I vini del Giro d’Italia 2020. 13. etappe: Cervia > Monselice

Det var ingen overraskelse at et brudd fikk gå, og at en som gikk fra dette bruddet tok seieren. Det så ut til å være en våt og kald opplevelse. Jhonatan Manuel Navarez mestret de vanskelige forholdene best.

I dag er det en 192 km temmelig flat etappe. Det er to fjerdekategori stigninger som de skal over mot slutten, men de er neppe så krevende at de vil gi utslag når vi kommer til spurten. Avslutningen er helt flat, så jeg regner med at vi vil se nok et spurtoppgjør.

Dagens etappe er en transportetappe både sykkel- og vinmessig. Etappen krysser Po-deltaet. Jeg har sett at det skrives noe om sand-vin i turistreklame for området. Men jeg har ikke klart å finne noe om den vinen i vinlitteraturen, så jeg vet lite om den. Jeg kjenner imidlertid konsepte sand-vin, eller Vin de Sable fra Frankrike, nærmere bestemt i Rhône-deltaet Camargue.

Vin de Sable er vin som dyrkes i sanden ganske nær kysten. Noe av det spesielle med denne vinen, er at vinlusen phylloxera, som ødela det meste av vinstokkene i Europa på slutten av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, liker seg ikke i sand. Så i alle fall i Rhône-deltaet er en del av vinstokkene gamle europeiske vinstokker slik de var før vinlusens herjinger. Vinlusen kom med import av amerikanske vinstokker, og disse er av en eller annen grunn immune mot phylloxera. Etter at det meste av de europeiske vinstokkene var utryddet, plantet man amerikanske vinstokker og podet europeiske druer på disse.

De sand-vinene jeg kjenner er rosa viner, enten rosé eller gris-de-gris. Gris-de-gris, grå av grå, er rosa viner laget at rosa druer. Vinverden er ofte i svart/hvitt, slik at de druene som lager rødvin omtales som svarte, og de grønne druene som lage hvitvin om som hvite, og det blir det som er midt i mellom grått. Gris de gris lages som rødvin, eller oransjevin, av rosa druer. I Frankrike brukes en del Grenache gris. Men de bruker også røde/svarte druer, som i følge en av produsentene av slik vin får lite farge i sandjorden.

De gris-de-gris vinene som jeg har drukket, har ikke vært veldig interessante. Stort sett foretrekker jeg rosé om jeg skal ha vin i det fargeområdet. Det er en vin man bør smake når man er i et område hvor den produseres, men det er ikke en vin å lete etter. Den er nok heller ikke lett å finne utenfor områdene hvor den produseres. Og det jeg her sier om sand-vin er altså basert på fransk, og ikke italiensk vin.

Dagens etappe starter i den nord-østlige delen av av Emilia-Romagna. Etappen starter i vinområdet DOC Bosco Eliceo, som sies å være i overgangen mellom Romagna og Emilia. Jeg er ikke helt fortrolig med grensen her. Det som får dette området til å virke interessant, er at man produserer vin på den lokale druen Fortana, som lokalt kalles Uva d’Oro. Noen hevder at den en gang ble importert til Ferrara fra Côte d’Or i Burgund, men jeg har ikke forsøkt å verifisere dette. Bosco Eliceo Fortana DOC skal være en Lambruscoaktig vin, men jeg kjenner den bare av omtale.

Ellers produseres det en del rødvin av Cabernet Sauvignon og Merlot. Det produseres mye god vin av Cabernet Sauvignon og Merlot i verden, så jeg ser ikke noen grunn til å lete opp slik vin fra et nokså marginalt vinområde i Italia.

Bosco Eliceo Bianco DOC er en hvitvin laget av Trebbiano Romagnolo (70-100%), Sauvignon Blanc og Malvasia Bianca di Candia (til sammen 0-30%). Det tillates inntil 5% av andre druer.

Fra Emilia Romagna går etappen over i Veneto. Det er en interessant vinregion, med Soave, Valpolicella og Amarone. Det er også herfra vi får Prosecco, som vi kommer tilbake til i morgen.

