Sosiale medier, Trump og ytringsfrihet

Donald Trump er ute­stengt fra Twit­ter for all­tid. Jeg god­tet meg da jeg les­te det. Jeg er ikke bed­re. Men etter litt etter­tan­ke, kom jeg til at det er dypt pro­ble­ma­tisk. Selv om vi umid­del­bart kan more oss over at ver­dens enn så len­ge mek­tigs­te mann ute­sten­ges fra sitt favo­ritt­me­di­um, bør vi være i stand til å ten­ke prinsipielt. 

Vi bør ikke være dob­belt­mo­rals­ke slik at vi synes det er helt OK at de vi ikke liker ute­sten­ges, mens vi mener det er uak­sep­ta­belt når de vi sym­pa­ti­se­rer med ute­sten­ges, som da Ani­ne Kier­ulf ble mid­ler­ti­dig ute­stengt fra Face­bo­ok etter å ha pos­tet et bil­de av Hit­ler, og da Face­bo­ok blok­ker­te Aften­pos­tens gjen­gi­vel­se av det iko­nis­ke bil­det av Viet­namjen­ta som røm­mer fra napalmbombene.

Jeg er ikke bekym­ret for Donald Trumps ytrings­fri­het. Han kan når som helst inn­kal­le til presse­kon­fe­ran­se og alle TV-sta­sjo­ner vil sen­de direk­te, i alle fall inn­til han ser­ve­rer alt­for man­ge løg­ner. Når det­te skri­ves har det vært meldt at Donald Trump skul­le hol­de en tale på Fox News. Så langt har han ikke talt, men som TV2 mel­der:

Nyhets­me­di­er over hele ver­den ven­tet at Trump vil­le kom­me med sin førs­te utta­lel­se siden han ble ute­stengt fra sosi­al medi­er man­dag kveld.”

Han når ut gjen­nom (nes­ten) alle kanaler. 

Det er et stør­re pro­blem med alle de and­re som ute­sten­ges av uli­ke grun­ner. De som ikke får opp­slag i alle mei­der om at de er ute­stengt, og som når de måt­te øns­ke får til­gang til and­re medier. 

Twit­ter, Face­bo­ok og and­re såkalt “sosia­le medi­er” har sine terms & con­ditions. Som van­lig er det ikke enkelt å få over­sikt over sli­ke vil­kår. Twiter har et sett Terms of Ser­vice. I til­legg har de et sett Rules and poli­cies, som igjen sup­ple­res av Gene­ral guid­e­li­n­es and poli­cies. Når man har fle­re sli­ke doku­men­ter, spør jeg meg som jurist all­tid om for­hol­det mel­lom dem. Er det slik at et av doku­men­te­ne er over­ord­net de and­re? Det sier de ikke noe om.

I sin begrun­nel­se for å ute­sten­ge Donald Trump går de gjen­nom to av hans twe­ets, og skri­ver blant annet dette: 

We assessed the two Twe­ets refe­ren­ced abo­ve under our Glo­ri­fi­ca­tion of Vio­len­ce poli­cy, which aims to pre­vent the glo­ri­fi­ca­tion of vio­len­ce that could inspi­re others to repli­ca­te vio­lent acts and deter­mined that they were highly like­ly to encoura­ge and inspi­re peop­le to repli­ca­te the cri­mi­nal acts that took place at the U.S. Capi­tol on Janua­ry 6, 2021.”

De viser også til pla­ner om et nytt angrep på US Capi­tol og and­re regje­rings­byg­nin­ger 17. janu­ar 2021. De and­re som ute­sten­ges får ikke en slik begrun­nel­se, som gans­ke sik­kert er gjen­nom­drøf­tet av topp­le­del­sen i Twitter. 

Saken brin­ger man­ge dillem­ma­er opp til over­fla­ten. De sosia­le medie­nes suk­sess har blitt deres egen fien­de. De har fått en så domi­ne­ren­de stil­ling at de ikke kan behand­les som and­re pri­va­te selskaper. 

