I vini del Giro d’Italia 2020. 11. etappe: Porto Sant’elpidio > Rimini

Så lyk­tes det til slutt for Peter Sagan, som vant på en impo­ne­ren­de måte. Kan­skje er han ikke like rå i spur­te­ne len­ger, men han er langt fra fer­dig. Ellers ser 2020 ut til å være et gjen­nom­brudds­år for en ny gene­ra­sjon unge syk­lis­ter, med Tadej Poga­car som rakk å vin­ne Tour de Fran­ce dagen før han fyl­te 22 år, og den 22 år gam­le João Almei­da som leder av Giro d’I­ta­lia.

Det ble offent­lig­gjort fle­re poci­ti­ve covid-19 tes­ter etter at jeg had­de skre­vet kom­men­ta­ren til gårs­da­gens etap­pe. Med posi­ti­ve prø­ver for Simon Yates, Ste­ven Kru­ij­swijk og Michael Matt­hews, samt fle­re i støtte­ap­pa­ra­tet, og hele Mitch­el­ton-Scott og Jum­bo-Vis­ma ute, var det et redu­sert felt. Til Aften­pos­ten for­tel­ler Tobias Foss om dra­ma­et før start i går, og beslut­nin­gen i Jum­bo-Vis­ma om ikke å stil­le til start. Mads Kag­ge­stad anty­der slurv med smitte­ver­net, og Tobias Foss sier han var sjok­kert over dår­lig smitte­vern. I en artik­kel pubi­sert av Reu­ters kan vi lese føl­gen­de:

Dutch­man Jos van Emden of Jum­bo-Vis­ma cri­ti­cised the orga­ni­sa­tion, say­ing the bubb­le was not secu­re enough.

The other day we were in the­re with four or five teams… but in that par­ti­cu­lar hotel we were in, the neut­ral ser­vice, the police on motorbi­kes were the­re, just nor­mal peop­le were the­re and they were all eating from the same buf­fet so I think it was a real big mis­ta­ke,” Van Emden told The Cycling Podcast.

I heard from a guy from (Dece­u­ninck) Quick Step they had exact­ly the same, this guy sent me a movie from their dining hall and also Mitch­el­ton-Scott were the­re… for me there’s no doubt were he (Simon Yates) got the virus.””

Med smit­te i støtte­ap­pa­ra­tet også i noen av de gjen­væ­ren­de lage­ne, vil jeg ikke bli over­ras­ket om det kom­mer fle­re posi­ti­ve covid-19 tes­ter. Det er fort­satt et gans­ke åpent spørs­mål om årets utga­ve av Giro d’I­ta­lia vil bli full­ført.

De ti førs­te etap­pe­ne ble end­ret etter at star­ten i Ungarn ble drop­pet. Nå er vi til­ba­ke på og i rute med den opp­rin­ne­li­ge ruten. Dagens etap­pe fort­set­ter langs Adria­ter­havs­kys­ten. Den er 182 km lang og flat. Her må vi reg­ne med nok et spurt­opp­gjør. Kan­skje kan Arnaud Dema­re ta nok en sei­er.

Nå som Giro­en hat blitt utsatt for koro­na, er det grunn til å min­ne om betyd­nin­gen av å tes­te seg. Et av sym­pto­me­ne på covid-19 er tap av lukt- og smak­san­sen. Skjenk et glass vin. Lukt ordent­lig på vinen. Roter vinen i glas­set, og stikk nesen dypt ned i det. Kjen­ner du vinens aro­ma? Smak på vinen. Kjen­ner du sma­ken? Hvis du kan sva­re ja på beg­ge dis­se spørs­må­le­ne er tes­ten neg­a­tiv, og det er som kjent posi­tivt. Noen mener at man må gjen­ta tes­ten om mor­ge­nen, sær­lig hvis man føler seg litt grog­gy og ikke i helt i form til tross for man­ge neg­a­ti­ve tes­ter kvel­den før. Selv fore­trek­ker jeg å ta mor­gen­tes­ten med kaf­fe laget på nymal­te bøn­ner.

Vi har for­flyt­tet oss nord­over, og har kom­met inn i vin­om­rå­det Mar­che. Det er et spen­nen­de områ­de som kan by på gode og inter­es­san­te viner. Som and­re områ­der på Ialias øst­kyst er det et bel­te mel­lom sjø­en og fjel­le­ne, hvor det mes­te av vinen pro­du­se­res. I Mar­che går det skil­le ved Mon­te Conero ved Ana­co­na, som er en ca 570 meter høy knaus, en slags utlø­per fra Apen­ni­ne­ne. Det gir le for til tider kal­de vin­der fra nord-øst. Områ­de­ne syd for Mon­te Conero er var­me­re og fuk­ti­ge­re enn områ­de­ne i nord.

Mar­che er først og fremst kjent for hvit­vin laget av dru­en Ver­dicchio, en drue som i liten grad dyr­kes uten­for regio­nen. Skjønt det er en sann­het med vis­se modi­fi­ka­sjo­ner. DNA-tek­no­lo­gi gjør at man kan spo­re slekt­skap, også mel­lom vin­dru­er, på helt and­re måter enn tid­li­ge­re. Man har fun­net ut at Ver­dicchio i utgangs­punk­tet er den sam­me dru­en som Tre­b­bia­no di Soave, som er kjent fra Vene­to. Men alle dru­er fin­nes i man­ge uli­ke, gjer­ne loka­le vari­an­ter.