På dagens etappe kommer vi bare inn i noen av de mindre interssante områdene i Veneto. Vi kan starte med DOC Delle Venezie, som omfatter de tre provinsene Veneto, Friuli og Trentino. DOCen ble klassifisert i 2017. Om jeg har forstått det rett er dette en Pinot Grigio DOC, og den kan komme til å omfatte 85% av all Pinot Griogio produksjon i Italia. Siden den er så ny, gjenstår det å se hva slags betydning denne vil få.

Herfra kommer vi inn i det store området Prosecco DOC, men det kommer vi tilbake til i morgen. Hvis jeg klarer å lese kartene riktig — igjen har jeg visse problemer med å sammenligne vinkart og løypekart på et tilstrekkelig detaljnivå — avslutter vi et området som har to navn: Bagnol Friularo og Bagnol di Sopra. Det ser ut til at man ofte bare bruker betegnelsen Bagnol. Det er et område som består av 14 kommuner, og har navn etter kommunen Bagnol di Sopra. Viner fra denne kommunen kan sette “classico” på etiketten. Det produseres røde, hvite og roséviner, i stor grad på druer vi kjenner fra Bordeaux og noen lokale sorter.

Bagnol Friularo ble i 2011 skilt ut som en egen DOCG, hvor det produseres vin av den blå/svart/røde druen Raboso Piave, som også kalles Friualro.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 12. etappe: Cesenatico > Cesenatico

Det var et imponerende ritt av Sander Armee, selv om det ikke holdt helt til mål. Det ble Arnaud Demare som tok også denne, og Peter Sagan ser ut til å vinne konkurransen om flest andreplasser. Og vi fikk dessverre demonstrert at motorsykler ikke har noe i feltet å gjøre.

Dagens etappe er en runde med start og finale i samme by. Men det betyr ikke at det er en enkel “walk in the park”. Det er en 204 km lang “sagtannetappe”, med mye opp og ned. Det er ingen veldig harde stigninger, så det er ikke en etappe for de mest utpregede klatrerne. Jeg synes dette ser ut som en etappe hvor et brudd kan gå inn.

Vi har nå kommet til Emilia-Romagna. Dette er skillet mellom Nord-Italia og Sentral-Italia.

Dette kartet viser hvordan denne delen av Italia er plassert, beskyttet av fjell mot nesten alle kanter. Det er bare en åpning mot Adriaterhavet i øst. Det grønne område utgjør det som mer eller mindre ligger langs Po, fra Piemonte lengst i vest, til Lombardia, og Emiglia-Romagna i syd-øst og Veneto nord for dette. Alle regionene inkluderer fjell.

Det er store, fruktbare områder. Fruktbare områder er ikke de beste områdene for vinproduksjon. Vinen blir best hvis den har en litt hard oppvekst i skrinn jord. Druene må få litt motstand for å gi god vin. I fruktbare områder lønner det seg som regel mer å dyrke noe annet enn vin. Dyrkes det vindruer blir det gjerne mer kvantitet enn kvalitet i slike områder.

Emilia-Romagna er to områder i ett, Emilia i vest og Romagna i sør-øst mot kysten. Det er et område kjent for kulinariske godbiter som Parmaskinke og Parmesanost. Vinmessig er det et mindre interessant område, men som i så mange andre områder har kvaliteten blitt bedre også her.

Dagens etappe starter i det syd-østlige hjørnet, og går mot syd-vest inn i Apenninene, i retning Toscana.

Det første området som vi tar med er DOC Romagna. Det var tidligere fem ulike DOCer som er slått sammen til en, med underklassifiseringer for ulike druetyper: Sangiovese, Albana, Cagnina, Pagadebit og Trebbiano. De har sine egne separate områder.

Inn mot Apenninene har vi områdene DOC Colli di Rimini og DOC Colli Romgna Centrale.

