Det var ingen overraskelse at et brudd fikk gå, og at en som gikk fra dette bruddet tok seieren. Det så ut til å være en våt og kald opplevelse. Jhonatan Manuel Navarez mestret de vanskelige forholdene best.
I dag er det en 192 km temmelig flat etappe. Det er to fjerdekategori stigninger som de skal over mot slutten, men de er neppe så krevende at de vil gi utslag når vi kommer til spurten. Avslutningen er helt flat, så jeg regner med at vi vil se nok et spurtoppgjør.
Dagens etappe er en transportetappe både sykkel- og vinmessig. Etappen krysser Po-deltaet. Jeg har sett at det skrives noe om sand-vin i turistreklame for området. Men jeg har ikke klart å finne noe om den vinen i vinlitteraturen, så jeg vet lite om den. Jeg kjenner imidlertid konsepte sand-vin, eller Vin de Sable fra Frankrike, nærmere bestemt i Rhône-deltaet Camargue.
Vin de Sable er vin som dyrkes i sanden ganske nær kysten. Noe av det spesielle med denne vinen, er at vinlusen phylloxera, som ødela det meste av vinstokkene i Europa på slutten av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, liker seg ikke i sand. Så i alle fall i Rhône-deltaet er en del av vinstokkene gamle europeiske vinstokker slik de var før vinlusens herjinger. Vinlusen kom med import av amerikanske vinstokker, og disse er av en eller annen grunn immune mot phylloxera. Etter at det meste av de europeiske vinstokkene var utryddet, plantet man amerikanske vinstokker og podet europeiske druer på disse.
De sand-vinene jeg kjenner er rosa viner, enten rosé eller gris-de-gris. Gris-de-gris, grå av grå, er rosa viner laget at rosa druer. Vinverden er ofte i svart/hvitt, slik at de druene som lager rødvin omtales som svarte, og de grønne druene som lage hvitvin om som hvite, og det blir det som er midt i mellom grått. Gris de gris lages som rødvin, eller oransjevin, av rosa druer. I Frankrike brukes en del Grenache gris. Men de bruker også røde/svarte druer, som i følge en av produsentene av slik vin får lite farge i sandjorden.
De gris-de-gris vinene som jeg har drukket, har ikke vært veldig interessante. Stort sett foretrekker jeg rosé om jeg skal ha vin i det fargeområdet. Det er en vin man bør smake når man er i et område hvor den produseres, men det er ikke en vin å lete etter. Den er nok heller ikke lett å finne utenfor områdene hvor den produseres. Og det jeg her sier om sand-vin er altså basert på fransk, og ikke italiensk vin.
Dagens etappe starter i den nord-østlige delen av av Emilia-Romagna. Etappen starter i vinområdet DOC Bosco Eliceo, som sies å være i overgangen mellom Romagna og Emilia. Jeg er ikke helt fortrolig med grensen her. Det som får dette området til å virke interessant, er at man produserer vin på den lokale druen Fortana, som lokalt kalles Uva d’Oro. Noen hevder at den en gang ble importert til Ferrara fra Côte d’Or i Burgund, men jeg har ikke forsøkt å verifisere dette. Bosco Eliceo Fortana DOC skal være en Lambruscoaktig vin, men jeg kjenner den bare av omtale.
Ellers produseres det en del rødvin av Cabernet Sauvignon og Merlot. Det produseres mye god vin av Cabernet Sauvignon og Merlot i verden, så jeg ser ikke noen grunn til å lete opp slik vin fra et nokså marginalt vinområde i Italia.
Bosco Eliceo Bianco DOC er en hvitvin laget av Trebbiano Romagnolo (70-100%), Sauvignon Blanc og Malvasia Bianca di Candia (til sammen 0-30%). Det tillates inntil 5% av andre druer.
Fra Emilia Romagna går etappen over i Veneto. Det er en interessant vinregion, med Soave, Valpolicella og Amarone. Det er også herfra vi får Prosecco, som vi kommer tilbake til i morgen.
På dagens etappe kommer vi bare inn i noen av de mindre interssante områdene i Veneto. Vi kan starte med DOC Delle Venezie, som omfatter de tre provinsene Veneto, Friuli og Trentino. DOCen ble klassifisert i 2017. Om jeg har forstått det rett er dette en Pinot Grigio DOC, og den kan komme til å omfatte 85% av all Pinot Griogio produksjon i Italia. Siden den er så ny, gjenstår det å se hva slags betydning denne vil få.
Herfra kommer vi inn i det store området Prosecco DOC, men det kommer vi tilbake til i morgen. Hvis jeg klarer å lese kartene riktig — igjen har jeg visse problemer med å sammenligne vinkart og løypekart på et tilstrekkelig detaljnivå — avslutter vi et området som har to navn: Bagnol Friularo og Bagnol di Sopra. Det ser ut til at man ofte bare bruker betegnelsen Bagnol. Det er et område som består av 14 kommuner, og har navn etter kommunen Bagnol di Sopra. Viner fra denne kommunen kan sette “classico” på etiketten. Det produseres røde, hvite og roséviner, i stor grad på druer vi kjenner fra Bordeaux og noen lokale sorter.
Bagnol Friularo ble i 2011 skilt ut som en egen DOCG, hvor det produseres vin av den blå/svart/røde druen Raboso Piave, som også kalles Friualro.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Giro d'Italia 2020
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.