Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2020. 17. etappe: Bassano Del Grappa > Madonna Di Campiglio

1 Comment

Det var ikke akkurat overraskende at et brudd fikk gå, og at en fra det bruddet vant etappen. Det ble nok jubel i Slovenia, med Jan Tratnik som vinner av Giro-etappen, og Primož Roglic som vinner av første etappe i Vueltaen. Men seieren på gårsdagens giroetappe endret ikke noe av betydning i sammenlagtstillingen.

I går skrev jeg at Wilco Kelderman fremsto som den klareste favoritten. Slik João Almeida avsluttet i går, skal vi ikke avskrive ham foreløpig. Derimot kan det se ut til at vi kan avskrive Chris Froome i årets Vuelta, da han kom i mål mer enn 11 minutter etter vinneren på årets åpningsetappe.

Dagens etappe er nok en lang fjelletappe, 203 km. Jeg er neppe den eneste som forbinder navnet Madonna Di Campiglio med ski og vintersport, og det er ganske bratt opp dit de skal gå i mål. Her regner jeg med at vi ser en ny kamp mellom sammenlagtkandidater.

Vi starter Bassano Del Grappa. Jeg som leter etter drikke langs etappen, tenker da umiddelbart på grappa. Jeg vet ikke hvorfor dagens startsted heter noe med grappa. Men brennevinet grappa har ikke noen spesiell lokal forankring.

Grappa er en type brennevin som lages i de fleste områder hvor det produseres vin. Den lages på det som er igjen når man har presset druene: Stilker, kjerner, skall m.m. Her er en container med det som kunne vært råstoff til grappa. Skjønt det kunne det streng tatt ikke, for dette bildet er fra Mas Bruguiere, Pic Saint Loup i Languedoc i Syd-Frankrike. I Frankrike kaller man denne typen brennevin for marc. Andre steder kalles den f.eks. raki.

WIMG_8911_DxO

Jeg vet ikke om de lager marc hos Mas Bruguiere. Jeg har i alle fall ikke sett noen slike produkter fra dem. Det er nok bare en liten del av dette som går til brennevinsproduksjon. Det meste brukes til dyrefor og gjødsel.

Smaken kan variere etter hva slags druer den er laget på. Men stort sett er den ganske rå i smaken. Grappa har blitt ganske populært, og jeg sitter med et inntrykk av at mange synes det er mer macho å drikke grappa enn annet druebrennevin. Jeg drikker lite brennevin, og foretrekker cognac eller armagnac fremfor grappa. Jeg er ikke opptatt av å fremstå som mer macho enn jeg faktisk er. Grappa er en bedkyttet betegnelse i Europa. For å kunne kalles grappa må det være

  1. Laget i Italia, den italiensktalende delen av Sveits eller San Marino.
  2. Laget på restene etter vinproduksjon.
  3. Gjæring og destillasjon må være basert på disse restene etter vinproduksjonen, det er ikke tillatt å tilsette vann.

Etappens kronologi tilsier at vi starter med grappa. Men i den grad jeg skal drikke grappa, er det som avslutning.

Dagens etappe starter i Veneto. Veneto er en av de store vinregionene i Italia. Vi er fortsatt i vinområdet Delle venezie, som omfatter flere regioner og som vi har vært innom før. Det er et område for produksjon av pinot grigio. Vi er også innenfor DOC Prosecco.

Etappen starter litt nord for Vincenza. Vi kan starte med DOC Vincenza. Den omfatter geografisk omtrent halvparten av provinsen Vincenza, og er ment som en omfattende klassifikasjon for viner som ikke faller ikke inn under noen av de DOCene i områdene. Så vi kunne forsåvidt startet med de andre og tatt DOC Vincenza som en slags oppsummering. Det er ikke mulig å få fram noen typiske trekk ved vinene fra denne klassifikasjonen.

På veien mot den første stigningen er vi innom DOC Monti Lessini og DOC Lessini Durello. Monti Lessini er en klassifikasjon for stille viner, Lessini Durello er for musserende viner. Jeg vil her legge til at det produseres musserende viner i svært mange vinområder i Italia. Mange av disse vinene er ikke særlig interessante, i alle fall ikke etter min vurdering. Prosecco, som vi vært innom tidligere, har blitt veldig populær. Den beste italienske musserende vinen er Francacorta, fra Lombardia. Og det finnes noen flere, blant annet som vi kommer innom litt lenger nede.

