I vini del Giro d’Italia 2020. 17. etappe: Bassano Del Grappa > Madonna Di Campiglio

Det var ikke akku­rat over­ras­ken­de at et brudd fikk gå, og at en fra det brud­det vant etap­pen. Det ble nok jubel i Slo­ve­nia, med Jan Trat­nik som vin­ner av Giro-etap­pen, og Pri­mož Rog­lic som vin­ner av førs­te etap­pe i Vuel­ta­en. Men sei­e­ren på gårs­da­gens giro­e­tap­pe end­ret ikke noe av betyd­ning i sammenlagtstillingen.

I går skrev jeg at Wil­co Kel­der­man frem­sto som den kla­res­te favo­rit­ten. Slik João Almei­da avslut­tet i går, skal vi ikke avskri­ve ham fore­lø­pig. Der­imot kan det se ut til at vi kan avskri­ve Chris Froo­me i årets Vuel­ta, da han kom i mål mer enn 11 minut­ter etter vin­ne­ren på årets åpningsetappe.

Dagens etap­pe er nok en lang fjell­e­tap­pe, 203 km. Jeg er nep­pe den enes­te som for­bin­der nav­net Madon­na Di Cam­pig­lio med ski og vin­ter­sport, og det er gans­ke bratt opp dit de skal gå i mål. Her reg­ner jeg med at vi ser en ny kamp mel­lom sammenlagtkandidater. 

Vi star­ter Bassa­no Del Grap­pa. Jeg som leter etter drik­ke langs etap­pen, ten­ker da umid­del­bart på grap­pa. Jeg vet ikke hvor­for dagens starts­ted heter noe med grap­pa. Men brenne­vi­net grap­pa har ikke noen spe­si­ell lokal forankring. 

Grap­pa er en type brenne­vin som lages i de fles­te områ­der hvor det pro­du­se­res vin. Den lages på det som er igjen når man har pres­set dru­ene: Stil­ker, kjer­ner, skall m.m. Her er en con­tai­ner med det som kun­ne vært råstoff til grap­pa. Skjønt det kun­ne det streng tatt ikke, for det­te bil­det er fra Mas Bru­gui­ere, Pic Saint Loup i Lan­gue­doc i Syd-Frank­ri­ke. I Frank­ri­ke kal­ler man den­ne typen brenne­vin for marc. And­re ste­der kal­les den f.eks. raki.

WIMG_8911_DxO

Jeg vet ikke om de lager marc hos Mas Bru­gui­ere. Jeg har i alle fall ikke sett noen sli­ke pro­duk­ter fra dem. Det er nok bare en liten del av det­te som går til brenne­vins­pro­duk­sjon. Det mes­te bru­kes til dyre­for og gjødsel.

Sma­ken kan variere etter hva slags dru­er den er laget på. Men stort sett er den gans­ke rå i sma­ken. Grap­pa har blitt gans­ke popu­lært, og jeg sit­ter med et inn­trykk av at man­ge synes det er mer macho å drik­ke grap­pa enn annet drue­brenne­vin. Jeg drik­ker lite brenne­vin, og fore­trek­ker cog­nac eller armag­nac frem­for grap­pa. Jeg er ikke opp­tatt av å frem­stå som mer macho enn jeg fak­tisk er. Grap­pa er en bed­kyt­tet beteg­nel­se i Euro­pa. For å kun­ne kal­les grap­pa må det være

  1. Laget i Ita­lia, den ita­li­ensk­ta­len­de delen av Sveits eller San Marino.
  2. Laget på res­te­ne etter vinproduksjon.
  3. Gjæ­ring og destil­la­sjon må være basert på dis­se res­te­ne etter vin­pro­duk­sjo­nen, det er ikke til­latt å til­set­te vann.

Etap­pens kro­no­lo­gi til­si­er at vi star­ter med grap­pa. Men i den grad jeg skal drik­ke grap­pa, er det som avslutning.

