I vini del Giro d’Italia 2020. 14. etappe: Conegliano > Valdobbiadene (Prosecco Superiore vinetappe)

Jeg had­de ikke ven­tet at to til­syne­la­ten­de enk­le stig­nin­ger skul­le gi sli­ke utslag som de gjor­de i går. Det ble en hef­tig og inter­es­sant etap­pe.

Dagens etap­pe er en 33,7 km indi­vi­du­ell, små­kup­pert tempo­etap­pe. Den brat­tes­te stig­nin­gen under­veis er 19% opp mot førs­te mel­lom­tid. Den­ne type ritt vin­nes i fjel­le­ne og på tempo­etap­pe­ne. Det er på dis­se etap­pe­ne man kan vin­ne nok tid til at det gir utslag i sam­men­dra­get. Så det blir spen­nen­de å hva salgs utslag dagens etap­pe gir.

En etap­pe som av arran­gø­re­ne har fått til­nav­net “Prosecco Superio­re vin­e­tap­pe”, det er ikke sær­lig tvil om hva vi skal drik­ke til den­ne. Her blir det bob­ler i form av prosecco.

Kjerne­om­rå­det for Prosecco er DOCG Coneg­li­a­no-Val­dob­bi­da­ne Prosecco, og vi kan mer­ke oss at dagens etap­pe går fra Coneg­li­a­no til Val­dob­bia­de­ne, alt­så fra den ene kan­ten av det bes­te Prosecco-områ­det til den and­re.

Prosecco er en mus­se­ren­de vin som har blitt vel­dig popu­lær i de sene­re åre­ne. Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de. Det er en lett­drik­ke­lig mus­se­ren­de vin, og den er gans­ke rime­lig. I en tabell i Ita­li­ens vin står det at 23% av de dru­ene som plan­tes i Vene­to er Glera, alt­så dru­en som bru­kes i prosecco. Det er mye i en stor vin­re­gion som også pro­du­se­rer viner som val­po­li­cel­la, soave og ama­ro­ne.

Kort om mus­se­ren­de vin. Under gjæ­rin­gen omdan­nes suk­ker til alko­hol og CO2. CO2 er det som fan­ges i små bob­ler i brød- eller bolle­deig, og får dei­gen til å heve seg. Men vi skal hol­de oss til vin, ikke baking. Van­lig­vis slip­pes CO2 ut gjen­nom en gjær­lås ved gjæ­ring av vin, slik at det ikke blir et stort trykk i gjæ­rings­ka­ret.

Når CO2 opp­lø­ses i vann, dan­nes kar­bon­syre, ofte kalt kull­syre, som har for­me­len H2CO3. Når tryk­ket slip­pes, fri­gjø­res CO2 i form av bob­ler.

Mus­se­ren­de pro­du­se­res van­lig­vis ved at man først lager en stil­le vin. Den­ne bli så til­satt suk­ker­hol­dig drue­most og gjær, slik at den gjæ­res en gang til. Andre­gangs gjæ­ring kan skje på flas­ke, som er den tra­di­sjo­nel­le meto­den, tid­li­ge­re omtalt som champag­ne­me­to­den. Eller den kan skje på tank. Den aller sim­ples­te boble­vi­nen lags som man lager brus: Ved at CO2 til­set­tes under trykk. Noen få ste­der benyt­tes den opp­rin­ne­li­ge meto­den, hvor vinen tap­pes på flas­ker før den er fer­dig utgjæ­ret, og gjæ­res fer­dig på flas­ke. Det er da bare én gjæ­rings­pro­sess. I Limoux og Gail­lac i Frank­ri­ke lages noe vin på den­ne måten. Den­ne vinen er inter­es­sant, så jeg synes vin­in­ter­es­ser­te bør sma­ke den vinen om de får en mulig­het. Men vin laget med etter­gjæ­ring på flas­ke sma­ker etter min vur­de­ring bed­re.

