I vini del Giro d’Italia 2020. 5. etappe: Mileto > Camigliatello Silano

Av og til er en milli­me­ter nok. Den­ne san­get spratt opp i mitt hode etter spurt­kam­pen på gårs­da­gens etap­pe. Det var nok litt mer enn én milli­me­ter, men milli­met­re­ne har ikke vært på Peter Sagans side i år.

Det mest dra­ma­tis­ke og skan­da­lø­se på gårs­da­gens etap­pe skjed­de imid­ler­tid etter at kam­pen om sei­ren var avgjort. Et heli­kop­ter skal ang­ve­lig ha fløy­et for lavt, og blåst gjer­de­ne langs løy­pa (som noen hev­der ikke var ordent­lig fes­tet) inn i de to Vini Zabu-KTM-ryt­ter­ne Luca Wack­er­mann og Etien­ne van Empel. Luca Wack­er­mann ble sendt til syke­hu­set i ambu­lan­se, og det er så langt uklart om han kan fort­set­te.

Det tar visst litt tid å kom­me til dagens etap­pe. Det kan bli mer spen­nen­de enn vi liker når Giro­en kom­mer len­ger nord­over. Dis­se bil­de­ne er fra saint-Mar­tin-Vesubie i Frank­ri­ke. And­re etap­pe i Tour de Fran­ce gikk gjen­nom det­te områ­det. Det er ikke langt fra gren­sen til Ita­lia.

I dag skal ryt­ter­ne ut på en 225 km lang opp-og-ned etap­pe, Mot slut­ten av etap­pen skal de opp en 25 km lang stig­ning med 5,6% i snitt og med 18% på det brat­tes­te. Så det­te er en etap­pe for fjell­gei­ter. Etter top­pen er det 10 km ned­over med det som beskri­ves hår­nåls­vin­ger, før det avslut­tes med ca en km stig­ning som synes å være rela­tivt mode­rat.

Vi har nå kom­met over på det ita­lens­ke fast­lan­det, og etap­pen går i hoved­sak langs vris­ten på den ita­li­ens­ke stø­ve­len, med en avstik­ker ned til fot­buen Det jonis­ke hav og for der­et­ter å svin­ge nord­over igjen.

Når vi nå beve­ger oss over på Det ita­li­ens­ke fast­lan­det, kan det være grunn til å si litt om Ita­lias geo­gra­fi. Vi kjen­ner alle stø­ve­len. Det som utgjør “lår­be­net” og “legg­be­net” er fjell­kje­den Apen­ni­ne­ne. På det­te satel­litt­bil­det er det snø i fjel­le­ne, slik at det blir gans­ke tyde­lig hvor­dan fjel­le­ne går.

Det­te gir sto­re geo­gra­fis­ke og kli­ma­tis­ke varia­sjo­ner. Det kan være sto­re for­skjel­ler øst og vest for fjel­le­ne, og nær­he­ten til uli­ke hav­om­rå­der påvir­ker også kli­ma­et. Det er stor avstand mel­lom nord og syd. De nord­ligs­te vin­om­rå­de­ne er på omtrent sam­me bredde­grad som Bor­deaux. I syd er vi like langt syd som Nord-Afri­ka. Snur vi oss rundt og ser nord­over fra Tori­no eller Mila­no, blir det omtrent like langt til Køben­havn som til de syd­li­ge deler av Sici­lia. Vi vet at det er bety­de­li­ge kli­ma­tis­ke for­skjel­ler mel­lom Købe­havn og områ­der som Bor­deaux og Pie­mon­te. Da bør det ikke være vel­dig over­ras­ken­de at det også er gans­ke sto­re for­skjel­ler mel­lom Pie­mon­te og Vene­to i nord, til Cala­b­ria og Sici­lia i syd.

Ita­lia er et mang­fol­dig vin­land. Det er anta­ge­lig­vis det vans­ke­ligs­te, mest spen­nen­de og mest frust­re­ren­de vin­land man kan gi seg i kast med. I boken “Vinens ver­den” (6. utg) inn­le­der Hugh John­sons og Jan­cis Robin­son kapit­te­let om Ita­lia på den­ne måten:

Det geni­a­le ved Frank­ri­ke er ikke bare god smak, men også god orden. God smak fin­nes også i Ita­lia, men orden kom­mer langt nede på prio­ri­te­rings­lis­ten. Langt neden­for krea­ti­vi­tet. Ikke noe vin­pro­du­se­ren­de land har stør­re bred­de i vin­sti­ler, loka­le klima­for­skjel­ler og ikke minst loka­le drue­sor­ter. Noe Ita­lia vet å utnyt­te for fullt. Frank­ri­ke er fort­satt nr . 1 for fine viner, men Ita­lia har en like for­nem, om en tid­vis høyst irri­te­ren­de, vinøs per­son­lig­het. Topp­vi­ne­ne har en helt spe­si­ell liv­lig­het og stil, men som i and­re sto­re euro­pe­is­ke pro­du­sent­land rom­mer bunn­sjik­tet alt­for mye kje­de­lig vin fra alt­for pro­duk­ti­ve vin­stok­ker. Slik vin blir det imid­ler­tid raskt mind­re av, og det har skjedd en impo­ne­ren­de kva­li­tets­for­bed­ring for vine­ne i mel­lom­sjik­tet, ikke minst de hvi­te.”

