<edit>Etter at denne kommentaren ble publisert, ble jeg gjort oppmerksom på at ikke hvem som helst kan kreve lovlighetskontroll. Etter kommuneloven § 27-1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kreve lovlighetskontroll. Etter denne loven er det departementet som skal foreta lovlighetskontroll, men dette kan være delegert til Fylkesmannen — eller “statforvalteren” som det heter på nybyråkratisk. Her er det en organisasjon som har fått et advokatfirma til å kreve dette på sine vegne. Men organisasjonen har ikke klagerett. Kravet om lovlighetskontroll kan avvises på det grunnlaget.

Det følger videre av § 27-1 at kravet om lovlighetkontroll må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Her krever de 19. november 2020 lovlighetskontroll av et vedtak truffet 23. mai 2018, altså to og et halvt år etter vedtaket er truffet. Også på dette grunnlaget kan kravet om lovlighetskontroll avvises. Det er nærmere regler om hva som kan lovlighetkontrolleres og hvordan dette skal gjennomføres, som jeg ikke ser noen grunn til å gå nærmere inn på.

Til dere som ikke er fortrolig med juridisk terminologi. Når en sak avvises tas den ikke til behandling, slik at realiteten ikke blir vurdert. Det skjer typisk når man ikke har rettslig klageinteresse, saken er fremmet for sent, for feil organ, osv.

En lovlighetskontroll kan bare omfatte rettslige sider ved et vedtak, og departementet skal eventuelt oppheve vedtaket. Det vil være ganske komisk om man skal oppheve et vedtak om å ta noe til orientering. Betyr det at alle pålegges å glemme det de har blitt orientert om?

Innen jusen, særlig ved systemer som tinglysing, bruker vi jurister begreper som positiv og negativ troverdighet. Positiv troverdighet betyr at man kan basere seg på at det som står i registeret er riktig. Negativ troverdighet vil eventuelt bety at man skal kunne stole på at alt relevant står i registeret. Det er ikke noe som mangler.

Det hender at studenter spør meg om å være veileder når de skal skrive masteroppgaver, selv om de skriver om emner jeg kan lite om. Hvis jeg aksepterer det, pleier jeg å si at jeg som veileder har positiv, men ikke negativ troverdighet. Med det mener jeg at jeg kan lese, vurdere og komme med tilbakemeldinger på det de skriver. Men jeg kan ikke innestå for at jeg vil oppdage det hvis der noe som mangler. Omtrent slik har jeg det når jeg kommenterer spørsmål som dette. Kommunalrett er ikke mitt fagfelt. Men jeg kan vurdere det som står, i alle fall når jeg leser meg litt opp på det. Derimot vil jeg ikke alltid se at her er det spørsmål de har oversett, som de burde ha tatt opp — som spørsmålet om hvem som kan kreve lovlighetskontroll.

Når det er sagt, synes jeg at et advokatfirma som påtar seg et oppdrag som dette, bør ha kompetanse om kommunalrett. Dette er slikt som kan tenkes å føre til erstatningsansvar. Hvis man utgir seg for å ha ekspertise og påtar seg et oppdrag som forutsetter har man har slik ekspertise, da blir man bedømt som om man faktisk har slik ekspertise. Det nytter ikke i ettertid å unnskylde seg med at vi har egentlig ikke så mye ekspertise når det gjelder kommunalrett. Heldigvis risikerer man ikke ansvar for slikt når man skriver en bloggkommentar.</edit>

De som nå har omgjort seg selv fra bare å være en Facebook-gruppe til å bli en forening, fortsetter sin kamp for gateparkering og mot tilrettelegging for å sykle, har gjort et nytt forsøk på å få Fylkesmannen til å overprøve Oslos sykkelstrategi og sykkeltilrettelegging. De har utvidet sitt nedslagsfelt til ikke å bare være et lokaloppgjør for Frogner. Nå er det sykkeltilrettelegging i hele byen de går løs på. De bekrefter dermed at det er helt misvisende når de kaller seg “Fremtidens Frogner”. Dette er en aksjonsgruppe mot sykkel og for gateparkering.

De tar nå en Trump. De har hatt kronerulling og har samlet inn 100 000 kr. Advokatfirmaet SANDS har tatt rollen som Rudi Guiliani. For det har de fått et 11-siders brev som er dårlig faktasjekket, om faktasjekket i det hele tatt, og ellers en særdeles tynn juirisk suppe. Brevet er tilgjengelig her.

Vedkommende som har skrevet brevet virker forvirret om hva det er han egentlig protesterer mot. I brevet ber de

“Fylkesmannen om å foreta en lovlighetskontroll av vedtak fattet av Oslo bystyre 23. mai 2018.”

Det er da greit å gjengi dette vedtaket:

“1. Plan for sykkelveinettet i Oslo, datert 14.10.2016 tas til orientering.
2. Plan for sykkelveinettet i Oslo erstatter «Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo» fra 1999.
3. Byrådet bes legge Oslostandarden for sykkeltilrettelegging til grunn for videre arbeid med utbygging av sykkelveier.
4. Bystyret ber byrådet inkludere sammenkopling av sykkelvei sørfra til Hauketo med sykkelvei nordfra til Ljabru i planene for 2025-nettet.
5. Bystyret ber byrådet arbeide for eget sykkelanlegg, i stedet for sykkeltilrettelegging i blandet trafikk, i området på og rundt Mortensrud.
6. Bystyret ber byrådet i neste rullering av plan for sykkelveinettet prioritere tilførselsveier for sykkel fra øst i Oslo sør til Mosseveien.”

De ber altså om å vurdere lovligheten av å ta en plan til orientering. Hva skulle de egentlig ellers ha gjort? “Bystyret avviser å ta til orientering det byrådet orienterer om?”

Continue reading Parkeringsaktivistene på Frogner tar en Trump — krav om ny lovlighetskontroll →