Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2020. 18. etappe: Pinzolo > Laghi Di Cancano (Parco Nazionale Dello Stelvio)

Leave a comment

Så lyktes Ben O’Connor i går. Jeg hadde unnet Thomas De Gendt en triumf. Man må vel snart gå over til å telle hvor mange brudd han ikke har vært med i, heller enn hvor mange han har vært i. Nå har to ufarlige brudd fått gå med ganske stor ledelse. Nå må sammenlagtkandidater også kjempe om å vinne, ikke bare passe på hverandre.

Det er som det pleier å være den siste uken i Giro d’Italia: Fjell etter fjell etter fjell. På dagens 207 km lange etappe er det fire heftige klatringer, blant annet Stelivopasset, som rytterne skal opp fra den tyngste siden. Så skal de ned igjen, før det avsluttes på en ny topp. Toppen av Stelviopasset er årets Cima Coppi, det høyeste punktet i Giroen, som gir ekstra klatrepoeng.

Det er når Giroen kommer omtrent så langt at noen spurtere begynner å oppdage noen gamle skader, eller andre problemer som gjør at det kan passe å stå av. De har lite å hente i fjellene, og vil heller ikke være i stand til å hjelpe sine kapteiner særlig mye. Men i morgen venter en helt flat etappe, som kan motivere spurterne til å slite seg gjennom dagens etappe. Nå er det meldt at Fernando Gaviria har testet positivt for Covid-19, så da blir heller han ikke med på å spurte i morgen. Det er også meldt at en i støtteapparatet til AG2R La Mondiale har testet positivt. Vi får håpe det ikke blir flere.

Jeg har aldri fått helt tak i poengberegningen i Giro d’Italia. Sammenligner vi med Tour de France virker det som om det er færre poeng å hente for spurterne. I kampen om cyclamen-trøya leder Arnaud Demare foran Peter Sagan. Men det er langt til den neste utpregede spurterne. Den som skal vinne denne konkurransen må fullføre, og det bør være motivasjon god nok for Arnaud Demare. Peter Sagan vil vel heller ikke gi opp sin posisjon. Om det er mulig for ham å gå forbi Arnaud Demare hvis begge fullfører, har jeg ikke oversikt over.

Fjell og vin er en vanskelig kombinasjon. Dette er den etappen som sett i et vinperspektiv er den vanskeligste etappen i årets Giro. Den er den hardeste for syklistene også, og de tenker nok ikke stort på vin.

Men vi kan ikke gi opp. Vi er fortsatt i Trentino — Alto Adige. Dagens etappe starter 818 meter over havet, og fra start går det bare oppover. Det er bare unntaksvis at det dyrkes vindruer så høyt, og dagens startområde er ikke blant disse unntakene. Men det dyrkes faktisk vindruer i opp mot 1000 meters høyde i Alto Adige.

Først etter at rytterne har passert den andre toppen, kommer de ned i Adigedalen, hvor vi kan finne vin. I går var vi i Trentino, i dag er vi en liten tur innom Alto Adige. Det er antageligvis tilfeldig, men langesonen hvor syklistene får forsyninger av mat og drikke, er også her i et vinområde. I gamle dager trodde noen at alkohol hadde stimulerende effekt, også i utholdenhetsidrett. Tom Simpson, som døde på vei opp mot Mont Ventoux under Tour de France i 1967, hadde drukket alkohol, jeg tror det var cognac, og tatt amfetamin. Noe som skulle vise seg å være en dødelig blanding.

Jeg har aldri syklet konkurranser, men min erfaring er uansett at selv små mengder alkohol reduserer yteevnen. På mine sykkelturer i Europa pleide jeg å drikke alkoholfritt øl til lunsj. Jeg har som regel vann på mine drikkeflasker, og jeg blir ganske lei av å drikke lunkent vann. Man har lært å lage godt alkoholfritt øl, og min erfaring er at de er bedre til det i Tyskland enn i Belgia. Men det er ikke “the real thing”. Så jeg forsøkte meg med vanlig øl. En øl til lunsj gikk fint. To gikk også greit — man er tørst etter å ha syklet noen timer i varmt vær. Tre, det var en for mye. Jeg opplevde det ikke slik at jeg var alkoholpåvirket på noen måte som gjorde meg ute av stand til å sykle, eller i alle fall sykle forsvarlig, skjønt slikt merker man jo ofte ikke selv. Men kroppen fungerte dårligere. Så to øl til lunsj på en lang sykkeltur, hvor jeg ikke konkurrerer, går etter min erfaring bra for meg. Uansett: Alkoholholdig drikke er neppe det som anbefales før man går løs på Stelviopasset.

Men vi som bare ser på at andre sliter, vi kan godt nyte litt vin. DOC Alto Adige omfater mer en 90% av produksjonsområdet i provinsen. Vi kan dele vin fra Alto Adige inn i tre hovedkategorier, på samme måte som vin fra Trentino.

  • DOC Alto Adige med typebetegnelse
  • DOC Alto Adige med druebetegnelse
  • DOV Alto Adige med subsonebetegnelse (pluss eventuell druebetegnelse).

Av hvitviner med druebetegnelse er Pinot Bianco den mest interessante. Jeg synes alltid lokale druer er interessante, og da blir valget er rødvin en vin av Lagrein. Det har blitt produsert mye rødvin av Schiava, som finnes i flere varianter. Denne er i tilbakegang. Pinot Nero er en rødvinsdrue i fremgang.

Vi er innom to underområder. Det første er DOC Alto Adige Meranese/Meraner, som er der hvor etappen kommer ned fra fjellet, og der den dreier vestover. Dette er et omdåde hvor man særlig har dyrket Schiava.

Etter at rytterne har dreid vestover, kommer de inn i, eller snarere passerer etappen DOC Alto Adige Valle Venosta/Vinschgau. Her ligger vinmarkene i de solvendte skråningene på nordsiden av dalen. Her produseres mest Pinot Bianco og Riesling.

Skal vi ha vin, må vi forsyne oss her. Videre på veien mot Stelvio og mål, er det ikke mer å finne.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.