Nå som Trump og sik­kert man­ge trum­pis­ter er ute­stengt fra Twit­ter og Face­bo­ok, har en del strøm­met til Par­ler, som etter det jeg for­står lar folk skri­ve hva de vil, og har blitt popu­lær blant høyre­ektre­mis­ter. Både Goog­le og Apple svar­te med å fjer­ne appen fra Goog­le Play for And­roid-bru­ke­re, og App­Sto­re for de som bru­ker iPhone. Tje­nes­ten har til nå vært drif­tet hos Ama­zon, som har sagt at de ikke len­ger vil drif­te tjenesten. 

Jeg har sett at noen i debat­ten i kjø­van­net av den­ne saken har sagt at de sosia­le medie­ne må inn under demo­kra­tisk kon­troll, uten at jeg har sett at det er vært pre­si­sert hva de måt­te mene at det­te inne­bø­rer. “Demo­kra­tisk kon­troll” har en tendens til å bety under folke­valgt kon­troll, som igjen betyr poli­tisk kon­troll. Hel­dig­vis er medi­er hos oss ikke under “demo­kra­tisk kon­troll” på and­re måter enn at de må føl­ge de demo­kra­tisk ved­tat­te lover i samfunnet.

En god pres­se er en fri og kri­tisk pres­se, som ikke minst er kri­tisk når det gjel­der de sty­ren­de myn­dig­he­ter. Det vil vi ikke få med en pres­se under “demo­kra­tisk kon­troll”. Det er dess­ver­re ikke vans­ke­lig å fin­ne land hvor man har en stat­lig kring­kas­ter under “demo­kra­tisk kon­troll”, som er et pro­pa­ganda­ap­pa­rat for det sit­ten­de regimet.

De sosia­le medie­ne tar i utgangs­punk­tet ikke noe redak­sjo­nelt ansvar. Like­vel er det nett­opp det­te de gjør når de ute­luk­ker per­soner og sten­ger tjenester. 

Med tje­nes­ter basert i and­re land, for sosia­le medi­er først og fremst i USA, under­leg­ger vi i prak­sis vår debatt et annet lands debatt­kul­tur og lov­giv­ning. Selv om Twit­ters ute­sten­gel­se av Trump er basert på volds­for­her­li­gel­se, ser vi man­ge eksemp­ler på at USA-baser­te medi­er tole­re­rer vold og volds­for­her­li­gel­se i en helt annen grad enn vi gjør i Nor­ge, sam­ti­dig som de får panikk­angst om noen skul­le vise bil­de av en kvin­ne­lig brystvorte. 

I vår for­stå­el­se av ytrings­fri­het i Nor­ge, og vi kan inklu­de­re Euro­pa slik ytrings­fri­he­ten er uttrykt i Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen og prak­ti­sert av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len, er den poli­tis­ke ytrings­fri­he­ten blant de vik­tigs­te. Om min hukom­mel­se stem­mer, kal­te Cars­ten Smith en gang den poli­tis­ke ytrings­fri­he­ten for ytrings­fri­he­tens indre­fi­lét. I kjøl­van­net av alle beskyld­nin­ger om for­søk på å påvir­ke val­get i USA har poli­tisk debatt i for­bin­del­se med et valg, blitt noe av der far­ligs­te av alt. Som om valg­kamp er noe annet en for­søk på å påvir­ke et valg, i betyd­nin­gen å påvir­ke hva folk stemmer. 

