I vini del Giro d’Italia 2020. 19. etappe: Morbegno > Asti

Det ble en hef­tig etap­pe i går, og noen fan­tas­tis­ke bil­der fra Stel­vio. Med fina­le i opera­byen Mila­no kun­ne man kan­skje sagt at “it ain’t over before the fat lady sings”. Her er i alle fall intet avgjort. Det skil­ler 15 sekun­der fra førs­te til tredje­plass i sam­men­dra­get. Det er også mor­somt å se hvor­dan en ny gene­ra­sjon unge syk­lis­ter mar­ke­rer seg. De tre som leder kon­kur­ran­sen om den hvi­te ung­doms­trøy­en er alle blant topp fem i sam­men­dra­get. Kan­skje blir giro­en først avgjort på søn­da­gens avslut­ten­de tempo­etap­pe. Med to fra Sun­web på de to førs­te plas­se­ne, kan det nok bli litt uklart hvem laget skal syk­le for. Om jeg har for­stått det rett, er Sub­web et lag i opp­løs­ning som mang­ler hoved­spon­sor for nes­te sesong, og da ten­ker nok ryt­ter­ne mer på seg selv enn på laget. Det som ikke alt har kon­trakt med and­re lag, må leve­re gode jobbsøknader.

Til for­skjell fra gårs­da­gens etap­pe er dagens etap­pe helt flat. Men den er lang, 251 km. Etter det jeg kan se, skal det ikke deles ut noen klatre­po­eng på dagens etap­pe. Spur­te­re som har hengt med så langt, får nå sin sis­te sjan­se — om de har nok “krutt” i bena til en spurt etter 250 km. Jeg reg­ner med at spurt­la­ge­ne for­søk­te å få en så bil­lig rei­se som mulig i går Skjønt det går vel ikke an å syk­le “bil­lig” på en slik etap­pe. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil nok sit­te mest mulig rolig og slik­ke sine sår, og la and­re gjø­re job­ben. De vil nok helst sit­te trygt i et sam­let felt over mål. Det ven­ter en ny klatre­etap­pe i morgen.

På dagens etap­pe er det vin både ved start til mål. Vi har kom­met inn i regio­nen Lom­bar­dia. Start­byen Mor­begno lig­ger i den vest­li­ge enden av Val­tel­lina. Hoved­dru­en i områ­det er Neb­bio­lo, som lokalt kal­les Chia­ven­nas­ca. Vi er nær Como­sjø­en som vir­ker som et varme­ma­ga­sin. Det gjør at tem­pe­ra­tu­ren er noe høy­ere enn len­ger øst i dalen, og dru­ene mod­ner nor­malt 5–7 dager tid­li­ge­re i vest enn i øst. I øst får dru­ene gjer­ne tyk­ke­re skall, mer syre og høy­ere fenolinnhold.

I den­ne vest­li­ge enden er spe­sia­li­te­ten Sforzato. Det er en passitovin, hvil­ket vil si at den er laget av tør­ke­de dru­er — som den mer kjen­te Ama­ro­ne. Men Sforzato er laget av neb­bio­lo, mens Ama­ro­ne er laget av Cor­vi­na, Ron­di­nel­la og Moli­na­ra. Sforzato har gjer­ne en stram­me­re struk­tur enn Amarone. 

Etter reg­le­ne skal dru­ene tør­ke i 110 dager. Resul­ta­tet er en kraf­tig vin med mye alko­hol, gjer­ne 14,5%.

Jeg hør­te nylig på en av epi­so­de­ne av Vin­mono­po­lets podkast. Det var en noen år gam­mel epi­so­de, uten at det betyr noe. Deres eks­pert­pa­nel dik­uter­te drik­ke til jule­mat. Den ene av Vin­mono­po­lets eks­per­ter anbe­fal­te Sforzato til pinne­kjøtt. Smak og behag kan så abso­lutt dis­ku­te­res, men det fin­nes ikke et fasit­svar. Den and­re av eks­per­te­ne kun­ne abso­lutt ikke ten­ke seg å ser­ve­re rødvin til pinne­kjøtt. Han vil­le ser­ve­re øl, for­trinns­vis vis­se typer bel­gisk øl som jeg ikke går næme­re inn på. 

Det er en flat etap­pe, og det er den på en måte også i et vin­per­spek­tiv. Det var en inter­es­sant start, men vi fin­ner ikke sær­lig mer inter­es­sant vin før lage­ne begyn­ner å posi­sjo­ne­re seg med tan­ke på den spur­ten som sann­syn­lig­vis kom­mer. Da har vi kom­met inn i Pie­mon­te. Topp­vi­ne­ne fra Pie­mon­te kom­mer vi ikke inn­om i år. Men her er det mye annet å hente.

Neb­bio­lo er Pie­mon­tes sto­re, røde/sorte drue. Den var vi inn­om på star­ten av dagen etap­pe, selv om vi da var i Lom­bar­dia og ikke i Pie­mon­te. Det er dru­en i “kon­gen” og “dron­nin­gen” av Pie­mon­te: Barolo og Bar­ba­res­co. Men selv om den på man­ge måter er den mest kjen­te dru­en, står den bare for ca 10% av dyrikingsarealet. 