Ingen av disse områene produserer særlig interessant vin. Det er vin som man drikker hvis man er i området. Men det er ikke vin som det er verdt å lete etter.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 11. etappe: Porto Sant’elpidio > Rimini

Så lyktes det til slutt for Peter Sagan, som vant på en imponerende måte. Kanskje er han ikke like rå i spurtene lenger, men han er langt fra ferdig. Ellers ser 2020 ut til å være et gjennombruddsår for en ny generasjon unge syklister, med Tadej Pogacar som rakk å vinne Tour de France dagen før han fylte 22 år, og den 22 år gamle João Almeida som leder av Giro d’Italia.

Det ble offentliggjort flere pocitive covid-19 tester etter at jeg hadde skrevet kommentaren til gårsdagens etappe. Med positive prøver for Simon Yates, Steven Kruijswijk og Michael Matthews, samt flere i støtteapparatet, og hele Mitchelton-Scott og Jumbo-Visma ute, var det et redusert felt. Til Aftenposten forteller Tobias Foss om dramaet før start i går, og beslutningen i Jumbo-Visma om ikke å stille til start. Mads Kaggestad antyder slurv med smittevernet, og Tobias Foss sier han var sjokkert over dårlig smittevern. I en artikkel pubisert av Reuters kan vi lese følgende:

“Dutchman Jos van Emden of Jumbo-Visma criticised the organisation, saying the bubble was not secure enough.

“The other day we were in there with four or five teams… but in that particular hotel we were in, the neutral service, the police on motorbikes were there, just normal people were there and they were all eating from the same buffet so I think it was a real big mistake,” Van Emden told The Cycling Podcast.

“I heard from a guy from (Deceuninck) Quick Step they had exactly the same, this guy sent me a movie from their dining hall and also Mitchelton-Scott were there… for me there’s no doubt were he (Simon Yates) got the virus.””

Med smitte i støtteapparatet også i noen av de gjenværende lagene, vil jeg ikke bli overrasket om det kommer flere positive covid-19 tester. Det er fortsatt et ganske åpent spørsmål om årets utgave av Giro d’Italia vil bli fullført.

De ti første etappene ble endret etter at starten i Ungarn ble droppet. Nå er vi tilbake på og i rute med den opprinnelige ruten. Dagens etappe fortsetter langs Adriaterhavskysten. Den er 182 km lang og flat. Her må vi regne med nok et spurtoppgjør. Kanskje kan Arnaud Demare ta nok en seier.

Nå som Giroen hat blitt utsatt for korona, er det grunn til å minne om betydningen av å teste seg. Et av symptomene på covid-19 er tap av lukt- og smaksansen. Skjenk et glass vin. Lukt ordentlig på vinen. Roter vinen i glasset, og stikk nesen dypt ned i det. Kjenner du vinens aroma? Smak på vinen. Kjenner du smaken? Hvis du kan svare ja på begge disse spørsmålene er testen negativ, og det er som kjent positivt. Noen mener at man må gjenta testen om morgenen, særlig hvis man føler seg litt groggy og ikke i helt i form til tross for mange negative tester kvelden før. Selv foretrekker jeg å ta morgentesten med kaffe laget på nymalte bønner.

Vi har forflyttet oss nordover, og har kommet inn i vinområdet Marche. Det er et spennende område som kan by på gode og interessante viner. Som andre områder på Ialias østkyst er det et belte mellom sjøen og fjellene, hvor det meste av vinen produseres. I Marche går det skille ved Monte Conero ved Anacona, som er en ca 570 meter høy knaus, en slags utløper fra Apenninene. Det gir le for til tider kalde vinder fra nord-øst. Områdene syd for Monte Conero er varmere og fuktigere enn områdene i nord.

Marche er først og fremst kjent for hvitvin laget av druen Verdicchio, en drue som i liten grad dyrkes utenfor regionen. Skjønt det er en sannhet med visse modifikasjoner. DNA-teknologi gjør at man kan spore slektskap, også mellom vindruer, på helt andre måter enn tidligere. Man har funnet ut at Verdicchio i utgangspunktet er den samme druen som Trebbiano di Soave, som er kjent fra Veneto. Men alle druer finnes i mange ulike, gjerne lokale varianter.

