­pen er flat, så sti­ger den de sis­te ca fem kilo­met­re­ne før mål. Det er ingen kraf­tig stig­ning, men anta­ge­lig­vis nok til at de mest utpreg­de spur­ter­ne ikke hen­ger helt med i spur­ten. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om Pri­mož Rog­lic også tar hjem den­ne, men det er også and­re kandidater.

Ende­lig. Nå kom­mer vi i alle fall gjen­nom et områ­de som er kjent for vin. Vi krys­ser nå Rho­ne­da­len. I et vin­per­spek­tiv er det van­lig å dele Rho­ne­da­len inn i en syd­lig og en nord­lig del. Etap­pen krys­ser Rho­ne­da­len ved Mon­te­li­mar, som mar­ke­rer den nord­li­ge enden av den syd­li­ge delen av Rho­ne­da­len, og lig­ger egent­lig litt len­ger nord enn der det pro­du­sers vin.

Jeg var i Mon­te­li­mar for fire år siden. Jeg syk­let da fra Valen­ce til Avig­non, en etap­pe på min tur langs Rho­nen. Rho­nen er kjent for sin Mistral­vind, en kraf­tig og ofte kald vind som blå­ser ned dalen. Da jeg syk­let her, had­de jeg mistral­vin­den i ryg­gen. Men jeg krys­set elven noen gan­ger, og da var side­vin­den ube­ha­ge­lig sterk. Det sis­te styk­ket inn til Mon­te­li­mar, hvor jeg had­de lunsj­pau­se, syk­let jeg mot vin­den. Det var tungt. Ryt­ter­ne i Tour de Fran­ce skul­le syk­le her litt sene­re den­ne som­mer­en, men de skul­le syk­le opp dalen. Jeg tror ikke de had­de like sterk vind da de syk­let, som det jeg hadde.

Det­te er fra Mon­te­li­mar sist Touren var inn­om, i 2016

På strek­nin­gen mel­lom Mon­te­li­mar og Valen­ce, pro­du­se­res det lite vin. Her dyr­kes mye frukt, ikke minst fers­ken. Men ryt­ter­ne skal over i Arde­che, et vin­om­rå­de jeg håper å kun­ne gjø­re meg mer kjent med. Arde­che er ikke et områ­de de fles­te for­bin­der med inter­es­sant vin. Men det er først og fremst for­di det­te nav­net ikke bru­kes noe sær­lig i for­bin­del­se med vin. 

Rhô­ne­da­len er en rift­dal, mel­lom de gam­le fjel­le­ne i Mas­sif Cen­tral i vest, og det langt yng­re Alpe­ne i øst. Mas­sif Cen­tral ute­set­tes for ster­ke kref­ter, der det er under press mel­lom Alpe­ne og Pyre­ne­ene. Når dalen er en rift mel­lom to fjell­mas­si­ver, betyr det at de to dal­si­de­ne geo­lo­gisk er gans­ke uli­ke. Hvis vi had­de for­flyt­tet oss nord­over langs Rho­nen, vil­le vi ha opp­da­get at de inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne alle, med et unn­tak, lig­ger vest for elven, eller på høyre­bred­den som fransk­menn sier. (Det er høyre­bred­den når man føl­ger elven med­strøms.) Ser vi litt nær­me­re på geo­gra­fi­en, vil vi se at et vin­om­rå­de­ne som Saint-Joseph, Cor­nas og Saint-Péray alle lig­ger i depar­te­men­tet Arde­che. Så Arde­che har ingen grunn til å skam­me seg over sin vin. 

Men vi kom­mer inn i Arde­che syd for dis­se klas­si­fi­ser­te områ­de­ne. Jeg fikk mitt førs­te møte med vin fra den­ne delen av Arde­che på en res­tau­rant i Paris. Som vi ofte gjør, bestil­te vi deres smaks­meny — man­ge ret­ter — med til­hø­ren­de vin­meny. I den vin­me­ny­en inn­gikk to hvit­vi­ner fra Arde­che. Det var en posi­tiv overrakelse.

