I vini del Giro d’Italia 2020. 7. etappe: Matera — Brindisi

Jeg had­de ikke ven­tet spurt i går. Men Dema­re Arnaud hus­ket i alle fall på at man skal hol­de minst en meter avstan­de den­ne gan­gen.

I dag går det ned­over med syk­lis­te­ne. Etap­pen star­ter der gårs­da­gens etap­pe slut­tet. Etap­pen på 143 km er flat, det vil si, det går mer ned enn opp, og jevnt ned­over de sis­te fire mile­ne før mål. Så her kan vi ven­te stor fart og et sam­let felt før det avslut­tes med en spurt.

Førs­te gang Giro­en var i Brin­di­si etter at jeg begyn­te å drik­ke meg langs ruten, tenk­te jeg på san­gen Brin­di­si fra Giu­sep­pe Ver­dis ope­ra “La Tra­via­ta”. Da jeg begyn­te å under­sø­ke det­te nær­me­re, opp­da­get jeg til min skuf­fel­se at den ikke had­de noe med det­te ste­det å gjø­re, uten at det ble klart for meg hvor­for den har fått akku­rat det­te nav­net. Men det er en drikke­sang som heter Brin­di­si, så den pas­ser der­for utmer­ket når vi skal ut og fin­ne vin i det­te områ­det. Her er en kon­ser­tant ver­sjon med Luicia­no Pava­rot­ti. Det er dess­ver­re ikke opp­lyst hvem sopra­nen er.

Vi ender i Pug­lia, hælen på den ite­li­ens­ke stø­ve­len. Det er et av de områ­de­ne hvor det pro­du­se­res mest vin. Hivs Pug­lia had­de vært et eget land, vil­le det ha vært gans­ke høye oppe på lis­ten over de land som pro­du­se­res mest vin. Det har vært pro­du­sert vin her len­ge. I Ita­li­ensk vin står det at de før­fø­ni­kis­ke han­dels­menn som kom til områ­det 2000 år før vårt tids­reg­ning, møt­te en lokal vin­kul­tur i områ­det.

Områ­det var len­ge en pro­du­sent av sto­re kvan­ta uin­ter­es­sant vin. Men her, som så man­ge and­re ste­der, har man i de sene­re tiåre­ne sat­set på kva­li­tet og ikke i like stor grad på kvan­ti­tet. Det har gitt resul­ta­ter. Nå pro­du­se­res det fort­satt mye uin­ter­es­sant vin, men det kom­mer nå sta­dig mer god og inter­es­sant vin fra områ­det. Det tota­le volu­met er mind­re, men kva­li­te­ten er bed­re.

Dagens etap­pe kom­mer inn i den syd­li­ge delen av Pug­lia. Mor­gen­da­gens etap­pe går også i Pug­lia, så vi hol­der oss i sør i dag. Vi er i det som i Ita­li­ensk vin kal­les “Pri­miti­vo­land”. Pri­miti­vo er en drue som opp­rin­ne­lig kom­mer fra Kroa­tia, hvor den kal­les tri­bi­drag, noen ste­der også crlje­nak kaste­lan­ski. Det er den sam­me dru­en man i USA kal­ler zin­fan­del, og som på en måte er USAs stolt­het når det gjel­der rødvins­dru­er. Jeg har moret meg med tan­ken om at USAs stolt­het er den man i Ita­lia sier er pri­mi­tiv. Men det vis­te seg hel­ler ikke å stem­me. Dru­en kal­les ikke pri­miti­vo for­di den er enkel og pri­mi­tiv, men for­di den mod­ner tid­lig. Jeg har mer­ket meg at noen pro­du­sen­ter i Pug­lia har begynt å mar­keds­føre noen Pri­miti­vo-viner som Zin­fan­del. Det er en utvik­ling jeg ikke liker.

Pri­miti­vo gir dype mør­ke viner, med blå­lil­la toner. Den har duft av blå­bær og mod­ne plom­mer, gjer­ne med et inn­slag av kryd­der. Den gir gjer­ne gans­ke alko­hol­ster­ke viner. De er ofte fyl­di­ge, run­de og fruk­ti­ge, med mode­rat syre og mode­ra­te tan­ni­ner. Alk­ho­lo­en gir dem en viss søt­lig­het, noe som sik­kert bidrar til å gjø­re vinen popu­lær i Nor­ge.

Dagens etap­pe kom­mer inn i det områ­det som heter Man­du­ria. Her fin­ner vi klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der som IGT Taran­ti­no, DOC Pri­miti­vo Man­du­ria og DOCG Pri­miti­vo di Man­du­ria Dolce. Vi kan star­te med DOC Pri­miti­vo Man­du­ria, som kan reg­nes som den typis­ke vinen for områ­det. Her pro­du­se­res det mye god pri­miti­vo­vin, og de bes­te tåler å lag­res len­ge.

De som er klas­si­fi­sert som IGT Taran­ti­no er viner som inne­hol­der dru­er som ikke er til­latt i DOC-klas­si­fi­se­rin­gen, eller som ikke har til­strek­ke­lig alko­hol­styr­ke.

DOCG Pri­miti­vo di Man­du­ria Dolce er en lokal spe­sia­li­tet som lages av over­mod­ne dru­er, og som gir kraf­ti­ge, fyl­di­ge og fruk­ti­ge viner. Det pro­du­se­res lite av den­ne vinen.

Litt syd for dagens etap­pe er områ­det Salen­to, som også mål­byen Brin­di­si reg­nes til — i alle fall i vin­sam­men­heng. I Salen­to dyr­kes mye av dru­en Negro­ma­ro. Det er en rød/svart drue, men den bru­kes også til å pro­du­se­re hvit­vin — blanc de noirs, om vi skal bru­ke den frans­ke beteg­nel­sen. DOC Brin­di­si synes å ha tapt noe av den popu­la­ri­te­ten den en gang had­de, og man­ge pro­du­sen­ter vel­ger and­re klas­si­fi­se­rin­ger.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email