Den 6. utga­ven er den sis­te utga­ven av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “The World Atlas of Wine, som er utgitt på norsk. Boken kom i 8. utga­ve høs­ten 2019. Det er stan­dard­ver­ket hvis man vil ha en over­sikt over ver­dens vin­land. Vin­ver­den utvik­ler seg så mye og så fort, at man må ha sis­te utga­ve. Har du en god bok­hand­ler i nær­he­ten, kan det hen­de at de har den. Eller den kan bestil­les fra Ama­zon UK eller Ama­zon US.

Det­te kar­tet gir en over­sikt over vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Vi kan leg­ge mer­ke til at i Ita­lia er det vin­pro­duk­sjon i nes­ten hele lan­det, bort­sett fra oppe i Alpe­ne, og det er vel­dig man­ge vin­om­rå­der.

Nå har vi snak­ket oss rundt vinen gans­ke len­ge. Vi er i Cala­b­ria. Det er en av de fat­tigs­te regio­ne­ne i Ita­lia, og det er et områ­de med lang tra­di­sjon for vin­pro­duk­sjon. Men det er også et områ­de hvor kva­li­tet len­ge måt­te vike for kvan­ti­tet. Fort­satt pro­du­se­res det sto­re meng­der uin­ter­es­sant vin. Nå har hel­dig­vis tren­den snudd, og en del pro­du­sen­ter har sat­set på og har bidratt til å heve kva­li­te­ten.

Områ­det er variert, med det Jonis­ke hav i syd og det Tyr­rens­ke hav i nord. Og med fjell i mel­lom. Etap­pen går først inn i DOC Lamen­zia. Her ble det pro­du­sert mye uin­ter­es­sant vin i slette­om­rå­de­ne ned mot havet. Men ambi­siø­se pro­du­sen­ter har nå begynt å pro­du­se­re vin i skrå­nin­ge­ne litt len­ger vekk fra havet, noe som har gitt gode resul­ta­ter. Rødvin og rosé­vin er laget av dru­ene Nerel­lo Mas­ca­le­se, Nerel­lo Capuc­cio, Gag­li­opp­po og Greco Nero. Hvit­vi­nen lages først og fremst av Greco Bian­co.

Etter å ha vært en liten tur ned­om Det jonis­ke hav, skal ryt­ter­ne nord­over, og kom­mer inn i vin­om­rå­det DOC Ter­re di Con­sen­za. Det­te områ­det ble klas­si­fi­sert i 2011, og inklu­de­rer fle­re tid­li­ge­re DOC-klas­si­fi­se­rin­ger som ble lite brukt. DOC Ter­re di Con­sen­za er et stort områ­de, som omfat­ter omtrent hele Con­sen­za-pro­vin­sen. Det er gans­ke stor varia­sjon innen­for områ­det. Det er man­ge typer jord­smonn med sto­re varia­sjo­ner i høy­de over havet, og i kli­ma. Det er der­for vans­ke­lig å iden­ti­fi­se­re en typisk vin for områ­det. Men den reg­nes for å ha mer frisk­het og mine­ra­li­tet enn hva som er van­lig så langt syd i Ita­lia. Man har beholdt noen av de tid­li­ge­re DOC-beteg­nel­se­ne som under­om­rå­der under DOC Ter­re di Con­sen­za, som f.eks. Col­line del Cra­ti, som tid­li­ge­re het Vallé del Cra­ti. Det­te anses som et av de bes­te områ­de­ne innen­for DOC Con­sen­za.

Det er ofte vans­ke­lig å sam­men­lig­ne kart over vin­om­rå­der med løype­kart, da man f.eks. ofte ikke inklu­de­rer de sam­me steds­nav­ne­ne. Men om jeg har klart å tol­ke kar­te­ne rett, går etap­pen gjen­nom Vallé del Cra­ti til Con­sen­za, hvor den sis­te bak­ken star­ter.

Hvit­vin lages for det mes­te av mon­to­ni­co bian­co, mens mag­liocco dolce bru­kes mest til rødvi­ner.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email