Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? har skapt mye og hard debatt, og debatten har blusset opp igjen to år etter at boken ble utgitt. Jeg synes den er overraskende hard. Jeg sitter med det inntrykk at man er mer opptatt av å skulle ta Marte Michelet mer enn av å ta tak i de spørsmål hun reiser, for å komme videre i vår forståelse av disse.
Jeg har nevnt på Twitter at jeg vil bruke denne debatten som eksempel på en viktig side ved ytringsfriheten: Sannhet, og at vi kommer nærmere en slags sannhet om vi alle kan komme med vår versjon. Noen av oss vil ta feil. Men som Francis Bacon har sagt: Sannheten kommer lettere fram gjennom feil enn gjennom forvirring. Så kan andre til til motmæle. Vi finner kanskje ikke Sannheten med stor S, men vi kommer kanskje litt nærmere.
Dette førte til overraskende sterke reaksjoner fra folk som ikke forsto, eller ikke ville forstå mitt poeng. Et synspunkt som gikk igjen hos flere, var omtrent slik: Marte Michelet tar feil, hennes bok er skadelig og burde ikke ha vært utgitt. Sagt på en annen måte: Marte Michelet burde ha vært sensurert fordi mange historikere mener at hun tar feil. Marte Michelet og hennes forlag Gyldendal må tåle kritikk, noe de har fått. Og de har selvsagt rett til å ta til motmæle og forsvare seg mot denne kritikken. Dette er en viktig side ved ytringsfriheten.
Continue reading Marte Michelet og ytringsfriheten