Så ble det bare nesten for Edvald Boasson Hagen denne gangen også. Er det noen jeg virkelig unner en suksess, så er det Edvald. Det har vært litt mange nesten for ham.
Dagens etappe er 140 km fjelletappe. I dag møter syklistene den første høykategori eller utenforkategori stigning. Det blir nok ikke en etappe for Edvald.
Pyreneene er en utfordring, ikke bare for de som skal sykle opp de bratte bakkene. Her er det vanskelig å finne vin. Man skulle tro at dagens etappe er laget av avholdsfolk. Den er i alle fall lagt omtrent i en korridor hvor det i alle fall er særdeles vanskelig å finne vin.
Dagens etappe er 168 km. Det er en slags “stille før stormen” etappe, før Touren skal inn i Pyreneene. Det er ganske mye opp og ned, men ingen veldig krvende stigninger de første ca 125 km. Christian Prudhomme beskriver denne delen slik: “In the areas of Aveyron and Tarn where one doesn’t quite know what “flat” means, the roads are never easy.”. De siste ca 44 kim er flate, og det er helt flatt mot mål, så her blir det antageligvis et oppgjør mellom spurterne.
Dette er en mellomeappe på veien mot Pyreneene. Etappen følger i stor grad den syd-vestlige delen av Massif Central, som kalles Montagne Noir. I Pyreneene er det vanskelig å finne interessant vin. De som har lagt opp dagens etappe har nok heller ikke tenkt så mye på vin.
Den som er glad i Roquefort, kan ta med slik ost fra start. Selv er jeg bare moderat begeistret for blåmuggost. Jeg spiser den hvis jeg f.eks. får den på en ostetallerken, og velger et stykke om man kan velge oster på en restaurant. Men jeg kjøper den ellers ikke, med mindre jeg skal bruke den i en matrett. Kjøper jeg den, blir den i praksis liggende i kjøleskapet uten å bli spist. Men den produseres i området rundt starten på dagens etappe. Den er laget av sauemelk, og det er et krav om at den skal være lagret i grotter i området. All lagringskapasiteten i grotter er i bruk, så det er i praksis ikke mulig å øke produksjonen. Man kan selvsagt produsere mer grottelagret ost av sauemelk, lagret i andre grotter, men det vil ikke være Roquefort.
Vi finner også vinområdet Côtes-de-Millau. Produksjonen er liten, bare ca 1 800 hl per år. Den røde vinen skal ha minst 30% Gamay, den druen som er mest kjent fra Beaujolais. Resten kan være Syrah, Cabernet Sauvignon, Fer Sevardou og Duras. Det er en ganske lett og fruktig vin. Det produseres en rosé av Gamay. Endelig produseres en hvitvin av Chenin Blanc, som er særlig kjent fra Loire, og Mauzac — som vi kommer tilbake til når vi snart kommer til Gaillac. Det er en vin som det kan vøre vanskelig å få tak i utenfor de områdene hvor den produseres.
Millau er ellers kjent for den lange viadukten på A75.
Vi kan ikke være for kresne. Dagens etappe kommer i mål et stykke syd-øst for et vinområde jeg liker å nevne når vi er i denne delen av Frankrike: Gaillac. Montagne Noir markerer et slags klimatisk skille mellom vest og øst. På vestsiden dominerer Atlanterhavsklimaet, på østsiden dominerer Middelhavsklimaet. Gaillac er det vestligste av de østlige vinområdene, altså det vestligste av de vinområdene som i utgangspunktet har et Middelhavsklima. Men Gaillac er påvirket av begge deler.
Da jeg besøkte byen for noen år siden, ble jeg minnet om litt trist kvinnehistorie. I et gammelt hospital, som ble drevet av nonner, var det en luke i veggen hvor man anonymt kunne legge fra seg uønskede barn.