Dagens etap­pe star­ter i Vene­to. Vene­to er en av de sto­re vin­re­gio­ne­ne i Ita­lia. Vi er fort­satt i vin­om­rå­det Del­le vene­zie, som omfat­ter fle­re regio­ner og som vi har vært inn­om før. Det er et områ­de for pro­duk­sjon av pinot gri­gio. Vi er også innen­for DOC Prosecco.

Etap­pen star­ter litt nord for Vin­cen­za. Vi kan star­te med DOC Vin­cen­za. Den omfat­ter geo­gra­fisk omtrent halv­par­ten av pro­vin­sen Vin­cen­za, og er ment som en omfat­ten­de klas­si­fi­ka­sjon for viner som ikke fal­ler ikke inn under noen av de DOCe­ne i områ­de­ne. Så vi kun­ne for­så­vidt star­tet med de and­re og tatt DOC Vin­cen­za som en slags opp­sum­me­ring. Det er ikke mulig å få fram noen typis­ke trekk ved vine­ne fra den­ne klassifikasjonen. 

På vei­en mot den førs­te stig­nin­gen er vi inn­om DOC Mon­ti Les­sini og DOC Les­sini Durel­lo. Mon­ti Les­sini er en klas­si­fi­ka­sjon for stil­le viner, Les­sini Durel­lo er for mus­se­ren­de viner. Jeg vil her leg­ge til at det pro­du­se­res mus­se­ren­de viner i svært man­ge vin­om­rå­der i Ita­lia. Man­ge av dis­se vine­ne er ikke sær­lig inter­es­san­te, i alle fall ikke etter min vur­de­ring. Prosecco, som vi vært inn­om tid­li­ge­re, har blitt vel­dig popu­lær. Den bes­te ita­li­ens­ke mus­se­ren­de vinen er Fran­cacor­ta, fra Lom­bar­dia. Og det fin­nes noen fle­re, blant annet som vi kom­mer inn­om litt len­ger nede. 

Mon­te Les­sini ble i utgangs­punk­tet laget for vin av dru­en Durel­lo. Den gir en vin med mye syre, som gjør den popu­lær i pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin. Men det bru­kes også hvit­vins­dru­er som Char­don­nay, Gar­gane­ga (som bl.a. er kjent fra Soave), Pinot Bian­co, Pinot Gri­gio, Sau­vig­non Blanc. Det lages en rødvin på Pinot Nero (Pinot Noir). 

Vi kom­mer inn i områ­det Tren­ti­no — Alto Adi­ge. Jeg har skre­vet at Fri­uli er et av de mest inter­es­san­te hvit­vins­om­rå­de­ne i Ita­lia. Jeg kan si det sam­me om Tren­ti­no — Alto Adi­ge. Det er det­te områ­det i Ita­lia som anta­ge­lig­vis har kom­met lengst når det gjel­der å heve kva­li­te­ten på vinen. Skal vi tro for­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin er det her ikke bare enkel­te topp­vi­ner, men et vel­dig høyt gjen­nom­snitts­nivå. 90% av vinen fra den­ne regio­e­nen klas­si­fi­sert på DOCG-nivå, alt­så det høy­es­te nivå­et i Ita­lia — fort­satt i føl­ge den sam­me boken.

Tren­ti­no — Alto Adi­ge  er egent­lig to områ­der, Pro­vin­sen Bol­za­no i nord, og pro­vin­sen Tren­to, gjer­ne kalt Tren­ti­no i sør. Alto Adi­ge lig­ger lengst nord, og er et i hoved­sak tysk­spårk­lig områ­de. Det ita­li­ens­ke nav­net er Alto Adi­ge, mens det tys­ke nav­net er Süd Tirol. Når vi kjø­per epler og eple­juice fra Süd-Tirol, er det fra det­te områ­det de kom­mer. Adi­ge er Ita­lias nest-lengs­te elv etter Po. Litt syd for Bol­za­no ren­ner elven Eisack (Isar­co på ita­li­ensk) sam­men med Adi­ge. Sam­men med Adi­ge nede­for Bol­za­no dan­ner de en slags Y, med Bol­za­no omtrent i splitt­punk­tet Vi skal i dag hol­de oss i stam­men, om vi kan bru­ke et sit bilde.

