I vini del Giro d’Italia 2020. 11. etappe: Porto Sant’elpidio > Rimini

Så lyktes det til slutt for Peter Sagan, som vant på en imponerende måte. Kanskje er han ikke like rå i spurtene lenger, men han er langt fra ferdig. Ellers ser 2020 ut til å være et gjennombruddsår for en ny generasjon unge syklister, med Tadej Pogacar som rakk å vinne Tour de France dagen før han fylte 22 år, og den 22 år gamle João Almeida som leder av Giro d’Italia.

Det ble offentliggjort flere pocitive covid-19 tester etter at jeg hadde skrevet kommentaren til gårsdagens etappe. Med positive prøver for Simon Yates, Steven Kruijswijk og Michael Matthews, samt flere i støtteapparatet, og hele Mitchelton-Scott og Jumbo-Visma ute, var det et redusert felt. Til Aftenposten forteller Tobias Foss om dramaet før start i går, og beslutningen i Jumbo-Visma om ikke å stille til start. Mads Kaggestad antyder slurv med smittevernet, og Tobias Foss sier han var sjokkert over dårlig smittevern. I en artikkel pubisert av Reuters kan vi lese følgende:

“Dutchman Jos van Emden of Jumbo-Visma criticised the organisation, saying the bubble was not secure enough.

“The other day we were in there with four or five teams… but in that particular hotel we were in, the neutral service, the police on motorbikes were there, just normal people were there and they were all eating from the same buffet so I think it was a real big mistake,” Van Emden told The Cycling Podcast.

“I heard from a guy from (Deceuninck) Quick Step they had exactly the same, this guy sent me a movie from their dining hall and also Mitchelton-Scott were there… for me there’s no doubt were he (Simon Yates) got the virus.””

Med smitte i støtteapparatet også i noen av de gjenværende lagene, vil jeg ikke bli overrasket om det kommer flere positive covid-19 tester. Det er fortsatt et ganske åpent spørsmål om årets utgave av Giro d’Italia vil bli fullført.

De ti første etappene ble endret etter at starten i Ungarn ble droppet. Nå er vi tilbake på og i rute med den opprinnelige ruten. Dagens etappe fortsetter langs Adriaterhavskysten. Den er 182 km lang og flat. Her må vi regne med nok et spurtoppgjør. Kanskje kan Arnaud Demare ta nok en seier.

Nå som Giroen hat blitt utsatt for korona, er det grunn til å minne om betydningen av å teste seg. Et av symptomene på covid-19 er tap av lukt- og smaksansen. Skjenk et glass vin. Lukt ordentlig på vinen. Roter vinen i glasset, og stikk nesen dypt ned i det. Kjenner du vinens aroma? Smak på vinen. Kjenner du smaken? Hvis du kan svare ja på begge disse spørsmålene er testen negativ, og det er som kjent positivt. Noen mener at man må gjenta testen om morgenen, særlig hvis man føler seg litt groggy og ikke i helt i form til tross for mange negative tester kvelden før. Selv foretrekker jeg å ta morgentesten med kaffe laget på nymalte bønner.

Vi har forflyttet oss nordover, og har kommet inn i vinområdet Marche. Det er et spennende område som kan by på gode og interessante viner. Som andre områder på Ialias østkyst er det et belte mellom sjøen og fjellene, hvor det meste av vinen produseres. I Marche går det skille ved Monte Conero ved Anacona, som er en ca 570 meter høy knaus, en slags utløper fra Apenninene. Det gir le for til tider kalde vinder fra nord-øst. Områdene syd for Monte Conero er varmere og fuktigere enn områdene i nord.

Marche er først og fremst kjent for hvitvin laget av druen Verdicchio, en drue som i liten grad dyrkes utenfor regionen. Skjønt det er en sannhet med visse modifikasjoner. DNA-teknologi gjør at man kan spore slektskap, også mellom vindruer, på helt andre måter enn tidligere. Man har funnet ut at Verdicchio i utgangspunktet er den samme druen som Trebbiano di Soave, som er kjent fra Veneto. Men alle druer finnes i mange ulike, gjerne lokale varianter.