Ifølge plaketten som informerte om stedet, var dette i virksomhet fra 1811 til 1842. Det var ikke greit å være enslig mor, ei heller barn av en enslig mor på begynnelsen av 1800-tallet. Heldigvis er det bedre i dag, i alle fall i vår del av verden.
Man skal ikke glemme slk historie. Men vi går tilbake til vinen. Gaillac ligger ved elven Tarn (som har gitt navn til departementet Tarn), som renner ut i Garonne. Det er et av de eldste vinområdene i Frankrike, med vinproduksjon helt tilbake fra romertiden. Noen hevder at dette er det eldste vinområdet i Frankrike, andre mener at det ble produsert vin enda tidligere i området rundt Narbonne. Jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen.
Gaillac ligger mellom Middelhavet og Atlanterhavet, og sies å kunne produsere viner innenfor begge stilretninger — i tillegg til mer typisk innlandsviner. Denne muligheten til å produsere vin i flere stiler er på en måte Gaillacs styrke, på samtidig dets svakhet. Det har gjort at viner fra Gaillac ikke har noen klar identitet, slik at vi ikke finner en typisk Gaillac-vin. Dermed er det en vin det ikke er lett å markedsføre vinen.
Uansett produseres det en helt spesiell musserende vin, med det som kalles Methode Gaillacoise. All god musserende vin lages med en ettergjæring på flaske. Den vanlige metoden, gjerne omtalt som champagnemetoden, selv om det strengt tatt ikke er lov å bruke den betegnelsen, er at det tilsettes sukker etter at vinen har gjæret ut, og før den tappes på flaske. Egentlig tilsettes en søt(et) druemost som kalles liqueur de tirage. Med Methode Gaillacoise er det egentlig ikke noen ettergjæring. Vinen tappes på flaske før den er gjæret ut, slik at den gjærer ferdig på flasken.
Dette tilsvarer produksjonen av Blancette de Limoux, Methode Ancestrale, som vi kommer tilbake til på den 15. etappen. Begge disse vinene lages på en drue som heter Mauzac.
Det gir en ganske karakteristisk smak. Jeg må medgi at jeg foretrekker annen musserende vin, helst en god champagne. Men det er en interessant vin som viser hvordan denne type vin en gang var, og man bør smake den om man får muligheten.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Gårsdagens avslutning var visst ikke så hard som jeg tolket den til å være ut fra kartet og løypeprofilen. Julian Alaphilippe rotet det til, fikk tidsstraff og mistet den gule ledertrøyen. Reglene er klare på dette punktet. At Alaphilippe på slutten at en etappe griper flasken som en fra hans lag holder fram, uten å tenke på reglene, er ganske forståelig. Thor Hushovd hadde også en kommentar om at vedkommende med flasken sto godt plassert, og sa etterpå at det viste hvor dårlig han var som ekspertkommentator. Men at laget plasserer en av en av sine folk for å gi ham en flaske etter grensen for når det ikke lenge er tillatt, det var særdeles amatørmessig.
Dagens etappe er 191 km lang, klassifisert som kupert (hilly). Det er sikkert vanskelig å plassere etapper inn i de kategoriene de opererer med. Dagens etappe er tilnørmet helt flat de første 155 km, og deretter går det opp, opp og opp til mål. Vi vanlige dødlige vil nok mene at noen små uklassifiserte og en tredjekategoristigning gjør at det slett ikke er flatt, men for proffsyklistene er det bare små krusninger på en flat etappe. Etappen avsluttes med målgang på toppen av Mont Aigoual, som er klassifisert som førstekategori. Så denne gangen vil nok spurterne vil være hektet av i god tid før målgang.
Nå har jeg nesten kommet hjem. Vi har en leilighet i La Grande Motte i Languedoc, ute ved kysten, og jeg har vært i det området de sykler gjennom mange ganger, selv om jeg ser at deler av etappen følger en rute hvor jeg ennå ikke har vært.
