Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2020. 9. etappe: San Salvo > Roccaraso

Leave a comment

I følge sin egen twittermedling startet Alex Dowsetts dag i går slik:

“Cleaned my teeth then realised I hadn’t drunk my freshly brewed coffee yet this morning. I really hope the day picks up because it started with a nightmare.”

Han var nok adskillig mer fornøyd med hvordan dagen endte enn hvordan den startet. Det var ingen overraskelse at et brudd skulle gå inn, og det er alltid stilig når noen klarer å rive seg løs og komme seg alene til mål. Når det skilte 11.43 fra siste mann i bruddet i mål, til hovedfeltet, var det klart at hovedfeltet ikke hadde ambisjoner om å ta igjen bruddet.

Dagens etappe blir nok anderledes. Etappen er 207 km lang. Den starter langs kysten, og svinger innover i landet, oppover, med toppavslutning. Her må ryttere med sammenlagtambisjoner forsøke å vinne tid.

Vi har forflyttet oss nordover, og har nå kommet inn i regionen Abruzzo.

Abruzzo er et område som er overraskende oversiktlig, særlig til å være i Italia. Hele kystområdet og en del mer dekkes av to geografisk sammenfallende DOCer: Montepulciano d’Abruzzo for røde viner og Trebbiano d’Abruzzo for hvite. De hvite er ikke særlig interessante. I forrige utgave av boken “Italiensk vin” beskrives Trebbiano d’Abruzzo vinene slik:

“Kun en lokalpatriot og en femtegenerasjonsprodusent vil hevde at Trebbiano d’Abruzzo hører til blant Italias mest interessante og kvalitetsførende hvitviner. Kun ytterst sjelden leverer denne vinen virkelig minneverdige opplevelser.”

De har moderert seg noe i den siste utgaven.

Så vi dropper den hvite, og holder oss til rødvin. Men skulle du ønske å smake den hvite, så har Vinmonopolet en del å velge mellom.

Om geografien er relativt enkel, så er det mange muligheter til å misforstå og kanskje føle seg litt lurt. Vinen Montepluciano d’Abruzzo er en vinbetegnelse av typen drue fra sted, altså viner fra Abruzzo laget på druen Montepulciano. Montepulciano er en drue som visstnok har sin opprinnelse her i Abruzzo. Men Montepulciano er også en by og et område i Toscana. Den mest kjente vinen som kommer herfra er Vino Nobile di Montepulciano, som betyr noe slikt som nobel vin fra Montepulciano. Men den er ikke laget på druen Montepulciano.

Som de fleste andre røde viner fra Toscana er Vino Nobile di Montepulciano i hovesak laget på Sangiovese. Men for å gjøre det virkelig forvirrende kaller de sin lokale variant for Prugnolo Gentile. I Montalcino kaller de sin lokale Sangiovese for Brunello. Så Brunello di Montalcino er den eneste vinen som er laget på 100% Sangiovese. Fra Montepulciano får vi også vinen Rosso di Montepulciano, som lages på de samme druene som Vino Nobile, men kravene til lagring, dyrkingsutbytte osv er noe mindre strengt. Vino Nobile di Montepulciano er et ganske kraftig vin med markerte tanniner, mens Montepulciano d’Abruzzo er lettere og mer fruktig. Jeg har også blitt forvirret av at det kunne være så stor forskjell mellom Montepulciano-viner inntil jeg oppdaget sammenhengen, eller snarere mangel på sammenheng. Det skal ikke være lett å orientere seg i italienske viner.

Det er et DOCG-område i Abruzzo, Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Noen av de beste Abruzzo-vinene kommer herfra. Det må bli en rød Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Av produsenter som fremheves som særlig gode nevner jeg Eduardo Valentini (Loreto Aprutino), Edmido Pepe (Torano Nuovo), Gianni Masciarelli (S. Martino Sulle Marruccina), Orlandi Contucci Ponno (Roseto Degli Abruzzi), Illuminati (Controguerra), Cantina Tollo (Tollo) og Valle Reale (Popoli).

Roccaraso, hvor dagens etappe ender, er et skiområde i Apenninene. I skiområdene inne i fjellene, finner vi ikke mye vin. Vi finner nok vin i barer og restauranter, men den er ikke produsert lokalt.

I morgen er det hviledag, så vi ses igjen på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.