I vini del Giro d’Italia 2020. 18. etappe: Pinzolo > Laghi Di Cancano (Parco Nazionale Dello Stelvio)

Så lyk­tes Ben O’Connor i går. Jeg had­de unnet Tho­mas De Gendt en tri­umf. Man må vel snart gå over til å tel­le hvor man­ge brudd han ikke har vært med i, hel­ler enn hvor man­ge han har vært i. Nå har to ufar­li­ge brudd fått gå med gans­ke stor ledel­se. Nå må sam­men­lagt­kan­di­da­ter også kjem­pe om å vin­ne, ikke bare pas­se på hverandre.

Det er som det plei­er å være den sis­te uken i Giro d’I­ta­lia: Fjell etter fjell etter fjell. På dagens 207 km lan­ge etap­pe er det fire hef­ti­ge klat­rin­ger, blant annet Ste­livopas­set, som ryt­ter­ne skal opp fra den tyngs­te siden. Så skal de ned igjen, før det avslut­tes på en ny topp. Top­pen av Stel­vio­pas­set er årets Cima Coppi, det høy­es­te punk­tet i Giro­en, som gir eks­tra klatrepoeng.

Det er når Giro­en kom­mer omtrent så langt at noen spur­te­re begyn­ner å opp­da­ge noen gam­le ska­der, eller and­re pro­ble­mer som gjør at det kan pas­se å stå av. De har lite å hen­te i fjel­le­ne, og vil hel­ler ikke være i stand til å hjel­pe sine kap­tei­ner sær­lig mye. Men i mor­gen ven­ter en helt flat etap­pe, som kan moti­ve­re spur­ter­ne til å sli­te seg gjen­nom dagens etap­pe. Nå er det meldt at Fer­nan­do Gavi­ria har tes­tet posi­tivt for Covid-19, så da blir hel­ler han ikke med på å spur­te i mor­gen. Det er også meldt at en i støtte­ap­pa­ra­tet til AG2R La Mon­dia­le har tes­tet posi­tivt. Vi får håpe det ikke blir flere.

Jeg har ald­ri fått helt tak i poeng­be­reg­nin­gen i Giro d’I­ta­lia. Sam­men­lig­ner vi med Tour de Fran­ce vir­ker det som om det er fær­re poeng å hen­te for spur­ter­ne. I kam­pen om cycla­men-trøya leder Arnaud Dema­re foran Peter Sagan. Men det er langt til den nes­te utpre­ge­de spur­ter­ne. Den som skal vin­ne den­ne kon­kur­ran­sen må full­fø­re, og det bør være moti­va­sjon god nok for Arnaud Dema­re. Peter Sagan vil vel hel­ler ikke gi opp sin posi­sjon. Om det er mulig for ham å gå for­bi Arnaud Dema­re hvis beg­ge full­fø­rer, har jeg ikke over­sikt over. 

Fjell og vin er en vans­ke­lig kom­bi­na­sjon. Det­te er den etap­pen som sett i et vin­per­spek­tiv er den vans­ke­ligs­te etap­pen i årets Giro. Den er den har­des­te for syk­lis­te­ne også, og de ten­ker nok ikke stort på vin.

Men vi kan ikke gi opp. Vi er fort­satt i Tren­ti­no — Alto Adi­ge. Dagens etap­pe star­ter 818 meter over havet, og fra start går det bare opp­over. Det er bare unn­taks­vis at det dyr­kes vin­dru­er så høyt, og dagens start­om­rå­de er ikke blant dis­se unn­ta­ke­ne. Men det dyr­kes fak­tisk vin­dru­er i opp mot 1000 meters høy­de i Alto Adige.