Det var ingen stor overraskelse at Primož Roglic vant gårsdagens etappe. For en hverdagssyklist som meg, virker det de holder på med helt vanvittig. De avsluttet opp en førstekategori stigning, og holdt likevel en fart på over 30 km/t. Jeg er godt fornøyd om jeg oppnår den farten på flatene.
Jeg plukket med meg en kommentar fra enten Christain Paasche eller Johan Kaggestad, det var i alle fall en av de to TV2-folkene, som sa noe om at det kommer an på hvor langt rittet kommer. Jeg leste før start om at noen tvilte på at man vil klare å gjennomføre hele touren. Det bør føre til at taktikken blir en annen enn i vanlige år. Vanligvis vil de med sammenlagtambisjoner ikke angripe den første uken. Hvis rittet skulle bli avbrutt, vil det være den som leder når det blitt avbrutt, som vil være vinneren. Da må man henge med i teten også i den første uken. Jeg håper at Touren nå fullføres hele veien til Paris.
Dagens etappe er flat, 183 km lang. Selv om etappen er flat, så stiger den de siste ca fem kilometrene før mål. Det er ingen kraftig stigning, men antageligvis nok til at de mest utpregde spurterne ikke henger helt med i spurten. Jeg vil ikke bli overrasket om Primož Roglic også tar hjem denne, men det er også andre kandidater.
Endelig. Nå kommer vi i alle fall gjennom et område som er kjent for vin. Vi krysser nå Rhonedalen. I et vinperspektiv er det vanlig å dele Rhonedalen inn i en sydlig og en nordlig del. Etappen krysser Rhonedalen ved Montelimar, som markerer den nordlige enden av den sydlige delen av Rhonedalen, og ligger egentlig litt lenger nord enn der det produsers vin.
Jeg var i Montelimar for fire år siden. Jeg syklet da fra Valence til Avignon, en etappe på min tur langs Rhonen. Rhonen er kjent for sin Mistralvind, en kraftig og ofte kald vind som blåser ned dalen. Da jeg syklet her, hadde jeg mistralvinden i ryggen. Men jeg krysset elven noen ganger, og da var sidevinden ubehagelig sterk. Det siste stykket inn til Montelimar, hvor jeg hadde lunsjpause, syklet jeg mot vinden. Det var tungt. Rytterne i Tour de France skulle sykle her litt senere denne sommeren, men de skulle sykle opp dalen. Jeg tror ikke de hadde like sterk vind da de syklet, som det jeg hadde.
Dette er fra Montelimar sist Touren var innom, i 2016
På strekningen mellom Montelimar og Valence, produseres det lite vin. Her dyrkes mye frukt, ikke minst fersken. Men rytterne skal over i Ardeche, et vinområde jeg håper å kunne gjøre meg mer kjent med. Ardeche er ikke et område de fleste forbinder med interessant vin. Men det er først og fremst fordi dette navnet ikke brukes noe særlig i forbindelse med vin.
Rhônedalen er en riftdal, mellom de gamle fjellene i Massif Central i vest, og det langt yngre Alpene i øst. Massif Central utesettes for sterke krefter, der det er under press mellom Alpene og Pyreneene. Når dalen er en rift mellom to fjellmassiver, betyr det at de to dalsidene geologisk er ganske ulike. Hvis vi hadde forflyttet oss nordover langs Rhonen, ville vi ha oppdaget at de interessante vinområdene alle, med et unntak, ligger vest for elven, eller på høyrebredden som franskmenn sier. (Det er høyrebredden når man følger elven medstrøms.) Ser vi litt nærmere på geografien, vil vi se at et vinområdene som Saint-Joseph, Cornas og Saint-Péray alle ligger i departementet Ardeche. Så Ardeche har ingen grunn til å skamme seg over sin vin.
