Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2020. 12. etappe: Cesenatico > Cesenatico

Leave a comment

Det var et imponerende ritt av Sander Armee, selv om det ikke holdt helt til mål. Det ble Arnaud Demare som tok også denne, og Peter Sagan ser ut til å vinne konkurransen om flest andreplasser. Og vi fikk dessverre demonstrert at motorsykler ikke har noe i feltet å gjøre.

Dagens etappe er en runde med start og finale i samme by. Men det betyr ikke at det er en enkel “walk in the park”. Det er en 204 km lang “sagtannetappe”, med mye opp og ned. Det er ingen veldig harde stigninger, så det er ikke en etappe for de mest utpregede klatrerne. Jeg synes dette ser ut som en etappe hvor et brudd kan gå inn.

Vi har nå kommet til Emilia-Romagna. Dette er skillet mellom Nord-Italia og Sentral-Italia.

Dette kartet viser hvordan denne delen av Italia er plassert, beskyttet av fjell mot nesten alle kanter. Det er bare en åpning mot Adriaterhavet i øst. Det grønne område utgjør det som mer eller mindre ligger langs Po, fra Piemonte lengst i vest, til Lombardia, og Emiglia-Romagna i syd-øst og Veneto nord for dette. Alle regionene inkluderer fjell.

Det er store, fruktbare områder. Fruktbare områder er ikke de beste områdene for vinproduksjon. Vinen blir best hvis den har en litt hard oppvekst i skrinn jord. Druene må få litt motstand for å gi god vin. I fruktbare områder lønner det seg som regel mer å dyrke noe annet enn vin. Dyrkes det vindruer blir det gjerne mer kvantitet enn kvalitet i slike områder.

Emilia-Romagna er to områder i ett, Emilia i vest og Romagna i sør-øst mot kysten. Det er et område kjent for kulinariske godbiter som Parmaskinke og Parmesanost. Vinmessig er det et mindre interessant område, men som i så mange andre områder har kvaliteten blitt bedre også her.

Dagens etappe starter i det syd-østlige hjørnet, og går mot syd-vest inn i Apenninene, i retning Toscana.

Det første området som vi tar med er DOC Romagna. Det var tidligere fem ulike DOCer som er slått sammen til en, med underklassifiseringer for ulike druetyper: Sangiovese, Albana, Cagnina, Pagadebit og Trebbiano. De har sine egne separate områder.

Inn mot Apenninene har vi områdene DOC Colli di Rimini og DOC Colli Romgna Centrale.

Ingen av disse områene produserer særlig interessant vin. Det er vin som man drikker hvis man er i området. Men det er ikke vin som det er verdt å lete etter.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.