Monte Lessini ble i utgangspunktet laget for vin av druen Durello. Den gir en vin med mye syre, som gjør den populær i produksjon av musserende vin. Men det brukes også hvitvinsdruer som Chardonnay, Garganega (som bl.a. er kjent fra Soave), Pinot Bianco, Pinot Grigio, Sauvignon Blanc. Det lages en rødvin på Pinot Nero (Pinot Noir).

Vi kommer inn i området Trentino — Alto Adige. Jeg har skrevet at Friuli er et av de mest interessante hvitvinsområdene i Italia. Jeg kan si det samme om Trentino — Alto Adige. Det er dette området i Italia som antageligvis har kommet lengst når det gjelder å heve kvaliteten på vinen. Skal vi tro forfatterne av Italiensk vin er det her ikke bare enkelte toppviner, men et veldig høyt gjennomsnittsnivå. 90% av vinen fra denne regioenen klassifisert på DOCG-nivå, altså det høyeste nivået i Italia — fortsatt i følge den samme boken.

Trentino — Alto Adige  er egentlig to områder, Provinsen Bolzano i nord, og provinsen Trento, gjerne kalt Trentino i sør. Alto Adige ligger lengst nord, og er et i hovedsak tyskspårklig område. Det italienske navnet er Alto Adige, mens det tyske navnet er Süd Tirol. Når vi kjøper epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det fra dette området de kommer. Adige er Italias nest-lengste elv etter Po. Litt syd for Bolzano renner elven Eisack (Isarco på italiensk) sammen med Adige. Sammen med Adige nedefor Bolzano danner de en slags Y, med Bolzano omtrent i splittpunktet Vi skal i dag holde oss i stammen, om vi kan bruke et sit bilde.

Men vi er i Trentino, og skal la Alto Adige ligge denne gangen.  Det er flere overlappende områder her. Vi kommer inn i vinområdene når syklistene kommer ned fra det første fjellet. Det er der hvor det er langing, men jeg tror ikke de får servert vin i de posene de får.

Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 19 druesorter. I tillegg kan cabernet squvignon og cabernet franc tappes sammen som cabernet. Videre tre klassiske schiavaviner.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Schiavava er en ganske lokaldrue, som ikke får særlig hederlig omtale. Reduksjon i produksjon av denne druen, og dermed reduksjon av rødvin til fordel for hvitvin, sies å være en av grunnene til heving av den generelle kvaliteten i området.

Rebo er en lokal spesialitet, som er en krysning av merlot og marzemino.

DOC Trento, som har større utstrekning med er i stor grad overlappende med DOC Trentino, er klassifikasjonen for musserende vin. Denne lages etter tradisjonell metode, med andregangsgjæring på flaske. Tillatte druer er chardonnay, pinot nreo (noir), pinot meunier og pinot bianco. De tre første er de samme druene som brukes i champagne, og det er chardonnay og pinot nero som er mest brukt. Det er et krav til lagring på bunnfallet i minimum 15 måender, som i champagne. Den er dyrere enn prosecco, men ikke like dyr som champagne. De musserende vinene herfra er Italias nest-beste musserende viner, men de når ikke helt opp mot Franciacorta.

Som nevnt innledningsvis startet Vuelta a España i går. Jeg har lekt med tanken å utforske viner langs etappene der også, men så langt har det blitt med tanken. Jeg er i alle fall glad for at jeg ikke gjør det i år, når noen av etappene i Giroen og Vueltaen går samtidig. Ingen har lært mer av mine vinblogger om Tour de France og Giro d’Italia enn meg. Frankrike kjente jeg rimelig godt fra før, men jeg har oppdaget mange interessante vinområder som jeg ikke kjente. I Italia kjente jeg nok bare til de mest kjente vinområdene, og jeg har lært veldig mye mer om italiensk vin. Det er dette som gjør det interessant å holde på med dette. Mine kunnskaper om spansk vin er mindre gode enn de burde være, så derfor er det fristende å gå løs på Vueltaen også et år. Vi får se.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.