Etap­pen kom­mer inn i et stort vin­om­rå­de som heter Mon­fer­ra­to, som dek­ker et stort geo­gra­fisk områ­de. Vi foku­se­rer noe mer, og går til under­om­rå­det rundt mål­byen Asti: L’A­stig­ia­no. Den mest van­li­ge rødvins­dru­en i Pie­mon­te er Bar­be­ra, og områ­det rundt Asti er hoved­om­rå­det for dru­en, i form av DOCG Bar­be­ra d’As­ti. Bar­be­ra var tid­li­ge­re ikke en sær­lig vel­ren­nom­ert drue. Det var bondedru­en, mens Neb­bio­lo var dru­en for artis­to­kra­ti­et. Det var den krea­ti­ve Ange­lo Gaja som fikk fram noe av poten­sia­let i Bar­be­ra da han begyn­te å fat­lag­re den. 

I dag er Bar­be­ra den dru­en det dyr­kes mest av i Pie­mon­te. Ca 1/3 av dyr­kin­s­area­let bru­kes til Bar­be­ra. Det er en mørk drue som gir vin med mye far­ge, mye smak, høy syre og lite tan­ni­ner. Hvis man vil ha rødvin til fisk, f.eks. til torsk, kan en bar­be­ra være et godt alter­na­tiv. Den nors­ke tra­di­sjo­nen er å drik­ke rød Bor­deaux til torsk, men det var kan­skje for­di det var en snob­be­te vin, og det var dess­uten den rødvi­nen det i tid­li­ge­re tider ble solgt mest av i Nor­ge. Jeg fore­trek­ker stort sett hvit­vin til torsk, gjer­ne en god char­don­nay. Men skal det være rødvin, velg gjer­ne en bar­be­ra. I det hele tatt er bar­be­ra ofte et godt valg der rygg­margs­re­flek­sen kan si hvit­vin, men hvor man gjer­ne vil ha noe rødt. Tan­ni­ner vil ofte kol­li­de­re med fiske­pro­tei­ne­ne, slik at en tan­nin­rik rødvin og fisk kan være en pro­bel­ma­tisk kom­bi­na­sjon. Jeg star­tet med jule­mat, noe som er gans­ke uvant å ten­ke på i for­bin­del­se med Giro d’I­ta­lia. Men hvis man vil ha en rødvn til jule­mat, kan også en bar­be­ra være et godt valg.

Jeg har all­tid to kar­to­ger vin i kjøle­ska­pet, som er defi­nert som “kjøk­ken­vin”: En hvit og en rød. Det­te er vin jeg bru­ker til mat­la­ging. Den hvi­te er som regel en ries­ling, mens den røde pelei­er å være en bar­be­ra. Jeg bru­ker mye vin når jeg lager saus. Jeg star­ter gjer­ne med en reduk­sjon av sja­lott­løk og vin, til­set­ter egnet kraft og tar det vide­re der­fra. Det man gjer­ne vil ha når man bru­ker vin i en saus, er syre og smak. Bar­be­ra har mye av beg­ge deler.

Jeg har for­søkt å spør­re kok­ker om hva slags vin de fore­trek­ker til saus. Det er vans­ke­lig å få noe svar, annet enn at den må være tørr. De bru­ker i stor grad slan­te­ne som er igjen, i maten. En peri­ode bruk­te jeg en gans­ke kraf­tig og tan­nin­rik por­tu­gi­sisk rødvin som kjøk­ken­vin. Men når den ble kraf­tig inn­kokt, ble tan­ni­ne­ne kon­sen­trert. Jeg vil­le ikke ha så mye tan­ni­ner i sau­sen. Så jeg gikk over til bar­be­ra — som fun­ge­rer utmer­ket til formået.

Den and­re vinen som i alle fall jeg sær­lig for­bin­der med Asti, er Mos­cato d’As­ti. Det er vin laget på den aro­ma­tis­ke mus­kat­dru­en, eller mos­cato som den kal­les i Ita­lia. Det er Asti Spu­man­te og Mos­cato d’As­ti. Den førs­te er en mus­se­ren­de vin, mens den and­re er de ita­lie­ner­ne kal­ler fizzan­te, som er per­len­de. Beg­ge er søte og har lite alkohol. 

Vi har noen gan­ger vært inn­om meto­der for pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin. Her bru­kes stort sett det som kal­les Asti­me­to­den. Mos­ten gjæ­rer lang­somt i en tem­pe­ra­tur­re­gu­lert trykk­tank — auto­klav. Den gjæ­res én gang, fil­tre­res og tap­pes. Mos­cato d’As­ti er søte­re enn Asti Spu­man­te. De egner seg godt til frukt­des­ser­ter og ikke alt­for søte kaker. Man­ge ser­ve­rer Mos­cato d’As­ti til jord­bær. Det fun­ge­rer bra, men min favo­ritt til jord­bær er en annen alko­hol­svak mus­se­ren­de vin fra litt len­ger sør i Pie­mon­te: Bra­chet­to s’Aqui. Vi har alle­re­de vært noen turer inn­om jul. Iføl­ge boken Ita­li­ensk vin er Asti Spu­man­te et glim­ren­de valg til kransekake.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines 

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email