Verdicchio-amforaflaske

Storprodusenten Fazi Battaglia fikk i 1954 designet en speisell amforaflaske, og den ble raskt tatt i bruk av andre produsenter. Flasken ble nærmest vinens signatur og kjennetegn. En slik flaske kan være en god markedsføringsgimmick, og den ble en suksess. Folk husker fasongen på flasken, oksen eller pinnen rundt halsen, scooteren på etiketten, osv. Men det kan være et tveegget sverd. Når folk først og fremst husker emballasjen, og ikke innholdet, da kan slike flasker stå i veien for en kvalitetsutvikling. Det er vanskelig å kvitte seg med stempelet som billig turistvin når den leveres på en slik flaske. En gang var Chianti vinen på bastflasker. Vi husket ikke vinen, men vi visste at om vi skulle ha ordentlig italiensk rødvin, da skulle vi ha denne vinen på bastflasker. Kanskje husket vi ikke hva den het, men vi husket flaskene. I dag ser man ikke stort til de flaskene. Chianti tappes på vanlige vinflasker, og de konkurrerer på vinens kvalitet, ikke på en flaskegimmick. I Marche var den spesielle flasken i vanlig bruk til godt ut på 80-tallet, men nå ser man ikke lenger så mye til den.

Hovedområdet for produksjon av Verdicchio er området rundt byen Jesi, litt inn i landet fra Anacona. Herfra får vi Verdicchio dei Castlli di Jesi,. Som navnet på vinområdet sier, er dette viner av Verdichcion, altså hvitvin. Dette regnes som en av Italias beste hvitviner. Det er en aromatisk, karakterfull og fyldig vin, med ganske høy syre av og aroma av tropisk frukt. Den største produsenten, som lager utmerkede viner, er Fazi Battaglia.

Peccorino er en annen hvit/grønn drue som har blitt stadig mer populær. Druen skal opprinnelig komme fra dette området.

Det produseres også rødvin i Marche, DOCG Cònero og DOC Rosso Cònero produseres i området vest og syd-vest for Monte Cònero. De lages med minimum 85% Montepulciano, den druen som i alle fall jeg særlig forbinder med Abruzzo. Men skal vi tro forfatterne av Italiensk vin, og jeg ser ingen grunn til ikke å gjøre det, produseres noe av den beste Montepulciano-vinen i Marche. De 15% som ikke må være Montepulciano, skal være Sangiovese. Det produseres også en del vin av Sangiovese.

W20130412_223956

Et av de interessante vinbekjentskapene fra Marche er Lacrima Di Morro d’Alba Passito. Etter å ha drukket meg gjennom Tour de France og Giro d’Italia i noen år, har jeg smakt mange viner jeg ellers ikke ville ha hatt fantasi nok til å kjøpe. Ikke minst har jeg oppdaget mange gode dessertviner. Vi fikk denne servert på en restaurant i Oslo. Etter at vi først hadde fått en dessvertvin, en Recioto di Soave, kom vinkelneren med Lacrima Di Morro d’Alba Passito. Flasken var åpnet, og da kunne de ikke servere den dagen etter. En fordel ved at vi kom sent til den restauranten den dagen, var at vi fikk smake på interessnte slanter. Hun sa den var fra Marche. Jeg så på flasken, og protesterte: “Alba, det er da i Piemonte, ikke i Marche?”

Alle som kan litt om italiensk vin, vet at Alba ligger i Piemonte, kjent for bl.a. Barbera d’Alba. Men det finnes også en liten by i Marche som heter Alba. Der dyrker de druen Lacrima, og produserer vinen Lacrima di Morro d’Alba.