Men vi kommer inn i Ardeche syd for disse klassifiserte områdene. Jeg fikk mitt første møte med vin fra denne delen av Ardeche på en restaurant i Paris. Som vi ofte gjør, bestilte vi deres smaksmeny — mange retter — med tilhørende vinmeny. I den vinmenyen inngikk to hvitviner fra Ardeche. Det var en positiv overrakelse.
I går skrev jeg litt om viner klassifisert på IGP-nivå, og at det kan være viner fra innovative produsenter som produserer kvalitetsvin i områder som ikke har tradisjon for denne type vin. Louis Latour er en slik produsent. De er mest kjent for sine burgunderviner. Men de har begynt å produsere vin andre steder. Deres Chardonnay fra Ardeche var en meget positiv overaskelse. Jeg har ikke sammenlignet den direkte mot andre viner, men den er absolutt blant de bedre chardonnay-viner jeg har drukket som er produsert utenfor Burgund. Jeg smakte deres “Grand Ardèche“, som har fått ca 10 måneder lagring på eikefat. De har også en som bare heter “Ardèche Chardonnay” som ikke er fatlagret. Da jeg var innom deres nettsider, så jeg at de nå også produserer en Viognier, og en som er laget av en blanding av viognier og chardonnay. Viognier er en hvitvinsdrue som det dyrkes en god del av i Rhône. For den beste (og dyreste) Viognier må man litt lenger nord i Rhônedalen, til Condrieu og Ch Grillet.
Da jeg så nærmere på Louis Latours nettsider, så jeg at de også har en produksjon av Pinot Noir i Provence, et slags forsøk på å produsere “rød burgnder” utenfor Burgund, til en mye lavere pris enn i Burgund. Hadde jeg oppdaget den litt før, ville jeg ha tatt den med til 3. etappe, selv om også den ligger et stykke fra der de syklet. Denne vinen har jeg ikke smakt, og jeg har heller ikke lest annet enn Louis Latours egen omtale av vinen. Men det er en vin jeg gjerne vil smake.
Det er som sagt vanskelig å få oversikt over IGP-områdene. Da jeg lette etter viner til 3. etappe, lette jeg innenfor AOP-klassifiserte viner i Provence. Da jeg oppdaget Louis Latour i Provence, oppdaget jeg også at den er klassifisert som IGP Var. Nice ligger i departementet Alpes-Maritimes, mens Var er departementet vest for Alpes-Maritimes. Jeg burde ha oppdaget IGP Var til tredje etappe, men det gjorde jeg altså ikke. Men jeg fant ikke flere viner som absolutt burde ha vært med.
Louis Latours viner fra Ardéche og Var er eksempler på at IGP-klassifiserte viner kan være meget interessante. Hvis deres Pinot Noir fra Provence i det hele tatt vil oppnå AOP-staus, vil det i alle fall være ganske lenge til. Pinot Noir er en drue som ikke har noen tradisjon i Provence. Det utelukker ikke at den kan gi gode resultater, men det bidrar til å holde vinen utenfor “det gode selskap”. Men det har hendt før at en produsent nærmest alene har løftet et vinområde opp til AOP-nivå. Vi får se hva som skjer.
Vinmonopolet har en god del viner fra Louis Latour, men bare deres viner fra Burgund. De er sikkert utmerket, men viner fra Brugund, enten det er hvite eller røde, er så dyre at det vil koste for mye for de fleste av oss å gjøre oss godt kjent med den vinen. Jeg har blitt fortalt at Vinmonopolet har hatt Louis Latours hvitvin fra Ardèche, men de har den i alle fall ikke nå. Jeg håper den kommer tilbake, og jeg er også nysgjerrig på deres Pinot Noir fra Provence.