Men vi er i Tren­ti­no, og skal la Alto Adi­ge lig­ge den­ne gan­gen.  Det er fle­re over­lap­pen­de områ­der her. Vi kom­mer inn i vin­om­rå­de­ne når syk­lis­te­ne kom­mer ned fra det førs­te fjel­let. Det er der hvor det er lan­ging, men jeg tror ikke de får ser­vert vin i de pose­ne de får.

Tren­ti­no DOC er et para­ply­om­rå­de som omfat­ter hele Tren­ti­no. Innen­for det­te er Tren­to DOC og fle­re and­re underområder.

Innen­for Tren­ti­no kan man skil­le mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­ti­no etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to (Kret­zer), Ros­so eller Vino Santo.
  2. Tren­ti­no etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevn­te druesort(er). Det kan være en av 19 drue­sor­ter. I til­legg kan caber­net squ­vig­non og caber­net franc tap­pes sam­men som caber­net. Vide­re tre klas­sis­ke schiavaviner. 
  3. Tren­ti­no etter­fulgt av nav­net på et underområde.

Vin San­to er en søt vin som lages på den loka­le dru­en Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men pro­duk­sjons­om­rå­det er bare 6 ha. Det er mind­re enn Slotts­par­ken. Så det er ikke lett å fin­ne den­ne vinen. De øvri­ge vine­ne i kate­go­ri­en Tren­ti­no + type­be­teg­nel­se er det ikke verdt å fes­te seg ved.

Schi­av­a­va er en gans­ke lokaldrue, som ikke får sær­lig heder­lig omta­le. Reduk­sjon i pro­duk­sjon av den­ne dru­en, og der­med reduk­sjon av rødvin til for­del for hvit­vin, sies å være en av grun­ne­ne til heving av den gene­rel­le kva­li­te­ten i området. 

Rebo er en lokal spe­sia­li­tet, som er en krys­ning av mer­lot og marzemino. 

DOC Tren­to, som har stør­re utstrek­ning med er i stor grad over­lap­pen­de med DOC Tren­ti­no, er klas­si­fi­ka­sjo­nen for mus­se­ren­de vin. Den­ne lages etter tra­di­sjo­nell meto­de, med andre­gangs­gjæ­ring på flas­ke. Til­lat­te dru­er er char­don­nay, pinot nreo (noir), pinot meuni­er og pinot bian­co. De tre førs­te er de sam­me dru­ene som bru­kes i champag­ne, og det er char­don­nay og pinot nero som er mest brukt. Det er et krav til lag­ring på bunn­fal­let i mini­mum 15 måen­der, som i champag­ne. Den er dyre­re enn prosecco, men ikke like dyr som champag­ne. De mus­se­ren­de vine­ne her­fra er Ita­lias nest-bes­te mus­se­ren­de viner, men de når ikke helt opp mot Franciacorta. 

Som nevnt inn­led­nings­vis star­tet Vuel­ta a España i går. Jeg har lekt med tan­ken å utfors­ke viner langs etap­pe­ne der også, men så langt har det blitt med tan­ken. Jeg er i alle fall glad for at jeg ikke gjør det i år, når noen av etap­pe­ne i Giro­en og Vuel­ta­en går sam­ti­dig. Ingen har lært mer av mine vin­blog­ger om Tour de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia enn meg. Frank­ri­ke kjen­te jeg rime­lig godt fra før, men jeg har opp­da­get man­ge inter­es­san­te vin­om­rå­der som jeg ikke kjen­te. I Ita­lia kjen­te jeg nok bare til de mest kjen­te vin­om­rå­de­ne, og jeg har lært vel­dig mye mer om ita­li­ensk vin. Det er det­te som gjør det inter­es­sant å hol­de på med det­te. Mine kunn­ska­per om spansk vin er mind­re gode enn de bur­de være, så der­for er det fris­ten­de å gå løs på Vuel­ta­en også et år. Vi får se. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines 

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email