I vini del Giro d’Italia 2020. 5. etappe: Mileto > Camigliatello Silano

Av og til er en millimeter nok. Denne sanget spratt opp i mitt hode etter spurtkampen på gårsdagens etappe. Det var nok litt mer enn én millimeter, men millimetrene har ikke vært på Peter Sagans side i år.

Det mest dramatiske og skandaløse på gårsdagens etappe skjedde imidlertid etter at kampen om seiren var avgjort. Et helikopter skal angvelig ha fløyet for lavt, og blåst gjerdene langs løypa (som noen hevder ikke var ordentlig festet) inn i de to Vini Zabu-KTM-rytterne Luca Wackermann og Etienne van Empel. Luca Wackermann ble sendt til sykehuset i ambulanse, og det er så langt uklart om han kan fortsette.

Det tar visst litt tid å komme til dagens etappe. Det kan bli mer spennende enn vi liker når Giroen kommer lenger nordover. Disse bildene er fra saint-Martin-Vesubie i Frankrike. Andre etappe i Tour de France gikk gjennom dette området. Det er ikke langt fra grensen til Italia.

I dag skal rytterne ut på en 225 km lang opp-og-ned etappe, Mot slutten av etappen skal de opp en 25 km lang stigning med 5,6% i snitt og med 18% på det bratteste. Så dette er en etappe for fjellgeiter. Etter toppen er det 10 km nedover med det som beskrives hårnålsvinger, før det avsluttes med ca en km stigning som synes å være relativt moderat.

Vi har nå kommet over på det italenske fastlandet, og etappen går i hovedsak langs vristen på den italienske støvelen, med en avstikker ned til fotbuen Det joniske hav og for deretter å svinge nordover igjen.

Når vi nå beveger oss over på Det italienske fastlandet, kan det være grunn til å si litt om Italias geografi. Vi kjenner alle støvelen. Det som utgjør “lårbenet” og “leggbenet” er fjellkjeden Apenninene. På dette satellittbildet er det snø i fjellene, slik at det blir ganske tydelig hvordan fjellene går.

Dette gir store geografiske og klimatiske variasjoner. Det kan være store forskjeller øst og vest for fjellene, og nærheten til ulike havområder påvirker også klimaet. Det er stor avstand mellom nord og syd. De nordligste vinområdene er på omtrent samme breddegrad som Bordeaux. I syd er vi like langt syd som Nord-Afrika. Snur vi oss rundt og ser nordover fra Torino eller Milano, blir det omtrent like langt til København som til de sydlige deler av Sicilia. Vi vet at det er betydelige klimatiske forskjeller mellom Købehavn og områder som Bordeaux og Piemonte. Da bør det ikke være veldig overraskende at det også er ganske store forskjeller mellom Piemonte og Veneto i nord, til Calabria og Sicilia i syd.

Italia er et mangfoldig vinland. Det er antageligvis det vanskeligste, mest spennende og mest frustrerende vinland man kan gi seg i kast med. I boken “Vinens verden” (6. utg) innleder Hugh Johnsons og Jancis Robinson kapittelet om Italia på denne måten:

“Det geniale ved Frankrike er ikke bare god smak, men også god orden. God smak finnes også i Italia, men orden kommer langt nede på prioriteringslisten. Langt nedenfor kreativitet. Ikke noe vinproduserende land har større bredde i vinstiler, lokale klimaforskjeller og ikke minst lokale druesorter. Noe Italia vet å utnytte for fullt. Frankrike er fortsatt nr . 1 for fine viner, men Italia har en like fornem, om en tidvis høyst irriterende, vinøs personlighet. Toppvinene har en helt spesiell livlighet og stil, men som i andre store europeiske produsentland rommer bunnsjiktet altfor mye kjedelig vin fra altfor produktive vinstokker. Slik vin blir det imidlertid raskt mindre av, og det har skjedd en imponerende kvalitetsforbedring for vinene i mellomsjiktet, ikke minst de hvite.”

Den 6. utgaven er den siste utgaven av Hugh Johnson og Jancis Robinson “The World Atlas of Wine, som er utgitt på norsk. Boken kom i 8. utgave høsten 2019. Det er standardverket hvis man vil ha en oversikt over verdens vinland. Vinverden utvikler seg så mye og så fort, at man må ha siste utgave. Har du en god bokhandler i nærheten, kan det hende at de har den. Eller den kan bestilles fra Amazon UK eller Amazon US.

Dette kartet gir en oversikt over vinområdene i Italia. Vi kan legge merke til at i Italia er det vinproduksjon i nesten hele landet, bortsett fra oppe i Alpene, og det er veldig mange vinområder.

Nå har vi snakket oss rundt vinen ganske lenge. Vi er i Calabria. Det er en av de fattigste regionene i Italia, og det er et område med lang tradisjon for vinproduksjon. Men det er også et område hvor kvalitet lenge måtte vike for kvantitet. Fortsatt produseres det store mengder uinteressant vin. Nå har heldigvis trenden snudd, og en del produsenter har satset på og har bidratt til å heve kvaliteten.

Området er variert, med det Joniske hav i syd og det Tyrrenske hav i nord. Og med fjell i mellom. Etappen går først inn i DOC Lamenzia. Her ble det produsert mye uinteressant vin i sletteområdene ned mot havet. Men ambisiøse produsenter har nå begynt å produsere vin i skråningene litt lenger vekk fra havet, noe som har gitt gode resultater. Rødvin og rosévin er laget av druene Nerello Mascalese, Nerello Capuccio, Gagliopppo og Greco Nero. Hvitvinen lages først og fremst av Greco Bianco.

Etter å ha vært en liten tur nedom Det joniske hav, skal rytterne nordover, og kommer inn i vinområdet DOC Terre di Consenza. Dette området ble klassifisert i 2011, og inkluderer flere tidligere DOC-klassifiseringer som ble lite brukt. DOC Terre di Consenza er et stort område, som omfatter omtrent hele Consenza-provinsen. Det er ganske stor variasjon innenfor området. Det er mange typer jordsmonn med store variasjoner i høyde over havet, og i klima. Det er derfor vanskelig å identifisere en typisk vin for området. Men den regnes for å ha mer friskhet og mineralitet enn hva som er vanlig så langt syd i Italia. Man har beholdt noen av de tidligere DOC-betegnelsene som underområder under DOC Terre di Consenza, som f.eks. Colline del Crati, som tidligere het Vallé del Crati. Dette anses som et av de beste områdene innenfor DOC Consenza.

Det er ofte vanskelig å sammenligne kart over vinområder med løypekart, da man f.eks. ofte ikke inkluderer de samme stedsnavnene. Men om jeg har klart å tolke kartene rett, går etappen gjennom Vallé del Crati til Consenza, hvor den siste bakken starter.

Hvitvin lages for det meste av montonico bianco, mens magliocco dolce brukes mest til rødviner.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.