Verdicchio-amforaflaske

Storprodusenten Fazi Battaglia fikk i 1954 designet en speisell amforaflaske, og den ble raskt tatt i bruk av andre produsenter. Flasken ble nærmest vinens signatur og kjennetegn. En slik flaske kan være en god markedsføringsgimmick, og den ble en suksess. Folk husker fasongen på flasken, oksen eller pinnen rundt halsen, scooteren på etiketten, osv. Men det kan være et tveegget sverd. Når folk først og fremst husker emballasjen, og ikke innholdet, da kan slike flasker stå i veien for en kvalitetsutvikling. Det er vanskelig å kvitte seg med stempelet som billig turistvin når den leveres på en slik flaske. En gang var Chianti vinen på bastflasker. Vi husket ikke vinen, men vi visste at om vi skulle ha ordentlig italiensk rødvin, da skulle vi ha denne vinen på bastflasker. Kanskje husket vi ikke hva den het, men vi husket flaskene. I dag ser man ikke stort til de flaskene. Chianti tappes på vanlige vinflasker, og de konkurrerer på vinens kvalitet, ikke på en flaskegimmick. I Marche var den spesielle flasken i vanlig bruk til godt ut på 80-tallet, men nå ser man ikke lenger så mye til den.

Hovedområdet for produksjon av Verdicchio er området rundt byen Jesi, litt inn i landet fra Anacona. Herfra får vi Verdicchio dei Castlli di Jesi,. Som navnet på vinområdet sier, er dette viner av Verdichcion, altså hvitvin. Dette regnes som en av Italias beste hvitviner. Det er en aromatisk, karakterfull og fyldig vin, med ganske høy syre av og aroma av tropisk frukt. Den største produsenten, som lager utmerkede viner, er Fazi Battaglia.

Peccorino er en annen hvit/grønn drue som har blitt stadig mer populær. Druen skal opprinnelig komme fra dette området.

Det produseres også rødvin i Marche, DOCG Cònero og DOC Rosso Cònero produseres i området vest og syd-vest for Monte Cònero. De lages med minimum 85% Montepulciano, den druen som i alle fall jeg særlig forbinder med Abruzzo. Men skal vi tro forfatterne av Italiensk vin, og jeg ser ingen grunn til ikke å gjøre det, produseres noe av den beste Montepulciano-vinen i Marche. De 15% som ikke må være Montepulciano, skal være Sangiovese. Det produseres også en del vin av Sangiovese.

W20130412_223956

Et av de interessante vinbekjentskapene fra Marche er Lacrima Di Morro d’Alba Passito. Etter å ha drukket meg gjennom Tour de France og Giro d’Italia i noen år, har jeg smakt mange viner jeg ellers ikke ville ha hatt fantasi nok til å kjøpe. Ikke minst har jeg oppdaget mange gode dessertviner. Vi fikk denne servert på en restaurant i Oslo. Etter at vi først hadde fått en dessvertvin, en Recioto di Soave, kom vinkelneren med Lacrima Di Morro d’Alba Passito. Flasken var åpnet, og da kunne de ikke servere den dagen etter. En fordel ved at vi kom sent til den restauranten den dagen, var at vi fikk smake på interessnte slanter. Hun sa den var fra Marche. Jeg så på flasken, og protesterte: “Alba, det er da i Piemonte, ikke i Marche?”

Alle som kan litt om italiensk vin, vet at Alba ligger i Piemonte, kjent for bl.a. Barbera d’Alba. Men det finnes også en liten by i Marche som heter Alba. Der dyrker de druen Lacrima, og produserer vinen Lacrima di Morro d’Alba.

Italiensk vin er mangfoldig og forvirrende. Det er det som gjør Italia så spennende som vinland. Jeg burde selvsagt ha visst at vinkelnere på gode restauranter kan sitt fag. Jeg skulle ikke ha protestert mot det hun sa. På den annen side: Da hadde vi gått glipp av fortellingen om vinen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.