Verdicchio-amforaflaske

Stor­pro­du­sen­ten Fazi Bat­tag­lia fikk i 1954 desig­net en spei­sell amfor­aflas­ke, og den ble raskt tatt i bruk av and­re pro­du­sen­ter. Flas­ken ble nær­mest vinens sig­na­tur og kjenne­tegn. En slik flas­ke kan være en god mar­keds­fø­rings­gim­mick, og den ble en suk­sess. Folk hus­ker fason­gen på flas­ken, oksen eller pin­nen rundt hal­sen, scoo­te­ren på eti­ket­ten, osv. Men det kan være et tve­eg­get sverd. Når folk først og fremst hus­ker embal­la­sjen, og ikke inn­hol­det, da kan sli­ke flas­ker stå i vei­en for en kva­li­tets­ut­vik­ling. Det er vans­ke­lig å kvit­te seg med stem­pel­et som bil­lig turist­vin når den leve­res på en slik flas­ke. En gang var Chi­an­ti vinen på bast­flas­ker. Vi hus­ket ikke vinen, men vi viss­te at om vi skul­le ha ordent­lig ita­li­ensk rødvin, da skul­le vi ha den­ne vinen på bast­flas­ker. Kan­skje hus­ket vi ikke hva den het, men vi hus­ket flas­ke­ne. I dag ser man ikke stort til de flas­ke­ne. Chi­an­ti tap­pes på van­li­ge vin­flas­ker, og de kon­kur­re­rer på vinens kva­li­tet, ikke på en flaske­gim­mick. I Mar­che var den spe­si­el­le flas­ken i van­lig bruk til godt ut på 80-tal­let, men nå ser man ikke len­ger så mye til den.

Hoved­om­rå­det for pro­duk­sjon av Ver­dicchio er områ­det rundt byen Jesi, litt inn i lan­det fra Ana­co­na. Her­fra får vi Ver­dicchio dei Castlli di Jesi,. Som nav­net på vin­om­rå­det sier, er det­te viner av Ver­dichcion, alt­så hvit­vin. Det­te reg­nes som en av Ita­lias bes­te hvit­vi­ner. Det er en aro­ma­tisk, karak­ter­full og fyl­dig vin, med gans­ke høy syre av og aro­ma av tro­pisk frukt. Den størs­te pro­du­sen­ten, som lager utmer­ke­de viner, er Fazi Bat­tag­lia.

Pecco­ri­no er en annen hvit/grønn drue som har blitt sta­dig mer popu­lær. Dru­en skal opp­rin­ne­lig kom­me fra det­te områ­det.

Det pro­du­se­res også rødvin i Mar­che, DOCG Cònero og DOC Ros­so Cònero pro­du­se­res i områ­det vest og syd-vest for Mon­te Cònero. De lages med mini­mum 85% Mon­te­pul­cia­no, den dru­en som i alle fall jeg sær­lig for­bin­der med Abruz­zo. Men skal vi tro for­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin, og jeg ser ingen grunn til ikke å gjø­re det, pro­du­se­res noe av den bes­te Mon­te­pul­cia­no-vinen i Mar­che. De 15% som ikke må være Mon­te­pul­cia­no, skal være San­giove­se. Det pro­du­se­res også en del vin av San­giove­se.

W20130412_223956

Et av de inter­es­san­te vin­be­kjent­ska­pe­ne fra Mar­che er Lacri­ma Di Mor­ro d’Alba Passi­to. Etter å ha druk­ket meg gjen­nom Tour de Fran­ce og Giro d’Italia i noen år, har jeg smakt man­ge viner jeg ellers ikke vil­le ha hatt fan­ta­si nok til å kjø­pe. Ikke minst har jeg opp­da­get man­ge gode des­sert­vi­ner. Vi fikk den­ne ser­vert på en res­tau­rant i Oslo. Etter at vi først had­de fått en dess­vert­vin, en Recioto di Soave, kom vin­kel­ne­ren med Lacri­ma Di Mor­ro d’Alba Passi­to. Flas­ken var åpnet, og da kun­ne de ikke ser­ve­re den dagen etter. En for­del ved at vi kom sent til den res­tau­ran­ten den dagen, var at vi fikk sma­ke på inter­es­sn­te slan­ter. Hun sa den var fra Mar­che. Jeg så på flas­ken, og pro­te­ster­te: “Alba, det er da i Pie­mon­te, ikke i Mar­che?”

Alle som kan litt om ita­li­ensk vin, vet at Alba lig­ger i Pie­mon­te, kjent for bl.a. Bar­be­ra d’Alba. Men det fin­nes også en liten by i Mar­che som heter Alba. Der dyr­ker de dru­en Lacri­ma, og pro­du­se­rer vinen Lacri­ma di Mor­ro d’Alba.

Ita­li­ensk vin er mang­fol­dig og for­vir­ren­de. Det er det som gjør Ita­lia så spen­nen­de som vin­land. Jeg bur­de selv­sagt ha visst at vin­kel­ne­re på gode res­tau­ran­ter kan sitt fag. Jeg skul­le ikke ha pro­te­stert mot det hun sa. På den annen side: Da had­de vi gått glipp av for­tel­lin­gen om vinen.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.