I vini del Giro d’Italia 2020. 13. etappe: Cervia > Monselice

Det var ingen over­ras­kel­se at et brudd fikk gå, og at en som gikk fra det­te brud­det tok sei­e­ren. Det så ut til å være en våt og kald opp­le­vel­se. Jho­na­tan Manu­el Nava­rez mest­ret de vans­ke­li­ge for­hol­de­ne best.

I dag er det en 192 km tem­me­lig flat etap­pe. Det er to fjer­de­ka­te­go­ri stig­nin­ger som de skal over mot slut­ten, men de er nep­pe så kre­ven­de at de vil gi utslag når vi kom­mer til spur­ten. Avslut­nin­gen er helt flat, så jeg reg­ner med at vi vil se nok et spurt­opp­gjør.

Dagens etap­pe er en trans­port­etap­pe både syk­kel- og vin­mes­sig. Etap­pen krys­ser Po-del­ta­et. Jeg har sett at det skri­ves noe om sand-vin i turist­re­kla­me for områ­det. Men jeg har ikke klart å fin­ne noe om den vinen i vin­lit­te­ra­tu­ren, så jeg vet lite om den. Jeg kjen­ner imid­ler­tid kon­sep­te sand-vin, eller Vin de Sab­le fra Frank­ri­ke, nær­me­re bestemt i Rhô­ne-del­ta­et Camar­gue.

Vin de Sab­le er vin som dyr­kes i san­den gans­ke nær kys­ten. Noe av det spe­si­el­le med den­ne vinen, er at vin­lu­sen phyl­lox­e­ra, som øde­la det mes­te av vin­stok­ke­ne i Euro­pa på slut­ten av 1800-tal­let og et styk­ke inn på 1900-tal­let, liker seg ikke i sand. Så i alle fall i Rhô­ne-del­ta­et er en del av vin­stok­ke­ne gam­le euro­pe­is­ke vin­stok­ker slik de var før vin­lu­sens her­jin­ger. Vin­lu­sen kom med import av ame­ri­kans­ke vin­stok­ker, og dis­se er av en eller annen grunn immu­ne mot phyl­lox­e­ra. Etter at det mes­te av de euro­pe­is­ke vin­stok­ke­ne var utryd­det, plan­tet man ame­ri­kans­ke vin­stok­ker og podet euro­pe­is­ke dru­er på dis­se.

De sand-vine­ne jeg kjen­ner er rosa viner, enten rosé eller gris-de-gris. Gris-de-gris, grå av grå, er rosa viner laget at rosa dru­er. Vin­ver­den er ofte i svart/hvitt, slik at de dru­ene som lager rødvin omta­les som svar­te, og de grøn­ne dru­ene som lage hvit­vin om som hvi­te, og det blir det som er midt i mel­lom grått. Gris de gris lages som rødvin, eller oran­sje­vin, av rosa dru­er. I Frank­ri­ke bru­kes en del Gre­nache gris. Men de bru­ker også røde/svarte dru­er, som i føl­ge en av pro­du­sen­te­ne av slik vin får lite far­ge i sand­jor­den.

De gris-de-gris vine­ne som jeg har druk­ket, har ikke vært vel­dig inter­es­san­te. Stort sett fore­trek­ker jeg rosé om jeg skal ha vin i det far­ge­om­rå­det. Det er en vin man bør sma­ke når man er i et områ­de hvor den pro­du­se­res, men det er ikke en vin å lete etter. Den er nok hel­ler ikke lett å fin­ne uten­for områ­de­ne hvor den pro­du­se­res. Og det jeg her sier om sand-vin er alt­så basert på fransk, og ikke ita­li­ensk vin.

Dagens etap­pe star­ter i den nord-øst­li­ge delen av av Emi­lia-Romag­na. Etap­pen star­ter i vin­om­rå­det DOC Bosco Eliceo, som sies å være i over­gan­gen mel­lom Romag­na og Emi­lia. Jeg er ikke helt for­tro­lig med gren­sen her. Det som får det­te områ­det til å vir­ke inter­es­sant, er at man pro­du­se­rer vin på den loka­le dru­en Fortana, som lokalt kal­les Uva d’Oro. Noen hev­der at den en gang ble impor­tert til Fer­ra­ra fra Côte d’Or i Bur­gund, men jeg har ikke for­søkt å veri­fi­se­re det­te. Bosco Eliceo Fortana DOC skal være en Lam­brus­co­ak­tig vin, men jeg kjen­ner den bare av omta­le.

Ellers pro­du­se­res det en del rødvin av Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot. Det pro­du­se­res mye god vin av Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot i ver­den, så jeg ser ikke noen grunn til å lete opp slik vin fra et nok­så mar­gi­nalt vin­om­rå­de i Ita­lia.

Bosco Eliceo Bian­co DOC er en hvit­vin laget av Tre­b­bia­no Romag­nolo (70–100%), Sau­vig­non Blanc og Mal­va­sia Bian­ca di Can­dia (til sam­men 0–30%). Det til­la­tes inn­til 5% av and­re dru­er.

Fra Emi­lia Romag­na går etap­pen over i Vene­to. Det er en inter­es­sant vin­re­gion, med Soave, Val­po­li­cel­la og Ama­ro­ne. Det er også her­fra vi får Prosecco, som vi kom­mer til­ba­ke til i mor­gen.

På dagens etap­pe kom­mer vi bare inn i noen av de mind­re inters­san­te områ­de­ne i Vene­to. Vi kan star­te med DOC Del­le Vene­zie, som omfat­ter de tre pro­vin­se­ne Vene­to, Fri­uli og Tren­ti­no. DOCen ble klas­si­fi­sert i 2017. Om jeg har for­stått det rett er det­te en Pinot Gri­gio DOC, og den kan kom­me til å omfat­te 85% av all Pinot Griogio pro­duk­sjon i Ita­lia. Siden den er så ny, gjen­står det å se hva slags betyd­ning den­ne vil få.

Her­fra kom­mer vi inn i det sto­re områ­det Prosecco DOC, men det kom­mer vi til­ba­ke til i mor­gen. Hvis jeg kla­rer å lese kar­te­ne rik­tig — igjen har jeg vis­se pro­ble­mer med å sam­men­lig­ne vin­kart og løype­kart på et til­strek­ke­lig detalj­nivå — avslut­ter vi et områ­det som har to navn: Bag­nol Fri­ula­ro og Bag­nol di Sopra. Det ser ut til at man ofte bare bru­ker beteg­nel­sen Bag­nol. Det er et områ­de som består av 14 kom­mu­ner, og har navn etter kom­mu­nen Bag­nol di Sopra. Viner fra den­ne kom­mu­nen kan set­te “clas­si­co” på eti­ket­ten. Det pro­du­se­res røde, hvi­te og rosé­vi­ner, i stor grad på dru­er vi kjen­ner fra Bor­deaux og noen loka­le sor­ter.

Bag­nol Fri­ula­ro ble i 2011 skilt ut som en egen DOCG, hvor det pro­du­se­res vin av den blå/svart/røde dru­en Raboso Pia­ve, som også kal­les Fri­ual­ro.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.