Først etter at ryt­ter­ne har pas­sert den and­re top­pen, kom­mer de ned i Adi­ge­da­len, hvor vi kan fin­ne vin. I går var vi i Tren­ti­no, i dag er vi en liten tur inn­om Alto Adi­ge. Det er anta­ge­lig­vis til­fel­dig, men lange­so­nen hvor syk­lis­te­ne får for­sy­nin­ger av mat og drik­ke, er også her i et vin­om­rå­de. I gam­le dager trod­de noen at alko­hol had­de sti­mu­le­ren­de effekt, også i uthol­den­hets­idrett. Tom Simp­son, som døde på vei opp mot Mont Ventoux under Tour de Fran­ce i 1967, had­de druk­ket alko­hol, jeg tror det var cog­nac, og tatt amfe­ta­min. Noe som skul­le vise seg å være en døde­lig blanding. 

Jeg har ald­ri syk­let kon­kur­ran­ser, men min erfa­ring er uan­sett at selv små meng­der alko­hol redu­se­rer yte­ev­nen. På mine syk­kel­tu­rer i Euro­pa plei­de jeg å drik­ke alko­hol­fritt øl til lunsj. Jeg har som regel vann på mine drikke­flas­ker, og jeg blir gans­ke lei av å drik­ke lun­kent vann. Man har lært å lage godt alko­hol­fritt øl, og min erfa­ring er at de er bed­re til det i Tysk­land enn i Bel­gia. Men det er ikke “the real thing”. Så jeg for­søk­te meg med van­lig øl. En øl til lunsj gikk fint. To gikk også greit — man er tørst etter å ha syk­let noen timer i varmt vær. Tre, det var en for mye. Jeg opp­lev­de det ikke slik at jeg var alko­hol­på­vir­ket på noen måte som gjor­de meg ute av stand til å syk­le, eller i alle fall syk­le for­svar­lig, skjønt slikt mer­ker man jo ofte ikke selv. Men krop­pen fun­ger­te dår­li­ge­re. Så to øl til lunsj på en lang syk­kel­tur, hvor jeg ikke kon­kur­re­rer, går etter min erfa­ring bra for meg. Uan­sett: Alko­hol­hol­dig drik­ke er nep­pe det som anbe­fa­les før man går løs på Stelviopasset. 

Men vi som bare ser på at and­re sli­ter, vi kan godt nyte litt vin. DOC Alto Adi­ge omfa­ter mer en 90% av pro­duk­sjons­om­rå­det i pro­vin­sen. Vi kan dele vin fra Alto Adi­ge inn i tre hoved­ka­te­go­ri­er, på sam­me måte som vin fra Trentino.

  • DOC Alto Adi­ge med typebetegnelse
  • DOC Alto Adi­ge med druebetegnelse
  • DOV Alto Adi­ge med sub­sone­be­teg­nel­se (pluss even­tu­ell druebetegnelse). 

Av hvit­vi­ner med drue­be­teg­nel­se er Pinot Bian­co den mest inter­es­san­te. Jeg synes all­tid loka­le dru­er er inter­es­san­te, og da blir val­get er rødvin en vin av Lag­rein. Det har blitt pro­du­sert mye rødvin av Schi­a­va, som fin­nes i fle­re vari­an­ter. Den­ne er i til­bake­gang. Pinot Nero er en rødvins­drue i fremgang.

Vi er inn­om to under­om­rå­der. Det førs­te er DOC Alto Adi­ge Meranese/Meraner, som er der hvor etap­pen kom­mer ned fra fjel­let, og der den drei­er vest­over. Det­te er et omdå­de hvor man sær­lig har dyr­ket Schiava.

Etter at ryt­ter­ne har dreid vest­over, kom­mer de inn i, eller sna­re­re pas­se­rer etap­pen DOC Alto Adi­ge Val­le Venosta/Vinschgau. Her lig­ger vin­mar­ke­ne i de sol­vend­te skrå­nin­ge­ne på nord­si­den av dalen. Her pro­du­se­res mest Pinot Bian­co og Riesling.

Skal vi ha vin, må vi for­sy­ne oss her. Vide­re på vei­en mot Stel­vio og mål, er det ikke mer å finne.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines 

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email