Franskmenn har uttrykket “terroir”, som betegner de lokale dyrikingsforholdene som preger vinen. Selv om det er avledet av terre, altså jord, eller bakken man står på, så er det mer enn jordsmonn. Det er en kombinasjon av jordsmonn, (mikro)klima, m.m. Jordsmonn leder oss over i geologien. Rhôndalen er geologisk interessant, først og fremst den nordre delen av Rhônedalen. Rhônedalen er en rift-dal, sprekken mellom to fjellformasjoner: Alpene i øst og Massif Central i vest. Den er ikke gravd ut av is og vann, som de fleste norske og mange andre daler, selv om vannet har gjort sitt til å forme og endre denne sprekken.
Dette gjør at geologien er ganske ulike på de to sidene av Rhônen. Igjen lider jeg nå litt under at mine bøker om fransk geologi står i Frankrike, og jeg kan ikke dette godt nok til å beskrive ulikhetene uten å sjekke kildene. Så jeg nøyer meg med å si at det er ulikt, og at det får betyning for vinen.
Jeg sa at alle interessante vinområder i den nordre delen av Rhonedalen, men et unntak, ligger på høyrebredden. Unntaket er Hermitage, hvor vi også tar med Crosez Hermitage. Her har elven grad seg et løp vest for den høyden som utgjøre Hermitage. Men selv om det nå ligger på elvens venstrebredd, hører det rent geologisk til høyrebredden.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så er i alle fall noe tilbake til det normale: Peter Sagan sykler i grønn trøye. Han har nå satt ny personlig rekord ved å sykle hele tre etapper i den vanlige lagtrøyen i et Tour de France. Tidligere hadde han ikke sykletmer enn en etappe i vanlig lagtrøye, om vi skal tro nyhetsoppdateringene fra arrangøren — og jeg ser ingen grunn til ikke å stole på dem. Før dagens etappe hadde Peter Sagan bare syklet totalt fem etapper i Touren uten en eller annen statustrøye: Gul, grønn, hvit ungdomstrøye, verdensmestertrøye eller slovakisk mestertrøye. Peter Sagan sanker poeng der det er poeng å hente, omtrent som Erik Zabel i sin tid gjorde.
Dagens etappe er en 157 km fjelletappe, men avslutning på toppen av en førstekategoristigning. Jeg vil tro at de som virkelig har ambisjoner i sammedraget ikke angriper så tidlig i Touren, selv om de må passe på ikke å tape for mye tid. Men noen vil nok vise seg fram, og markere at de er med opp den siste stigningen. Kampen om klatretrøyen er absolutt i gang.
Ruten følger Route Napoleon et stykke videre fra Sisteron, men dreier så mot nord-øst, inn i Alpene. Når etappene dreier inn i fjellene, svinger vi enda lenger vekk fra vinområdene.
Her kan det passe å si noe om franske vinklassifisering. Det øverste nivået er AOP – Appelation Origine Protegé. Det var det som tidliger het AOC. AOC er organsiert etter det Orwellske prinsipp om at alle er like, men noen er likere enn andre. Formelt er de ulike AOP-klassifiserte områdene likestilt. Men det er bare formelt. Det er et hierarki av klassifiseringer. Vi kan ta Bordeaux som eksempel. De fleste vinprodusenter rundt Bordeaux kan selge sine viner som AOP Bordeaux. Går vi til et område innenfor Bordeaux, som Medoc kan viner selges som AOP Medoc, som i praksis, men ikke formelt ligger over AOP Bordeaux. Innenfor Medoc har vi kommuneappellasjoner, som AOP Pauillac, som er på toppnivå. Kravene blir strengere jo høyere opp i hierarkiet man klatrer, noe vi ikke går inn på nå. Veldig mye av den franske vinen som selges, i alle fall som eksporteres, er klassifisert på AOP-nivå.
Nivået under er IGP, gjene omtalt som landvin. Det er Indication Géographique Protégée. En del regioner har ingen vinområder klassifisert på AOP-nivå, men kan ha IGP-klassifiserte vinområder. På dagens etappe er vi innom to departementer som har IGP-klassifiserte vinområder: Hautes-Alpes og Isére. Det lages en del utmerket IGP-klassifisert vin. Men det er vanskelig å finne informasjon om den, og vinen er ofte vanskelig å få tak i utenfor produksjonsområdet.