Prosecco lages med andre­gangs­gjæ­ring på tank. Noen få lages med tra­di­sjo­nell meto­de, men det er unn­tak som vi i prak­sis kan se bort fra. Ved tra­di­sjo­nell meto­de lag­res vine­ne med gjær­res­te­ne fra andre­gangs­gjæ­rin­gen på flas­ke, før den kor­kes om. Hvor len­ge den lig­ger slik, kan variere. Det­te gir smak og aro­ma til vinen, og kal­les auto­ly­se. Det gir f.eks. champag­ne litt aro­ma av gjær­bakst som brød, brioche osv. Når andre­gangs­gjæ­ring skjer på tank, vil gjær­res­te­ne syn­ke til bun­nen. Bare en liten del av vinen kom­mer i direk­te kon­takt med dis­se, og vinen lag­res van­lig­vis kor­te­re tid på den­ne måten enn når etter­gjæ­rin­gen skjer på flas­ke. Vin som er etter­gjæ­ret på tank har der­for ikke det auto­lyse­pre­get som vi van­lig­vis fin­ner i en mus­se­ren­de vin laget med tra­di­sjo­nell meto­de.

Prosecco had­de for inn­til rela­tivt få år siden ingen geo­gra­fisk avgren­sing. Prosecco var en drue, og alle kun­ne pro­du­se­re mus­se­ren­de vin av dru­en prosecco. Den øken­de popu­la­ri­te­ten før­te til at pro­du­sen­te­ne i det tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­om­rå­det for prosecco øns­ket å beskyt­te pro­duk­sjons­om­rå­det. Man valg­te å end­re det offi­si­el­le nav­net på dru­en fra prosecco til et av de loka­le nav­ne­ne på dru­en: Glera. Så fant man en liten by i Tries­te, nær gren­sen til Slo­ve­nia som heter Prosecco, som man kun­ne bru­ke som et for­ank­rings­punkt for den geo­gra­fis­ke avgrens­nin­gen. For å få med den­ne lil­le byen, ble det geo­gra­fis­ke områ­det gans­ke sterkt utvi­det fra det tra­di­sjo­nel­le dyr­kings­om­rå­det for prosecco. DOC Prosecco har der­med blitt et vel­dig stort geo­gra­fisk områ­de.

Vi har et stort områ­de som er klas­si­fi­sert som Prosecco DOC. Det omfat­ter en stor del av Fri­uli og det mes­te av Vene­to. Vi kan også mer­ke oss områ­det Asolo Prosecco, litt syd for det områ­det vi tar for oss i dag.

Prosecco er en frukt­pre­get vin, med smak av pære. Den har lite syre og mer suk­ker sam­men­lig­net med f.eks. champag­ne (det fin­nes også halv­tørr og søt champag­ne, men det mes­te er tørr), som gjør den let­te­re å drik­ke. Man­ge vil der­for like prosecco bed­re enn champag­ne. Men champag­ne har et langt mer kom­plekst smaks­bil­de, og vin­ner ved nær­me­re bekjent­skap. Fruk­tig­he­ten i prosecco gjør at det ikke er noen mat­vin. Det er en typisk ter­rasse­vin. Jeg har druk­ket en del glass prosecco på uteca­fe­er i Vene­zia, og der sma­ker den alde­les for­tref­fe­lig. Til sam­men­lig­ning er champag­ne en utmer­ket mat­vin. Hvis du ikke vet hva slags vin du skal vel­ge til en type mat, er det ofte gans­ke trygt å sat­se på champag­ne.

All prosecco lages av den sam­me dru­en. Champag­ne lages av en eller fle­re av tre dru­er, så drue­blan­din­ge­ne i champag­ne kan variere. Der­med kan sma­ken mel­lom uli­ke champag­ner variere gans­ke mye.

Prosecco lages for å drik­kes ung. Den kan ofte drik­kes om vår­en, året etter at den er pro­du­sert. En champag­ne uten årgang skal lag­res minst 15 måne­der på flas­ke “sur lie”, alt­så på gjær­res­te­ne. En årgangs­champag­ne skal lig­ge minst 36 måne­der.

På den annen side: Prosecco er rime­lig. Vin­mono­po­lets Prosecci Coneg­li­a­no-Val­dob­bi­de­ne kos­ter fra ca 130 til 250 kr for en flas­ke. Til sam­men­lig­ning kos­ter den rime­ligs­te champag­nen omtrent som den dyres­te prosecco­en, og den dyres­te champag­nen på Vin­mono­po­let kos­ter for tiden ca 4.000. Det fin­nes champag­ne som er langt dyre­re enn det­te.

Også eks­per­ter synes det er vans­ke­lig å skil­le de uli­ke utga­ve­ne av Prosecco fra hver­and­re, og det er vans­ke­lig å anbe­fa­le en frem­for en annen. En DOCG Coneg­li­a­no-Val­dob­bi­da­ne Prosecco kan være utmer­ket på lør­da­gen.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email