Høyesterett: Utskjellinger som “jævla utlending” er straffbare

Høy­este­rett avsa 5. novem­ber 2020 en dom, HR-2020–2133‑A, hvor de opp­he­vet en dom fra Eid­si­va­ting lag­manns­rett, hvor en per­son var blitt fri­fun­net fra til­ta­le om brudd på strl § 185 om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytringer.

Van­lig­vis vil Høy­este­rett, når de opp­he­ver en fri­fin­nen­de dom, hen­vi­se saken til ny behand­ling i lag­manns­ret­ten, basert på den retts­an­ven­del­se som Høy­este­rett har lagt til grunn. Men de kan i noen til­fel­ler også vel­ge å avsi fel­len­de dom, noe de gjor­de i den­ne saken. Jeg går ikke inn på de pro­ses­su­el­le vil­kår for at Høy­este­rett skal kun­ne avsi fel­len­de dom i en slik sak.

Saks­for­hol­det er beskre­vet slik i Høy­este­retts dom:

«Lør­dag 10. august 2019 ca. kl. 02.45 i —gata 00i X, ved mat­køen til Y, sa hun blant annet til B‘dra deg hjem der du kom fra, din jæv­la utlen­ding’ og ‘sån­ne som deg kan dra hjem til Afri­ka igjen’ og/eller lig­nen­de. Hun sa også til B‘hvordan kan du spi­se når folk i Afri­ka sul­ter?’ og ‘bryr du deg ikke om folk i Afri­ka?’ og/eller lignende.»

Til­ta­len og dom­men omfat­tet også vold mot og for­ulem­ping av poli­ti­et, men den delen av saken kom­men­te­rer jeg ikke. Men det betyr at straff­ut­må­li­gen i den­ne saken omfat­ter mer enn bare hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytringer.

Først­vo­te­ren­de, dom­mer Kine Stein­svik, gjen­gir føl­gen­de om saks­for­hol­det slik det er beskre­vet av ting­ret­ten og gjen­tatt i lag­manns­ret­tens dom:

«Sene­re om nat­ta, den 10. august 2019, ca. kl. 02.30 gikk B sam­men med sin venn E fra Z over gata til Y i —gata 00. Der bestil­te de potet og ble stå­en­de ved siden av Y å ven­te på maten. Til­tal­te had­de også ankom­met Y, der hun stil­te seg i kø. Der ble hun opp­merk­som på B og E. Hun hen­vend­te seg da til B og sa [til] han ?kom deg til­ba­ke til Afri­ka der du kom­mer fra, jæv­la utlen­ding? og ?bryr du deg ikke om at folk i Afri­ka sul­ter?. B som er av afri­kansk opp­rin­nel­se svar­te at ?jo, jeg bryr meg om folk i Afri­ka, men jeg kan ikke la være å spi­se av den grunn?. Til­tal­te gjen­tok over­for B at han bur­de kom­me seg til­ba­ke til Afri­ka, og påpek­te over­for han at han ikke bryd­de seg om for­eld­re­ne sine eller and­re i Afri­ka når han kun­ne stå der og spi­se, samt at han ikke bur­de spi­se sånn mat (potet) for­di de ikke var vant med å spi­se sånt i Afrika.

B svar­te til til­tal­te at for­eld­re­ne hans var døde, hvor­på hun i løpet av sam­ta­len sa ?at han må ha vært snill og grei som har fått norsk statsborgerskap?. 

B opp­fat­tet situa­sjo­nen som svært ube­ha­ge­lig, og men­te at hun ikke had­de grunn til å si at han skul­le dra til­ba­ke til Afri­ka. Det ble en dis­ku­sjon om det­te mel­lom B og til­tal­te, hvor til­tal­te gjen­tok fle­re gan­ger at utlen­din­ger ikke had­de noe i Nor­ge å gjø­re og at han bur­de kom­me seg til­ba­ke der han kom fra. Vide­re sa hun at ?det er fælt å se dis­se utlen­din­ge­ne som er på fest og bru­ker opp våre skattepenger?. 