Et av mine franske vinatlas har også kart over IGP-områdene. Problemet er bare at det atlaset står i vår leilighet i Frankrike, og dit kommer jeg ikke nå. Jeg har ikke klart å finne andre kart over dette. Men produsentene jeg har klart å identifisere som selger vin som er klassifisert som IGP Hautes-Alpes ligger ikke langs dagens etappe.
Under IGP er Vin de France, altså fransk vin. Og det er helt uklassifisert vin. De er ikke alltid slik at den høyeste formelle klassifiseringen nødvengvis er den beste vinen. Noen ambisiøse vinprodusenter etablerer seg utenfor tradisjonelle vinområder, og viser at det også der kan produseres utmerket vin. Det er også noen som f.eks. velger å bruke andre druer enn det som er tillatt innenfor en AOP-klassifikasjon.
Hvis vi beveger oss et stykke syd for det fjellet rytterne skal klatre opp som avslutning, kan vi finne noen vinprodusenter langs den (kunstig) innsjøen, Lac de Serre-Ponçon. Noen husker kanskje fra fysikktimene at vann har stor varmekapasitet, hvilket vil si at det kan lagre mye varme. Det tar lang tid å varme opp vann, og det tar tilsvarende lang tid å kjøle det ned. Dermed virker slike innsjøer temperaturstabiliserende. De holder på varmen og bidrar til å varme opp omgivelsene om høsten og vinteren, og virker avkjølende om sommeren. Lac de Serre-Ponçon, ligger ca 800 meter over havet, som er høyere enn der man vanligvis kan dyrke vindruer.
Den første produsenten jeg vil nevne, Domaine Tavernier, ligger i Embrun, i nordenden av Lac de Serre-Ponçon. Jeg vet ikke mer om produsenten eller deres viner enn det som står på nettsidene, og det er ikke stort. I praksis nesten ingen ting.
Vi kan finne noen produsenter i dalen nedover fra den syd-vestre enden av Lac de Serre-Ponçon. Vi havner da i La vallée de la Durance, dalen hvor elven Durance renner. Durance kommer fra Briançon, renner ut i Lac de Serre-Ponçon og videre ned mot Rhônen.
Domaine Allemand ligger nede i denne dalen, og dyrker vin i sydvendte skråninger ca 600 meter over havet. De skriver at de bruker lokale druesorter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mollard. Denne druen var for meg akkurat like ukjent som vinen fra området. Jeg kunnet konstatere at Oz Clarke ikke skriver om den. Jancis Robinson skriver at den er hjemmehørende i dette området, og at druen gir ganske lette viner med god farge. Man fnner en del om denne druen på denne nettsiden. Egentlig hører verken druen eller vinen ut til å være veldig spennende. Men kommer jeg til området vil jeg kjøpe noen flasker for å smake den. Så langt er det en drue og en vin jeg kun kjenner av omtale.
De øvrige produsentene jeg har funnet er Domaine de la Clochère, Domaine du Petit Août og Domaine de Tresbaudon. De to første synes å produsere vin på lokale druer, mens den siste dyrker Cabernet Sauvignon, Syrah, Merlot og Viognier, i tillegg til det som synes å være en lokal utgave av Muscat. Det er også et cooperativ, Cave des Hautes Vignes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å finne i dette området. Men det viste seg å være langt mer enn jeg hadde ventet. Den lokale druen Mollard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.
Etappen gjør en liten sving innom departementet Isère, og det er også et IGP Isère. Men disse vinområdene ligger enda lenger fra dagens etappe enn de vi har vært innom.
Om noen nå begynner å bli veldig vintørste, så kan jeg trøste med at det blir mer interessant vin på de to neste etappene.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