I går skrev jeg litt om viner klas­si­fi­sert på IGP-nivå, og at det kan være viner fra inno­va­ti­ve pro­du­sen­ter som pro­du­se­rer kva­li­tets­vin i områ­der som ikke har tra­di­sjon for den­ne type vin. Louis Latour er en slik pro­du­sent. De er mest kjent for sine bur­g­un­der­vi­ner. Men de har begynt å pro­du­se­re vin and­re ste­der. Deres Char­don­nay fra Arde­che var en meget posi­tiv ove­r­as­kel­se. Jeg har ikke sam­men­lig­net den direk­te mot and­re viner, men den er abso­lutt blant de bed­re char­don­nay-viner jeg har druk­ket som er pro­du­sert uten­for Bur­gund. Jeg smak­te deres “Grand Ardèche”, som har fått ca 10 måne­der lag­ring på eike­fat. De har også en som bare heter “Ardèche Char­don­nay” som ikke er fat­lag­ret. Da jeg var inn­om deres nett­si­der, så jeg at de nå også pro­du­se­rer en Vio­g­ni­er, og en som er laget av en blan­ding av vio­g­ni­er og char­don­nay. Vio­g­ni­er er en hvit­vins­drue som det dyr­kes en god del av i Rhô­ne. For den bes­te (og dyres­te) Vio­g­ni­er må man litt len­ger nord i Rhô­ne­da­len, til Cond­rieu og Ch Grillet.

Da jeg så nær­me­re på Louis Latours nett­si­der, så jeg at de også har en pro­duk­sjon av Pinot Noir i Pro­ven­ce, et slags for­søk på å pro­du­se­re “rød burgn­der” uten­for Bur­gund, til en mye lave­re pris enn i Bur­gund. Had­de jeg opp­da­get den litt før, vil­le jeg ha tatt den med til 3. etap­pe, selv om også den lig­ger et styk­ke fra der de syk­let. Den­ne vinen har jeg ikke smakt, og jeg har hel­ler ikke lest annet enn Louis Latours egen omta­le av vinen. Men det er en vin jeg gjer­ne vil smake. 

Det er som sagt vans­ke­lig å få over­sikt over IGP-områ­de­ne. Da jeg let­te etter viner til 3. etap­pe, let­te jeg innen­for AOP-klas­si­fi­ser­te viner i Pro­ven­ce. Da jeg opp­da­get Louis Latour i Pro­ven­ce, opp­da­get jeg også at den er klas­si­fi­sert som IGP Var. Nice lig­ger i depar­te­men­tet Alpes-Mari­ti­mes, mens Var er depar­te­men­tet vest for Alpes-Mari­ti­mes. Jeg bur­de ha opp­da­get IGP Var til tred­je etap­pe, men det gjor­de jeg alt­så ikke. Men jeg fant ikke fle­re viner som abso­lutt bur­de ha vært med.

Louis Latours viner fra Ardéche og Var er eksemp­ler på at IGP-klas­si­fi­ser­te viner kan være meget inter­es­san­te. Hvis deres Pinot Noir fra Pro­ven­ce i det hele tatt vil opp­nå AOP-staus, vil det i alle fall være gans­ke len­ge til. Pinot Noir er en drue som ikke har noen tra­di­sjon i Pro­ven­ce. Det ute­luk­ker ikke at den kan gi gode resul­ta­ter, men det bidrar til å hol­de vinen uten­for “det gode sel­skap”. Men det har hendt før at en pro­du­sent nær­mest ale­ne har løf­tet et vin­om­rå­de opp til AOP-nivå. Vi får se hva som skjer.

Vin­mono­po­let har en god del viner fra Louis Latour, men bare deres viner fra Bur­gund. De er sik­kert utmer­ket, men viner fra Bru­gund, enten det er hvi­te eller røde, er så dyre at det vil kos­te for mye for de fles­te av oss å gjø­re oss godt kjent med den vinen. Jeg har blitt for­talt at Vin­mono­po­let har hatt Louis Latours hvit­vin fra Ardèche, men de har den i alle fall ikke nå. Jeg håper den kom­mer til­ba­ke, og jeg er også nys­gjer­rig på deres Pinot Noir fra Provence.

Fransk­menn har uttryk­ket “ter­roir”, som beteg­ner de loka­le dyri­kings­for­hol­de­ne som pre­ger vinen. Selv om det er avle­det av ter­re, alt­så jord, eller bak­ken man står på, så er det mer enn jord­smonn. Det er en kom­bi­na­sjon av jord­smonn, (mikro)klima, m.m. Jord­smonn leder oss over i geo­lo­gi­en. Rhôn­da­len er geo­lo­gisk inter­es­sant, først og fremst den nord­re delen av Rhô­ne­da­len. Rhô­ne­da­len er en rift-dal, sprek­ken mel­lom to fjell­for­ma­sjo­ner: Alpe­ne i øst og Mas­sif Cen­tral i vest. Den er ikke gravd ut av is og vann, som de fles­te nors­ke og man­ge and­re daler, selv om van­net har gjort sitt til å for­me og end­re den­ne sprekken. 