B, som bare var 18 år, for­klar­te i ret­ten at han ble vel­dig sjok­kert over det til­tal­te sa. Han kom seg ikke til å si så mye selv. Han had­de ald­ri blitt snak­ket til på den­ne måten før. 

F, som den­ne kvel­den stod og eks­pe­der­te hos Y, opp­fat­tet at til­tal­te ble krass i stem­men da hun hen­vend­te seg til B. F vil­le ikke ha noen kran­gel uten­for Y, og hun så at det som skjed­de var ube­ha­ge­lig for B. Hun gikk da ut for å be til­tal­te flyt­te seg for­di hun ikke vil­le ha noe av at hun krang­let i køen. F opp­lev­de da at til­tal­te skub­bet hen­ne bort med bruk av bryst­kas­sa. G had­de etter hvert ankom­met, og begyn­te å blan­de seg inn. F ba E prø­ve å få avslut­tet situa­sjo­nen. E tok da med seg G til and­re siden av gata. Det opp­sto der noe hånd­ge­meng mel­lom E og G. 

Poli­ti­et kom til ste­det, og de involver­te ble pålagt å dra hjem og ikke vise seg i Xsen­trum før tid­ligst kl. 12.00 dagen etter. B og E ble hen­vist til å gå mot Æ. De gikk i nevn­te ret­ning, og ble pluk­ket opp ved lok­ket av en kom­pis som kjør­te dem hjem. Til­tal­te og G ble hen­vist til å gå i mot­satt ret­ning. Til­tal­te etter­kom ikke poli­ti­ets pålegg.»

Jeg mis­tet litt over­sik­ten her, og fikk ikke tak i hvem den­ne G er. Men det er uan­sett ikke viktig.

I min bok “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” har jeg truk­ket et skil­le mel­lom det jeg har kalt “Rene ras­tis­tis­ke ytrin­ger” og “poli­tisk moti­ver­te rasis­tis­ke ytrin­ger”. Poli­tis­ke ytrin­ger nyter et sær­lig sterkt ytrings­fri­het­vern. Det heter i Grunn­lo­ven § 100 tredje ledd:

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrunnelser.”

Man­ge, sann­syn­lig­vis de fles­te (jeg har ikke gjort noen opp­tel­ling) av de høy­este­retts­dom­mer vi har om rasis­tis­ke utta­lel­ser, gjel­der rasis­tis­ke utta­lel­ser frem­satt i en poli­tisk sam­men­heng. Her er det et bety­de­lig spen­nings­for­hold mel­lom Grunn­lo­vens ster­ke vern av poli­tis­ke ytrin­ger, og for­bu­det mot hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger i strl § 185.

I den førs­te dom­men som Høy­este­rett avsa etter den tid­li­ge­re strl § 135a, Rt-1977–114, står det:

«Dom­fel­te kan etter min opp­fat­ning ikke gis med­hold i at menings­yt­rin­ger av poli­tisk eller ideo­lo­gisk inn­hold ube­tin­get fal­ler uten­for straffe­bu­det i straffe­lo­vens § 135a når de ikke er gitt en util­bør­lig form. Hen­sy­net til ytrings­fri­he­ten til­si­er rik­tig­nok stor til­bake­hol­den­het på det­te felt.»

At det fin­nes gren­ser, også for poi­tis­ke ytrin­ger, utdy­pes av først­vo­te­ren­de, som tal­s­per­son for fler­tal­let i ple­nums­av­gjø­rel­sen Rt-1997–1821 “Hvit valgallianse”: 

«Utsag­ne­ne er poli­tis­ke ytrin­ger avgitt som ledd i en poli­tisk debatt om inn­vand­re­re og inn­vand­rings­spørs­mål. Ytrin­ger i en slik debatt lig­ger i kjerne­om­rå­det for utsagn som skal nyte vern etter Grunn­lo­ven § 100 – jf bestem­mel­sens sis­te punkt­um om fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­rel­sen. Men Grunn­lo­ven § 100 har tra­di­sjo­nelt ikke vært for­stått slik at enhver ytring på det poli­tis­ke områ­det – uan­sett rea­li­tet og form – reser­va­sjons­løst skal være straffri. Det­te er kom­met til uttrykk gjen­nom begrens­nin­ge­ne i § 100 annet punkt­um og er lagt til grunn i retts­prak­sis. Lov­gi­ver har en viss adgang til, gjen­nom en avvei­ning av hen­sy­net til ytrings­fri­he­ten mot hen­sy­net til and­re beskyt­tel­ses­ver­di­ge inter­es­ser, å gjø­re begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Men nett­opp for­di vi befin­ner oss i kjerne­om­rå­det for ytrings­fri­he­ten, vil adgan­gen til å beskjæ­re den­ne være meget begrenset.»