Face­bo­ok har nå stengt kon­to­ene til regje­rings­med­lem­mer i Ugan­da foran det fore­stå­en­de val­get på pre­si­dent og nasjo­nal­for­sam­ling. De beskyl­des for å mani­pu­le­re den offent­li­ge debat­ten. Man kan sik­kert mene mye om valg­kam­pen i Ugan­da, og mitt inn­trykk er at den usan­ske valg­kam­pen frem­står som en søn­dags­ko­le i sam­men­lig­ning. At et usansk sel­skap ute­luk­ker sen­tra­le poli­ti­ke­re i and­re land fra å bru­ke medi­er som Face­bo­ok, Twit­ter osv i en valg­kamp, er helt uak­sep­ta­belt. Det er ikke sær­lig mye bed­re at de gjør det i sitt hjem­land USA. De må gjer­ne beskyl­de and­re for å mani­pu­le­re debat­ten, men her er det dis­se sel­ska­pe­ne som gjør det langt mer åpen­bart enn gjen­nom sine algo­rit­mer som sty­rer og mani­pu­le­rer debatten. 

For noen år siden had­de vi et lig­nen­de til­fel­le i Nor­ge. Human Rights Ser­vices (HRS), en orga­ni­sa­sjon som jeg hel­ler ikke liker, had­de sitt nett­sted på ser­ve­re hos et web­hos­ting­sel­skap som heter Imbe­ra. I kjøl­van­net av stri­den om Muham­med­ka­ri­ka­tu­re­ne, valg­te de å bru­ke en av dis­se karik­tar­ure­ne som en slags avsnitts­mar­kør på sine nett­si­der. Det kan vi mene hva vi vil om, og det var sik­kert dess­uten en opp­havs­retts­kren­kel­se. I frykt for at det skul­le bli bråk, fjer­net Imbe­ra dis­se karik­tau­re­ne fra HRS’ nettsider. 

Som så ofte er det vans­ke­lig å spo­re infor­ma­sjo­nen på net­tet, i alle fall om man ikke begyn­ner å lete i Web Archive, noe jeg ikke har gjort. Jeg omtal­te saken da den ver­ser­te i feb­tru­ar 2008, og viser til det jeg da skrev. Imbe­ra vis­te til sine ret­nings­lin­jer og råd om inn­hold på nett­si­der, hvor det sto:

Imbe­ra AS øns­ker og prak­ti­se­rer å være et sel­skap som kun pub­li­se­rer et såkalt “hyggelig/informativt inn­hold” fra seriø­se aktø­rer og bedrif­ter i Norge.”

Jeg sit­ter ikke med løs­nin­gen når det gjel­der hvor­dan vi skal behand­le sosia­le medi­er. Det kan 

De kas­tet dem ikke ut som kun­de, slik Ama­zon gjør med Par­ler. Men de gikk inn og redi­ger­te deres net­tis­der. Det er på man­ge måter enda ver­re. Selv om jeg sterkt mis­li­ker HRS og mener det er skan­da­løst at Regje­rin­gen finan­sie­rer deres hat­blogg med 1,8 mill per år, mener jeg fort­satt at de skal ha sin ytringsfrihet.

Kom­mer­si­el­le sel­ska­per kan ha sine reg­ler og ret­nings­lin­jer for bruk av deres tje­nes­ter, og brudd på vil­kå­re­ne bør kun­ne føre til opp­si­gel­se eller heving av kunde­for­hol­det. Noen gan­ger kan sli­ke vil­kår nær­mest bli paro­dis­ke. For noen år siden gikk jeg gjen­nom vil­kå­re­ne for bruk av Micro­soft Word. Om jeg hus­ke rett, vil­le det være et brudd på lisens­vil­kå­re­ne om man bruk­te Micro­soft Word til å skri­ve por­no­gra­fi. Det­te står ikke i dagens vilkår.

Gren­sen for det lov­li­ge er langt vide­re enn gren­sen for det ansten­di­ge. Vi kan ikke kre­ve at sli­ke tje­nes­ter skal aksep­te­re alle lov­li­ge ytringer. 