Det­te gjør at geo­lo­gi­en er gans­ke uli­ke på de to side­ne av Rhô­nen. Igjen lider jeg nå litt under at mine bøker om fransk geo­lo­gi står i Frank­ri­ke, og jeg kan ikke det­te godt nok til å beskri­ve ulik­he­te­ne uten å sjek­ke kil­de­ne. Så jeg nøy­er meg med å si at det er ulikt, og at det får bety­ning for vinen.

Jeg sa at alle inter­es­san­te vin­om­rå­der i den nord­re delen av Rho­ne­da­len, men et unn­tak, lig­ger på høyre­bred­den. Unn­ta­ket er Hermi­ta­ge, hvor vi også tar med Cro­sez Hermi­ta­ge. Her har elven grad seg et løp vest for den høy­den som utgjø­re Hermi­ta­ge. Men selv om det nå lig­ger på elvens venstre­bredd, hører det rent geo­lo­gisk til høyrebredden.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020: 4. etappe: Sisteron > Orcières-Merlette

Så er i alle fall noe til­ba­ke til det nor­ma­le: Peter Sagan syk­ler i grønn trøye. Han har nå satt ny per­son­lig rekord ved å syk­le hele tre etap­per i den van­li­ge lag­trøy­en i et Tour de Fran­ce. Tid­li­ge­re had­de han ikke syk­let­mer enn en etap­pe i van­lig lag­trøye, om vi skal tro nyhets­opp­da­te­rin­ge­ne fra arran­gø­ren — og jeg ser ingen grunn til ikke å sto­le på dem. Før dagens etap­pe had­de Peter Sagan bare syk­let totalt fem etap­per i Touren uten en eller annen sta­tus­trøye: Gul, grønn, hvit ung­doms­trøye, ver­dens­mes­ter­trøye eller slo­va­kisk mes­ter­trøye. Peter Sagan san­ker poeng der det er poeng å hen­te, omtrent som Erik Zabel i sin tid gjorde. 

Dagens etap­pe er en 157 km fjell­e­tap­pe, men avslut­ning på top­pen av en første­ka­te­go­ri­stig­ning. Jeg vil tro at de som vir­ke­lig har ambi­sjo­ner i sam­me­dra­get ikke angri­per så tid­lig i Touren, selv om de må pas­se på ikke å tape for mye tid. Men noen vil nok vise seg fram, og mar­ke­re at de er med opp den sis­te stig­nin­gen. Kam­pen om klatre­trøy­en er abso­lutt i gang. 

Ruten føl­ger Route Napo­le­on et styk­ke vide­re fra Sis­te­ron, men drei­er så mot nord-øst, inn i Alpe­ne. Når etap­pe­ne drei­er inn i fjel­le­ne, svin­ger vi enda len­ger vekk fra vinområdene. 

Her kan det pas­se å si noe om frans­ke vink­las­si­fi­se­ring. Det øvers­te nivå­et er AOP — Appe­la­tion Ori­gi­ne Pro­te­gé. Det var det som tid­li­ger het AOC. AOC er organ­siert etter det Orwells­ke prin­sipp om at alle er like, men noen er like­re enn and­re. For­melt er de uli­ke AOP-klas­si­fi­ser­te områ­de­ne like­stilt. Men det er bare for­melt. Det er et hie­rar­ki av klas­si­fi­se­rin­ger. Vi kan ta Bor­deaux som eksem­pel. De fles­te vin­pro­du­sen­ter rundt Bor­deaux kan sel­ge sine viner som AOP Bor­deaux. Går vi til et områ­de innen­for Bor­deaux, som Medoc kan viner sel­ges som AOP Medoc, som i prak­sis, men ikke for­melt lig­ger over AOP Bor­deaux. Innen­for Medoc har vi kom­mune­ap­pel­la­sjo­ner, som AOP Pau­il­lac, som er på topp­nivå. Kra­ve­ne blir stren­ge­re jo høy­ere opp i hie­rar­ki­et man klat­rer, noe vi ikke går inn på nå. Vel­dig mye av den frans­ke vinen som sel­ges, i alle fall som eks­por­te­res, er klas­si­fi­sert på AOP-nivå.

Nivå­et under er IGP, gjene omtalt som land­vin. Det er Indi­ca­tion Géo­grap­hi­que Proté­gée. En del regio­ner har ingen vin­om­rå­der klas­si­fi­sert på AOP-nivå, men kan ha IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der. På dagens etap­pe er vi inn­om to depar­te­men­ter som har IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der: Hau­tes-Alpes og Isé­re. Det lages en del utmer­ket IGP-klas­si­fi­sert vin. Men det er vans­ke­lig å fin­ne infor­ma­sjon om den, og vinen er ofte vans­ke­lig å få tak i uten­for produksjonsområdet. 

