I vini del Giro d’Italia 2020. 7. etappe: Matera – Brindisi

Jeg hadde ikke ventet spurt i går. Men Demare Arnaud husket i alle fall på at man skal holde minst en meter avstande denne gangen.

I dag går det nedover med syklistene. Etappen starter der gårsdagens etappe sluttet. Etappen på 143 km er flat, det vil si, det går mer ned enn opp, og jevnt nedover de siste fire milene før mål. Så her kan vi vente stor fart og et samlet felt før det avsluttes med en spurt.

Første gang Giroen var i Brindisi etter at jeg begynte å drikke meg langs ruten, tenkte jeg på sangen Brindisi fra Giuseppe Verdis opera “La Traviata”. Da jeg begynte å undersøke dette nærmere, oppdaget jeg til min skuffelse at den ikke hadde noe med dette stedet å gjøre, uten at det ble klart for meg hvorfor den har fått akkurat dette navnet. Men det er en drikkesang som heter Brindisi, så den passer derfor utmerket når vi skal ut og finne vin i dette området. Her er en konsertant versjon med Luiciano Pavarotti. Det er dessverre ikke opplyst hvem sopranen er.

Vi ender i Puglia, hælen på den itelienske støvelen. Det er et av de områdene hvor det produseres mest vin. Hivs Puglia hadde vært et eget land, ville det ha vært ganske høye oppe på listen over de land som produseres mest vin. Det har vært produsert vin her lenge. I Italiensk vin står det at de førfønikiske handelsmenn som kom til området 2000 år før vårt tidsregning, møtte en lokal vinkultur i området.

Området var lenge en produsent av store kvanta uinteressant vin. Men her, som så mange andre steder, har man i de senere tiårene satset på kvalitet og ikke i like stor grad på kvantitet. Det har gitt resultater. Nå produseres det fortsatt mye uinteressant vin, men det kommer nå stadig mer god og interessant vin fra området. Det totale volumet er mindre, men kvaliteten er bedre.

Dagens etappe kommer inn i den sydlige delen av Puglia. Morgendagens etappe går også i Puglia, så vi holder oss i sør i dag. Vi er i det som i Italiensk vin kalles “Primitivoland”. Primitivo er en drue som opprinnelig kommer fra Kroatia, hvor den kalles tribidrag, noen steder også crljenak kastelanski. Det er den samme druen man i USA kaller zinfandel, og som på en måte er USAs stolthet når det gjelder rødvinsdruer. Jeg har moret meg med tanken om at USAs stolthet er den man i Italia sier er primitiv. Men det viste seg heller ikke å stemme. Druen kalles ikke primitivo fordi den er enkel og primitiv, men fordi den modner tidlig. Jeg har merket meg at noen produsenter i Puglia har begynt å markedsføre noen Primitivo-viner som Zinfandel. Det er en utvikling jeg ikke liker.

Primitivo gir dype mørke viner, med blålilla toner. Den har duft av blåbær og modne plommer, gjerne med et innslag av krydder. Den gir gjerne ganske alkoholsterke viner. De er ofte fyldige, runde og fruktige, med moderat syre og moderate tanniner. Alkholoen gir dem en viss søtlighet, noe som sikkert bidrar til å gjøre vinen populær i Norge.

Dagens etappe kommer inn i det området som heter Manduria. Her finner vi klassifiserte vinområder som IGT Tarantino, DOC Primitivo Manduria og DOCG Primitivo di Manduria Dolce. Vi kan starte med DOC Primitivo Manduria, som kan regnes som den typiske vinen for området. Her produseres det mye god primitivovin, og de beste tåler å lagres lenge.

De som er klassifisert som IGT Tarantino er viner som inneholder druer som ikke er tillatt i DOC-klassifiseringen, eller som ikke har tilstrekkelig alkoholstyrke.

DOCG Primitivo di Manduria Dolce er en lokal spesialitet som lages av overmodne druer, og som gir kraftige, fyldige og fruktige viner. Det produseres lite av denne vinen.

Litt syd for dagens etappe er området Salento, som også målbyen Brindisi regnes til — i alle fall i vinsammenheng. I Salento dyrkes mye av druen Negromaro. Det er en rød/svart drue, men den brukes også til å produsere hvitvin — blanc de noirs, om vi skal bruke den franske betegnelsen. DOC Brindisi synes å ha tapt noe av den populariteten den en gang hadde, og mange produsenter velger andre klassifiseringer.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.