Jeg kjen­ner ikke detal­jer i usansk rett på det­te områ­det, så jeg vel­ger å dis­ku­te­re med utgang­psunkt i norsk og euro­pe­isk (EU) rett. Rundt årtu­sen­skif­tet had­de poli­ti­ker­ne en naiv tro på hvor­dan elekt­ro­nis­ke tje­nes­ter skul­le frel­se øko­no­mi­en. De var liv­red­de for å gjø­re noe som kun­ne begren­se utvik­lin­gen og veks­ten av sli­ke tje­nes­ter. I EU ved­tok man ehan­dels­di­rek­ti­vet, som i stor grad beskyt­ter leve­ran­dø­rer av nettjenster mot ansvar. 

Jeg mener at man her gjor­de en feil. I debat­ten for­ut for det­te, skil­te man ikke klart nok mel­lom straff og erstat­ning. Det er og bør være slik at det skal mye til for at man skal kun­ne straf­fes for and­res hand­lin­ger. Vi kan ikke helt ute­luk­ke det. Man kan for det førs­te straf­fes for med­virk­ning. Den som til­byr en tje­nes­te som kan bru­kes til og bru­kes til spred­ning av hate­ful­le og and­re ulov­li­ge ytrin­ger, kan med­vir­ker til spred­nin­gen av dis­se ytrin­ge­ne. I noen til­fel­ler kan man også straf­fes for unn­la­tel­ser, alt­så for ikke å gjø­re noe i en situa­sjon hvor man bur­de ha hand­let. Det straffe­retts­li­ge redak­tør­an­sva­ret er et straff­an­svar for and­res ulov­li­ge ytrin­ger. Alt det­te rei­ser vans­ke­li­ge straffe­retts­li­ge spørs­mål som jeg ikke skal gå inn på. 

Når det gjel­der erstat­ning er situa­sjo­nen en helt annet. Man kan ileg­ge erstat­nings­an­svar ut fra en risiko­vur­de­ring. I Nor­ge kan man bli erstat­nings­an­svar­lig på objek­tivt grunn­lag for ska­de som en føl­ge av far­lig virk­som­het. Skade­vol­der, eller egent­lig den som dri­ver den far­li­ge virk­som­he­ten, behø­ver ikke å ha gjort noe ulov­lig eller ha opp­trådt uakt­somt, men bærer ris­ko­en for virk­som­he­ten og kan bli erstat­nings­an­svar­lig for tap som den­ne virk­som­he­ten påfø­rer and­re. Vi kjen­ner også det­te fra det objek­ti­ve ansva­ret for fører av motorvogn. 

I den svens­ke Pirate Bay-saken, er kjer­nen i avgjø­rel­sen dette:

  • De som sto bak tje­nes­ten had­de laget en tje­nes­te som var sær­lig vel­eg­net for ulov­lig virksomhet.
  • Den var laget i den hen­sikt å leg­ge til ret­te for ulov­lig virksomhet.
  • De som drev tje­nes­ten var klar over at den i stort omfang ble brukt til ulov­lig virksomhet.
  • De gjor­de ingen ting for å hind­re den ulov­li­ge virksomheten.

Det­te var grunn­la­get for at de ble dømt for å med­vir­ke til and­res ulov­li­ge virk­som­het, som var mulig­gjort ved den­ne tjenesten.

Det er man­ge typer virk­som­het som også kan bru­kes til ulov­lig­he­ter. Jeg reg­ner med at det sel­ges en god del tyv­gods gjen­nom en tje­nes­te som Finn.no. Det sam­me skjer nok også gjen­nom en del brukt­bu­tik­ker. Men så len­ge for­må­let ikke er salg av tyv­gods, og de har rime­li­ge ruti­ner for å hind­re det­te, vil de ikke kun­ne straf­fes for hele­ri eller med­vir­ning til heleri. 