Rene ras­tis­tis­ke ytrin­ger som ikke er frem­satt i noen poli­tisk sam­men­heng, som rasis­tis­ke utskjel­lin­ger som i den­ne saken, nyter ikke godt av det for­ster­ke­de ytrings­fri­hets­ver­net for poli­tis­ke ytrin­ger. Sji­ka­ne har gene­relt et svakt ytringsfrihetsvern.

Noen avgjø­rel­ser kan sies å lig­ge i en noe uklar grå­sone mel­lom rene rasis­tis­ke ytrin­ger og poli­tisk moti­ver­te rasis­tis­ke ytrin­ger. Den førs­te høy­estetts­dom­men om rene rasis­tis­ke ytrin­ger er den såkal­te dør­vakt­dom­men, Rt-2012–536. Her skri­ver Høyesterett:

«(13) Høy­este­rett har behand­let rekke­vid­den av § 135a i fle­re tid­li­ge­re saker. Dis­se har i hoved­sak omhand­let ytrin­ger som har vært frem­satt i en poli­tisk – og ikke som her ute­luk­ken­de sji­ka­nøs – sam­men­heng. Nær­væ­ren­de sak rei­ser der­for spørs­mål om anven­del­se av bestem­mel­sen på utsagn som både i form, inn­hold og kon­tekst har en annen karak­ter enn dem som hit­til har vært bedømt i rettspraksis.»

Hen­del­ses­fir­lø­pet er i den­ne saken gjen­gitt slik:

«For­nær­me­de fast­holdt at til­tal­te var for alko­hol­på­vir­ket til å kom­me inn. Til­tal­te reis­te da spørs­mål ved for­nær­me­des døm­me­kraft med grunn­lag i hans rase­mes­si­ge bak­grunn, og omtal­te for­nær­me­de gjen­tat­te gan­ger som ‘jæv­la neg­er’ eller ‘jæv­la svar­ting’, sam­ti­dig som han for­lang­te å få snak­ke med for­nær­me­des over­ord­ne­de. For­nær­me­de ledet til­tal­te ut av køen, slik at han ble stå­en­de ved siden av køen, uten­for inn­gjer­din­gen til ute­ste­dets ute­are­al, og til­kal­te vakt­le­der D over radio. Idet D kom til ste­det, over­lot for­nær­me­de til den­ne å hånd­te­re til­tal­te, og gikk selv til­ba­ke for å betje­ne de som stod i køen. Til­tal­te og D stod etter det­te et par meter fra fornærmede.

D, som ikke viss­te hvor­for han var blitt til­kalt, gikk uten­for sper­rin­gen for å snak­ke med til­tal­te. Til­tal­te gjen­tok at han var uenig i for­nær­me­des avgjø­rel­se om å nek­te ham adgang, og spur­te D hvor len­ge han had­de tenkt å la en neg­er sty­re døren til ute­ste­det. Idet D opp­fat­tet til­tal­tes omta­le av for­nær­me­de, ga han til­tal­te enty­dig beskjed om at han kun­ne glem­me å kom­me inn på ute­ste­det. Til­tal­te tok fort­satt ikke et nei for et nei, og fort­sat­te å argu­men­te­re med D, sam­ti­dig som han omtal­te for­nær­me­de som en ‘jæv­la svar­ting’ og D som ‘nig­ger­lo­ver’. D avvis­te ytter­li­ge­re dis­ku­sjon med til­tal­te og skjøv han med flat hånd mot bryst­kas­sen ut mot gaten, hvil­ket han måt­te gjen­ta enda en gang. Til­tal­te ble der­et­ter stå­en­de på gaten og besvæ­re seg over dør­vak­te­ne på utestedet.»