Italiensk vin er mangfoldig og forvirrende. Det er det som gjør Italia så spennende som vinland. Jeg burde selvsagt ha visst at vinkelnere på gode restauranter kan sitt fag. Jeg skulle ikke ha protestert mot det hun sa. På den annen side: Da hadde vi gått glipp av fortellingen om vinen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 10. etappe: Lanciano – Tortoreto

Første dag etter hvildagen, og det er alltid spennende hva slags nyheter som dukker opp i løpet av den dagen. Tidligere kom gjerne dopingavsløringene på denne dagen. Nå er det Covid-19 som skaper mye av spenningen. Simon Yates har testet positivt for Covid-19, og er dermed ute av rittet. Det rapporteres om betydelig nervøsitet nå som smitten også har kommet til rytterne. Men jeg har ikke fått med meg at flere er smittet.

Dagens etappe er en 177 km lang, ganske flat etappe. Men mot slutten skal syklistene over fem små topper. De er nok ikke noen veldig utfordrende klatringer. Men kombinasjonen hav og kanskje vind, og kupert avslutning tilsier at her kan vi vente angrep fra noen som vil gå i brudd.

Vi er fortsatt i Abruzzo, og jeg innser at jeg burde ha holdt litt mer igjen på søndag, og latt litt mer av vinen vente til i dag. Vi starter litt lenger nord enn der søndagens etappe forlot kysten.

Det er tre små områder med egen klassifisering nær starten av etappen. Den første vi kommer inn i er DOC Ortona, Det er et lite område i Chieti-provinsen, hvor det produseres rødvin av Montepulciano, og hvitvin av Trebbinao Abruzzese og Trebbiano Toscano. Det er ikke mye som skiller dette fra andre viner fra denne delen av Abruzzo. I Italiensk vin sies at det er vanskelig å gjennomskue hvorfor dette området har fått egen DOC-status.

To andre små områder som etappen går rundt, men egentlig ikke er innom, er DOC Tullum (Terre Tollesi) og DOC Villamagna. I den siste produseres bare rødvin, i den første både rødvin og hvitvin. Men produksjonen er liten.

Søndag nevnte jeg DOCG Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Jeg burde ha ventet med den til i dag. Søndag svingte etappene vekk fra kysten før vi kom hit. I dag avsluttes etappen i dette området. Jeg burde også ha nevnt at navnet i 2016 ble endret til DOCG Colline Teramane Montepulciano d’Abruzzo. De beste montepulciano-baserte rødvinene fra Abruzzo kommer herfra.

DOC Abruzzo, som dekker stort sett de samme geografiske områdene som Montepulciano og Trebbiano d’Abruzzo. Innenfor denne klassifiseringen tillates flere druetyper, og det lages i hovedsak hvitvin, men også noe annet. Peccorino er en drue som har blitt populær innenfor denne klassifiseringen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Innføring i opphavsrett 14. Databasevern

Jeg har nå kommet til forelesning 14 i serien om innføring i opphavsrett. Dette er den fjerde og siste forelesningen om nærstående rettigheter, om databasevern.

Jeg vil nå gå over til avgrensning av opphavsretten.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Oversikt over blogginnlegg om opphavsrett
Blogginnlegg spesifikt for faget RINF 1200, opphavsrett og beslektede rettigheter, bl.a. kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Andre videoforelesninger

 

I vini del Giro d’Italia 2020. 9. etappe: San Salvo > Roccaraso

I følge sin egen twittermedling startet Alex Dowsetts dag i går slik:

“Cleaned my teeth then realised I hadn’t drunk my freshly brewed coffee yet this morning. I really hope the day picks up because it started with a nightmare.”

Han var nok adskillig mer fornøyd med hvordan dagen endte enn hvordan den startet. Det var ingen overraskelse at et brudd skulle gå inn, og det er alltid stilig når noen klarer å rive seg løs og komme seg alene til mål. Når det skilte 11.43 fra siste mann i bruddet i mål, til hovedfeltet, var det klart at hovedfeltet ikke hadde ambisjoner om å ta igjen bruddet.

Dagens etappe blir nok anderledes. Etappen er 207 km lang. Den starter langs kysten, og svinger innover i landet, oppover, med toppavslutning. Her må ryttere med sammenlagtambisjoner forsøke å vinne tid.