Den som dri­ver en kom­mer­si­ell virk­som­het som med­fø­rer risi­ko for at and­re påfø­res ska­de, bør kun­ne hol­des erstat­nings­an­svar­lig for den ska­de som and­re påfø­res. Detal­jer i dis­se gans­ke vans­ke­li­ge erstat­nings­retts­li­ge spørs­må­le­ne, går jeg ikke inn på her. I enhver for­svar­lig for­ret­nings­mo­dell og for­ret­nings­plan, har man vur­dert hva slags risi­ki virk­som­he­ten med­fø­rer, og der­med taps­ri­si­ko­en ved den­ne type virk­som­het. Det må være en rime­lig ters­kel for å gren­ser for et even­tu­elt ansvar, men det går jeg ikke nær­me­re inn på.

I dag er rel­ge­ne slik at sel­ska­per som Twit­ter, Face­bo­ok, YouT­ube og and­re, ikke kan hol­des ansvar­lig med mind­re de kjen­ner til en even­tu­ell ulov­lig virk­som­het. De har ingen plikt til å føl­ge med på hvor­dan and­re gjør bruk av tje­nes­ten. Man kan dri­ve et debatt­fo­rum eller et “sosi­alt medi­um” uten noen form for mode­re­ring. Hvis man fjer­ner ulov­lig inn­hold uten ugrun­net opp­hold etter å ha blitt gjort opp­merk­som på det, vil de som dri­ver tje­nes­ten hel­ler ikke kun­ne hol­des ansvar­lig. Det­te er en modell som opp­ford­rer til ikke å føl­ge med på det som skjer. Tje­neste­yter risi­ke­rer ikke noe før noen even­tu­elt har klaget.

Det er en stor varia­sjon av tje­nes­ter, og man kan ikke skjæ­re alle tje­nes­ter over en juri­disk kam. Jeg har brukt fle­re tje­neste­ytre til mitt nett­sted. Jeg har lan­det på sel­ska­pet Dome­ne­shop, som jeg er godt for­nøyd med. Det jeg får fra Dome­ne­shop, er det som gjer­ne kal­les en LAMP-stack:

  • Linux ope­ra­tiv­sys­tem
  • Apache web­ser­ver
  • MyS­QL database
  • PhP pro­gram­me­rings­språk

Dome­ne­shop sør­ger for at nett­ste­det er til­gjen­ge­lig på nett. Jeg lei­er nær­me­re angitt lag­rings­plass som jeg kan bru­ke nes­ten som jeg vil. De har selv­føl­ge­lig også sine avtale­vil­kår som kan være mer inn­gri­pen­de enn hva jeg liker, men de går jeg ikke nær­me­re inn på.

Jeg bru­ker blogg­pro­gram­va­ren Word­Press. Det er et pro­gram jeg har instal­lert på den ser­ver­plas­sen jeg lei­er, og har satt det opp slik jeg vil ha det — i alle fall så langt det er mulig med mine noe begren­se­de kunn­ska­per om webut­vik­ling. Jeg kun­ne ha instal­lert mye annet. Jeg kun­ne f.eks. ha dre­vet en nett­bu­tikk. Jeg kun­ne også ha instal­lert et nett­ka­si­no, som vil­le ha vært ulov­lig, og pro­gram­mer for å dri­ve annen ulov­lig virk­som­het. Det vil­le vært i strid med den avta­len jeg har inn­gått med Dome­ne­shop, og jeg har ingen pro­ble­mer med at avta­len sier at jeg ikke kan dri­ve en ulov­lig virksomhet. 

Jeg anser det som gans­ke selv­sagt at Dome­ne­shop ikke skal kun­ne hol­des ansvar­lig om jeg skul­le gjø­re ulov­lig­he­ter på mitt nett­sted. Det vil bli som å hol­de tryk­ke­ri­et ansvar­lig for even­tu­elt ulov­lig inn­hold i en bok de har tryk­ket, eller å hol­de Pos­ten ansvar­lig for even­tu­elt ulov­lig inn­hold i et brev de har fomid­let. Hvis de skul­le kun­ne hol­des ansvar­lig for slikt, måt­te det ha betydd at Dome­ne­shop måt­te ha over­vå­ket hva jeg og and­re kun­der måt­te fin­ne på å pub­li­se­re, tryk­ke­ri­ene måt­te lese og vur­de­re lov­lig­he­ten av alle manu­skrip­ter før de tryk­ket dem, og pos­ten måt­te ha under­søkt alle brev de for­mid­ler. Det er vel­dig man­ge grun­ner til at vi ikke kan ha det slik.