I krangle­dom­men HR-2018–674‑A ble også til­tal­te dømt. Høy­este­rett opp­sum­me­rer her retts­til­stan­den slik:

«De fles­te sake­ne som har vært oppe for Høy­este­rett har dreid seg om poli­tis­ke ytrin­ger hvor avvei­nin­gen mel­lom dis­kri­mi­ne­rings­vern og ver­net om ytrings­fri­he­ten har stått sen­tralt. Vår sak hand­ler om en ytring frem­satt i ren sji­kane­hen­sikt under en kran­gel på byen, og den enes­te saken som direk­te kan sam­men­lig­nes med vårt til­fel­le, er dom­men i Rt-2012–536 (dør­vakt­dom­men). Her ble en mann straf­fet for å ha kalt dør­vak­ten på et ute­sted for «jæv­la neg­er» og for utsagn som under­kjen­te hans egnet­het som dør­vakt ut fra hud­far­gen. Høy­este­rett frem­he­vet at en slik situa­sjon ikke had­de noe til fel­les med den kjerne­ver­di ytrings­fri­he­ten skal beskyt­te, nem­lig det frie ord­skif­tet, og at utsag­ne­ne der­for nøt et beskje­dent grunn­lovs­vern, jf. avsnitt 38. På det­te punk­tet står vår sak i sam­me stilling.

(…) Ters­ke­len for straff­bar­het lig­ger uan­sett lave­re i saker hvor ytrin­gen er frem­satt ute­luk­ken­de i en sji­ka­nøs sam­men­heng, nett­opp for­di vi er uten­for kjerne­om­rå­det for ytrings­fri­he­ten, jf. også Rt-2012–536 avsnitt 38.»

I kaker­lakk­dom­men, HR-2020–184‑A, dis­ku­te­rer Høy­este­rett hva som skal anses for en poli­tisk ytring. Det­te gjen­gis i den aktu­el­le dom­men. Først­vo­te­ren­de skriver:

«(23) I retts­prak­sis er det på den­ne bak­grunn truk­ket et skil­le mel­lom kri­tis­ke ytrin­ger om et emne, enten det­te er av poli­tisk, kul­tu­rell, reli­giøs eller annen art, og ytrin­ger som angri­per en eller fle­re per­soner. Jeg viser til Rt-1981–1305 på side 1314, løpe­sed­del­dom­men, hvor først­vo­te­ren­de, her med til­slut­ning fra de øvri­ge dom­mer­ne, uttaler:

«Jeg har i det fore­gå­en­de stilt opp mot hver­and­re på den ene side utta­lel­ser om Islam som reli­gion, om for­hol­de­ne i islams­ke sta­ter og om norsk inn­vand­rings­po­li­tikk, som etter min opp­fat­ning ikke kan ram­mes av straffe­lo­vens [1902] § 135 a, og på den annen side utta­lel­ser som mer direk­te angri­per de islams­ke inn­vand­re­re her i lan­det, og som etter omsten­dig­he­te­ne vil være straffbare.»

(24)     Den førs­te grup­pen ytrin­ger tref­fer nor­malt kjer­nen av ytrings­fri­he­ten og ram­mes ikke av straffe­lo­ven § 185, selv om de skul­le bli opp­fat­tet som kren­ken­de. Sli­ke ytrin­ger – av for eksem­pel poli­tisk art – ret­ter seg ikke mot «noen», slik vil­kå­ret er i § 185.

(25)     Det­te stil­ler seg anner­le­des for per­son­an­gre­pe­ne, som etter omsten­dig­he­te­ne ram­mes av § 185. Sli­ke ytrin­ger nyter et «beskje­dent grunn­lovs­vern», for­di de «ikke [har] noe til fel­les med den kjerne­ver­di ytrings­fri­he­ten skal beskyt­te, nem­lig det frie ord­skif­tet», se HR-2018–674‑A avsnitt 15, krangeldommen.»