Vi har forflyttet oss nordover, og har nå kommet inn i regionen Abruzzo.

Abruzzo er et område som er overraskende oversiktlig, særlig til å være i Italia. Hele kystområdet og en del mer dekkes av to geografisk sammenfallende DOCer: Montepulciano d’Abruzzo for røde viner og Trebbiano d’Abruzzo for hvite. De hvite er ikke særlig interessante. I forrige utgave av boken “Italiensk vin” beskrives Trebbiano d’Abruzzo vinene slik:

“Kun en lokalpatriot og en femtegenerasjonsprodusent vil hevde at Trebbiano d’Abruzzo hører til blant Italias mest interessante og kvalitetsførende hvitviner. Kun ytterst sjelden leverer denne vinen virkelig minneverdige opplevelser.”

De har moderert seg noe i den siste utgaven.

Så vi dropper den hvite, og holder oss til rødvin. Men skulle du ønske å smake den hvite, så har Vinmonopolet en del å velge mellom.

Om geografien er relativt enkel, så er det mange muligheter til å misforstå og kanskje føle seg litt lurt. Vinen Montepluciano d’Abruzzo er en vinbetegnelse av typen drue fra sted, altså viner fra Abruzzo laget på druen Montepulciano. Montepulciano er en drue som visstnok har sin opprinnelse her i Abruzzo. Men Montepulciano er også en by og et område i Toscana. Den mest kjente vinen som kommer herfra er Vino Nobile di Montepulciano, som betyr noe slikt som nobel vin fra Montepulciano. Men den er ikke laget på druen Montepulciano.

Som de fleste andre røde viner fra Toscana er Vino Nobile di Montepulciano i hovesak laget på Sangiovese. Men for å gjøre det virkelig forvirrende kaller de sin lokale variant for Prugnolo Gentile. I Montalcino kaller de sin lokale Sangiovese for Brunello. Så Brunello di Montalcino er den eneste vinen som er laget på 100% Sangiovese. Fra Montepulciano får vi også vinen Rosso di Montepulciano, som lages på de samme druene som Vino Nobile, men kravene til lagring, dyrkingsutbytte osv er noe mindre strengt. Vino Nobile di Montepulciano er et ganske kraftig vin med markerte tanniner, mens Montepulciano d’Abruzzo er lettere og mer fruktig. Jeg har også blitt forvirret av at det kunne være så stor forskjell mellom Montepulciano-viner inntil jeg oppdaget sammenhengen, eller snarere mangel på sammenheng. Det skal ikke være lett å orientere seg i italienske viner.

Det er et DOCG-område i Abruzzo, Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Noen av de beste Abruzzo-vinene kommer herfra. Det må bli en rød Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Av produsenter som fremheves som særlig gode nevner jeg Eduardo Valentini (Loreto Aprutino), Edmido Pepe (Torano Nuovo), Gianni Masciarelli (S. Martino Sulle Marruccina), Orlandi Contucci Ponno (Roseto Degli Abruzzi), Illuminati (Controguerra), Cantina Tollo (Tollo) og Valle Reale (Popoli).

Roccaraso, hvor dagens etappe ender, er et skiområde i Apenninene. I skiområdene inne i fjellene, finner vi ikke mye vin. Vi finner nok vin i barer og restauranter, men den er ikke produsert lokalt.

I morgen er det hviledag, så vi ses igjen på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2020

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 8. etappe: Giovinazzo > Vieste

Arnaud Démare tok hjem også gårsdagens etappe, selv om han ikke klarte å holde koronaavstand til konkurrentene denne gangen. Groupama FDJ hadde ingen stor sukess i Tour de France. Kanskje har de mindre press på seg i Giroen.

Dagens etappe er en i hovesak flat etappe. Det er to klassifiserte stigninger, den første omtrent på midten og den andre når det gjenstår ca 50 km. Ingen av disse er så harde at de bør gi store utslag. Den siste delen er ganske kupert, og etappen avslutter med en runde rundt Vieste, med en del korte, men likevel heftige bakker. Jeg vil tro at det ikke vil være de mest typiske spurterne som kommer først til mål her. Kanskje kan et brudd gå inn.

