Illojale politikere som svikter sine velgere: Jan Bøhler

Jan Bøh­ler har meldt over­gang til Sen­ter­par­ti­et. Jeg så ikke helt den kom­me. Jeg har all­tid hatt et ambi­va­lent for­hold til Jan Bøh­ler. Jan Bøh­ler er blant de alt­for få poli­ti­ke­re som har vært inn­valgt for Oslo, som fak­tisk har opp­trådt som Oslo­po­li­ti­ke­re og ikke som “riks­po­li­ti­ker”. Vi tren­ger fle­re Oslo­po­li­ti­ke­re på Stor­tin­get. Han er fol­ke­lig, men har sam­ti­dig de nar­cis­sis­tis­ke og auto­ri­tæ­re trekk vi ofte fin­ner hos karis­ma­tis­ke poli­ti­ke­re, som Carl I Hagen, Gun­nar Preste­gård, Per Olaf Lun­de­tei­gen og hans nye beste­venn Tryg­ve Slags­vold Ved­um.

Det er en ærlig sak å skif­te par­ti. Man­ge har gjort det før, og det kom­mer sik­kert folk også til å gjø­re i frem­ti­den. Ing­vald Godal var en mar­kert sen­ter­parti­po­li­ti­ker, før han meld­te over­gang til Høy­re, og ble valgt inn på Stor­tin­get for Høy­re.

Men å skif­te par­ti midt i en valg­pe­riode, er illo­jalt over­for de man er valgt av. At man mel­der seg ut og fort­set­ter som uav­hen­gig, er ikke like illo­jalt som å mel­de seg inn i et annet par­ti enn det man er valgt for.

Ved en parti­split­tel­se som det var i Venst­re i 1972, blir situa­sjo­nen spe­si­ell. Da fulg­te repre­sen­tan­te­ne med sin frak­sjon til det par­ti­et som videre­før­te deres syns­punk­ter.

FrP eks­klu­der­te sine davæ­ren­de stor­tings­re­pre­sen­tan­ter Vidar Klep­pe og Jan Simon­sen, og da kan ikke deres gam­le par­ti kla­ge over at de mel­der seg inn i eller dan­ner et annet. Ulf Leir­stein lå vel også tynt an, om han ikke had­de meldt seg ut først. Per Sand­berg har ikke repre­sen­tert FrP på len­ge, så at han mel­der over­gang til et annet par­ti, er i den­ne sam­men­hen­gen upro­ble­ma­tisk.

Jeg hus­ker da Arne Kiel­land meld­te over­gang fra AP til SV, eller kan­skje var det fort­satt SF den gan­gen. Det skjed­de i kjøl­van­net av den opp­ri­ven­de EF-stri­den i AP rundt folke­av­stem­min­gen i 1972. Jeg var den gang i stor grad enig i det han sto for, og kan­skje lik­te jeg det den gan­gen — det er ikke lett å rekon­stru­ere pre­sist hva man tenk­te og ikke tenk­te for snart 50 år siden. Ray­mond Johan­sen gikk mot­satt vei. Han var SV-byråd i det byrå­det som Rune Ger­hard­sen ledet. Det kon­kre­te omsten­dig­he­te­ne rundt over­gan­gen til AP hus­ker jeg ikke, om jeg i det hele tatt har visst det.

Paul Chaf­fey gjor­de det etter min mening på en eksemp­la­risk måte. Han fikk poli­tis­ke iden­ti­tets­pro­ble­mer som stor­tings­re­pre­sen­tant for SV, og føl­te seg ikke len­ger hjem­me i par­ti­et og kun­ne ikke len­ger stå for par­ti­ets syns­punk­ter. Men han holdt en lav pro­fil, og stem­te lojalt med par­ti­et så len­ge han repre­sen­ter­te dem. Så vidt jeg hus­ker meld­te han seg ut av SV den dagen hans valg­pe­riode gikk ut, og har siden meld­ti over­gang til Høy­re. Så len­ge han var folke­valgt for SV var han lojal mot de som had­de valgt ham og det pro­gram han var valgt på.

Jan Bøh­ler har vært en Oslo­po­li­ti­ker. Nå mel­der han over­gang til det mest mar­ker­te anti-Oslo par­ti­et. Det er et svik ikke bare mot AP og de som har stemt ham inn på Stor­tin­get, men mot Oslo.

Jeg mis­tet mye av respek­ten for Jan Bøh­ler på måten han i egen­skap av leder i Oslo Arbei­der­par­ti behand­let saken om plas­se­ring av USAs ambas­sa­de. I et opport­u­nis­tisk for­søk på å få vel­ge­re i vil­la­trø­ke­ne på Oslo Vest, sving­te han parti­pis­ken for å få alle til å stem­me for at ambas­sa­den skul­le bli væren­de der den var, i Hen­rik Ibsens gate. Hel­dig­vis brøt Tom Pape rek­ke­ne. Jeg for­står godt at folk ikke vil ha USAs ambas­sa­de som nabo. Men skal man først ha en slik ambas­sa­de, er det bed­re at den lig­ger på et jor­de på Huse­by enn inne­klemt mel­lom bygg hvor det bor fle­re folk enn på Huse­by, er man­ge arbeids­plas­ser, er nabo til fle­re sko­ler og til Slot­tet.

Man­ge frem­tre­den­de AP-folk har gått hardt ut mot Jan Bøh­ler. Andreas Hal­se had­de noen skar­pe twit­ter­kom­men­ta­rer som jeg la inn i det førs­te utkas­tet til den­ne kom­men­ta­ren. Men han har siden slet­tet dem og bekla­get sin ord­bruk, og da vil ikke jeg site­re dem.

Til ABC-nyhe­ter sier Jan Bøh­ler at han føl­te stør­re for­plik­tel­se over­for egne vel­ge­re og over­for egne hjerte­sa­ker. Hans egne vel­ge­re, det er de som stemt­te på Arbeidre­par­ti­et ved sis­te stor­tings­valg, ikke en tenkt grup­pe som han tror han repre­sen­te­rer. Han er valgt på et pro­gram, ikke på egne hjerte­sa­ker.

De som har vært hans vel­ge­re bor i Oslo. Hvis det er oslo­vel­ge­re han føler seg for­plik­tet over­for, bør Sen­ter­par­ti­et være sis­te­val­get. I Sen­ter­par­ti­ets pro­gram er Oslo nevnt fem gan­ger. Tre gan­ger sies det at man vil flyt­te virk­som­het ut av Oslo, en gang at man vil dem­pe veks­ten i Oslo og en gang at man går mot en tred­je rulle­bane på Oslo luft­havn. Det sis­te er jeg for så vidt enig i, men Gar­der­moen lig­ger uan­sett ikke i Oslo. Sen­ter­par­ti­et er et oslo­fiendt­lig par­ti. Leder for arbei­det med nytt pro­gram er tid­li­ge­re “fuck-Oslo” minis­ter Marit Arn­stad.

Jan Bøh­ler får sik­kert med seg de fles­te som stem­te SP i Oslo ved sis­te stor­tings­valg. Men det er ikke på langt nær nok til å kom­me inn på Stor­tin­get. Jan Bøh­ler trek­ker sik­kert noen stem­mer fra folk som tid­li­ge­re ikke har stemt SP, blant annet noen av vel­ger­ne i Gro­rud­da­len som stem­te FrP ved forr­ri­ge valg. Han vil sik­kert også stø­te fra seg en del, som ikke vil støt­te en svi­ker.

Print Friendly, PDF & Email