Det sies også i dom­mens avsnitt 28:

«I den­ne for­bin­del­se frem­he­ver jeg at det også her, uten­for kjerne­om­rå­det for ytrings­fri­he­ten, gjel­der ?en rela­tivt rom­me­lig mar­gin for smak­løse ytrin­ger?. Jeg viser til kran­gel­dom­men [HR-2018–674‑A] avsnitt 17, med hen­vis­ning til tid­li­ge­re praksis.»

Rene rasis­tis­ke per­son­an­grep er ikke poli­tis­ke ytrin­ger, selv om de frem­kom­mer i en poli­tisk dis­ku­sjon. Den som ikke har annet å kom­me med en rasi­tis­ke utskjel­lin­ger av en mot­de­bat­tant, har ikke det styr­ke­de ytrings­fri­hets­vern som gjel­der for poli­tis­ke ytringer. 

I den aktu­el­le dom­men opp­sum­me­res retts­til­stan­den slik, i avsnit­te­ne 40 og 41.

«(40) Ved fast­leg­gel­sen av ters­ke­len for hvil­ke ytrin­ger som skal lede til straff­an­svar etter straffe­lo­ven § 185, står ytrings­fri­he­ten sen­tralt, og den med­fø­rer etter omsten­dig­he­te­ne at straffe­lo­ven § 185 må tol­kes inn­skren­ken­de. Det­te gjel­der også ved ytrin­ger som frem­set­tes offent­lig mot utsat­te enkelt­per­soner eller grup­per, men det vil her­stå sen­tralt i hvil­ken grad de aktu­el­le ytrin­ge­ne nyter vern etter Grunn­lo­ven § 100 eller EMK artik­kel 10. 

(41) Sji­ka­nø­se eller rasis­tis­ke ytrin­ger, i form av rene per­son­an­grep på utsat­te enkelt­per­soner eller grup­per, nyter et helt beskje­dent grunn­lovs­vern –om noe vern over­ho­det –i avvei­nin­gen mot dis­kri­mi­ne­rings­ver­net, som også er en vik­tig men­neske­ret­tig­het. Ved at bare kva­li­fi­sert kren­ken­de utsagn ram­mes av straff­an­sva­ret, gir like­vel ikke enhver utta­lel­se som kan påvir­ke den utsat­te enkelt­per­sonen eller grup­pen i neg­a­tiv ret­ning, grunn­lag for straff­an­svar. Avgjø­ren­de er om utsag­ne­ne inne­bæ­rer en grov ned­vur­de­ring av den utsat­te enkelt­per­sonens eller grup­pens men­neske­verd, på grunn av ett eller fle­re av dis­kri­mi­ne­rings­grunn­la­ge­ne § 185 and­re ledd bok­sta­va til d.»

Noen, blant annet en av de man­ge tid­li­ge­re jus­tis­mi­nis­te­re fra FrP, Per Wil­ly Amund­sen, mneer at strl § 185 begren­ser ytrings­fri­he­ten på en etter hans mening uak­sep­ta­bel måte. Jeg vet ikke om Per Wil­ly Amund­sens pro­blem er at han ikke har satt seg inn i hvor­dan loven prak­ti­se­res, eller om han mener at det offent­li­ge ord­skf­tet beri­kes av at folk skjel­les ut som “jæv­la neg­er”, “jæv­la svar­ting”, “kor­rupt kaker­lakk”, “jæv­la utlen­ding” og til­sva­ren­de om folks sek­su­el­le leg­ning, reli­giø­se over­be­vis­ning osv. 

Når noe er for­ank­ret i frem­tren­den­de poli­ti­ke­res poli­tis­ke syns­punk­ter og hand­lin­ger, må de tåle det selv om det er spiss­for­mu­lert. Jeg synes det er innen­for å karak­te­ri­se­re Per Wil­ly Amund­sen som rasist, og Syl­vi List­haug som ytrings­fri­hets­hyk­ler. Det er på et helt annet plan enn om man f.eks. skul­le late som om man for­sø­ker å kri­ti­se­re nors­ke koro­na­til­tak ved å skjel­le ut helse­mi­nis­ter Bent Høie for hans sek­su­el­le legning.

Print Friendly, PDF & Email