Et av mine frans­ke vinat­las har også kart over IGP-områ­de­ne. Pro­ble­met er bare at det atla­set står i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke, og dit kom­mer jeg ikke nå. Jeg har ikke klart å fin­ne and­re kart over det­te. Men pro­du­sen­te­ne jeg har klart å iden­ti­fi­se­re som sel­ger vin som er klas­si­fi­sert som IGP Hau­tes-Alpes lig­ger ikke langs dagens etappe. 

Under IGP er Vin de Fran­ce, alt­så fransk vin. Og det er helt uklas­si­fi­sert vin. De er ikke all­tid slik at den høy­es­te for­mel­le klas­si­fi­se­rin­gen nød­veng­vis er den bes­te vinen. Noen ambi­siø­se vin­pro­du­sen­ter etab­le­rer seg uten­for tra­di­sjo­nel­le vin­om­rå­der, og viser at det også der kan pro­du­se­res utmer­ket vin. Det er også noen som f.eks. vel­ger å bru­ke and­re dru­er enn det som er til­latt innen­for en AOP-klassifikasjon. 

Hvis vi beve­ger oss et styk­ke syd for det fjel­let ryt­ter­ne skal klat­re opp som avslut­ning, kan vi fin­ne noen vin­pro­du­sen­ter langs den (kuns­tig) inn­sjø­en, Lac de Ser­re-Ponçon. Noen hus­ker kan­skje fra fysikk­ti­me­ne at vann har stor varme­ka­pa­si­tet, hvil­ket vil si at det kan lag­re mye var­me. Det tar lang tid å var­me opp vann, og det tar til­sva­ren­de lang tid å kjø­le det ned. Der­med vir­ker sli­ke inn­sjø­er tem­pe­ra­tur­sta­bi­li­se­ren­de. De hol­der på var­men og bidrar til å var­me opp omgi­vel­se­ne om høs­ten og vin­te­ren, og vir­ker avkjø­len­de om som­mer­en. Lac de Ser­re-Ponçon, lig­ger ca 800 meter over havet, som er høy­ere enn der man van­lig­vis kan dyr­ke vindruer.

Den førs­te pro­du­sen­ten jeg vil nev­ne, Domai­ne Taver­ni­er, lig­ger i Embrun, i nord­enden av Lac de Ser­re-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­de­ne, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

Vi kan fin­ne noen pro­du­sen­ter i dalen ned­over fra den syd-vest­re enden av Lac de Ser­re-Ponçon. Vi hav­ner da i  La val­lée de la Duran­ce, dalen hvor elven Duran­ce ren­ner. Duran­ce kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Ser­re-Ponçon og vide­re ned mot Rhônen. 

Domai­ne Alle­mand lig­ger nede i den­ne dalen, og dyr­ker vin i syd­vend­te skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker loka­le drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Den­ne dru­en var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­te­re at Oz Clar­ke ikke skri­ver om den. Jan­cis Robin­son skri­ver at den er hjem­me­hø­ren­de i det­te områ­det, og at dru­en gir gans­ke let­te viner med god far­ge. Man fnner en del om den­ne dru­en på den­ne nett­si­den. Egent­lig hører ver­ken dru­en eller vinen ut til å være vel­dig spen­nen­de. Men kom­mer jeg til områ­det vil jeg kjø­pe noen flas­ker for å sma­ke den. Så langt er det en drue og en vin jeg kun kjen­ner av omtale.

De øvri­ge pro­du­sen­te­ne jeg har fun­net er Domai­ne de la Clochè­re, Domai­ne du Petit Août og Domai­ne de Tres­bau­don. De to førs­te synes å pro­du­se­re vin på loka­le dru­er, mens den sis­te dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­ni­er, i til­legg til det som synes å være en lokal utga­ve av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å fin­ne i det­te områ­det. Men det vis­te seg å være langt mer enn jeg had­de ven­tet. Den loka­le dru­en Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.

Etap­pen gjør en liten sving inn­om depar­te­men­tet Isè­re, og det er også et IGP Isè­re. Men dis­se vin­om­rå­de­ne lig­ger enda len­ger fra dagens etap­pe enn de vi har vært innom. 

Om noen nå begyn­ner å bli vel­dig vin­tørs­te, så kan jeg trøs­te med at det blir mer inter­es­sant vin på de to nes­te etappene.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.