Men hvis man til­byr en platt­form for debatt i form av et “sosi­alt medi­um”, da har man beve­get seg gans­ke langt bort fra de tek­nis­ke basis­tje­nes­te­ne som Dome­ne­shop og and­re leve­rer til folk og virk­som­he­ter som vil etab­le­re sine egne nettjenester. 

Jeg er skep­tisk til at man skal kun­ne ytre seg ano­nymt. Det vil si: Man kan gjer­ne opp­tre pseu­do­nymt, hvis tje­neste­yter har veri­fi­sert iden­ti­te­ten på for­svar­lig måte. Jeg kan ikke se at de som opp­trer pseu­do­nymt i sli­ke medi­er skal ha krav på kildevern. 

I dag mor­ges (12. janu­ar) ble det meldt på Dags­nytt at Twit­ter har stengt et stort antall kon­ti fra QAnon akti­vis­ter. Det som er inter­es­sant i den­ne sam­men­hen­gen, er at man­ge av de som ble ute­luk­ket, had­de et stort antall kon­ti. Ver­fi­fi­se­ring av iden­ti­tet bør gjø­re det vans­ke­lig med trollfrabrikker.

I redi­ger­te medi­er ser vi jevn­lig at noen opp­trer ano­nymt, men hvor det opp­ly­ses at redak­sjo­nen kjen­ner iden­ti­te­ten. Da er redak­sjo­nen ansvar­lig for det som pub­li­se­res, og den som utta­ler seg er beskyt­tet av kildevernet.

Noen aviser har egne tje­nes­ter hvor vars­le­re skal kun­ne opp­tre ano­nymt, også over­for redak­sjo­nen. Aften­pos­ten har f.eks. sin Secure­drop, som rik­tig­nok er ute av virk­som­het for­di så man­ge for tiden arbei­der på hjem­me­kon­tor. Fle­re sto­re avslø­rin­ger som vi har sett de sene­re år, ikke minst innen finans­sek­to­ren, er mulig­gjort ved den­ne type tje­nes­ter. Reak­sjo­nen må vur­de­re meget nøye og sjek­ke opp­lys­nin­ger mot and­re kil­der før de vel­ger å offent­lig­gjø­re noe med utgang­psunkt i sli­ke tips. Men det er redak­tø­rens ansvar om de vel­ger å publisere.

Prak­sis fra Men­neske­retts­domso­len inne­bæ­rer at når pres­sen base­rer seg på ano­ny­me kil­der, kan de ikke påbe­ro­pe seg noe refe­rat­pri­vi­le­gi­um. Det de pub­li­se­rer som er basert på ano­ny­me kil­der, blir bedømt som om det er redak­sjo­nens egne ytrin­ger og påstander.08

Trumps og and­re sam­funns­top­pers ytrings­fri­het bekym­rer meg i liten grad. De slip­per til i så man­ge kana­ler. Men det er et alvor­lig pro­blem og en trus­sel mot ytrings­fri­he­ten at noen få pri­va­te sel­ska­per i prak­sis skal kun­ne defi­ne­re gren­se­ne for ytrings­fri­he­ten etter eget for­godt­be­fin­nen­de. Det er også et pro­blem at bl,a, offent­li­ge virk­som­he­ter har gjort det­te til sin infor­ma­sjons­platt­form, og at medi­er at ousourcet sine debatt­fora til sli­ke tjenester.

Print Friendly, PDF & Email