Før vi går til dagens etappe, kommer jeg litt tilbake til det jeg tidligere har sagt om at søndag om to uker kunne bli en hard dag for de som liker å følge med på sykkel, med finale i Giroen, en etappe i Vueltaen og Paris Roubaix. Nå er det avgjort at Paris-Roubaix er avlyst, så valget står “bare” mellom Giroen og Vueltaen.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2020. 8. etappe: Giovinazzo > Vieste

I vini del Giro d’Italia 2020. 7. etappe: Matera – Brindisi

Jeg hadde ikke ventet spurt i går. Men Demare Arnaud husket i alle fall på at man skal holde minst en meter avstande denne gangen.

I dag går det nedover med syklistene. Etappen starter der gårsdagens etappe sluttet. Etappen på 143 km er flat, det vil si, det går mer ned enn opp, og jevnt nedover de siste fire milene før mål. Så her kan vi vente stor fart og et samlet felt før det avsluttes med en spurt.

Første gang Giroen var i Brindisi etter at jeg begynte å drikke meg langs ruten, tenkte jeg på sangen Brindisi fra Giuseppe Verdis opera “La Traviata”. Da jeg begynte å undersøke dette nærmere, oppdaget jeg til min skuffelse at den ikke hadde noe med dette stedet å gjøre, uten at det ble klart for meg hvorfor den har fått akkurat dette navnet. Men det er en drikkesang som heter Brindisi, så den passer derfor utmerket når vi skal ut og finne vin i dette området. Her er en konsertant versjon med Luiciano Pavarotti. Det er dessverre ikke opplyst hvem sopranen er.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2020. 7. etappe: Matera – Brindisi

I vini del Giro d’Italia 2020. 6. etappe: Castrovillari – Matera

Det var en flott seier til Filippo Ganna i går. Jeg synes slike seire er mer stilige enn å vinne med noen centimeter i en spurt.

Bernhard Eisel, som kommenterer på stedet for Eurosport, sa at snø i nord kunne bli en utfordring og at det slett ikke var sikkert at de harde klatreetappene i nord ville bli syklet i år, og at de med sammenlagtambisjoner må begynne å vinne tid nå. De kan ikke vente til de avsluttende fjelletappene.

Dagens etappe er 188 km lang og kupert. Det er en tredjekategoristigning drøyt 25 km før mål, hvor jeg venter at noen vil angripe for å kunne få en luke før avslutningen. Etter at ryterne har kommet ned fra denne høyden, går det oppover ca en mil mot mål. Det blir nok ikke en massespurt på denne etappen heller.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2020. 6. etappe: Castrovillari – Matera

I vini del Giro d’Italia 2020. 5. etappe: Mileto > Camigliatello Silano

Av og til er en millimeter nok. Denne sanget spratt opp i mitt hode etter spurtkampen på gårsdagens etappe. Det var nok litt mer enn én millimeter, men millimetrene har ikke vært på Peter Sagans side i år.

Det mest dramatiske og skandaløse på gårsdagens etappe skjedde imidlertid etter at kampen om seiren var avgjort. Et helikopter skal angvelig ha fløyet for lavt, og blåst gjerdene langs løypa (som noen hevder ikke var ordentlig festet) inn i de to Vini Zabu-KTM-rytterne Luca Wackermann og Etienne van Empel. Luca Wackermann ble sendt til sykehuset i ambulanse, og det er så langt uklart om han kan fortsette.

Det tar visst litt tid å komme til dagens etappe. Det kan bli mer spennende enn vi liker når Giroen kommer lenger nordover. Disse bildene er fra saint-Martin-Vesubie i Frankrike. Andre etappe i Tour de France gikk gjennom dette området. Det er ikke langt fra grensen til Italia.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2020. 5. etappe: Mileto > Camigliatello Silano